Melodi Grand Prix 1977: Semifinale 6- Nora Brockstedt: "Springaren" og "Mærra hass Ka'l"

Østlandets semifinale åpnet for bidrag fra Telemark, Vestfold, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, Akershus og Østfold. Og det var total Oslodominans i semifinalen. 200 bidrag var sendt inn, og seks ble plukket ut til å gå til semifinalen i Oslo. De to beste herfra gikk til finalen. Nora Brockstedt hadde nettopp fylt 54 år da hun deltok i sin siste Grand Prix finale. Det var Petter Hurlen som lokket henne med. Han hadde skrevet bidraget "Springaren", og sendt inn tekst og noter og kom igjennom juryens siling. Petter Hurlen var ung medisinerstudent da, og hadde musikken som hobby. Dette ble hans Grand Prix debut. Han skulle senere få med flere bidrag i norsk Grand Prix. Han er i dag professor og overlege, men har hele tiden hatt musikk som en kjær hobby.  "Springaren" var med nynorsk tekst, og gikk i 3/4 takt slik en ekte springar skal. Nora Brockstedt fant seg vel til rette i dette musikalske landskapet. Men den fikk ikke nok stemmer i den Oslo- dominerte semifinalen og havnet på sjette og sisteplass blant bidragene i semifinalen. Som i de andre semifinalene, ble også denne bare kringkastet på radio til det aktuelle distriktet der lytterne sendte inn postkort for å stemme på sin favoritt. Dessverre ble heller ikke her noen av bidragene spilt inn på plate eller bevart, med unntak av de to som gikk videre til finalen.  Men Petter Hurlen skulle møte konkurranse fra overraskende hold, skulle det vise seg. Hans lillesøster Mette på 18 hadde også sendt inn et bidrag, og dermed ble de konkurrenter i semifinalen. Hun skulle slå storebror solid ned i støvlene. Det kommer jeg tilbake til i en senere blogg. 

Nora Brockstedts andre bidrag i finalen, "Mærra hass Ka'l" var egentlig ment som en parodisk revytekst til en lokalrevy på Hadeland, der opphavsmannen Helge Stenersen var en lokal størrelse innen revymiljøet. Han var fast leverandør av revytekster og melodier til Brandbu Amatørteater og var ivrig lokalhistoriker. Han var journalist i Avisa Hadeland og Nationen, og jobbet som kultursjef i Gran Kommune. Han døde i 2014, 85 år gammel. "Mærra hass Ka'l" kom på femteplass i semifinalen, og dermed fikk vi ikke se Nora Brockstedt i finalen i Oslo. Med disse to bidragene hadde Nora Brockstedt fremført i alt 11 bidrag i norske finaler gjennom tidene. 

Her kan du høre Nora Brockstedt fremføre en annen revyvise: "Er du gla' i meg ennå, Karl Johan"?

Melodi Grand Prix 1979: "Hva er vitsen med en sang?" Anne Lise Gjøstøl.

Den 23 år gamle medisinstudenten og hobbymusikeren Petter Hurlen fikk med to bidrag til Melodi Grand Prix 1979. 312 bidrag kom inn, det var halvparten av rekordtallet satt året før. Muligens hadde Jahn Teigens null poeng med "Mil etter mil" skremt bort mange. Det var tredje år på rad at Petter Hurlen fikk antatt en sang til Melodi Grand Prix. I 1977 fikk han med den folketoneinspirerte "Springaren" i den ene av semifinalene. Nora Brockstedt sang, men radiolytterne som skulle stemme fram låta, var ikke begeistret, og bidraget havnet sist i semifinalen det deltok i. Det forsmedelige var at Petter Hurlens lillesøster, Mette, fikk sitt bidrag gjennom nåløyet. Hennes tekst og melodi,  "Sang" ble fremført av Kirsti & Benny, og havnet til slutt på en hederlig tredjeplass i finalen.  I 1978 fikk han med "Fortsett sangen" som ble fremført av Stein Ingebrigtsen. Det ble ingen seier da heller, og nå hadde han to sjanser til å vinne, Petter Hurlens andre bidrag i finalen var "Boogie Bill" fremført av Ingrid Elisabeth. Grand Prix veteranen Anne Lise Gjøstøl fremførte Petter Hurlens andre bidrag i konkurransen, "Hva er vitsen med en sang?". Dette var hennes sjette forsøk i konkurransen, og hun hadde tre andreplasser på resultatlisten frem til 1979, så nå var det en kamplysten sangerinne som fremførte bidraget. Hun hadde vunnet en talentkonkurranse i NRK, og alt på slutten av sekstitallet, var hun ofte og se i NRK TVs underholdningsprogram. Som 13 åring debuterte hun på plate med singelen "Nå er karnevalet over/Alle tiders Kalle." Hun hadde sunget i NRKs pikekor siden hun var åtte år, og var et talent man la merke til. Hun tok sangutdannelse på Statens Operaskole, og finansierte studiene med å ta ulike sangoppdrag. I 1969 fikk hun andreplassen i NRKs Talent 69 og ble for alvor lagt merke til. Såpass at da NRK skulle være med å produsere en episode av et Cliff Richard show med skandinaviske gjesteartister, ble Anne Lise Gjøstøl Norges representant og fikk synge duett med ham. Programmet ble sendt i store deler av Europa. I 1970 kom hennes kanskje mest kjente popslager, som ble en gjenganger i Ønskekonserten. "Dimmefesten" ble spilt titt og ofte, og kom på singel i 1970. Nå var med ett den unge operastudenten i tetsjiktet blant norske popstjerner. Det ble plater, Spellemannpris, turneer, TV opptredener og utallige priser. men Melodi Grand Prix gjensto å vinne. Hun hadde debutert i konkurransen i 1971.  I 1973 kom hun på andreplass med "Om du kunne" og i 1974 ble det nok en andreplass med "Syng en liten melodi",  Likevel fikk hun reise som norsk representant id en internasjonale finalen da hun backet Anne Karine Strøm som end el av Bendik Singers under finalen i Brighton. (I den norske finalen vant Anne Karine Strøm som solist med "Hvor er du?" I den internasjonale finalen deltok de som Anne-Karine Strøm & Bendik Singers.) Dermed kunne Anne Lise Gjøstøl legge en deltagelse i en internasjonal finale på CV-en. I 1976 deltok hun igjen i Melodi Grand Prix, da som end el av en sangkvartett. i 1978 var hun igjen solist, fikk igjen andreplassen og igjen deltok hun med en sang som handlet om sang og musikk. "Min sang" var tittelen da. Nå skulle "Hva er vitsen med en sang?" bringe henne til topps. Det trodde i hvert fall en del av journalistene som hørte sangen. Komponist og tekstforfatter Petter Hurlen skrev melodien alt som 14 åring. Høsten 1970 fikk han sitt første El piano etter å ha hatt utplassering uke på Veitet musikkonservatorium. Han oppdaget mj9 akkorden, og den ble med han videre. Han skrev teksten "Madeleine" til sangen, på engelsk. Han lot den ligge noen år, men hentet den frem til Melodi Grand Prix 1979. For å få være med, måtte den få norsk tekst. Petter Hurlen lot seg inspirere av Quincy Jones "What good is a song?".  Anne Lise Gjøstøl og Petter Hurlen kjente hverandre fra før, så derfor var hun ønsket som vokalist. Bjørn Kruse skrev et vakkert orkesterarrangement til sangen, som understreket og løftet frem melodien og Anne Lise Gjøstøls kraftfulle stemme. Mange kritikere var begeistret, men ikke Mona Levin, hun undret seg over hvordan i all verden man kunne ta med en sang med en slik tittel i finalen. Henne om det. For andre år på rad var det en ren fagjury som avgjorde resultatet. Den besto av ni bransjefolk. De kunne gi poeng til fem av de åtte finalemelodiene, på en skala fra fem til ett poeng. Og for andre året på rad, ledet Anne-Lise Gjøstøl fra start, men konkurransen ble for hard, selv om hun var på førsteplass hos fire av ni dommere. da et av jurymedlemmene ikke ga henne poeng, ble gapet for stort opp til Anita Skorgans "Oliver". Og da siste dommer gjensto, vard et klart at det ikke gikk an å ta igjen forspranget.  For fjerde gang havnet Anne- Lise Gjøstøl på den bitre andreplassen, og hun satte med det punktum for sine Grand Prix deltagelser. (Hun deltok som korist et par ganger senere.) Petter Hurlen konsentrerte seg heller om medisinstudiene, og satte også punktum for sine Grand Prix meritter. "Hva er visten med en sang?" er en strek melodi, som dessverre aldri ble spilt inn på plate. Det vil si, Anne-Lise Gjøstøl hadde fått en dato for innspilling, men mannen som skulle produsere plata, Erling Bonde, ble syk, og dermed ble det ikke til at sangen ble gitt ut. Anne Lise Gjøstøl er den artisten gjennom MGPs historie, til nå, som har flest andreplasser uten å vinne konkurransen. 

                                                          2.plass  30 poeng

Melodi Grand Prix 1978: Stein Ingebrigtsen

Medisinerstudenten Petter Hurlen hadde fått blod på tann etter å ha fått med en låt til semifinalen i Melodi Grand Prix 1977. (Les mer om bidraget «Springaren» med Nora Brockstedt, du finner det ved å bla deg nedover i menyen til høyre.)  Nå hadde han endelig fått med en låt til selve finalen. Han fikk med seg sin studiekompis Espen Dietrichs til å skrive teksten. Gutta var 22 år gamle og fulle av pågangsmot. Verden skulle erobres, og de fikk med sitt bidrag blant åtte andre som var plukket ut blant 635 innsendte bidrag. Dette var ny rekord. Den forrige var på 418 bidrag tilbake i 1969. Både Petter Hurlen og Espen Dietrichs hadde syslet med musikk gjennom hele ungdomstiden, skrev låter og var medlem av diverse band. Musikken var en kjærkommen avveksling fra studiene. Bidraget de hadde fått med, het «Fortsett sangen» og ingen ringere enn Stein Ingebrigtsen skulle fremføre dette. Han var på denne tiden i ferd med å trappe ned på virksomheten som artist, han ville vie mer tid til familien. Dermed ble det færre turneer og mindre kveldsjobbing. I 1978 spilte han inn den siste i serien av Treff- plater, og signaliserte at han kunne tenke seg å jobbe mer bak kulissene. Men han skulle ikke forlate rampelyset helt ennå. Han var fortsatt å se og høre i NRK TV og radio, og var aktiv i platestudio. (Det var livespilling og turneer det ble mindre av, men han trappet gradvis ned på plateinnspillinger de neste fire- fem årene og gikk inn i en helt annen bransje.) Men nå sto melodi Grand Prix for tur. Dette året var et usedvanlig sterkt startfelt, samtlige åtte bidrag ble fremført av etablerte artister. Stein Ingebrigtsen var den virkelige veteranen blant dem. Han var eldst med sine 33 år, og var den med flest meritter fra tidligere finaler. Dette var hans sjette deltagelse, og han hadde vunnet to ganger uten å få representere Norge i en internasjonal finale, som den eneste gjennom tidene. Han sang vinnerbidragene i 1973 og 1975 med det lille orkesteret , frem til og med 1976 var reglene var slik at alle bidrag ble fremført to ganger med to forskjellige artister og orkesterbesetninger og den som sang med det store orkesteret ble sendt til den internasjonal finalen.Så etter å ha trukket korteste strå to ganger var han lysten på en seier, og det kunne smake godt med en reise til den internasjonale finalen i Paris. NRK hadde igjen valgt, som nesten eneste kringkaster i Europa, å la en fagjury helt og holdent avgjøre resultatet, til seernes store forargelse. Forrige gang fagjuryen fikk avgjøre var i 1975, da endte vi nest sist i finalen i Stockholm. Av en eller annen grunn hadde de valgt det fiffige grepet å la juryen dele ut poeng i motsatt rekkefølge, med ett poeng til favoritten, så ned til åtte poeng for den de likte minst. Så det ble om å gjøre å få minst poeng tildelt av de ni fagfolkene i juryen. Og «Fortsett sangen» fikk poeng langs hele skalaen. Dårligste poengsum kom fra NRK mannen Svein Erik Børja som hadde låta på sisteplass, mens orkesterleder og komponist Kjell Karlsen hadde den på en andreplass.  Dermed ville det seg ikke for Stein Ingebrigtsen denne gangen heller. Men selv om han trappet ned, så skulle han gjøre ytterligere et forsøk i Melodi Grand Prix, med et heller ydmykende resultat. (Les mer om hans sjuende og siste deltagelse med «Uflaks» fra 1982 ved å bla deg nedover i menyen til høyre.) For Petter Hurlen var dette bare starten, året etter skulle han komme sterkt tilbake. 

                                                          5.plass  43 poeng