121 melodier ble sendt inn til Melodi Grand Prix 1962, og
en av de fem antatte melodiene til finalen var «En gylden Buddha». Det var kun medlemmer
av NOPA, en organisasjon for norske populærmusikkomponister som fikk sende inn
bidrag, og i den organisasjonen må det ha vært en høy gjennomsnittsalder, for
1962 var ikke akkurat fornyelsens finale, halvparten av de ti opphavsmennene
var født før 1917, sågar var fem av dem født før 1910. Så her var det
saktmodige slagere med sound fra 1930 tallet som fikk blomstre. «En gylden
Buddha» var skrevet av 59 åringen Bjarne Amdahl, som var blitt mest kjent for
sine melodier til Alf Prøysens tekster. Hans sønn, Magne Amdahl skrev teksten
og var finalens «ungdomsalibi»- han var bare 20 år. «En gyden Buddha» ble
fremført to ganger av to ulike komponister. Med den lille orkesterbesetningen
sang Per Asplin, akkompagnert av Jørg Petter Røeds kvartett. Jan Høiland fikk
æren av å synge med Kringkastings-orkesteret. Per Asplin deltok i sin andre
finale, mens for Jan Høiland ble det debut. Han skulle delta mange ganger
senere.
I juryen satt ti personer. Fem av dem var musikkjournalister,
og de fem andre var deres koner – de skulle sørge for «folkets røst.» Hvordan
det ble stemt er ikke klart. Dessverre er ikke programmet bevart for
ettertiden, og «En gylden Buddha» ikke spilt inn på plate. Ingen av sangene fra
1962 ble noen store suksesser. En for Bjarne Amdahl skulle ikke det få så mye å
si – for han hadde sendt inn et annet bidrag som ikke kom med til finalen. «Æille
så nær som a Ingebjørg» skulle fremføres av Inger Jacobsen i finalen. Senere ble
den spilt inn på plate av Nora Brockstedt og er til dags dato en evergreen og
historiens mest kjente, refuserte bidrag.
Dermed spilte det ikke så stor rolle for Bjarne Amdahl at han havnet på
en tredjeplass.
3. plass 50 poeng
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar