Melodi Grand Prix 1997: "So ro, lille tull." Kim Angela Lewis.

I 1997 var interessen for Melodi Grand Prix nådd et lavmål både nasjonalt og internasjonalt. Konkurransen skrek etter fornyelse, og mange tenkte at Eurovision Song Contest ikke ville overleve tusenårsskiftet om ikke noe dramatisk skjedde.1997 var i hvert fall ikke året Norge skulle revolusjonere konkurransen. Bare 350 bidrag kom inn til NRK for vurdering. Etablerte artister og komponister så ut til å sky konkurransen, og få av deltagerne var kjente. Veteranen Tor Endresen var den eneste Grand Prix veteranen som stilte opp, mens Penthous Playboys var kjente debutanter på artistsiden. Blant opphavsmenn og kvinner var det Rune Lindstrøm fra DeLillos eneste navn med skikkelige meritter å se tilbake på, dog utenfor Melodi Grand Prix. Åtte bidrag ble plukket ut, og da presse og publikum fikk høre låtene, var det mange som skrek opp om at nivået var så lavt at finalen likesågodt kunne avlyses. Man hadde håpet på større deltagelse etter at NRK hadde hatt vertskapet for den internasjonale finalen året før der Elisabeth Andreassen hadde tatt en strålende sølvplass. Men det hjalp tydeligvis ikke. Et annet unntak fra rekka av ukjente i finalen var Torstein Bieler. Han ble for alvor kjent da han sto bak fenomenet "Ute til Lunch" sammen med Lars Kilevold på  tidlig åttitall. Han ble blond popstjerne i duoen People som hadde flere hits på samme tiår Før det var han innom bandet Broadway News sammen med bl.a. Lage Fosheim. Bandet vant NM i Rock i 1979. Etter at popstjerne karrieren ble han bakmann og jobbet med profilering av andre artister, skrev låter, var manager og drev eventbyrå. En av artistene han hadde i sitt management var Kim Angela Lewis. Han ønsket å satse på henne, og fant ut at Melodi Grand Prix kunne gi henne den rette oppmerksomheten. Da han fikk antatt sin låt "So ro lille tull" som et av åtte bidrag i finalen i 1997, var hun selvskreven vokalist. Som makkere på låtskriving fikk Bieler med seg Chris Påhlmann som til daglig var produsent for flere artister og skrev låter for bl.a. Jan Werner og Mette Hartmann. Tekstforfatter var Nora Skaug, Hun ble født i Drammen i 1961 og var skribent på fulltid, både som tekstforfatter av sangtekster, som frilans journalist, manusredaktør og oversetter. Vokalisten for låta, Kim Angela Lewis var i 1997 kalt "en rave babe" i Grand Prix. Hun var 27 år og hadde gjort mye forskjellig. Oslojenta hadde hele tiden musikken med seg, selv om hun tok omveier via jusstudier, verdensomseiling og lydteknikerskole. Hun jobbet også som danser og var sanger på nittitallets raveparties. "So ro lille tull" var så langt fra rave som det gikk an å komme. Kim Angela Lewis fikk selskap at komponist Bieler på synth og en fiolinist på scenen, for etniske popballader var det som skulle til for å vinne Eurovision Song Contest på nittitallet. Så skulle poeng fordeles, og det skulle gjøres unna raskt. En fagjury stemte og deres poeng utgjorde 40% av resultatet. De øvrige 60% ble avgjort av at publikum ringte inn. Ca .70.000 benyttet anledningen. Så ble disse lagt sammen til et prosenttall, og rett og slett lest opp i den rekkefølgen låtene startet. "So ro lille tull" var start nummer to, og fikk 14,7 prosent av stemmene og ledet intil det kom andre konkurrenter til med høyere prosentsum. Det ble med denne ene deltagelsen for alle fire foran og bak låta "So ro lille tull." Chris Påhlmann har fortsatt som musikkprodusent, Torstein Bieler er blitt manusforfatter og  har skrevet manus til flere spillefilmer, Nora Skaug har debutert som romanforfatter og Kim Angela Lewis har fortsatt musikken som hobby. Hun bor med mann og tre barn på Bygdøy i Oslo.

                                                     3.plass   14,7 prosent.