Melodi Grand Prix 1998: "Som en engel". Gjermund Elgenes.

Åtte komponister ble invitert av NRK til å levere hvert sitt bidrag til Melodi Grand Prix 1998. Kun to av dem var kvinner, og begge hadde vunnet Melodi Grand Prix en gang hver. Torhild Nigar hadde levert "I evighet" i 1996, mens Ingrid Bjørnov var gått til topps med "Lenge leve livet" i 1984. Ingrid Bjørnov hadde ikke deltatt i Melodi Grand Prix siden da. I mellomtiden hadde hun opparbeidet seg en internasjonal merittliste få andre norske popkomponister kunne sammenligne seg med. Hennes comeback i Melodi Grand Prix ble fulgt med stor spenning og forventning. Hun hadde beveget seg bort fra popmusikken og langt inn i musikkdramatikkens verden og funnet sitt helt særegne uttrykk som soloutøver. Hva ville hun komme opp med til en Grand Prix finale 14 år etter forrige deltagelse? Det ble fort klart at hun for første gang ikke selv skulle være med å fremføre sitt eget bidrag i en Grand Prix finale. De andre gangene hun hadde deltatt, hadde hun både skrevet og sunget sammen med Dollie de Luxe partner Benedicte Adrian - først i 1981, så 1982 før seieren kom i 1984. Spekulasjonene blant Grand Prix fantastene gikk høyt, skulle Benedicte Adrian synge? Skulle Dollie de Luxe gjenoppstå? Det var mange kjente komponister i startfeltet, men få kjente artister, Elisabeth Andreassen og gruppa Bjelleklang var de to eneste velkjente navnene hos den brede masse av TV -seerne. Ingrid Bjørnov satset sånn midt i mellom på "kjendisskalaen."  Hun satset på Gjermund Elgenes, som var lillebroren til en skikkelig superstjerne i norsk pop akkurat da, vokalisten i Dance With a Stranger- Øyvind Elgenes. Lillebror Gjermund ble født i Kristiansund i 1968 og begynte tidlig å spille sammen med sine to eldre brødre. Da Gjermund var 14 år opptrådte de som en trio. Gjermund ville ikke profilere seg som "lillebroren til han kjente" og fant sin egen vei. I stedet for band, reiste han rundt som trubadur og underholdt over hele landet. Hans musikksmak lå mer i folkrocken og han sang mye på norsk. Hans platedebut kom da han sang  "Ferdesang" i  duett med visesangeren Sissel Kvambe på hennes solo-LP fra 1997. Det var først da storebror Øyvind oppmuntret ham til å satse at han valgte å profilere seg innen den mer kommersielle popmusikken. . Han sang soundtracket til den norske filmen "Etterfølgeren" fra 1997. Tittellåta het "Where Angels Fear" og var skrevet av Geir Bøhren. Tittelen ble et utilsiktet frempek til Melodi Grand Prix -debuten i 1998, som også handlet om en engel- en som riktig nok ikke var spesielt fryktet. "Som en engel" hadde Ingrid Bjørnov også skrevet teksten til, og dette ble hennes første Melodi Grand Prix bidrag der hun ikke samarbeidet med noen andre om låtskrivingen. Gjermund Elgenes følte at han kunne stå på egne ben og en Melodi Grand Prix- deltagelse skulle hjelpe ham på vei, håpet han. Sangen fikk mye publisitet på forhånd, men var nok ikke slik fansen hadde håpet. De hadde nok glemt at Ingrid Bjørnov hadde tatt en ganske annen musikalsk retning siden Dollie De Luxe på åttitallet. Sangen ble båret av Gjermund Elgenes kraftige vokal og på den knøttlille scenen i NRKs studio fikk han selskap av to musikere. Det hele ble for kjedelig og tradisjonelt. Mange håpet nok litt mer "Dance With A Stranger" stemning, men Gjermund Elgenes ble bare en blek kopi av sin bror Øyvind. Jurymedlemmene var nådeløse, kun ett eneste poeng kom inn fra folkejuryen, og det var fra den som var plassert i Tromsø, De andre fire jurygruppene rundt i Norge overså "Som en enge" fullstendig. Ekspertjuryen - som kunne doble poengsummene- reddet Bjørnov og Elgenes fra en sisteplass ved å gi bidraget fire poeng, så med fem poeng totalt ble "Som en engel" nest sist. Siden da har ikke Ingrid Bjørnov deltatt i Melodi Grand Prix som komponist, men har vært hjertelig til stede som pauseartist og jurymedlem og aldri lagt skjul på at hun liker sirkuset, men at hun foretrekker å ikke delta i det selv. Gjermund Elgenes kom seg aldri ut av den formidable skyggen  til storebror Øyvind og valgte  igjen sin egen vei. Han jobber med musikk på fulltid og liker seg best som omreisende trubadur, ikke rockestjerne som sin bror. "Som en engel"traff ikke tidsånden, men bidraget er solid og utradisjonelt og hadde nok passet bedre inn i en senere utgave av Melodi Grand Prix. Bidraget ble ikke spilt inn på plate.

                                                      7.plass   5 poeng