Melodi Grand Prix 1990: "Smil". Jahn Teigen.

For tredje år på rad var Jahn Teigen storfavoritt i Melodi Grand Prix, og som før ble nesten all oppmerksomhet rettet mot ham. Han hadde fått sine største hits gjennom Grand Prix,  i 1988 med  "Glasnost" og 1989 med "Optimist." Etter at han ikke en gang nådde gullfinalen året før, og etter en andreplass i 1988, var Teigen revansjesugen som få., og som vanlig forventet alle en gimmick i finalen, og det skulle de selvsagt få. NRK hadde en intern utvelgelse av de ti finalebidragene. Norske plateselskaper fikk invitasjon til å sende inn demoer som en jury vurderte. 96 sanger kom inn i alt.  Jahn Teigen deltok i sin tiende Grand Prix finale, denne gangen hadde han ikke vært med å skrive låta i det hele tatt. Sist det skjedde, var med "Mil etter Mil" i 1978. Komponist for "Smil" var Nora Buraas. Hun var på dette tidspunktet bosatt i London, der hun komponerte musikk og jobbet som klaverpedagog. Ove Borøchstein var en av Teigens faste samarbeidspartnere, og hadde levert teksten til bidraget.  Han var 41 år og godt etablert som tekstforfatter. I tillegg jobbet han som journalist og skrev bøker, fortrinnsvis rettet mot yngre lesergrupper. Ove Borøchstein og Jahn Teigen var fettere, og hadde skrevet musikk sammen siden ungdomsårene. Ove Borøchstein debuterte i Melodi Grand Prix med "Optimist" året før, og hadde skrevet tekster til noen av Teigens mest kjente låter, som "Det vakreste som fins" og "Slå ring!". "Smil" var en slags oppfølger til "Glasnost" og oppsummerte litt hva som hadde skjedd i verden siden 1988. Den hentet også opp noen setninger fra teskten til "Glasnost." Når Jahn Teigen deltok i Melodi Grand Prix var selvsagt favoritt, lenge før noen i det hele tatt hadde hørt låta. Pressen danset etter Teigens pipe, og han fikk som vanlig lov til å gjøre som han ville. Gimmicken dette året var å få med Anita Skorgan og Carola som kordamer, Carola var flydd inn for anledningen, i største hemmelighet. Hva hun kostet, ville ingen si, men det var ikke tvil om at det var dyrt, hun var på høyden av sin karriere og var et trekkplaster og en seermagnet uansett hvilken scenene hun sto på, eller i hvilket TV program hun opptrådte i. Jahn Teigen var i storform og leverte som vanlig bra. Sammen med Tor Endresen, som sang "Cafè Le Swing", ble Jahn Teigen tippet helt i toppen. "Alle" trodde det kom til å stå mellom disse to. Disse ble også store hits og de eneste låtene med kommersiell suksess etter finalen. Men så var det dette med juryene, da. Folkeviljen fikk ikke slippe til, det var ennå ikke åpnet for at TV-seerne selv kunne ringe inn og avgi sine stemmer. I stedet ble det avgjort av jurygrupper som var tilstede under finalen som ble avholdt i atriet til daværende Hotell Royal Christiania, (nå The Hub.) De 35 medlemmene av folkejuryen hadde fått reise og opphold dekket av NRK, og ble delt inn i fem landelsgrupper.  I tillegg var det fjorten fagfolk delt inn i to jurygrupper som også fikk være med å bestemme. Poengene skulle deles ut i to runder. først skulle det avgjøres hvilke fem bidrag som  gikk til Gullfinalen, derettter skulle vinneren kåres blant disse. Poeng og plassering ble ikke kunngjort, og de fem  Gullfinalistene ble lest opp i tilfeldig rekkefølge. Ingen ble overrasket over at "Smil" gikk videre. Deretter ble de fire sangene i Gullfinalen fremført på nytt, og nå skulle juryene få offentliggjøre sine poengsummer.  De sju medlemmene i hver jurygruppe kunne dele ut poeng til fem bidrag hver. 12 poeng gikk til favoritten, så gikk poengskalaen videre til 10, 8, 7 og 6 poeng. I tillegg var 14 fagfolk delt inn i to jurygrupper. Det maksimale antallet poeng en sang kunne få fra hver jury, var 60. Minste antall var 30. Jahn Teigen var den første om fikk maksimal poengsum, den kom fra en av fagjuryene. Dermed ledet "Smil" etter to runder med poeng. Det skulle bli et ganske jevnt løp, men så fikk også Ketil Stokkan maksimal poengsum, og dro i fra..Jahn Teigen sanket ikke nok poeng, og det ble en knepen andreplass, fire poeng foran "Cafè le Swing." Når siste jury gjensto, var det ikke sjanse til å kjempe om seier. Det ble ikke flere Grand Prix deltagelser på komponist Nora Buraas, ei heller på tekstforfatter Ove Borøchstein, men begge forble aktive låtskrivere. Ove Borøchstein fortsatte sitt nære samarbeid med fetteren Jahn Teigen. Ove Borøchstein døde i 2013, knapt to uker før han skulle fylt 64 år. Jahn Teigen annonserte med brask  og bram at han var ferdig med Melodi Grand Prix, slik han hadde gjort det i 1983,  etter "Do-Re-Mi." Men heldigvis hadde han mer å komme med, og alt i 1993 var han klar for å delta igjen. "Smil" kom ut på singelplate. Det ble ingen plassering på VG-lista, men sangen fikk mye radiospilling og 14 uker på Norsktoppen. Der vekslet "Smil" stor sett mellom andre og tredjeplass, bak "Cafè le Swing". 

                                                         2.plass  316 poeng