Melodi Grand Prix 1972: "Håp". Ellen Nikolaysen/Anne-Karine Strøm.

NRK hadde tatt en pause fra Melodi Grand Prix i 1970, og det virket som om noe av begeistringen var borte. Det var en stor nedgang i antallet innsendte bidrag i 1971, og en enda større nedgang i 1972. NRK hadde startet med flere gode plasseringer i den internasjonale finalene, men så gikk det tråere. Ikke siden 1966 hadde Norge fått en plassering blant de ti beste. Når sum skulle gjøres opp etter elleve deltagelser i 1971, satt Norge igjen med to tap og tre nestsisteplasser.  Popmusikken endret seg, nye norske artister og popkomponister fikk knapt spilletid på NRK- der var  detfortsatt "forrige generasjon" rådende. Mange mente det va meningsløst å delta, for de kom ikke til å nå frem likevel, selv om både Benny Borg og Terje Rypdal satt i utvalgsjuryen. I 1972 kom det bare 175 bidrag inn til Melodi Grand Prix, det nest laveste antallet gjennom konkurransens historie. Året før hadde NRK forsøkt å modernisere konkurransen uten at det førte til annet enn en nest sisteplass i den internasjonale finalen. Derfor gikk de tilbake til den gode, gamle oppskriften som var brukt alle år siden 1961- med unntak av 1969 og 1971. Den gikk ut på at fem bidrag ble plukket ut og sangene ble fremført to ganger med to forskjellige orkesterbesetninger og vokalister. Selv om komponistene sviktet Melodi Grand Prix, var artistene glade for å være med. I 1972 var det en god blanding av etablerte popartister og nye stjerneskudd. Tekst og melodi til bidraget "Håp" var ved Hans M. Borchgrevink. Han ble født i Oslo i 1949 og tok musikk mellomfag  i Oslo da han sendte inn "Håp" til Melodi Grand Prix. Hans musikalske karriere gikk lengre tilbake i tid. Som 8-åring begynte han å synge i Sølvguttene. Han utviklet stemmen og ble solist som kontratenor. Mens han fortsatt studerte musikk startet han og noen medstudenter visegruppa "Loelvens Stiftelse". Han skrev sanger, var vokalist og spilte flere instrumenter i gruppa. 19. februar 1972 fulgte han spent med fra tribuneplass i NRKs studio 1 mens Grand Prix bidraget hans ble fremført to ganger. Og det var ikke hvilke som helst han hadde fått til å fremføre sangen. Det var to svært sangsikre damer, begge med stort register og allsidig repertoar. Ellen Nikolaysen var 21 år og debuterte som solist i Melodi Grand Prix. Hun hadde vært med som korist i 1971. Hun sang "Håp" med Kjell Halvorsens kvintett. Ellen Nikolaysen vant den TV sendte sangkonkurransen "Talent -70" og debuterte på plate med gruppa "Three Hits". i 1971. De spilte inn singelen "Nå kan hele verden synger med" med "Bær meg hjem" på side 2. (Ellen Nikolaysen sang bare denne ene sangen på platen med Three Hits, på de andre platene sang Kari Negaard. Men hun var høygravid og måtte trappe ned plateinnspillinger og turnè, så Ellen Nikolaysen hoppet inn som vikar.) Ellens debut- LP "Stans, jeg vil gi deg en sang" var under innspilling. Nå skulle hun bli kjent for norske platekjøpere gjennom deltagelsen i Melodi Grand Prix. Anne-Karine Strøm fikk synge "Håp" med Kringkastingsorkesteret, og det var hun som kom til å få reise til finalen i Edinburgh hvis melodien vant. Hun hadde vært med i både Melodi Grand Prix og Rostockfestivalen året før med snagen "Hør litt på meg." Alt som 12 åring debuterte hun på plate etter å ha vunnet en talentkonkurranse og ble lansert i Sverige. Hun hadde spilt inn sju singelplater og en LP siden debuten som 12 åring i 1963. Hun ble for alvor kjent for norske TV-seere da hun hadde sitt eget TV-show på NRK vinteren 1970. Nå skulle hun prøve seg i Melodi Grand Prix for andre gang. Som året før, valgte NRK den samme juryordningen som gjaldt for den internasjonale finalen: Sju dommerpar satt i hver sin by og kunne dele ut poeng fra skalaen fem til den låta de likte best og ett til den de likte dårligst. Maksimal poengsum var 70 poeng, mens misntesummen var 14. I hvert av dommerparene - som ga poeng hver for seg- var en under 25 år, og ingen skulle ha musikk som yrke. Dommerne var strenge og poengsummene befant seg stort sett i nedre del av skalaen. Totalt ble det kun delt ut fem toppnoteringer. En av dem gikk til "Håp", men den poengsummen hjalp ikke særlig på. Det ble for lite poeng fra de øvrige 13 dommerne, så det ble en skuffende plassering. Låtskriver Hans M. Borchgrevink lot det bli med dette ene forsøket i Melodi Grand Prix. Han kastet seg over medisinstudiene men fortsatte musikkarrièren ved siden av. I 1974 fikk han Spellemannprisen sammen med de andre i gruppa "Loelevens Stiftelse"- som nå hadde byttet navn til "Stiftelsen"- for beste viseplate i 1974. Gruppa byttet navn at flere arrangører ikke fikk det med seg. Misforståelsen oppstod da LOs ungdomsorganisasjon trodde de het "LO-elevens Stiftelse" og trodde at de sang protestviser. Hans M. Borchgrevink fortsatte vekselvirkningen mellom musikk og medisin hele sitt yrkesaktive liv. han var kordirigent og brukte musikk i sin forskning på hørsel og rytmikk. Ellen Nikolaysen skulle komme sterkt tilbake i Melodi Grand Prix i 1973, da sammen med Anne- Karine Strøm som medlemmer av  Bendik Singers. "Håp" ble ikke spilt inn på plate og TV-sendingen er ikke bevart, derfor er det ikke lagt ut noen link til melodien.

                                                                4.plass  33 poeng.