Melodi Grand Prix 1979: "Jeg ringer deg i kveld." Maj Britt Andersen.

Interessen for Melodi Grand Prix var på sitt høyeste i hele Europa, "ABBA-effekten" hadde satt inn og mange artister og opphavsmenn og kvinner hadde fått beviset på at Grand Prix kunne være veien til det store, internasjonale gjennombruddet. En av de som allerede hadde hevdet seg internasjonalt, var komponist Kristian Lindeman. Hans bidrag og sju andre ble plukket ut til finalen blant 312 innsendte bidrag. Kristian Lindeman deltok for fjerde gang. Han var en av de aller første, norske popkomponistene som fikk suksess utenfor Europa. I 1974 vant han "Wold Popular Song Contest" i Tokyo. Tanken bak denne konkurransen var å lage et Melodi Grand Prix for hele verden. 1500 bidrag kom inn fra 57 land, 46 bidrag ble plukket ut, og via to runder, vant Kristian Lindemans bidrag "You Made Me Feel I Could Fly" hovedprisen "Most Outstanding Performance Award." Vokalist for bidraget var Ellen Nikolaysen. Sangen ble lansert internasjonalt og kom også ut i japansk versjon. I 1979 vant han en ny, internasjonal konkurranse. Trond Granlund vant den internasjonale "Castlebar Contest"  med Lindemans komposisjon "Give med time." Kristian Lindeman fikk med sitt første Grand Prix bidrag i finalen i 1969, "Friaren" som ble fremført av Vigdis Mosted. Til finalen i 1977 ble bidraget "Det er hans land" slått ut i semifinalen. Det ble fremført av Kirsti Sparboe. I 1978 fikk Lindeman med bidraget "Hør hva andre har fått til" som Maj Britt Andersen sang frem til en fjerdeplass. Kristian Lindeman jobbet på den tiden i et plateselskap, og produserte flere innspillinger med norske artister. En av artistene han samarbeidet med,var Maj Britt Andersen og derfor var hun et naturlig valg da han fikk med "Jeg ringer deg i kveld" i finalen i 1979. Maj Britt Andersen var med i Melodi Grand Prix for tredje gang. 22 år gamle Maj Britt hadde for lengst bevist at hun hadde sitt eget, musikalske uttrykk, og sto slett ikke i skyggen av sin storesøster Inger Lise Rypdal. I finalen ble det likevel et "familiært oppgjør" da de to søstrene for første, og eneste gang,  konkurrerte mot hverandre i en Grand Prix finale.  Finalen i 1979 holdt et overraskende høyt nivå, og flere av sangene ble hits etterpå. NRK turte ikke å la folket bestemme, men satte sammen en fagjury. Underlig nok var det fagjuryen som valgte "Mil etter mil" som fikk null poeng i 1978, så man skulle jo tro at all erfaring skulle tilsi at TV-seerne fikk bestemme. Men for å komme oss opp av "sitteplassmyra", (det var blitt tre tap på seks år i den internasjonale finalen,) så måtte det tydeligvis fagfolk til. Juryen besto av ni fagfolk, både artister, journalister og låtskrivere. De delte ut poeng til fem av åtte bidrag, og fem poeng var best og ett poeng var nederst på poengskalaen. Det at Kristian Lindeman hadde vunnet to andre, internasjonale sangkonkurranser imponerte ikke juryen. "Jeg ringer deg i kveld" fikk poeng fra seks av åtte dommere. Dirigent Carsten Klouman likte den best, og hadde sangen på en andreplass. Inger Lise Rypdal vant "søskenduellen, og kom på tredjeplass. Maj Britt Andersen spilte inn "Jeg ringer deg i kveld", og den kom ut på singelpalte, med "Reiser over havet" på B-siden. "Jeg ringer deg i kveld" fikk åtte uker på Norsktoppen, med en tredjeplass som beste resultat. Maj Britt Andersen satte punktum for Melodi Grand Prix her, og gikk videre i andre musikalske retninger, og det med stor suksess. Kristian Lindeman hadde på langt nær gjort seg ferdig med konkurransen. Hans neste deltagelse kom i 1982. Kristian Lindeman var ikke abre komponist i Melodi Grand Prix, men også aktiv i korrekka. Så også i 1979. (Korsitene dus er i bildet bak Maj Britt Andersen, er Kristian og Helge Lindeman, Georg Keller, Wenche Hallan og Kari Gjærum.)

                                                 5. plass  14 poeng-

Melodi Grand Prix 1999: "You used to be mine." Toril Moe.

NRK hadde invitert et knippe komponister til å delta i Melodi Grand Prix 1999. Åtte av dem takket ja. Hvor mange som ble invitert totalt, vites ikke, men av de som takket ja, var de fleste kjente komponister. Flere av dem hadde også deltatt i Melodi Grand Prix tidligere, to av dem hadde sågar vunnet. Blant artistene var det stort sett nykommere, med noen få unntak. En av låtskriverveteranene NRK inviterte til å levere bidrag, var Anita Skorgan. Dette var hennes sjuende bidrag i konkurransen som komponist, og i tillegg hadde hun vunnet flere finaler som vokalist. Fem ganger vant Anita Skorgan Melodi Grand Prix, i 1977 som vokalist med "Casanova", i 1982 som vokalist i duett med Jahn Teigen, og i 1979  som komponist og vokalist for "Oliver."  I 1983 var skrev hun melodi til "Do-Re-Mi" sammen med Jahn Teigen og hoppet inn som korist i den internasjonale finalen. I 1988 vant hun med "For vår jord" som Karoline Krüger sang. Det var 11 år siden, så nå var det på tide med et comeback i konkurransen. Til sammen ble dette Anita Skorgans tiende Grand Prix deltagelse. Alle de åtte inviterte komponistene kunne velge hvem de ønsket å samarbeide med. Anita Skorgan fikk hjelp av kollega Freddy Dahl til å skrive melodi og tekst. Han var også en Grand Prix veteran, foruten å være en av norsk rocks tidlige frontfigurer. Dette var tredje gang han deltok i Melodi Grand Prix, men første gang som komponist og tekstforfatter. Freddy Dahl debuterte i konkurransen som vokalist på "Cafè Jupiter" i 1982, og sang "Elegi" i duett med Inger Lise Rypdal i 1983. Nå holdt han seg i bakgrunnen. Til å synge, hadde Skorgan og Dahl fått stjerneskuddet Toril Moe. Hun hadde fått sitt gjennombrudd i 1998 da hun vant "Stjerner i sikte", en talentkonkurranse som ble sendt på TV2. Konkurransen gikk ut på å ligne mest mulig på en kjent sanger. Toril Moe vant som Celine Dion. Anita Skorgan var en av fagdommerne i programmet, og så Toril Moes potensiale. "Stjerner i sikte" ble sendt i flere land, og vinnerne i hver konkurranse gikk videre til en internasjonal finale. Toril Moe kom på tredjeplass.  Hennes debutsingel kom ut samme året. "Aleina her", som var den norske versjonen av Celine Dions "All by myself."  I 1999 var håpet å vinne Melodi Grand Prix, og å erobre Europa etterpå.  Toril Moe var oppvokst i Surnadal, der hun tidlig ble lagt merke til og fikk stadig nye sangoppgaver. I 1999 var hun blitt 23 år, og skulle debutere i Melodi Grand Prix. "You used to be mine" startet nest sist i finalen. Så ble det opp til juryen. NRKs seere ringte inn sine stemmer til sin region, så ble de delt ut etterpå. Førsteplassen fikk ti poeng, andreplassen sju , så fulgte fem, tre, to og ett poeng. Seks av åtte bidrag fikk poeng i hver runde, så det var muligheter for å gå poengløs ut av finalen. Poengene ble fordelt ut i fem regioner. Til slutt fikk en fagjury dele ut sine poeng, som var doblet opp, det vil si 20 poeng for førsteplass, så videre nedover. Toril Moe slo an hos seerne i nord, for det ble andreplass fra juryen i Tromsø, men så ble det bråstopp. Det ble poeng fra Bergen og Trondheim, og det var det. Det ble en skuffende  sjetteplass. "You used to be mine" ble spilt inn og kom ut som singel. Toril Moe fortsatte å synge mye, og gjorde mange eventer i inn og utland. Samtidig fullførte hun sin frisørutdanning. Etter hvert ble sangen en bigeskjeft, mens hun jobbet som frisør og stiftet familie. Hun driver nå sin egen salong i hjemstedet Surnadal. I 2009 kom hun ut med CDen "Toril Moe" som hun ga ut på eget plateselskap. I 2018 hadde hun stor jubileumskonsert på hjemstedet for å markere at det var 20 år siden hun vant "Stjerner i sikte." Både Toril Moe og Freddy Dahl satte punktum for sine Grand Prix deltagelser, mens Anita Skorgan skulle forsøke en gang til., i 2005. 

