312 bidrag kom inn til NRKs åpne Melodi Grand Prix konkurranse i 1979 og Fred Nøddelund, Kjell Karlsen og Øyvind Westby valgte ut åtte melodier til finalen. Antallet var halvert fra rekorden året før. Mye skyldtes at mange ble vettskremt av Jahn Teigens spektakulære sisteplass i den internasjonale finalen året før. Selv om Jahn Teigen snudde nederlag til seier på hjemmebane, forble han "This Years Looser" ute i Europa, og for en komponist som ønsket å nå internasjonal anerkjennelse var det å bli klistra til en artist med null poeng ikke ønskelig. Melodi Grand Prix er og blir en låtskriverkonkurranse, og ingen vil ha taperstempel på seg. Dermed var det en god blanding av etablerte komponister og debutanter i Grand Prix sammenheng i startfeltet. men få av de fremste låtskriverne i norsk pop var interessert i å delta. Og de som gjorde det, ble refusert. Men noen fant veien. En av de som var ukjent for de aller fleste var Inge Christofersen fra Eiker i Buskerud. Han debuterte i Melodi Grand Prix med teskt og melodi til "Sang uten ord." Han paltedebuterte i 1966 som medlem av gruppa "The Souls", der han var voklaist og låtskriver. Han hadde skrevet både tekst og melodi til begge sangene på debutsingelen "Mother/I feel better now". Singele ble gitt ut både i norge og Tyskland. Singel nummer to kom også ut i 1966. Der hadde Inge Christofersen signert låta på A- siden, "The Day is Over" mens B- siden var en coverversjon av "Monday Friday" signert Eric Burdon og R.W.Berry. Det er tydelig at suksessen uteble for de fire ungutta fra Eiker, så bandet ble oppløst i 1969, da utdanning og arbeidsliv krevde sitt. Inge Christofersen fortsatte. Han var den enste av gutta som ønsket å ha musikk som levevei på fulltid. Han ville bevege seg mer over i den psykedeliske rocken. og tok artistnavnet I. C. Denne gangen skrev han norsk tekst til egne melodier. Singelen "Ingen diskresjon/Liv og død" kom ut høsten 1969, og ble fulgt opp av LP-en "Refleksjoner" som var ganske så eksperimentell. Likevel ble den utgitt på plateselskapet til Arne Bendiksen. Det var svært få platekjøpere som var klare for Inge Christofersens musikalske eksperimenter, så noen nye utgivelser ble det ikke. "Refleksjoner" var en LP med svært politisk radikale tekster - dikt med politisk agitasjon, og det ble ingen suksess. Politisk agitasjon mot USA funket bedre på Rostock, og amerikanske artister var nok langt bedre på dette enn Inge Christofersen. Det var stille rundt ham helt til han fikk antatt "Sang uten ord" til Melodi Grand Prix 1979. Han fikk erfarne Gudny Aspaas som vokalist. NRK hadde skrellet bort alt stæsj og finalen var omtrent som et radioprogram direkte overført til TV. Dette gjorde NRK med hensikt for å la sangene stå frem, ikke ha artister og sceneopptreden i fokus. Og det fungerte overraskende godt. "Sang uten ord" var Gudny Aspaas andre Grand Prix deltagelse. Hun hadde fremført fire av fem bidrag i 1976 med det lille orkesteret - som var Popoul Ace. 1976 var siste året NRK hadde ordningen med at alle sanger ble fremført to ganger med to forskjellige artister og orkesterbesetninger. Nå fikk Gudny Aspaas tonefølge av Kringkastingsorkesteret, og låta ble fremført bare en gang. Gudny Aspaas hadde en stor stemme, og var kjent for sin særegne frasering. Hun likte seg best innen rock og jazzrock. Hun hadde vært fast vokalist i jazzrockbandet Ruphus siden 1970 og turnert aktivt med disse og gitt ut flere plater. Nå skulle hun prøve seg alene og da var Grand Prix en god anledning til å vise seg frem. I 1979 var det en fagjury på ni bransjefolk som skulle kåre vinneren. Sju menn og to kvinner med ulik tilknytning til norsk musikkliv. Det var artister, komponister og musikkjournalister i juryen. De kunne gi fem av åtte bidrag poeng på skalaen fra fem poeng og ned til ett. Risikoen var til stede for å få null poeng, men det skjedde ikke. "Sang uten ord" fikk bare poeng av fire av dommerne, tre av dem ga den ett poeng mens Kirsti Sparboe ,som siste dommer, ga den en treer, Dermed ble det ikke sisteplass. "Sang uten ord" er en sang som hadde fortjent en fremføring i wt større format enn det den nedtonede finalen i 1979 kunne by på. "Sang uten ord" er en sang som virket ganske anonym, men Gudny Aspaas gjør så godt hun kan og løfter den et par små hakk med sin fraseringskunst og store, vokale kapasitet. De tre koristene, Kari Gjærum, Wenche Hallan og Anita Skorgan fikk stor plass i det vokale lydbildet og støttet fint opp om Gudny Aspaas vokal, nesten såpass at de kunne opptrådt som en gruppe. Opphavsmann Inge Christiofersen forsøkte seg ikke i flere Grad Prix finaler og sluttet med musikk på heltid. Han døde i 2008. Gudny Aspaas skulle komme komme tilbake som en del av gruppa Darlings i Melodi Grand Prix 1981.
7.plass 6 poeng.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar