Melodi Grand Prix 1995: "Fjelltonelek." Tone Krohn.

Komponist Per Fredrik Kjølner hadde fått med sitt første Grand Prix bidrag i 1994. Da ble sangen "Ensom natt" belønnet med en sjetteplass. Til Melodi Grand Prix 1995 hadde han fått med tre bidrag. 18 låter skulle bli til 9 finalister, som alle ble plukket ut gjennom dueller. Per Fredrik Kjølners første bidrag i 1995, "Sanger i regn" med Betty & The Beagles" ble slått ut, nå satte han sin lit til bidrag nummer to, "Fjelltonelek."  Astor Andersen skrev tekst, slik han også hadde gjort til Kjølnes bidrag i 1994. Astor Andersen deltok i Melodi Grand Prix for tredje gang. Hans første bidrag var "Nattergal" som Mia Gundersen og Olav Stedje sang i 1985. "Nattergal" var komponert av Jonas Fjeld, som Astor Andersen samarbeidet tett med. Han bodde i Sandefjord der han jobbet som billedkunstner og musiker. Astor Andersen skrev teksten til "Når vi deler alt", som ble en stor hit for Hilde Heltberg i duett med komponisten av sangen, Jonas Fjeld.  Men nå var det kampen om å komme til finalen i 1995 det gjaldt. Komponist Per Fredrik Kjølner møtte ironisk nok gruppa som fremførte hans bidrag i 1994, til duell. After Eight stilte denne gangen med bidraget "OhRamalama" skrevet av Bjørn Terje Bråthen. "Fjelltonelek" ble fremført av Tone Krohn. Hun var 35 år og et kjent navn inne norsk folkemusikk. I 1978 til 1982 var hun med i Huldrelått, en vokalgruppe hun var med å danne i hjembyen Sandefjord. De fem jentene i gruppa hadde møtt hverandre i Sandefjord jentekor. De ble belønnet med Prøysenprisen i 1979, og fikk sin TV debut under prisutdelingen som ble sendt i NRK. Det ble ikke noen egen plateinnspilling på jentene, og etter hvert som skolegang og studier krevde sitt, ble gruppa oppløst. I 1995 skulle hennes debutalbum, "Eventyret om virkeligheten" lanseres, og da passet det godt med litt eksponering på riksdekkende fjernsyn, og Melodi Grand Prix skulle hjelpe til med det.  Etter at de utvalgte husstandene i Norge hadde fått stemme, var det klart at heller ikke Per Fredrik Kjølners andre forsøk i Melodi Grand Prix 1995 brakte hans låt rett til finalen. Men, han hadde enda en sang som skulle i ilden uken etter, og fikk sette sin lit til denne. I tillegg skulle et bidrag velges ut blant de som ikke gikk videre, slik at antallet låter i finalen ble 10. "Fjelltonelek" ble ikke valgt ut, og dermed ble det bråstopp for Tone Krohn i hennes eneste forsøk i Grand Prix. Astor Andersen hadde annet å gjøre enn å delta flere ganger, så han sa også takk for seg i konkurransen, men fortsatte å skrive tekster for flere, norske artister og komponister. Tone Krohn fortsatte å være aktiv i musikkmiljøet i Vestfold, og i 2004 fikk hun kulturpris fra hjembyen Sandefjord. I 2009 opptrådte hun med Trio Medieval under Grammyprisutdelingen i USA.  Senere ga hun ut albumene "Ula" og "Det synger i stein."    Du kan se Tome Krohn fremføre sitt bidrag her. Spol frem til 50'40".

                                               Ikke til finale. 

Melodi Grand Prix 1988: "Natten er din og min." Elisabeth Moberg & Terry Hart.

Innledningen til finalen i Melodi Grand Prix besto av åtte semifinaler, der bidragene møttes til duell. Vinneren gikk rett til finalen, mens taperen måtte vente i spenning på å kanskje bli plukket ut som en av to jokere som likevel ville få plass blant de ti bidragene i finalen. NRK hadde invitert inn åtte komponister, som konkurrerte mot åtte utplukkede bidrag blant over 400 innsendte. Et av disse kom fra Grand Prix veteranen Kristian Lindeman. Han var en viktig bakmann i norsk platebransje og en forkjemper for norsk popmusikk, laget av norske komponister og han hadde en helt egen teft i å oppdage og løfte frem nye talenter. Blant de han løftet frem både som platedirektør og komponist, var Ellen Nikolaysen og Maj Britt Andersen. Dette var hans niende forsøk i Melodi Grand Prix, og han tangerte dermed Arne Bendiksen og ble den opphavsmannen med nest flest deltagelser. På toppen troner fortsatt Ivar Børsum med sine elleve bidrag. Kristian Lindemann hadde fortsatt til gode å gå helt til topps, men han var ikke uten vinnererfaring. I 1974 vant hans komposisjon "You Made Me Feel I Could Fly"  den internasjonale World Popular Song Contest. Ellen Nikolaysen var vokalist i dette "verdens Grand Prix" i Tokyo i Japan. Sangen gjorde rent bord, og vant alle hovedprisene i tre kategorier; beste vokalist, beste komposisjon og beste scenefremføring. I konkurransen slo Kristian Lindeman og Ellen Nikolaysen store stjerner fra 52 andre land, og sangen fikk internasjonal lansering. Men, selv med en slik seier i bagasjen, var man ikke garantert å vinne Melodi Grand Prix. Kristian Lindeman fikk med sitt første bidrag i 1969, "Friaren"med Vigdis Mostad endte opp på femteplass i debuten. Hans forrige deltagelse var i 1986, da skrev han "Tilbake" for Anne-Marie Giørtz. Kristian Lindeman hadde også vært med som korist i flere finaler. Nå var han imidlertid klar som komponist. Tekstforfatter for bidraget "Natten er din og min" var Trygve Hoff. Han ble født på Rognan i Nordland i 1938, og oppveksten nordpå ga han inspirasjon til visetekstene han senere ble så kjent for. Han var aktiv som artist, men skrev også mange sanger for andre. En av de aller mest kjente, var "Ei hand å holde i" som ble Jørn Hoels gjennombrudd. Trygve Hoff jobbet som musikklærer på Buskerud Folkehøgskole, og var bosatt i Øvre Eiker. Teksten til "Natten er din og min" hadde han skrevet rett før han døde i 1987, bare 49 år gammel, og fikk ikke oppleve at sangen kom med i Melodi Grand Prix. Artistene var nykommere i Grand Prix, i hvert fall fremme i rampelyset. Duoen Elisabeth Moberg og Terry Hart fikk jobben via en audition, og hadde begge vært med som korister i tidligere finaler. Terry Hart var en av tre vokalister bak Jørn Hoel på "Inkululeko" i 1986. Terry Hart var amerikansk, men kom til Norge som en del av godspellmiljøet, og ble her. Han også som sangpedagog. Nå skulle han debutere som frontfigur i beste sendetid på NRK. Duettpartner Elisabeth Moberg fra Bergen var 24 år og en stigende stjerne. Stadig flere fikk ørene opp for hennes utrolige stemme. Komponist Kristian Lindeman hadde stor teft når det gjaldt å finne sangere med stor allsidighet vokalt. Elisabeth Moberg var intet unntak. Hun var utdannet i sang og musikk, og ble raskt en travel vokalist, hun var svært aktiv som korist og var i platestudio nesten hele tiden. I tillegg var hun innleid vokalist for orkestre og band. Da hun deltok i Melodi Grand Prix, var hun bosatt i Oslo. "Natten er din og min" var plassert i den siste duellen, og møtte gimmicknummeret "Mannen i boksen" som Carsten Loly fremførte med en pappeske på hodet. Det ble litt for tullete for de tusen utvalgte som skulle ringe inn for å stemme på sin favoritt. De gikk heller for powerballade med to solide vokalister i stedet, og duoen Hart & Moberg gikk enkelt videre til finalen med 69% av stemmene. I finalen fikk de startnummer tre, det aller mest uheldige i finalen. De startet etter Ola Fjellvikås med den friske poplåten "Hey, Go Go" og foran den absolutte favoritten- Jahn Teigen, som gjorde comeback i konkurransen etter fem års fravær- denne gangen med melodien "Glasnost." I tillegg avsluttet en annen powerballadeduett"Lengt" hele finalen, så dermed ble det vanskelig å kjempe om oppmerksomheten. De sju jurygruppene hadde et usedvanlig sterkt startfelt å velge i, og de ga melodiene poeng etter den ordningen som gjaldt i den internasjonale finalen; Tolv poeng til favoritten, ti poeng til andreplassen, så gikk det fra åtte og ned til ett poeng. Alle de ti finalebidragene fikk poeng i hver runde. "Natten er din og min" fikk poeng i alle retninger. Det startet med bare to poeng fra første jurygruppe i Vadsø, mens andre jurygruppe i Bodø klinket til med en andreplass og ti poeng. Derfra og ut gikk det opp og ned, til Kristiansand ,som siste jurygruppe, slo til med en tredjeplass og åtte poeng. Dermed ble det ingen seier for Kristian Lindeman denne gangen heller, og han satte punktum for sin deltagelse i Melodi Grand Prix. En annen faktor var også at han var blitt ansatt i NRKs underholdningsavdeling som programleder for ulike musikkprogram i radio, bl.a Norsktoppen. Dermed var han forhindret fra å levere bidrag videre, men han var aktiv som kommentator og rådgiver for senere utgaver av konkurransen. Tekstforfatter Trygve Hoffs sanger har levd videre og blitt en del av vår nasjonale viseskatt. Elisabeth Moberg skulle senere for alvor bli kjent som komiker og skuespiller som en del av underholdningstrioen "Kvinner på randen". Hun har også spilt i utallige musikaler på ulike teatre, ved siden av vokalistjobbing. Terry Hart spilte inn sitt debutalbum i 1990, og har siden fortsatt å jobbe som sangpedagog, korist og solist.  "Natten er din og min" kom ut på singelplate, og ble prøvd på Norsktoppen uten å komme inn på lista.

                                                          7.plass   38 poeng-

Kristian Lindemans Grand Prix meritter:

1969: Vigdis Mostad.  Friaren.  5. plass   Tekstforfatter: Tore Pedersen.

1977: Kirsti Sparboe.  Det er hans land. Ikke til finale. Tekstforfatter: Jan Eggum.

1978: Maj Britt Andersen.  Hør hva andre har fått til. 4. plass.

1979: Maj Britt Andersen.  Jeg ringer deg i kveld. 5. plass

1982: Stein Ingebrigtsen.  Uflaks.  Ikke til finale. Tekstforfatter: Stein Ingebrigtsen.

1982: Trond Granlund.  Lisa. 5.plass. Tekstforfatter: Phillip Kruse.

1984: Ellen Nikolaysen. Opus. 6. plass. Tekstforfatter: Terje Formoe.

1986: Anne Marie Giørtz.  Tilbake.  10.plass. Tekstforfatter: Jan Eggum.

1988: Elisabeth Moberg & Terry Heart.  Natten er din og min.  7. plass. Tekstforfatter: Trygve Hoff.

Melodi GRand Prix 1995: "Oh Ramalama." After Eight.

300 innsendte bidrag kjempet om 14 ledige plasser i Melodi Grand Prix 1995. Fire bidrag var levert av forhåndsinviterte artister og komponister. Alle måtte igjennom semifinaler for å kvalifisere seg til hovedfinalen. En av sangene som ble valgt ut blant de innsendte, var "Oh, Ramalama", med tekst og melodi av Bjørn Terje Bråthen. Han ble født i Oslo 1958 og allerede som 15 åring begynte han å skrive sanger, og spilte i flere band. Han fikk tidlig musikken som levebrød, ikke bare som låtskriver og musiker, men også som produsent og manager.  I 1986 startet han musikkbyrået Artistguiden. Han hadde debutert i Melodi Grand Prx med bidraget "Je ne sais pas" som Anita Kanstad sang i 1988. Bjørn Terje Bråthen var isnpirert av Tor Endresens store hits på denne tiden, og hadde han i tankene som vokalist da han skrev sangen. Melodien ble til en dag han var ute på tur med hunden og han fortet seg hjem for å skrive en tekst som passet. I 1995 var det fortsatt sånn at bidragene måtte fremførs på norsk, så han lette etter ein internasjonal tittel. Han spilte inn låta s på demo selv, Da sangen kom med, var Trond Myhre artistasnvarlig, og han foreslo at dansebandet After Eight var de som burde fremføre låta. Det skulle etter hvert vise seg at den vurderingen var rett. "Oh Ramalama" var med i duell nummer åtte, og vant en ganske klar seier. Dermed var After Eight klare for sin andre Grand Prix finale på rad. I 1994 hadde det blitt en sjetteplass i finalen med låta "Ensom natt." "Oh Ramalama" fikk æren av å åpne showet i 1995, og låta falt i smak hos de fem jurygruppene, der den enten var på andre eller tredjeplass blant de ti finalistene. Secret Gardens "Nocturne" vant såpass overlegent, så det var ingen strid om teten. After Eight satte med dette punktum for Grand Prix, mens opphavsmann Bjørn Terje Bråthen skulle prøve seg igjen. I 1996 stilte han opp med "Når hjertet står i brann" med Rune Rurberg & Scandinavia. "Oh, Ramalama" ble ikke spilt inn på plate med After Eight, men kom ut noen år senere med bandet Holmsve.  

Du kan se og høre After Eights finalefremføring hvis du spoler deg frem 17 minutter ut i klippet under.

                                                     3.plass.  292 poeng.

Melodi Grand Prix 1988: "Din tur." Stig Gjendem.

I 1988 satset NRK stort på Melodi Grand Prix. Seksten bidrag skulle konkurrere om de ti finaleplassene, og åtte av dem kvalifiserte seg direkte til finalen gjennom dueller. Hver duell besto av et bidrag fra en komponist invitert inn av NRK, og et bidrag sendt inn i den åpne konkurransen. Duellene ble sendt i LørDan vinteren 1988. Første ute i duell nummer sju, var bidraget "Din tur", som var plukket ut blant omtrent 400 innsendte sanger. Komponist og tekstforfatter var Arne Akselvoll, dansebandmusiker fra Møre og Romsdal. Han var bosatt i Molde, og var aktiv i det lokale musikklivet. Dette var hans debut i Melodi Grand Prix. Han hadde musikken som hobby ved siden av lederjobber i regionens næringsliv. Til å fremføre "Din tur", fikk han med seg en kompis fra Molde, sangeren og låtskriveren Stig Gjendem. Han hadde flere år bak seg som snager med flere danseband i regionen, og nå skulle han sikres nasjonal lansering gjennom sin debut i Melodi Grand Prix. det var i hvert fall planen. Han var blitt 30 år, og hadde debutert på plate i 1986, som en av flere vokalister med Møre og Romsdal for Afrika på singelen "Love isn't Love" som han hadde skrevet tekst og melodi til sammen med Alexandra Wangberg. På B-siden var "Vis at du bryr deg", signert Øyvind Elgenes. I 1987 startet han PubBandet, sammen med blant annet Lars Jones, som også hadde fått med et bidrag til en av duellene. Lars Jones bidrag "Du skal leve", var blitt slått ut i sin duell. Din tur var en frisk synthpoplåt som traff tidsånden bra. Stig Gjendem ble ledsaget av to musikere på scenen, i tidsriktig åttitallsklær og frisyrer, en mann spilte synth, og en annen dro til med en kort gitarsolo, noe som var og er ganske uvanlig i Melodi Grand Prix sanger. De tre minuttene sangene må holde seg innenfor, gir ikke så mye plass til det. I sin duell møtte Stig Gjendem Karoline Krüger med låta "For vår jord", sangen som senere skulle vise seg å vinne hele konkurransen. tusen husstander i Norge fikk stemme en gang på en av sangene, og nederlaget for "Din tur" ble knusende. Den tapte duellen med bare 23% av stemmene. Men alt håp var ikke ute, for etter åttende og siste duell skulle en fagjury plukke ut to av sangene som fikk gå videre til finalen blant de som ikke kom med. "Din tur" ble ikke plukket ut her heller, så dermed var det bråstopp i Grand Prix-debuten for opphavsmann Arne Akselvoll og sanger Stig Gjendem. Sistnevnte ga likevel ikke opp håpet om Grand Prix, og deltok i 1994 som låtskriver med bidraget "Tunge dråper." Komponist og tekstforfatter Arne Akselvoll har hatt flere toppjobber i det regionale næringslovet i Møre og Romsdal, og har bl. a jobbet som logistikksjef for Bruvoll a/s. Stig Gjendem er aktiv i Moldes musikkliv, har skrevet flere supportersanger og tre musikkspill for det lokale barneteatret. I 2009 spilte han inn sitt debutalbum "My Corner."    Her kan du se Stig Gjendem fremføre "Din tur" i LørDan

                                                       Uplassert, ikke til finale. 

Melodi Grand Prix 1983: "Gjennom ild og vann." Dizzie Tunes med Grethe Kausland og Benny Borg.

Fem komponister hadde fått spesialinvitasjon til å levere bidrag til Melodi Grand Prix 1983, de siste fem bidragene ble plukket ut blant 480 innsendte. Et av de utvalgte bidragene, var "Gjennom ild og vann", som Einar Idland hadde komponert. Einar Idland var medlem av Dizzie Tunes, og vært med i gruppa siden starten som gitarist og sanger. Han hadde komponert noen sanger for Dizzie Tunes, men dette ble hans mest kjente låt for gruppa. Til å skrive tekst, fikk han hjelp av mangeårig kollega Benny Borg. Einar Idland var 39 år og hadde hatt Dizzie Tunes som levebrød i siden 1959. Dizzie Tunes hadde noen pauser innimellom, og da jobbet han som musikklærer. Nå var det Grand Prix debuten som komponist som gjaldt. Han fikk selvsagt med seg Dizzie Tunes på scenen. De hadde vært med i Melodi Grand Prix i 1974. Da ble de nummer to med "Syng en liten melodi". Grethe Kausland var med som gjestevokalist den gangen, og ble med nå også. Siden 1974 hadde Dizzie Tunes tatt store deler av Europa med storm med sine spektakulære, musikalske TV-show. Mange av disse vant priser under TV festivalen i Montreux, og ble lansert i flere språkversjoner og sendt på TV i Storbritannia, Skandinavia og Tyskland. De var like kjente i Sverige som i Norge, og hadde satset i Tyskland med en viss suksess. Den internasjonale finalen i 1983 skulle arrangeres i Tyskland, og NRK håpet nok på litt ekstra poeng bl.a. derfra hvis gruppa gikk til topps og ble Norges representanter i finalen. Melodi Grand Prix 1983 inneholdt ti finalesanger, og "Gjennom ild og vann" startet sist i et balladetungt startfelt. Den friske låta med de særpregede "dizzietunske" vokalarrangementene skulle vise seg å falle i smak. I Melodi Grand Prix sier regelen at det kan være maksimalt seks aktører på scenen. I og med at Benny Borg også ble med, så valgte Tor Erik Gunstrøm å forlate podiet. Dermed gikk for første gnag Dizzie Tunes fra fem til fire medlemmer. Grethe Kausland deltok for tredje gang i Melodi Grand Prix. Hun deltok med "Småting" i 1972, da hun vant finalen i duett med Benny Borg, og, deltok som nevnt med Dizzie Tunes i 1974. Tekstforfatter til "Gjennom ild og vann", Benny Borg, var Norges fremste poplåtsnekker gjennom hele 70-tallet, og hans sanger dominerte Norsktopplistene fullstendig. Til tross for dette, hadde han ikke vært med i Melodi Grand Prix som opphavsmann før i 1982. Da kom hans bidrag på en tredjeplass, Det er flere grunner til at han ikke deltok som komponist tidligere, en av grunnene var at han fortsatt var svensk statsborger, og NRK frem til 80-tallet hadde vært svært strenge på at alle som skulle delta som komponister og tekstforfattere i norsk Grand Prix, måtte ha statsborgerskapet i orden. For artister var det ikke like viktig med denne regelen, derfor kunne Benny Borg være med i Grand Prix likevel. Han vant sammen med Grethe Kausland i 1972, og kom på 14. plass i den internasjonale finalen i Edinburgh. Han deltok også som vokalist i 1973, 1975 og 1977. (I den finalen sang han flere av sangene også i semifinalen.)  Nå var han med som vokalist for femte gang, og som opphavsmann for andre gang, og hadde aldri plassert seg dårligere enn nummer tre i finalene han hadde deltatt i. Dizzie Tunes hadde vært nær seier i Grand Prix debuten i 1974, bare tre poeng manglet da. "Gjennom ild og vann" slo an, og de tolv folkejuryene rundt i landet tok bidraget godt imot. Midtveis i poengrunden, ledet bidraget, og Dizzie Tunes ble tydelig stresset, for de hadde ikke regnet med noen seier, og var fullbooket med internasjonale oppdrag i perioden da den internasjonale finalen skulle finne sted. De var på andreplass hos juryene i Stavanger og Trondheim, og hadde topplassering hos juryen i Elverum. Da var ledelsen sikret. men det holdt ikke hele veien inn. De øvrige juryene var noe mer lunkne, bortsett fra en andreplass fra juryen i gruppas hjemfylke, Telemark. Dermed kunne alle sangerne puste lettet ut, og konsentrere seg om de avtalene som allerede var inngått. Benny Borg innkasserte nok en topp tre plassering, og det samme gjaldt for Grethe Kausland. Det ble et verdig punktum for hele gjengen i Melodi Grand Prix, mens gruppa fortsatte i mange år til, med stor suksess. Til tross for tredjeplass i finalen, ble ikke "Gjennom ild og vann" spilt inn på plate. En versjon kom ut på en reklamekasett, men da snag Benny Borg sangen som solist.

                                               3. plass  98 poeng

Melodi Grand Prix 1997: "San Fransisco". Tor Endresen.

De siste, fire årene hadde Norge fått solide plasseringer i de internasjonale Melodi Grand Prix finalene, seier med "Nocturne" i 1995,. sølvmedalje på hjemmebane i Oslo med "I evighet" i 1996, og femte og sjetteplass i 1993 og 1994. Likevel var ikke interessen for å delta i Melodi Grand Prix særlig stor blant norske låtskrivere og artister. NRK skjulte faktumet ved å si at man skulle satse på nye talenter. Omlag 350 bidrsg kom inn til den norske finalen, og åtte ble valgt ut. Finalen i 1997 er av mange kategorisett som den svakeste siden 1963. av enkelte også som den svakeste noen sinne. Penthouse Playboys og Tor Endresen var de eneste kjente artistene i startfeltet, og sistnevnte stilte med sin egen sang "San Fransisco." Tor Endresen deltok i Melodi Grand Prix for åttende gang. Til da hadde han stort sett plassert seg blant de tre beste, men aldri vunnet, og ingen andre artister kunne se tilbake på like mange store hits fra konkurransen som han: "Cafè le Swing" ble nummer tre i 1990, "Radio Luxembourg" satte rekord på Norsktoppen i 1992 og "Aladdin" ble en hit i 1994. Nå var Tor Endresen klar til ny dyst etter tre års pause. Han var etablert som Norges mest populære, mannlige popsanger, og var stort sett overalt og solgte plater i bøtter og spann. Tor Endresen hadde skrevet "San Fransisco" sammen med Arne Myksvoll.  Han og Tor Endresen hadde vokst opp sammen i Bergen, og i 1969, som fjortenåring stiftet Myksvoll bandet Salex. På åttitallet ble barndomskompisen Tor Endresen emd som vokalist. Arne Myksvoll var blitt 42 år, og ville ikke turnere så mye, så han hadde musikken som deltidsjobb ved siden av frisøryrket.  Tilbake til finalen: Åtte bidrag var med, og Tor Endresen, som naturligvis sang sitt eget bidrag, hadde startnummer sju. Finalen i 1997 ble preget av stemmerot og flere tekinske feil. Seerne ble snytt for avstemningsrunde, for hvert bidrag fikk lest opp sin poengsum i den rekkefølgen de startet. "San Fransisco" vant en klar seier, men er og blir det svakeste bidraget Tor Endresen har stilt opp med i Melodi Grand Prix. Han fikk null poeng i den internasjonale finalen."San Fransisco" fikk fem uker på Norsktoppen, på den nendre halvdelen av listen. Tor Endresn mistet ikke motet av den grunn, og etter ett års pause, var han tilbake i konkurransen igjen. 

                                                          1.plass. 23% av stemmene.

Melodi Grand Prix 1995: "Til en stjerne." Elisabeth Ødegård Widmer.

Litt over 300 bidrag kom inn til Melodi Grand Prix 1995 og kjempet om 14 ledige plasser, Fire komponister var spesialinvitert inn, så hele konkurransen hadde med 18 bidrag. Finalistene ble plukket ut ved at bidragene møttes i dueller. En av sangene som kom med, var "Til en stjerne".  Melodien var komponert av Bjørn Werner Jørgensen. Han var med sine 41 år en av veteranene blant komponistene, selv om han ikke hadde forsøkt seg i Melodi Grand Prix tidligere. Han jobbet som prest og organist, og var flittig benyttet som kapellmester i NRK. Han var aktiv i flere orkesterprosjekter, bl. a hos Kjell Karlsen, og varen tid medlem av dansebandet Albatross. Han var aktiv studiomusiker også. Til å skrive teksten til sitt bidrag, fikk han hjelp av Kirsti Dahl Johansen. Han hadde skrevet tekster for det prisbelønte koret SKRUK, som var Norges fremste formidlere av kristen musikk både i poputgave og mer tradisjonell stil. Hun debuterte også i konkurransen, sammen med vokalist for "Til en stjerne", Elisabeth Ødegård Widmer.  Hun var født i 1969, og hadde debutert som profesjonell artist alt som 14 åring. Hun var en stjerne i gospelmiljøet, og hadde spilt inn plater både i Norge og i USA. Hun hadde hatt flere låter inne på Norsktoppen, og var fast medlem av Oslo Gospel Choir. Hun var ofte solist med koret. Hun fikk sitt nasjonale gjennombrudd med sitt andre studioalbum, "Svart på Hvitt" i 1986. Sangen "Ut i sola"ble en hit, og fikk flere uker på Norsktoppen og flittig radiospilling. I 1984 skulle hun ha debutert i Melodi Grand Prix. Kristian Lindeman hadde skrevet låten "Opus" med tanke på henne. men underholdningssjefen i NRK- Harald Tusberg, mente Elisabeth Ødegård ble for ung med sine 15 år. I stedet hoppet Ellen Nikolaysen inn. Elleve år senere, skulle altså Grand Prix debuten komme. I sin duell, møtte Elisabeth Ødegård Widmer en annen gjeng fra gospelmiljøet, nemlig Arnold B. Family. Etter at utvalgte husstander i Norge hadde ringt inn og stemt på sin favoritt, var det klart at "Til en stjerne" ble slått ut av konkurransen. Men håpet var ikke helt ute, for etter at ni låter hadde gått videre til finalen, skulle et plukkes ut et bidrag til. En fagjury valgte ut "Til en stjerne" så dermed ble det finaleplass på Elisabeth Ødegård Widmer likevel. Da både fagfolk og TV seere hadde sagt sitt, ble det en nest sisteplass i debuten. Det fristet ikke til gjentagelse for de to som hadde skrevet låta, ei heller for vokalisten, , så det ble med dette ene forsøket. Komponist og tekstforfatter fortsatte sitt virke på andre felt, mens Elisabeth Ødegård etterhvert skulle bli programleder i NRK, ved siden av sangkarrieren. Hennes foreløpig siste soloalbum kom ut i 2010.

                                            9.plass. 87 poeng.