                                                        6.plass

Melodi Grand Prix 1998: "Ein ny mårran." Malin Holberg.

Åtte erfarne komponister ble invitert til å levere bidrag til Melodi Grand Prix 1998. Norge var inne i en liten "gullalder" i den internasjonale finalene, en opptur Melodi Grand Prix sårt trengte.Fra 1993 hadde NRK fått topp seks plasseringer i samtlige finaler, unntatt  i 1997, da Tor Endresen fikk null poeng for "San Fransisco" under den internasjonale finalen i Irland. Selv om det var "gode tider" var det liten entusiasme å spore i norsk musikkmiljø, og etablerte artister og komponister holdt seg stort sett unna. Derfor fungerte det best å invitere inn etablerte navn og håpe på at de takket ja. 1998 ble en musikalsk opptur, der flere etablerte artister stilte opp, side om side med debutanter. En av komponistene som var invitert til å levere bidrag, var Stein Berge Svendsen. Han bodde i Kristiansand og 33 år da finalen fant sted. Han hadde komponert både filmmusikk, jobbet som plateprodusent og leverte sanger for mange, norske artister. Dette var hans andre forsøk i Melodi Grand Prix. Han debuterte i konkurransen i 1995 med "Kom inn te mæ". Dette bidraget hadde han skrevet sammen med Helga Hægeland Thomassen, som også var vokalist. De endte på en åttendeplass. Nå hadde han fått Nora Skaug og Malin Holberg til å skrive tekst. Førstnevnte var 37 år og fra Drammen og tekstforfatter på fulltid. Også for henne var det forsøk nummer to i Melodi Grand Prix. Debuten kom året før. Da skrev hun teksten til "So ro, lille tull" som kom på tredjeplass. Malin Holberg hadde ikke bare skrevet teksten sammen med Nora Skaug, hun skulle også være vokalist på bidraget. Hun var 17 år og finalens yngste deltager. Men på tross av sin unge alder, hadde hun lang erfaring. Hun var født på Smøla og fikk sitt gjennombrudd som 13 åring, da debutalbumet "Himmel og hav" kom ut. I februar 1993 klatret hun til topps på Norsktopplista med sangen "Gi mæ et smil." Det ble hele 16 uker på lista, hvor av to førsteplasser. I oktober 1993 fylte hun 14 år, og var allerede travelt opptatt med sangoppdrag landet rundt. I 1998 var hun klar for Melodi Grand Prix. Resultatet skulle avgjøres av seks jurygrupper. fem av dem var folkejuryer plassert rundt i landet, mens den sjette var en fagjury, med dobbelt tellende poengsummer. Resultatene ble avgjort av telefonstemmer TV-seerne ringte inn og de ble fordelt til "riktig sted", og bearbeidet. Seks av åtte melodier fikk poeng i hver runde, og de innringte stemmetallene ble omgjort slik at favoritten fra hver region fikk ti poeng, neste på listen fikk sju poeng, så gikk det fra fem og ned til ett poeng. Ingen bidrag var garantert poeng, men heldigvis gikk ingen poengløse gjennom finalen. Malin Holberg fikk poeng fra samtlige juryer, men summene var ikke høye nok til å holde til en topplassering. "Ein ny mårrån" ble ikke spilt inn på plate. Stein Berge Svendsen var det eneste av de tre bak låta som skulle stille opp i Melodi Grand Prix på nytt. Han var tilbake allerede året etter, uten nevneverdig suksess. Malin Holberg klarte ikke å følge opp suksessen og det ble ikke flere album.  Hun satset på utdanning og sangen ble en kjær hobby i stedet. Hun spilte inn singelen "Halde deg inntil meg", der hun sang duett med Jan Werner. Singelen kom ut i 1997, og var skrevet av lege ved radiumhospitalet, Jan Vincents Johannessen. Malin Aasprong Holberg valgte samme yrkesvei, og jobber i dag som allmennpraktiserende lege.  Sangen kan du høre her, spol deg fem til 21 minutter uti.

                                                       5. plass  18 poeng

Melodi Grand Prix 1996: "Tenn lys." Mia Gundersen.

NRK skulle arrangere den internasjonale Eurovisjonsfinalen 18 mai 1996, dev algte derfor å tone ned den norske uttagningen. I stedet for å slå til med konkurranse i finalearenaen Oslo Spektrum, ble finalen avviklet fra et studio i NRK, med liten plass og få publikummere.  Det  hindret ikke et stjernelag i å delta, i hvert fall på artistsiden. En av artistene som gjorde comeback i konkurransen, var Mia Gundersen. Det var ti år siden forrige deltagelse.  350 bidrag kom inn til NRK, de aller fleste fra ganske ukjente låtskrivere, unntatt "Tenn lys", som Mia Gundersen skulle synge. Her var det tidligere Grand Prix vinnere i sving. Komponist Inge Enoksen og tekstforfatter Leiv Grøtte vant Melodi Grand Prix i 1989 med "Venners nærhet."  begge låtskriverne kom fra Stavanger, og da var det naturlig å velge Stavangers mest kjente, kvinnelige popstjerne som vokalist. Inge Enoksen var blitt 36 år, og var en velkjent aktør i Rogalands musikkliv. Han jobbet som låtskriver, musiker og produsent. I tillegg drev han en musikkbutikk i hjembyen. Kompisen Leiv Grøtte var 42 år og jobbet som skribent og tekstforfatter. Enoksen og Grøtte hadde ikke deltatt siden 1989, dette var deres andre forsøk i konkurransen. Mia Gundersen hadde siden sin forrige deltagelse i 1986, etablert seg som skuespiller, showartist og sanger, Hun hadde spilt hovedroller i både musikaler og i"vanlig" teater, og hun var ofte og se på TV. Hun deltok i Melodi Grand Prix for tredje gang. Debuten kom i 1985, da hun sang den vakre balladen "Nattergal" i duett med Olav Stedje. I 1986 stilte hun i finalen på hjemmebane i Stavanger, Hun sang "Jeg vet hva jeg vil" iført rød voksduk med leopardpels, og antrekket ble legendarisk. Begge gangene kom hun på fjerdeplass. Nå var det seier som gjaldt for "Tenn lys" og Mia Gundersen. Det startet bra, for aller først blant folkejuryene som skulle gi sine poeng, var juryen i Stavanger. De ga bidraget åtte poeng, og Mia Gundersen var på andreplass etter første runde. I hver runde fikk sju av de åtte finalemelodiene poeng, heldigvis slapp Mia Gundersen å få null poeng. Men Stavangers noe lokalpatriotiske begeistring var ikke å spore hos de andre juryene. To av juryene hadde ingen poeng å gi, og det ble for lave poeng fra de øvrige. Av ti juryene, ble det poeng fra åtte av dem. Lyspunktet kom med seks poeng fra Kristiansand. Men det var tett løp, og bare fire poeng var marginen opp til en plassering blant de fem beste. Mia Gundersen deppet ikke, hun hadde nok å gjøre, bl.a. skulle hun dukke opp i hovedrollen i NRK serien "Offshore" senere i 1996. Siden da har hun dessverre ikke vært å se i Melodi Grand Prix, bortett som gjest i Vidar Villas musikkvideo til hans bidrag "Moren din" i 2018. "Tenn lys" ble ikke gitt ut på plate, og  hadde nok gjort seg bedre i et større format med fullt orkester enn i den nedtonede sendingen NRK hadde fra sitt studio på Marienlyst. Den innbød liksom til stort format.

                                                    7.plass  28 poeng.

Melodi Grand Prix 1995: "Kan ikke du?" Marianne Elstad Olsen.

14 bidrag ble plukket ut blant 300 innsendte til å konkurrere i Melodi Grand Prix 1995. Ytterligere fire bidrag ble levert av forhåndsinviterte komponister. Alle bidragene måtte igjennom dueller, og til slutt sto man igjen med ti finalister. Blant de innsendte bidragene som hadde passert nåløyet, var "Kan ikke du?" Bidraget hadde tekst og melodi av Gunnar Refsdal. Han var fra Larvik og var blitt kjent som medlem av gruppa Drama. Til å synge valgte han 28 år gamle Marianne Elstad Olsen fra nabobyen Stavern. Hun ble oppdaget av Arne Bendiksen, og ga ut sin debutsingel "Jeg gir meg aldri/Fuel to the flame"  i 1984. Det store gjennombruddet uteble, og det kom ingen flere plater. I stedet bidro hun som korist på Dramas innspillinger. Hun ble tidlig opptatt av countrymusikk, og sang med flere band som spilte i denne sjangeren. Marianne Elstad Olsen hadde ikke gitt opp drømmen om gjennombruddet, og da hun fikk tilbud om å synge i Melodi Grand Prix, håpet hun at det endelig skulle skje. I sin duell i kampen om finaleplass, møtte hun gruppa "Fem damer med mannskor" . Marianne Elstad Olsen trakk lengste strået, og vant duellen med 69% av stemmene. 300 utvalgte husholdninger ble plukket ut til å stemme i hver duell, og ringte det nummeret deres favoritt hadde fått tildelt. Finalen i 1995 ble arrangert i et studio på Marienlyst i NRK. "Kan ikke du?" var sang nummer fire i finalen. Det var ingen veldig kjente navn i finalen, NRK ønsket at debutanter og nye artister skulle få skinne. Det var fem jurygrupper i alt, to fagjuryer og tre folkejuryer. Hvert bidrag kunne få maksimalt 100 poeng fra hver jury. Det nærmeste "Kan ikke du?" kom, var 40 poeng fra fagjuryen i Dublin. Ellers klarte sangen, som ensete bidrag, å få null poeng fra en av jurygruppene,. og det vakte selvsagt oppsikt. Den oppmerksomheten var ikke akkurat det Marianne Elstad Olsen ønsket seg, og sisteplassen ble ikke spilt inn på plate. Gunnar Refsdal hadde også fått med bidraget "En liten måne", som ble slått ut i den første duellen. Marianne Elstad Olsen ga ikke opp så lett, i 1997 var hun tilbake i Melodi Grand Prix med "Min egen superstar." Hun lykkes ikke å slå igjennom da heller. Det skulle ført skje etter at hun ble med i "Farmen" på TV2 og tok artistnavnet Ann Tayler. Gunner Refsdal satte punktum for sine Grand Prix deltagelser med bidragene i 1995.  Bidragen kan du høre her, spol deg frem til 38'29". 

                                                              10. plass   79 poeng

Melodi Grand Prix 1994: "Gi meg et tegn." Laila Nordhaug & Morten Eriksen.

For første gnng på flere år var det ingen spesialinviterte komponister til Melodi Grand Prix.  Omlag 300 bidrag kom inn til finalen i 1994, og ti av dem ble plukket ut til finalen. Det var en god blanding av nykommere og veteraner i startfeltet, både blant opphavsmenn og kvinner, og artister. Bidraget "Gi meg et tegn" hadde begge deler, artister som debuterte og en erfaren låtskriver med tidligere Grand Prix meritter på blokka. Are Selheim fikk med sitt tredje bidrag i Melodi Grand Prix. Bergenseren debuterte i konkurransen som 30- åring i 1990 med "Sarah" I debuten ble det en femteplass i Gullfinalen. I 993 ble det sølvplass i finalen med "Foruten vind", så nå var det kun seier som gjaldt. Til å skrive teksten til "Gi meg et tegn" hadde Are Selheim fått med seg Øyvind Boska. Han hadde vært aktiv i Bergens musikkliv i årevis, men debuterte i Melodi Grand Prix.  Artistene Laila Nordhaug og Morten Eriksen var blirtt kjent som to av flere syngende servitører i programmet "Rondo" som gikk på NRK på lørdager. Nå skulle de få skinne som duo. "Gi meg et tegn" trakk startnummer åtte i finalen i Oslo Spektrum. Og debutantene kom godt fra det når juryen hadde sagt sitt. Jurysystemet var todelt. Seks jurygrupper var plassert rundt i landet og avga sine stemmer, mens hele Norge kunne stemme på forhånd, via Norsk Tipping. Alle finalelåtene ble vist på forhånd, slik at folk kunne begynne å stemme en ukes tid før finalen.  De øvrige jurygruppene hadde hundre medlemmer i hver, som stemte via mentometerknapper rett etter at hvert bidrag var fremført. Hver sang kunne få 100 poeng, men ingen klarte den bragden. Høyeste poengsum for "Gi meg et tegn"  var 75 poeng fra juryen i Kristiansand. Der var sangen på delt andreplass. Det ble for langt frem til seier, men komponist Are Selheims bidrag havnet blant topp tre, for andre året på rad. Morten og Laila gikk hvert til sitt, og har ikke vært med i Grand Prix siden. Tekstforfatter Øyvind Boska lot det også bli med dette ene forsøket. Are Selheim var tilbake i Grand Prix manesjen i 1997. 

