NRK
droppet den åpne konkurransen, og inviterte ti komponister til å levere bidrag
til Melodi Grand Prix 1980. De to kvinnene og åtte mennene favnet et vidt
spekter av norsk populærmusikk. De fikk samarbeide med hvem de ville når de
skulle velge tekstforfattere og artister. I startfeltet fant man dermed låtskrivere
som Ole Paus, Henning Sommerro, Ketil Bjørnstad og Sverre Kjeldsberg, alle
komponister som lenge og tydelig hadde snakket om hvor tullete Melodi Grand
Prix var og nærmest gjort narr av kolleger som valgte å sende inn bidrag. Da
NRK da plutselig spurte, var de plutselig ikke vonde å be. Noen trengte kanskje
pengene, noen trengte rett og slett eksponeringer for å lansere andre
prosjekter, mens atter andre trengte det for å bygge opp igjen en karriere
nasjonalt, som ellers lå brakk. Men uansett motiv, de deltok og alle leverte
bra, dermed går Melodi Grand Prix 1980 inn i historien som en av de mest varierte
når det gjelder musikalsk uttrykk, og i 2006 ble denne finalen i sågar kåret til
tidenes beste gjennom tidene. Det er også kanskje grunnen til at hele fem av ti
finalebidrag var å finne å Norsktoppen dette året, så mange Grand Prix melodier
fra en og samme finale hadde aldri vært inne på Norsktoppen. Et av bidragene i
finalen, var skrevet av Ketil Bjørnstad. Han var nok den aller største
overraskelsen blant komponistene som takket ja. Hans skrev tekst og melodi til
"Svart fortid." Det musikalske vidunderbarnet var blitt en voksen
mann. I en alder av 28 år var han allerede en av Norges fremste komponister og
forfattere. Handebuterte på plate alt i 1973 med albumet "Åpning" som
inneholdt hans egne komposisjoner. I 1978 kom hans aller mest kjente
populærmusikalske verk ut, konseptalbumet "Leve Patagonia." Dette var
starten på en musikal om Christianiabohemen, som aldri kom på scenen. Men fra
albumet ble "Sommernatt ved Fjorden" sunget av Ellen Westberg
Andersen, en umiddelbar hit, og sangen er blitt en klassiker i norsk populærmusikk og
etterhvert regnet som Ketil Bjørnstads signaturmelodi Han favnet et vidt spekter, som komponist, klassisk musikk, samtidsmusikk,
pop og jazz. Hans andre, kjente poplåt som er blitt en klassiker, er
"Engler i sneen". Den kom ut i 1982 og var soundtracket til Håkon
Sandøys film med samme navn der forøvrig Bjørnstad skrev filmmusikken. Men i
1980 skulle han levere sitt første og Grand Prix bidrag. Dette var
sofistikert pop, som trengte Norges mest erfarne vokalist. Inger Lise Rypdal ble
spurt, og løste oppgaven med briljans. Låta viser hvilken teft Bjørnstad hadde
for sjanger i sine komposisjoner. Mange forventet nok noe sært fra Ketil
Bjørnstads hånd, men den gang ei, her ble det servert raffinert, funky pop.
Inger Lise Rypdal deltok i sin sjuende Grand Prix finale, men hadde enda til
gode å vinne, selv om hun i over et tiår hadde vært Norges desidert mest
populære artist. Hun hadde riktignok vunnet en gang, i
1973, men da sang hun vinnerlåten med det lille orkesteret, og ble
ikke sendt til finalen i Luxembourg. Ellers hadde hun gjort furore sammen med
Jahn Teigen som var iført sin legendariske skjellettdrakt, i "Voodoo" i 1976. Hun hadde altså, på seks forsøk, fått en førsteplass,
to andreplasser og en tredjeplass. Nå var hun klar for seier. Som de to
foregående årene, hadde NRK bestemt at det skulle være en fagjury som fikk
bestemme Norges Grand Prix bidrag. Og de ni ekspertene i juryen fikk en
vanskelig oppgave, for her var nivået høyt. De hadde 55 poeng å fordele, på en
poengskala fra ti poeng og ned til ett. Seks av ti bidrag fikk ti poeng
minst en gang. Det gjorde sitt til at avstemningen ble jevn, og det var små marginer
som skilte, og noen ganger kunne resultatet blir snudd på hodet fra en dommer
til en annen. "Svart Fortid" fikk lavest to poeng og høyest ti. Inger
Lise Rypdal sanket jevnt med stemmer men ikke høye nok summer til å gå helt opp
i teten. Men, da hun fikk toppscore og ti poeng fra nest siste dommer, som var
Magni Wentzel som gav sien poeng motsatt av de fleste andre, ble det plutselig
et håp. (Det skal sies at dommernes poenglister var samlet inn rett etter at
siste bidrag var fremført, slik at de ikke kunne ombestemme seg i siste liten,
og de kunne heller ikke konferere seg imellom.) Nå hadde "Svart
fortid" 51 poeng og lå på en tredjeplass. "Samiid Ædnan" ledet
med 59 poeng. I alt var det fire melodier som da kunne vinne, Og skulle nå
"Samiid Ædnan" få ett eller to poeng, hadde Inger lise Rypdal sjansen
til endelig å få representere Norge i en internasjonal Grand Prix finalen. Og
så fikk "Samiid Ædnan" bare to poeng av siste dommer, dermed kunne
Inger Lise Rypdal havne på den delt førsteplass og kjempe om seieren i en
omkamp, dersom hun fikk toppscore av siste jurymedlem. Dessverre fikk hun ikke
nok poeng. I stedet ble det Åge Aleksandersen med "Bjørnen sover" som
havnet på delt førsteplass og måtte i omkamp med Sverre Kjeldsberg og Mattis
Hætta. Så tett ble det mot slutten at to andre melodier også snek seg forbi
Inger Lise Rypdal, og havnet på en delt tredjeplass. "Svart fortid"
trakk korteste strå, og havnet som nummer fem, kun fire poeng skilte opp til
seier, og ett poeng opp til tredjeplassen. Inger Lise Rypdal lanserte sin
første, engelskspråklige soloplate, "Sign Language", dette året, så en
deltagelse i en internasjonal finale hadde nok kommet godt med for å få enda
mer blest om denne internasjonalt. Hun var jo allerede godt etablert i både
Norge og Sverige.Da hun ikke lykkes med å vinne Melodi Grand Prix, deltok
hun i stedet som norsk representant i World Popular Music Festival i Japan, som Ellen Nikolaysen vant i 1974.
Inger Lise Rypdal deltok med "I Want Love", men tok seg ikke
til finalen. Inger Lise Rypdal ga
seg ikke med Melodi Grand Prix, hun deltok igjen allerede året etter, også da
kjempet hun helt i toppen med bidraget "Tanker." Ketil Bjørnstad lot det bli med dette ene forsøket i
Melodi Grand Prix. Inger Lise Rypdal spilte dessverre ikke inn "Svart
fortid" på plate, men Lill Lindfors spilte den inn i svensk versjon.
"Fångar i det förflutna" kom ut i 1980. den var en del av albumet
"Och människor ser igjen", der Ketil Bjørnstad hadde skrevet tekst og
melodi til samtlige sanger. Inger Lise Rypdal var også aktiv med flere film og
plateinnspillinger i Sverige på denne tiden, og hadde gitt ut flere plater med
svenske tekster. Sannsynligvis var sangen opprinnelig tenkt for Lill Lindfors svenske album,
og dermed var det naturlig at hun spilte den inn på svensk, og ikke Inger
Lise Rypdal. Hun hadde nok å gjøre med sitt engelskspråklige album, og ellers
travelt opptatt med filminnspillinger, TV show, teater og turnéer.
5.plass 57 poeng
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar