I en lukket konkurranse arrangert av NRK kom 96 bidrag
inn til NRK. Ti melodier ble plukket ut til å delta i finalen i Melodi Grand
Prix 1990. Ketil Stokkan fikk med sitt tredje bidrag, han hadde en andreplass
og en tidligere seier på merittlisten. Skulle han lykkes igjen? Konkurransen var beinhard, bl.a. hadde Jahn Teigen
fått «fot» for Grand Prix igjen, og var for tredje året på rad storfavoritt. I
tillegg seilte «Café Le Swing» med Tor Endresen på vokal opp som en soleklar
favoritt. (Les om dette bidraget i et tidligere blogginnlegg, du finner det i
menyen til høyre.) Rune Rudberg stilte også opp, han var da på toppen av
sin karriere. Til «Branderburger Tor» hadde Ketil Stokkan skrevet tekst og
melodi selv. Finalen ble arrangert i det nye atriet på Royal Christiania Hotell
i Oslo, der Pete Knutsens storband fungerte som orkester. Ketil Stokkan hadde
trukket startnummer en og skulle sette standard for resten av bidragene. Jurygruppene
skulle stemme i to omganger. Denne gangen var det både fagjury og folkejury
med, fløyet inn og plassert rundt bord foran scenen. Det var to fagjuryer, hver
bestående av fem utvalgte musikkjournalister, komponister og artister. Blant jurymedlemmene her fant du Halvard Flatland, Kari Gjærum, Tore Hansen, Turid
Øversveen og Ivar Dyrhaug. I tillegg var det fem juryer i salen som stemte for
den regionen de kom fra. Telefonstemmer var ikke innført ennå. I første runde
ga hver jury ett poeng til hver av de fem låtene den ønsket å finne i
gullfinalen. Etter første runde lå «Brandenburger Tor» på en tredelt
førsteplass med totalt sju poeng, ett fra hver jury. De andre to låtene på
førsteplass var de andre to favorittene i finalen, Jahn Teigen og Tor Endresen.
Spenningen var stor etter at de fem låtene var fremført på nytt i superfinalen.
Der ble startrekkefølgen trukket på nytt, og de tre favorittene startet etter
hverandre. «Brandenburger Tor» åpnet «favorittparaden» som startnummer tre. Så
skulle nye poeng fordeles. Nå ble det slik at hvert av de fem jurymedlemmene i
hver av de sju jurygruppene skulle gi poeng slik: 12 poeng til sin favoritt, 10
poeng til andreplassen deretter 8,7, og 6 poeng. Disse ble regnet sammen og
lagt frem. Dermed kunne i realiteten et bidrag få maksimalt 60 poeng fra hver
jury. Laveste poengsum var 30. Ketil Stokkan fikk høye poengsummer hele veien, fra
fem av juryene fikk han over 50 poeng, og dro til med 60 poeng og full
uttelling fra juryen fra Østlandet. Det var bare etter at fagjury nummer to
hadde gitt han sin laveste poengsum at han ikke ledet. Ellers ble det en
seiersparade for Ketil Stokkan. Dessverre var ikke pressen og TV-seerne like begeistret,
spesielt ikke da Jahn Teigen ble forbigått igjen. «Brandenburger Tor» fikk åtte uker på Norsktoppen, hvorav fem på førsteplass, men ble ingen storslager eller bestselger. Låta kom helt si skyggen av evigpopulære "Cafè Le Swing" og Jahn Teigens "Smil" . Da "Brandeburger Tor" tapte finalen i Zagreb, mente mange
at de hadde rett, feil låt vant. Året etter avlyste NRK finalen, så fra 1992 og
siden har TV seerne vært med å bestemme resultatet. Ketil Stokkan har holdt seg unna Melodi Grand Prix siden.
1. plass 355 poeng
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar