Omlag 300 bidrag kom
inn til NRKs Melodi Grand Prix konkurranse i 1994.Ti bidrag ble plukket ut til
finalen. Et av dem var sangen «Uimotståelig». Bak låta, sto to debutanter.
Melodien var komponert av Svein Edvardsen, med tekst av Dag Øistein Endsjø. Sistnevnte
var Grand Prix-fan, men hadde for lengst lagt fra seg barndomsdrømmen om å
kunne delta i en Grand Prix-finale. «Uimotståelig» ble likevel til i 1992/1993.
Initiativet kom fra hans venn Ketil Sørhaug, som hadde sangutdannelse og
allerede hadde sunget inn et par låter komponert av sin venn Svein Edvardsen,
som var utdannet blant annet i komposisjon. Siden Endsjø på denne tiden arbeidet
i studentavisa Universitas, mente Sørhaug at han var per definisjon litterært
begavet og ba ham skrive en Grand Prix-tekst for ham. Umiddelbart inspirert og
oppildnet av sin barndoms Grand Prix-drøm, skrev Endsjø to helt forskjellige
sangtekster, som Sørhaug sporenstreks tok med til sin komponistvenn Edvardsen,
som likeså umiddelbart hev seg over «Ui-ui-uimotståelig» og fikk laget en
melodi til den. En firespors-demo ble deretter spilt inn, der også Linn Rilvaag
ble med, som studerte musikk og kristendom i Oslo. Demoen med «Uimotståelig»
ble sendt inn til Melodi Grand Prix 1993, men kom i retur sammen med et brev
som levnet låta lite ære. Inspirert av hvordan låta «Hallelujah» ble refusert
da den ble sendt inn til den nasjonale israelske finalen i 1978, for så å vinne
alt året etterpå, sendte Endsjø inn den samme demoen på nytt til finalen i
1994. Plutselig ringer telefonen, og Endsjø får beskjed om at «Uimotståelig» er
blant hundre bidrag som er valgt ut til å gå videre til neste runde. NRK spurte
videre hvem de var og om de kunne synge bidraget selv. Ja absolutt, var det umiddelbare
svaret. I februar 1994 kom beskjeden om at bidraget var et av ti som var
plukket ut til finalen, og de fire i gruppa med Sørhaug i spissen måtte finne
et navn. SubDiva ble de enige om på vei opp til Marienlyst for første møte med
NRK. Dermed bar det i vei til NRK for prøver og filming av presentasjonsfilmer
og annet PR-materiale. NRK satset stort, de hadde jo fått en ny vind i seilene
med Silje Viges femteplass
i den intensjonale finalen året før. Folket skulle få være med å
bestemme, og en ukes tid før finalen viser NRK forehåndsvideoer av alle de ti
finalistene. Bidragene ble også spilt på radio. Folk kunne stemme på så mange
bidrag de ønsket, så mange ganger de ville. Det hele ble sluset til Norsk
Tipping, som skulle bringe de endelige tallene på finalekvelden. «Uimotståelig»
fikk det uheldige startnummeret før finalens store favoritt, «Duett» med Jan
Werner og Bettan, komponert av tidligere ESC-vinner Rolf Løvland. De fire
amatørene i SubDiva gjorde så godt de kunne, og hadde en entusiastisk fanskare
blant publikum i Oslo Spektrum. De hadde forberedt seg godt, og leverte bra.
Folkejuryene, som var plassert rundt i Norge, var dessverre ikke fullt så begeistret.
Det ble lave poengsummer, bortsett fra juryen i Bergen, som hadde gruppa på en
femteplass. Men til trøst så ble ikke SubDiva sist, og de var de gladeste
finaledeltagerne av dem alle. For dem var det viktigste å delta, ikke å vinne.
En annen trøst er at mange fremdeles synger «Ui-ui-ui-uimotståelig» og at
singelen kom inn på 24. plass på Coca Colas toppliste, fire plasser fra
VG-lista. Hele historien om bidraget, kan du lese her. Dag
Øistein Endsjø er i dag professor, forsker og samfunnsdebattant, men er
fortsatt like glad i Melodi Grand Prix. "Uimotståelig" kom ut på en EP.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar