Melodi Grand Prix 1969: "Bill. mrk. Fordomsfri" Elisabeth Granneman

Til tross for ganske labare resultater i den internasjonale finalen de to årene før, ble det satt ny rekord i antall innsendte bidrag i 1969 - med 418. Disse skulle kjempe om fem ledige plasser i finalen, ved siden av de seks forhåndsuttatte bidragene levert av komponister invitert av NRK. Og det var en god blanding av veteraner og unge, nye artister i finalen. Det samme gjaldt låtskriverne. "Bill. mrk Fordomsfri" var skrevet av ekteparet Jan og Sonja Berger. Han på melodi, hun på tekst. Jan Berger er født i Oslo i 1943 og startet tidlig med musikk. Gjennombruddet kom da han vant en av klassene i NM i jazz i 1961. Jan Berger var gitarist og fulltidsmuisker med flere faste orkestre og ble ofte benyttet av Norges ledende jazzvokalister når de skulle sttte sammne sine turnèband. Han var også fast leverandør i NRKprogrammet "Kammerjazz" som ble sendt i radio i en årrekke. Der spilte han sammen med sin da faste makker, bassisten Egil Amundsen. På 70-tallet utdannet han seg innen IT og var administrerende direktør for flere datafirmaer, dermed ble musikken mer en hobby. Jan og Sonja Berger drev en jazzklubb på Høybråten i Oslo en periode før de flyttet til Syd Farnkrike, der de nå bor. Som pensjonister har paret latt musikken være en viktig del av hverdagen, og de er sterkt engasjert i et norsk/fransk jazzband med base i Cote D'Azur. I 2009 kom Jan Bergers første soloalbum "Ego Trip" ut.
Sonja Berger var eneste opphavskvinne i startfeltet i 1969. Selv om Jan og Sonja Berger var "nykommere" innen popmusikken, fikk de utlevert en solid veteran av en artist til å synge sitt bidrag. Elisabeth Granneman sto på høyden av sin karriere, ikke bare som popsanger, komponist og tekstforfatter, men også som skuespiller, revyartist og TV-stjerne. Det var nesten ikke et underholdningprogram i Norge på den tiden- enten på radio eller TV- der ikke Elisabeth Granneman var med. Hun medvirket også mye i svensk fjernsyn og gjorde flere oppterdner i Sverige, spesielt i Gøteborg. Hun turnerte også Norge rundt, og med sin folkelige apell og sine godlynte revyviser var hun en svært folkekjær artist. Hun var ujålete og direkte og så ikke ut som de unge, pene popartistene. Hun skilte seg ut, og det likte folk. I tillegg hadde hun solide Grand Prix-meritter å se tilbake på. Hun hadde deltatt både i 1960 og 1964 - da tok hun en dobbeltseier for sikkerhets skyld. Granneman var eldste artist i startfeltet, hun fyllte 40 år kort tid etter Melodi Grand Prix finalen, og var ansett som dette årets store favoritt - bokstavelig talt. Hun valgte å fremføre låta med et glimt i øyet, slik hun gjorde de gangene hun var med i Melodi Grand Prix, teksten fikk den ironien den behøvde - og som Sonja Berger hadde ønsket den skulle få. Elisabeth Granneman sang om en dame som "løy litt" på alder og utseende for å finne drømmemannen i visshet om at han nok gjorde det samme. Låta startet som nummer to, før den melodien som skulle vise seg i vinne finalen.
Det var ti folkejuryer som avgjorde resultatet. De hadde fem medlemmer hver fordelt rundt i landet. Hvert jurymedlem hadde bare en stemme de fikk gi til den sangen som var deres favoritt. Dermed var det bare femti poeng å kjempe om totalt blant de elleve bidragene. "Bill. mrk Fordomsfri" så lenge ut til å bli helt uten stemmer, og nullen skinte lenge på poengtavlen. Men fra de to siste juryene - plassert i Hamar og Oslo- var det heldigvis noen som likte sangen. Elisabeth Granneman satte punktum for sine Grand Prix meritter med denne finalen, mens Jan og Sonja Berger skulle komme tilbake i finalen i 1971. "Bill. Mrk. Fordomsfri" er ikke spilt inn på plate.

                                                       3.plass              5 poeng