                                                 3. plass   323 poeng

Melodi Grand Prix 1993: "Jackpot." Jahn Teigen.

Tor Endresen og Jahn Teigen var invitert av NRK til å levere bidrag til Melodi Grand Prix 1993. De øvrige seks bidragene i finalen ble plukket ut blant 400 innsendte. Jahn Teigen deltok i sin ellevte finale, og tangerte Inger Lise Rypdals rekord fra 1984. Jahn Teigen hadde ikke lenger så mye bruk for Grand Prix, det var NRK og Grand Prix som hadde bruk for han, for da ble det alltid høye seertall og mye mediaomtale. Det virket som Jahn Teigen så dette litt som et pliktløp, for han leverte et forbausende tamt bidrag. Etter å ha gjort comeback i Melodi Grand Prix i 1988, hadde han levert bidrag som "Glasnost", "Optimist" og "Smil", som alle var blitt store hits og bestselgere. I tillegg hadde han spilt inn plater og fått sin største hit på lenge i "Gi meg fri".  I sitt bidrag valgte Jahn Teigen å harselere over TV mediets kommersialisering, med klare spark til program som "Casino". De to damene på scenen skulle visst nok illudere "Tause Birgitte" og være til pynt, slik kvinner var henvist til å være i slike program. Konseptet slo ikke an hos NRKs seere. Heller ikke publikum var så veldig interessert i Melodi Grand Prix, NRK måtte slå fast at det var mange tomme benkerader i Chateau Neuf.  Jahn Teigen var heller ikke alene som veteran i startfeltet, så nyhetsverdien var ikke så stor.  Finalen var preget av nostalgi, for her gjorde New Jordal Swingers comeback i finalen etter 15 års fravær, mens Rune Larsen  hadde deltatt i 1977, da han hoppet inn som reserve for sin nåværende duettparter, Helge Nilsen. Tor Endresen var med, deltok gjorde også tittelforsvarer Merethe Trøan. Mediene var heller ikke så hylende begeistret for finalen, men artistene leverte, og så var det opp til juryen. Ti norske byer var utstyrt med hver sin jurygruppe bestående av ti personer. Poengene fra gruppa ble bearbeidet og førsteplassen fikk ti poeng, andreplassen åtte, også gikk det ned fra seks til ett poeng. Heldigvis for Jahn Teigen fikk alle deltagerne poeng i hver runde, men han var så nærme null poeng det gikk an å komme - med ett poeng og sisteplass hos fem av ti jurygrupper. Av totalt 100 oppnåelige poeng, fikk Jahn Teigen bare 27. Det var en klar sisteplass, ti poeng bak neste deltager på lista. For andre gang tapte Jahn Teigen Melodi Grand Prix. Første gang det skjedde, var med "Ja" i 1980. "Jackpot" ble ikke spilt inn, og forblir den mest anonyme av Teigens bidrag. Han hadde for første gang skrevet både tekst og melodi på egenhånd.  En sisteplass hadde aldri stoppet Teigen, så alt året etter var han tilbake i Melodi Grand Prix. I mellomtiden leverte han suksessalbumet "Rondo". Han hadde nok spart de beste låtene til albumet, i stedet til Melodi Grand Prix.

                                                         8. plass    27 poeng