Melodi Grand Prix 1968: "Ingenmannsland." Per Müller/Per Asplin.

Nesten 80 bidrag færre enn året før kom inn til Melodi Grand Prix 1968 og man kan jo bare undre seg over hvor mange låter duoen Tor Hultin/Ola B. Johannessen, som fikk med fire av fem finalelåte, hadde sendt inn totalt.  Noe sånt har aldri skjedd hverken før eller siden i  Melodi Grand Prix. (Likevel klarte de ikke å vinne finalen, men det er en annen historie.) Konponist Tor Hultin og tekstforfatter Ola B. Johannessen hadde debutert i Melodi Grand Prix året før og var tittelforsvarere. Låta da het "Dukkemann" og fikk en delt nest sisteplass i den internasjonale Eurovisjonsfinalen i Wien. Nå var drømmen å gjøre det bedre. Tor Hultin var blitt 43 år og en nestor i norsk musikkliv. Han var svært allsidig og jobbet som kapellmester på teater, som arrangør, komponist, orkesterleder og studiopianist. Poplåter var ikke helt hans greie men han fusket i faget innimellom. Da lå oftest komposisjonene hans i jazzlandskapet. Tor Hultin og hans kone Randi var nestorer i det norske jazzmiljøet og sørget for å få de aller største fra verdens jazzscene til lille Norge en tid da vi var en ubetydelig, musikalsk utkant som knapt nok svenske artister gadd å besøke. Ola B. Johannessen var skuespiller født i 1939 og hadde debutert på det Norske Teatret i 1961, der han var ansatt mens han syslet med å skrive tekster til Grand Prix låter på fritiden. Han hadde debutert som plateartist i 1967 med sanger fra en Tom Lehrer cabaret som var spilt på Det Norske Teatret. Hans første poplåt på plate utenom Melodi Grand Prix vinneren fra 1967, var en engelsk tekst for den walisiske artisten Mia Lewis. Sangen het "You won't get away" og var på b-siden til singelen "A Woman's Love" som var Mia Lewis siste sjanse til å slå igjennom som popartist. "You Won't Get Away" er mests annynlig en engelsk versjon av "Dukkemann." Tor Hultin og briten Hubert Pettison er også akkreditert for sangen, sistnevnte skrev mest sannsynlig den engelske teksten. Men nå gjaldt det Grand Prix 1968. Året før var debutantenes finale, nå var det veteranenes inntogsmarsj blant vokalistene. To av dem var Per Müller og Per Asplin. Førstnevnte var med i Melodi Grand Prix for andre gang. I 1968 skulle den internasjonale finalen holdes i London, så nå måtte artister med internasjonalt ry og solid erfaring på banen. Slik skikken var på 60-tallet ble hvert av de fem bidragene i Melodi Grand Prix fremført to ganger av to artister og med forskjellg orkesterbesetning. Med det lille orkesteret, som var en kvintett med Kjell Karlsen som kapellmester, sang Per Müller "Ingenmannsland." Per Müller var født i Tyskland og kom til Oslo som barn da hans foreldre, som begge var sangere, fikk jobb på Den Norske Opera. Her skolerte han seg klassisk mens han sang med danseband på fritiden. Snart måtte han legge studiene til side og spilte inn plater og turnerte Skandinavia rundt som crooner. Han debuterte i Melodi Grand Prix i 1960, og først i 1963, i en alder av 31 år ble det endelig debut som operasanger med en rolle på Den Norske Opera. Etter dette drev han vekselbruk mellom operaen og som crooner. I begge sjangre opptrådte han internasjonalt. Per Asplin deltok i Melodi Grand Prix for femte gang. Han sang "Ingenmanssland" med Kringkastingsorkesteret. Han debuterte i Melodi Grand Prix i 1961, med udødelige "S'il vous plait" men sang også vinnermelodien "Sommer i Palma" med det lille orkesteret. Siden hadde han tilgode å både vinne finalen og å få representere Norge i en internasjonal finale. Per Asplin var 39 år, førti om ikke lenge, og hadde en helt annen musikalsk interesse en popmusikk. Han var fornøyd med å stille opp med en melodi som Tor Hultin hadde skrevet og som beveget seg i jazzlandskapet. Etter 1961 var det slike sanger Per Asplin takket ja til å synge i denne konkurransen. Lettbente popslagere overlot han til "ungdommen." Og han hadde ikke noe å tape på å være med. Han var godt etablert som solosanger, spilte inn filmer og i show og musicaler og var kjent over hele Skandinavia. Han var nærmest et "husholdingsnavn" på NRK TV og gikk sine egne veier musikalsk, han hadde begynt å få stor suksess med sine barneplater og radio og TV program for barn der livfull jazz ble kombinert med folkemusikk. Han likte og leke musikalsk og hadde stor suksess med disse "sanglekene" for barn også på turneer rundt om i Norge. Men nå gjlaldt det Melodi Grand Prix, der han hadde bestemt seg for å delta for siste gang. Han hadde deltatt i 1961, 62,65 og 1967. I hver finale, unntatt 1967, sang han to sanger, så "Ingemannsland" som startet sist i finalen i 1968, ble hans niende bidrag. Juryene i 1968 var plassert i ti byer rundt i Norge, hver jury hadde fem medlemmer som igjen hadde ett poeng de kunne gi til den ene sangen de likte best. Bare to av de femti likte "Ingenmannsland", en fra Ålseund og en fra Stavanger. Det ble en jumboplass. men trøsten for Per Asplin får være at det andre bidraget han sang "Nysgjerrig- Per" fikk dobbelt så mange poeng, altså fire, og havnet på plassen foran. Per Müller sang også bidraget "Nordlys" i finalen og havnet på tredjeplass. Per Müller skulle prøve seg for siste gang i Melodi Grand Prix i 1969, Tor Hultin skulle delta flere ganger, mens tekstforfatter Ola B- Johannessen gjorde som Per Asplin og satte puktum for Melodi Grand Prix med "Ingenmannsland."  Sangen ble ikke spilt inn på plate og finalen er heller ikke bevart i NRKs arkiver, så derfor er sangen en av de mest ukjente Grand Prix sangene gjennom tidene.

                                                           5.plass   2poeng