For Robert Morleys del var det tredje gang han fikk med et bidrag i finalen, mens Eva Jansen hadde fått med i alt fire låter tidligere, dette ble hennes femte. Dermed tangerte hun Anita Skorgans rekord med å være den kvinnen som til da hadde fått med flest bidrag til Melodi Grand Prix. (Noen år senere skulle hun sette endelig rekord med flest, en rekord som skulle slås av - nettopp - Anita Skorgan.) Men hverken Robert Morley eller Eva Jansen hadde lykkes med å gå helt til topps med sine bidrag ennå. Da Tor Endresen takket nei til å synge "Visjoner" forelso NRK at Merethe Trøan kunne synge bidraget. Og det skulle vise seg å bli et lykketreff. Hun var da på toppen av sin karriere, spilte i musikaler i Oslo, var ofte å se på TV og var en ettertraktet norsk stemme til mange av Disneytegnefilmenes sangroller. Hun hadde også deltatt i Melodi Grand Prix alt som 14 åring i 1985, da med gruppa Pastell. Merethe Trøan er født 19 mai 1970 i Trondheim, og ble den første fra den landsdelen til å vinne Melodi Grand Prix som vokalist. Merethe Trøan hadde akkurat den ginsten, energien og ikke minst stemmeprakten som skulle til for å løfte låta de hakkene den trengte. Og ikke minst matchet stemmen hennes arrangementet som i den norske finalen var langt røffere enn det glatte og litt anonyme orkesterarrangementet låta fikk i plateversjonen og i den internasjonale finalen. At dette arrangementet ble tvunget igjennom av NRK til versjonen som skulle synges i den internasjonale finalen i Malmø var nok hovedårsaken til at låta ikke slo bedre an der. Det nye orkesterarrangementet -( som komponist Robert Morley kjempet intenst mot, han ville beholde det langt mer funky arrangementet fra den norske finalen )- gjorde at låta ble tam og mistet noe av "piffen" og dermed også ikke helt matchet Merethe Trøans kraftfulle vokal og energi.
Men tilbake til den norske finalen. Merethe Trøan var et lykketreff for sangen, både tekstforfatter og komponist var strålende fornøyde, og med et særdeles fett band ledet av Rolf Løvland fikk låta nytt liv. Det var beinhard konkurranse i dette årets finale, og nivået var høyt. Tor Endresen var selvsagt favoritt med "Radio Luxemburg" men også Wenche Myhre, som var spesialinvitert av NRK var en storfavoritt. Hennes låt var da også skrevet av de to gutta i daværende Creation som var usannsynlig populære på denne tiden. Så "Visjoner" var ikke tippet helt til topps på oddsen før finalen. Da var det bare plateinnspillingen med det noe tammere uttrykket folk hadde hørt. I denne finalen ble det bevist at det er hold i utasgnet "det er nå det gjelder". For det var seerne som bestemte. Og de var satt sammen slik: I ti jurygrupper rundt i landet satt hvert av de 100 medlemmene med mentometerknapper og stemte med en gang hvert bidrag var ferdig fremført. Og da Merethe Trøan klinka til når det virkelig gjaldt fikk hun full uttelling. Hun startet aller først og leverte med rutine, enda hun var livredd for å ramle i den usansynlig bratte trappa scenografene hadde laget på scenen i Oslo Spektrum. Merethe Trøan hadde da også sko som var svært uegnet til å gå i slike trapper med, og en "strømpekjole" som stadig truet med å "gli ned" slik at hun kunne begått et skikkelig "puppestunt" på direkten. Hun måtte holde i mikken, se rett i kameraet, passe på kjolen og gå ned trappen samtidig. Det hele ser lekende lett ut fra sofaens perspektiv.
Det skulle vise seg å bli en av de mest spennende avstemningene noen sinne. Eller det vil si, overraskende. For Tor Endresen ledet trygt nesten hele veien. Han fikk selvsagt kveldens høyeste poengsum fra "hjemmejuryen" i Bergen og dro fra de øvrige i startfeltet ganske tidlig. Men han var ikke på førsteplass hos alle juryene. Etter at syv jurygrupper hadde stemt hadde Wenche Myhre fått førsteplassen hos en jury, mens "Visjoner" hadde kapret toppen hos tre av juryene. Men med såpass små marginer at de på langt nær truet Tor Endresens ledelse.Det dro seg til, og "Visjoner" begynte å spise opp Tor Endresens ledelse da jury nummer åtte ga Merethe Trøan kveldens nest høyeste poengsum. Fra Fredrikstadjuryen trykket 87 av 100 jurymedlemmer på mentometerknappene for "Visjoner" mens Tor Endresen bare fikk 70 stemmer. Dermed var forspranget til Tor Endresen krympet til 19 poeng. Skulle det utrolige skje at Tor Endresen nok en gang ikke skulle vinne Melodi Grand Prix - og attpåtil tape mot låta han takket nei til å synge til fordel for sin egen? Nest siste jury var i Merethe Trøans hjemby, og hun kunne da ta ut sin del av "lokalparioteeffekten" og fikk nok en høy poengsum, dermed var det bare 13 poeng opp til "Radio Luxemburg" som fortsatt ledet. Men Merethe Trøan var så sikker på at Tor Endresen kom til å få toppscore av den siste juryen.Merethe Trøan var på vei bort til Tor Endresen for å gratulere med seieren da hun fikk 86 poeng fra Oslojuryen. Plutselig var det 73 poeng Tor Endresen måtta ta igjen. Bare 48 av de 100 medlemmene av Oslojuryen trykket på mentometerknappene for "Radio Luxemburg", dermed dro Tor Endresen det korteste ståret og havnet 35 poeng bak "Visjoner" og Tor Endresen skulle igjen bli snytt for seieren, helt på tampen. Og det skulle skje flere ganger. Mer om det kan du lese i senere blogginnlegg. Merethe Trøans seier er ganske historisk, for det var nesten en tredjedel av jurymedlemmene som stemte på henne. Av 1000 mulige poeng, fikk hun 740. Merethe Trøan er i dag bosatt på Hamar og er aktiv sanger. I 1996 kom albumet "Søtt og Salt" ut, der låta "Æ gir dæ min vår" skrevet av Rolf Graf ble den mest spilte låta. I 2013 ga hun ut singelen "Spor i snø". Hun har også skrevet flere låter, bl.a. "Det fineste av alt".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar