Melodi Grand Prix 1979: "Hva er vitsen med en sang?" Anne Lise Gjøstøl.

Den 23 år gamle medisinstudenten og hobbymusikeren Petter Hurlen fikk med to bidrag til Melodi Grand Prix 1979. 312 bidrag kom inn, det var halvparten av rekordtallet satt året før. Muligens hadde Jahn Teigens null poeng med "Mil etter mil" skremt bort mange. Det var tredje år på rad at Petter Hurlen fikk antatt en sang til Melodi Grand Prix. I 1977 fikk han med den folketoneinspirerte "Springaren" i den ene av semifinalene. Nora Brockstedt sang, men radiolytterne som skulle stemme fram låta, var ikke begeistret, og bidraget havnet sist i semifinalen det deltok i. Det forsmedelige var at Petter Hurlens lillesøster, Mette, fikk sitt bidrag gjennom nåløyet. Hennes tekst og melodi,  "Sang" ble fremført av Kirsti & Benny, og havnet til slutt på en hederlig tredjeplass i finalen.  I 1978 fikk han med "Fortsett sangen" som ble fremført av Stein Ingebrigtsen. Det ble ingen seier da heller, og nå hadde han to sjanser til å vinne, Petter Hurlens andre bidrag i finalen var "Boogie Bill" fremført av Ingrid Elisabeth. Grand Prix veteranen Anne Lise Gjøstøl fremførte Petter Hurlens andre bidrag i konkurransen, "Hva er vitsen med en sang?". Dette var hennes sjette forsøk i konkurransen, og hun hadde tre andreplasser på resultatlisten frem til 1979, så nå var det en kamplysten sangerinne som fremførte bidraget. Hun hadde vunnet en talentkonkurranse i NRK, og alt på slutten av sekstitallet, var hun ofte og se i NRK TVs underholdningsprogram. Som 13 åring debuterte hun på plate med singelen "Nå er karnevalet over/Alle tiders Kalle." Hun hadde sunget i NRKs pikekor siden hun var åtte år, og var et talent man la merke til. Hun tok sangutdannelse på Statens Operaskole, og finansierte studiene med å ta ulike sangoppdrag. I 1969 fikk hun andreplassen i NRKs Talent 69 og ble for alvor lagt merke til. Såpass at da NRK skulle være med å produsere en episode av et Cliff Richard show med skandinaviske gjesteartister, ble Anne Lise Gjøstøl Norges representant og fikk synge duett med ham. Programmet ble sendt i store deler av Europa. I 1970 kom hennes kanskje mest kjente popslager, som ble en gjenganger i Ønskekonserten. "Dimmefesten" ble spilt titt og ofte, og kom på singel i 1970. Nå var med ett den unge operastudenten i tetsjiktet blant norske popstjerner. Det ble plater, Spellemannpris, turneer, TV opptredener og utallige priser. men Melodi Grand Prix gjensto å vinne. Hun hadde debutert i konkurransen i 1971.  I 1973 kom hun på andreplass med "Om du kunne" og i 1974 ble det nok en andreplass med "Syng en liten melodi",  Likevel fikk hun reise som norsk representant id en internasjonale finalen da hun backet Anne Karine Strøm som end el av Bendik Singers under finalen i Brighton. (I den norske finalen vant Anne Karine Strøm som solist med "Hvor er du?" I den internasjonale finalen deltok de som Anne-Karine Strøm & Bendik Singers.) Dermed kunne Anne Lise Gjøstøl legge en deltagelse i en internasjonal finale på CV-en. I 1976 deltok hun igjen i Melodi Grand Prix, da som end el av en sangkvartett. i 1978 var hun igjen solist, fikk igjen andreplassen og igjen deltok hun med en sang som handlet om sang og musikk. "Min sang" var tittelen da. Nå skulle "Hva er vitsen med en sang?" bringe henne til topps. Det trodde i hvert fall en del av journalistene som hørte sangen. Komponist og tekstforfatter Petter Hurlen skrev melodien alt som 14 åring. Høsten 1970 fikk han sitt første El piano etter å ha hatt utplassering uke på Veitet musikkonservatorium. Han oppdaget mj9 akkorden, og den ble med han videre. Han skrev teksten "Madeleine" til sangen, på engelsk. Han lot den ligge noen år, men hentet den frem til Melodi Grand Prix 1979. For å få være med, måtte den få norsk tekst. Petter Hurlen lot seg inspirere av Quincy Jones "What good is a song?".  Anne Lise Gjøstøl og Petter Hurlen kjente hverandre fra før, så derfor var hun ønsket som vokalist. Bjørn Kruse skrev et vakkert orkesterarrangement til sangen, som understreket og løftet frem melodien og Anne Lise Gjøstøls kraftfulle stemme. Mange kritikere var begeistret, men ikke Mona Levin, hun undret seg over hvordan i all verden man kunne ta med en sang med en slik tittel i finalen. Henne om det. For andre år på rad var det en ren fagjury som avgjorde resultatet. Den besto av ni bransjefolk. De kunne gi poeng til fem av de åtte finalemelodiene, på en skala fra fem til ett poeng. Og for andre året på rad, ledet Anne-Lise Gjøstøl fra start, men konkurransen ble for hard, selv om hun var på førsteplass hos fire av ni dommere. da et av jurymedlemmene ikke ga henne poeng, ble gapet for stort opp til Anita Skorgans "Oliver". Og da siste dommer gjensto, vard et klart at det ikke gikk an å ta igjen forspranget.  For fjerde gang havnet Anne- Lise Gjøstøl på den bitre andreplassen, og hun satte med det punktum for sine Grand Prix deltagelser. (Hun deltok som korist et par ganger senere.) Petter Hurlen konsentrerte seg heller om medisinstudiene, og satte også punktum for sine Grand Prix meritter. "Hva er visten med en sang?" er en strek melodi, som dessverre aldri ble spilt inn på plate. Det vil si, Anne-Lise Gjøstøl hadde fått en dato for innspilling, men mannen som skulle produsere plata, Erling Bonde, ble syk, og dermed ble det ikke til at sangen ble gitt ut. Anne Lise Gjøstøl er den artisten gjennom MGPs historie, til nå, som har flest andreplasser uten å vinne konkurransen. 

                                                          2.plass  30 poeng