Melodi Grand Prix 1963: "Vi slentret langs en vårlig sti" Jens Book- Jensen/Ray Adams

For fjerde gang skulle NRK delta i Eurovision Song Contest, og etter tre år med gode plasseringer var forventningene skyhøye. Men i stedet for å satse bredt, valgte NRK av en eller annen grunn å la Melodi Grand Prix finalen kun bli sendt på TV, og siden svært få husstander hadde det på denne tiden var det få som fikk med seg finalen. I og med at den ikke ble sendt i radio følte mange av opphavsmennene og artistene seg snytt, det var via radio man nådde ut til det norske folk, og man ville jo gjerne lansere melodiene bredt når man først hadde sjansen. Men slik ble det ikke. Defor er finalen i 1963 den mest anonyme av alle finaler gjennom tidene. Tre av melodiene ble spilt inn på plate, men ingen av dem hadde noen kommersiell suksess da ingen platekjøpere hadde noe forhold til låtene. (Vinnermelodien ble ikke en gang gitt ut før mange år etter, men det er en annen historie i et senere blogginnlegg.) "Vi slentret langs en vårlig sti" ble spilt inn av Jens Book- Jensen. Tekst og melodi var ved Lars Christian Sande. Det var sendt inn 221 bidrag til finalen dette året, og Sandes melodi var et av fem som ble plukket ut til å delta. Lars Christian Sande var født i 1936 og oppvokst i Egersund, og jobbet som journalist i Stavanger mens han skrev sanger til ymse formål på fritiden.
Det var to vokalister som fremførte låta, Jens Book- Jensen fikk fremføre med det lille orkesteret, som denne gangen besto av Jørg Petter Røeds ensemble. Ray Adams fikk æren av å være "hovedsanger" og fremføre bidraget med Kringkstingsorkesteret. Hadde bidraget vunnet, hadde det vært han som fikk respresentere Norge i den internasjonale finalen i London.
Til tross for at finalen kun ble sendt på TV og det dermed virket som om NRK ikke staset, er nok ikke det helt riktig. For den internasjonale finalen dette året skulle for andre gang finne sted i London, og når BBC var vertskap sendte de fleste land sine mest internasjonalt anerkjente artister. Slik var det i hvert fall på den tiden. Derfor hadde NRK valgt ut artister til Melodi Grand Prix som de visste hadde bred, internasjonal apell, og den mest kjente var Ray Adams. Eller Ragnar Asbjønsen som var hans norske navn. Han var født i Oslo i 1931. Han startet å synge på 50- tallet og ble straks kjent som en habil crooner og hadde flere hits i bagasjen da hna ble lansert internasjonalt i 1961 med en serie EP-er og singler. Hans plateselskap satset stort på å lansere han i Storbritannia. Der ble han tilknyttet den ferske popkomponisten Tony Hatch, som skrev de fleste av sangene han spilte inn, og backet han med eget orkester. Tony Hatch skulle senere bli en av Storbritannias fremste låtsnekkere med flesfoldige nummer en hits i bagasjen i USA, Europa og Australia. En av EP-ene Ray Adams spilte inn i Storbritannia inneholdt låta"Little Rosemary". Da Tony Hatch året etter vant den britiske Grand Prix uttagningen, ble det derfor helt naturlig at Ray Adams også spilte inn denne låta på plate.. Ray Adams var allerede svært populær i både Sverige og Danmark, og med låta "Voletta" som ble lansert i Storbritannia i 1961, solgte han over 400.000 plater- de fleste i Storbritannia. Dette hadde ingen skandinavisk artist klart før han, og 400 000 var et svært stort salgstall på den tiden. Han ble den aller første, norske artisten som fikk spille inn en hel LP i Storbritannia- en LP som var ment for det engelskspråklige markedet. Noe slikt hendte ikke med noen norsk artist før A-ha kom på banen 22 år senere. I tillegg ble han første norske artist på britiske hitlister. I kjøvannet av suksessen med "Violetta" og LP platen som kom ut i 1962, turnerte han i Storbritannia og Australia, der han etterhvert fikk et stort navn en periode på 60-tallet. Så Ray Adams var vår fremste, internasjonalt anerkjente popstjerne. Men det er dette med den norske juryen, da, som ikke alltid tar hensyn til slikt. Dessverre er ikke finalen i 1963 bevart, slik at juryens poengivning er kjent. Juryen besto av fem musikkjournalister fra Oslo, som utgjorde fagjuryen. mens deres respektive koner fikk være folkejury. "Vi slentret langs en vårlig sti" ble aldri spilt inn av Ray Adams, og Jens Book- Jensens plateinnspilling finnes dessverre ikke til nedlasning, men er å finne i NRKs arkiver. Jeg har hørt den, og det er en lett poplåt av det raske slaget. ( I stedet for sangen, legger jeg derfor ut Ray Adams store hit "Violetta.")  Dette ble hans eneste Melodi Grand Prix deltagelse. I fianlen sang han også låta som havnet på andreplass - med det lille orkesteret. "Vi slentret langs en vårlig sti" havnet på en tredjeplass i Melodi Grand Prix finalen, med 54 poeng. Revansje fikk han i 1969 da han gikk til topps i det man kalte Øst Europas Grand Prix, nemlig sangfestivalen i Rostock i daværende Øst- Tyskland. I Rostock representerte han Norge og vant overlegent. Dermed befestet han sin internasjonale karriere ytterligere, og han spilte inn plater i Tyskland og Italia, dit han også turnerte og var med i store TV-show. Han ble nummer to i samme konkurranse året etter. Her kan du lese en fullstendiog biografi om Ray Adams

Melodi Grand Prix- semifinale 4: "Jonathan" «Går her og håper», «Storbyjungel» & «Mellomspill i regn»

Til semifinalen for Sørlandet ble det plukket ut fire bidrag. Jeg presenterer alle i en blogg. Som i de andre semifianlene i 1977, ble også disse bidragene bare sendt på radio i NRK til distriktet sendingen gjaldt. Sørlandet var definert som Rogaland og Agderfylkene. Ingen av sangene ble spilt inn på plate eller finnes bevart, bortsett fra vinnerbidraget "Jonathan". Som før ble bidragene bare spilt lokalt, og postkortstemmer sendt inn fra lytterne i det aktuelle distriktet.. På Sørlandet kunngjorde de kun første og andeplassen, og dermed også kun opphavsmennene til disse to bidragene. Derfor er det veldig lite informasjon om denne finalen, dessverre.  De to uplasserte bidragene ble  «Storbyjungel» & «Mellomspill i regn». Begge ble fremført av Stavangerartisten Magne "Mannaen" Høyland, regnet som Stavangers første rockesanger.  Han var velkjent i Stavangers rockemiljø og var vokalist i Asfalt til Mia Gundersen overtok i 1983. Han var vokalist på bandets første to Lp'er. Han deltok også i Melodi Grand Prix i 1990. Som soloartist har han gitt ut to soloalbum, og er fremdeles aktiv som "husmusiker" på utestedet Dickens Pub i Stavanger.

Bidraget "Går her og håper" ble skrevet av Lars Christian Sande. Han var en velkjent figur i Stavangers musikk og revymiljø. Han ble født i Egersund i 1936, og begynte som journalist og hobbytekstforfatter alt som 19 åring. I 1967 flyttet han til Stavanger og fortsatte sitt arbeid derfra. Alt i 1963 hadde han fått med et bidrag i Melodi Grand Prix. Den gangen sang Jens Book- Jensen og Ray Adams hans tekst og melodi "Vi slentret langs en vårlig sti" som kom på tredjeplass og Book- Jensen ga ut sangen på singel.  Men denne gangen nådde han ikke opp, og det ble en andreplass i semifinalen, og ble fremført av Stavangers største popstjerne til da, Hans Petter Hansen. Han var på denne tiden Norges best selgende og ikke minst - aller best betalte, norske vokalist. Han kunne kreve en årslønn for å reise på to måneders sommerturnè som gjestevokalist for dansebandet Staccato. Han sang låta "Jonathan" som vant semifinalen. Sin popularitet til tross, så ble han forbigått av NRK da de valgte vokalist til finalen i Oslo. Da ble Dag Spantell valgt til å fremøre bidraget. "Jonathan" var skrevet av kameratene Erik Jarlsby og Torkjel Rygnestad. Det var Jarlsbys foreldre som hadde sendt inn bidraget uten å informere om det, så overraskelsen var stor da det kom med i semifinalen og til slutt vant. Erik Jarlsby var 22 år og student da. Nå driver som investor i Rogaland og har flere firmaer innen sikkerhetsbransjen. Torkjel Rygnestad ble etterhvert spesialetterforsker i Kripos. Han var 26 år da de fikk med bidraget i semifinalen. Begge har fortsatt med musikk på hobbybasis.

I finalen i Oslo ble "Jonathan" fremført av Dag Spantell som melodi nummer to. Dette er Spantells hittil siste Grand Prix bidrag.

                                             Dag Spantell. "Jonathan". 5. plass. 42 poeng.

Melodi Grand Prix 1960: "En bukett anemoner." Jens Book- Jenssen.

Høsten 1959 kom 303 sanger inn til den aller første Melodi Grand Prix finalen NRK skulle arrangre. Danmark hadde debutert i den internasjonale finalen i 1957 og Sverige fulgte etter i 1958. Nå skulle NRK bli med også. Norske radiolyttere og platekjøpere hadde fått en liten forsmak på denne europeiske musikkonkurransen. I 1958 fikk spilte Nora Brocksedt inn den franske vinnermelodien "Dors Mon Amour" i norsk språdrakt, "Sov i min favn" kom ut på singel på våren 1958. Den mest kjente ble imidlertid The Monn keys versjon av det italiesnke bidraget "Volare."  Arne Bendiksen var involvert i sitt første Grand Prix bidrag ved å skrive den norske teksten, "Vi svever høyt i det blå", og å spille den inn sammen med de andre i The Monn Keys. I 1959 kom det svenske bidraget til den internasjonale finalen, "Augustin" ut i norsk språkdrakt. Attpå til i to versjoner. En med Nora Brocksedt og en med Åse Wentzel  Nå skulle norske slagere endelig få være med i det gode selskap i Europa. De elleve bidragene ble presentert i radio. Inger Jacobsen sang sju av dem, mens Jens Book- Jenssen sang fire. Et av bidragene han fikk fremføre med Willy Andresens kvartett. "En bukett anemoner" startet som sang nummer ti. NRK skulle ikke ha noe av favorisering i finalen, så hvem som hadde skrevet finalemelodiene og hvem som satt i juryen var strengt hemmelig. Juryen besto av ti menn med musikk som fag, enten som musikere, komponister eller musikkjournalister. De kunne gi hver sang poeng på skalaen fra fem og ned til ett. De satt adskilt i hvert sitt lille avlukke og ga poengene til programlederen som leste dem opp samlet. Dermed fikk hvert bidrag en samlet poengsum, slik at detaljene i stemmegivingen ikke er kjent. Seks sanger gikk videre til finalen. "En bukett anemoner" fikk for få poeng til å gå videre, og røk ut etter semifinalen, det var sju poeng frem til finaleplass. Sangen ble aldri spilt inn på plate, og det er ikke helt sikkert hvem som har skrevet tekst og melodi. Opphavsrettighetsorganisasjonen Tono har registrert to sanger med tittelen "En bukett anemoner".  Begge er registrert i 1960. Det ene låtskriverparet oppgis å være trekkspilleren Alf Blyverket og tekstforfatter, komponist og journalist Birger Fredrik Madsen fra Fredrikstad. Det andre låtskriveteamet som er oppgitt som opphavsmenn for sangen, er John Lind og Per Gunnar Jensen . begge disse var også kjente komponister og hadde skrevet låter for flere artister. Uansett hvem som skrev, så holdt det ikke helt inn, og av de fire låtskriverne var det bare John Lind som deltok igjen. Jens Book- Jenssen deltok på nytt i Melodi Grand Prix i 1963.

                                                         9.plass, 21 poeng.

Melodi Grand Prix 1995: "Kom inn te mæ" Helga Hægeland Thomassen

"Kom inn te mæ" av og med Helga Hægeland Thomassen var en av 14 melodier som ble plukket ut blant omtrent 300 innsendte bidrag til å delta i Melodi Grand Prix i 1995. I tillegg hadde NRK invitert fire komponister til å levere bidrag. Alle måtte igjennom en runde med semifinaler, der 10 av bidragene gikk videre. Det var to melodier i hver semifinale, der tre hundre utvalgte husholdninger ble plukket ut til å stemme.  Alle i husholdningen hadde en stemme hver, som ble omregnet til prosent. «Kom inn te mæ» hadde Helga Hægeland Thomassen skrevet tekst og melodi til sammen med Stein Berge Svendsen. Begge debuterte i Melodi Grand Prix med dette bidraget. Stein Berge Svendsen er utdannet innen komposisjon fra USA og var etablert som en svært allsidig og produktiv komponist og skrev alt fra ny musikk til barnesanger, bl.a. mye av materialet til «Kaptein Sabeltann.» I tillegg skrev han pophits og filmmusikk.Helga Hægeland Thomassen er født i 1959 og hadde hatt musikk som hobby i mange år. Hun skrev også sanger, og ga ut LP-en «Kom inn te mæ’» i 1997. Etter det har hun ikke gitt ut nye musikk.

«Kom inn te mæ» ble fremført i den første semifinalen, der hun møtte Irene Bjaanes med sangen «En liten måne» til musikalsk duell. Helga Hægeland Thomassen tok en paradeseier i duellen, og gikk videre med 77 prosent av stemmene. Det var den største marginen noen av bidragene vant med i de ni semifinalene, og hadde derfor det største stemmetallet blant alle som kom videre til finalen. Optimismen rådet og Stein Berge Svendsen og Helga trodde på seier. Det var det dessverre få andre som gjorde. For det var mange gode melodier i de senere semifinalene, så startfeltet var sterkt. Dermed falt låta igjennom da den ble sammenlignet med flere enn en låt. Helga Hægeland Thomassen trakk start nummer to i finalen, og melodien imponerte ikke juryen i dette startfeltet der de sterkeste låtene, med et unntak, lå i siste halvdel av startfeltet. NRKs ønske i denne finalen var å lansere nye artister så det var få etablerte artister i finalen. Fem juryer avgjorde det hele, to artistjuryer, en i Dublin (som skulle være vertsland for den internasjonale finalen dette året), og i Oslo. Begge juryene besto av tidligere Grand Prix artister, i Irlands tilfelle- tidligere Eurovision-vinnere. Det ble mye styr for juryen i Dublin for de fikk ikke sett sendingen pga. en teknisk feil og avgjorde sine stemmer basert på innspillinger de fikk høre. I Oslojuryen satt det flere artister der Jens Book- Jensen var eldst med sine 85 år og Jan Werner var yngst med sine 18. I tillegg var det to distrikts juryer involvert. I hver av disse satt 20 musikkinteresserte personer i forskjellig alder. Disse var plassert i Bergen og Trondheim. Folkejurystemmene var basert på litt over 21.000 telefonstemmer som var samlet gjennom en uke. Låtene ble spilt i NRK Radio lørdagen før finalen og fra da av og frem til siste låt ble fremført i finalen kunne folk ringe inn sine stemmer. Poengene ble omarbeidet.  Det hele var fryktelig omstendelig og komplisert og forklaringene fra programlederen tok mye tid.

Men «Kom inn te mæ» var det jo knyttet forhåpninger til i og med den store vinnermarginen i den første semifinaleduellen.  Skuffelsen ble stor da melodien fikk nesten ydmykende lave poengsummer, aller lavest fra telefonstemmene.

Det ble med dette ene forsøket i melodi Grand Prix for Helga Hægeland Thomassen. Stein Berge Svendsen derimot ga seg ikke med dette.

                                                         8.plass     112 poeng

Melodi Grand Prix 1960: "Voi Voi" Nora Brockstedt

Internasjonalt har Melodi Grand Prix vært arrangert i fire år, og som tredje og siste skandinaviske kringkaster bestemte NRK seg for å bli med, selv om TV ikke offisielt var åpnet i Norge ennå. Strengt tatt var finalen et TVsendt radioprogram, og tenkt som en som en god test på store direktesendinger for NRK Fjernsynets mange nyansatte produksjonsmedarbeidere i ulike ledd. Det var svært få i Norge som hadde TV. Høsten 1959 ble det utlyst en konkurranse der det ble etterlyst bidrag til Melodi Grand Prix, og ved deadline hadde 305 bidrag kommet inn. Og en firemannsjury, der tre av mennene var over 50 år, (Kvinner fikk ikke være med i utvelgelsesjuryen før i 1963), utgjorde juryen som skulle velge ut sangene som skulle ta pulsen på norsk pop på den tiden, om det i det hele tatt fantes noe norsk popmusikk da. I hvert fall valgte de ut 11 bidrag som ble presentert i en radiosendt semifinale, der Inger Jacobsen sang syv av dem mens Jens Book- Jensen sang de siste fire. Willy Andresens kvartett spilte til, og "Voi Voi" hadde startnummer ni. Fagjuryen, bestående av ti menn og en kvinne, stemte frem Inger Jacobsen og "Voi Voi" som vinner av semifinalen med 43 poeng. Dermed ble Inger Jacobsen den aller første vinneren i Melodi Grand Prix. Hvordan juryen stemte er ikke kjent. De seks beste bidragene gikk videre til finalen, der alle låtene fikk nye vokalister. Og rekkefølgen på disse seks ble helt lik i både semifinalen og finalen. Nora Brockstedt ble valgt til å fremføre "Voi Voi" i sistnevnte. Tekst og melodi er skrevet av Georg Elgaaen, som var amatørkomponist og med yrke som lektor i musikk til hverdags. Han var 38 år da han deltok. Da han døde i 2005 overdro han alle fremtidige rettigheter av melodien til Human Etisk forbund. Dermed er dette det eneste Grand Prix bidraget i verden der alle inntekter fra rettigheter og spilling tilfaller en livssynsorganisasjon. I finalen vant Nora Brockstedt overlegent. Juryen  var den samme som i den radiosendte semifinalen. Da de fire første medlemmene hadde stemt, lå "Voi Voi" på en andreplass, et knepent poeng bak låta "Ny smart hatt". Men så dro det seg til med poeng, og da siste og eneste kvinne i fagjuryen hadde avgitt sine stemmer, var det 15 poeng som skilte "Voi Voi" fra andreplassen.
Det er ikke helt riktig å si at juryen besto av bare fagpersoner. To radiolyttere hadde fått være med, så folket skulle bli representert. Av disse to fikk "Voi-Voi" sine laveste poengsummer, så man kan vel ikke si at den var folkets favoritt, ikke da, men det skulle den så til gangs bli, takket være Nora Brocksedts fantastiske fremføring og det gode resultatet i den internasjonale finalen. Til tross for de to folkerepresentantenes noe lunkne mottagelse, lå "Voi-Voi" hele ni uker på VG lista med femteplass som beste resultat. Og siden har den blitt norsk Melodi Grand Prixs ubestridt største slager gjennom tidene, og plassert Nora Brockstedt for evig i folks minne. Den blir vist i en eller annen sammenheng nesten hvert år når Melodi Grand Prix arrangeres, og spilles fortsatt jevnlig på radio. Melodi Grand Prix 1960 ble sendt direkte, og ikke tatt opp og bevart for ettertiden, dessverre. Men det finnes heldigvis opptak av Noras fremføring i den internasjonale finalen i London.

                                                      1. plass.   94 poeng.

Melodi Grand Prix 1960: "Voi-Voi" Inger Jacobsen/Nora Brockstedt.

Norges aller første mest legendariske vinner av norsk Melodi Grand Prix ble "Voi-Voi". NRK hadde i 1959 utlyst en konkurranse der de ba om få inn bidrag til den aller første Melodi Grand Prix konkurransen. NRK var nå blitt medlemmer av EBU og kunne derfor delta. 303 bidrag ble sendt inn, og en firmannsjury valgte ut elleve bidrag som gikk videre til en semifinale. Av disse gikk seks til finalen, og en av sangene var "Voi-Voi". Inger Jacobsen sang "Voi-Voi" i semifinalen. Der var hun og Jens Book- Jensen hyret inn for å synge alle sangene med Willy Andresens orkester. Og "Voi-Voi" ble en soleklar vinner med 43 poeng. Juryen besto av ti medlemmer som var komponister, plate-produsenter og journalister, selvsagt hadde også NRK sjef Otto Nes utnevnt seg selv til jurymedlem for å ha litt kontroll på dette, og alle ti var menn og med et untak over 40 år. (Man skulle ikke risikere at denne nye musikken fikk være med, man fikk holde seg til det tradisjonelle.) De samme utgjorde juryen til finalen, der ble de utvidet med to lyttere som ble plukket ut på forhånd, så dermed besto juryen av elleve menn og en kvinne. Semifinalen ble bare sendt i radio, og gikk i opptak 4.februar. Finalen ble sendt i både radio og TV fra Store studio der artistene fikk tonefølge av Kringkastings-orkesteret under ledelse av Øyvind Bergh. "Voi-Voi" var komponert av Georg Elgaaen, en lektor med musikk som hobby. Han var mattematikklærer hele sitt yrkesaktive liv, men komponerte slagere ved siden av. Han deltok også i Melodi Grand Prix ved en senere anledning, mer om den sangen får du i neste blogginnlegg.Georg Elgaaen testamenterte alle fremtidige inntekter "Voi-Voi" måtte generere til Human Etisk forbund, som også eier rettighetene til sangen. Georg Elgaaen døde i 2005, 83 år gammel.
I finalen valgte NRK ut seks solister til å fremføre finalebidragene. og Nora Brockstedt ble spurt om å synge "Voi-Voi". Og det var et sant lykketreff. Låta passet henne perfekt, og da den ble trukket ut til å starte sist av de seks finalistene, var det "Voi-Voi" jurymedlemene nynnet på mens de bestemte seg for hvem som skulle få deres poeng. Hvert av de tolv jurymedlemmene kunne gi hver sang poeng på en skala fra en til ti. Og bare tre jurymedlemmer ga en av låtene full pott. To av disse gikk til "Voi-Voi". Laveste ponegsum låta fikk, var fem poeng, og den vant til slutt med 15 poengs margin. Et kuriøst faktum var at "Voi-Voi" var fagjurymedlemmenes favoritt. Ingen av de to i folkejuryen hadde "Voi-Voi" på topp. Hos en av dem fikk den faktisk laveste poengsum. Men likevel så ledet "Voi-Voi" avstemningen hele veien fra jurymedlem nummer to og ut. "Voi-Voi" var uventet frisk, og Nora Brockstedts sterke og muntre tolkning gikk rett hjem hos jury og folk flest. "Voi- Voi" ble en dundrende suksess, og melodien lå hele ni uker på VG-lista våren 1960, og ble Nora Brockstedts aller største slager gjennom hele hennes karriere. I 1960 ble "Voi-Voi" utgitt i hele seks singleplateversjoner, tre av dem var med Nora Brockstedt selv som spilte inn låta i både norsk, svensk og engelsk versjon. I sistnevnte fikk den tittelen "Big Boy" I tillegg ble Inger Jacobsens versjon spilt inn på plate og det kom to versjoner til, en med Mikkel Aas der Elisabeth Granneman også medvirker, og en med Deep River Boys. Ellers er den gjort i utallige versjoner gjennom tidene, og Nora Brockstedt spilte inn sin siste plateversjon av låta i 2006. Da gikk hun i studio med de to unge ræpperne i "Superstars" og la nytt vokalspor til "Voi- Voi". Da hadde hun nettopp fyllt 83 år, men stemmen var like klar og distinkt, alderen til tross.
Dessverre finnes ikke finalen fra 1960 som TV-opptak, men radioversjonen er bevart for ettertiden. Det mest kjente TV-opptaket er derfor fra finalen i London i 1960, der Nora Brockstedt klarte det bare sju andre norske Grand Prix bidrag har klart etter "Voi-Voi" i skrivende stund - nemlig å komme inn blant de fire beste i en internasjonal Grand Prix finale. (Norge har deltatt 56 ganger.) Helt frem til 1995 var "Voi-Voi" på listen over Norges tre beste plasseringer i den internasjonale Eurovisjons-finalen gjennom tidene. Fortsatt står "Voi-Voi" på listen over Norges ti beste resultater noen sinne, på en åttendeplass.

                                                                   1.plass  94 poeng

Melodi Grand Prix 1960: "Lille Lilli-Ann fra Lillesand". Inger Jacobsen/Egil Ellingsen.

Høsten 1959 utlyste NRK sin aller første Melodi Grand Prix konkurranse. De skulle delta i den femte, internasjonale finalen som skulle finne sted i London i 1960, og da trengte man god tid til å plukke ut bidrag,  for man ville jo gjøre et godt førsteinntrykk. Danmark hadde deltatt i tre år, og svenskene i to. NRK fikk inn 303 bidrag. Av disse ble elleve melodier valgt ut. De ble presentert i et radioprogram som ble sendt i NRK torsdag 4. februar 1960. Dettes skulle fungere som en semifinale, og fem melodier skulle plukkes ut til finalen i Store Studio, som også skulle sendes i TV. Hemmelighetskremmeriet var stort, og bare noen svært få ante noe om hvem som hadde skrevet sangene som ble tatt ut, I ettertid skulle det vise seg at parhestene Andreas Berg og Juul Hansen hadde fått med tre bidrag til semifinalen. Et av bidragene var "Lille Lilli-Ann fra Lillesand." Andreas Berg var komponist og Juul Hansen tekstforfatter. Disse to hadde i en mannsalder vært nestorer i norsk underholdningsmusikk, og hadde skrevet slagere på løpende bånd, enten sammen eller hver for seg. Av og til skrev Juul Hansen under pseudonymene Jakob Hjelte og Harry Conn. Det hendte også at Berg og Hansen byttet på og skrive melodi og tekst. Men Juul Hansen var aller mest produktiv som forfatter. Han har over 400 verk registrert hos den norske opphavsrettsorganisasjonen TONO. Andreas Berg var omtrent like produktiv. "Lille Lilli-Ann fra Lillesand" ble fremført sist av de elleve bidragene i den radiosendte semifinalen. Willy Andresens kvartett sørget for tonefølge,mens Jens Book- Jensen og Inger Jacobsen fordelte sangene mellom seg. Inger Jacobsen sang "Lille Lilli-Ann fra Lillesand" i den første runden. . Fagjuryen, bestående av ti menn, ga sine poeng. "Lille Lilli-Ann fra Lillesand" havnet på en tredelt fjerdeplass med 28 poeng. I stedet for ny runde  og omkamp om den femte og siste plassen i finalen, utvidet NRK startfeltet til seks melodier. Dermed gikk sangen videre. Det skulle vise seg at låtskriverne Hansen & Berg også hadde fått med "Ny, smart hatt" i finalen. Den kom på andreplass i semifinalen og ble nummer to i dens tore finalen. Deres siste bidrag, "Den dag du kommer hjem" var et skarve poeng fra å bli blant finalistene. Også dette ble fremført av Inger Jacobsen, I finalen i Store Studio skulle sangene fremføres på nytt, denne gangen med Kringkastingsorkesteret. Alle sangene fikk nye vokalister. De ti fagmennene i juryen ble ikke byttet ut, men ble forsterket med to representanter fra lytterne. Disse ble trukket ut blant publikum i salen og besto av en mann og en kvinne. I finalen ble "Lille Lilli-Ann fra Lillesand" fremført av Egil Ellingsen. Han var født og oppvokst på Lillehammer og jobbet i en radio, TV og musikkforretning Han var hobbysanger og fikk etterhvert platekontrakt. Det ble noen singler og EP-er,på de fleste sang han duett med Nora Brockstedt, som han nå skulle konkurrere mot i finalen. Deres største slager ble "Hvite Syriner". Det ble flere plateinnspillinger, alt mens han var trofast mot sin dagjobb på Lillehammer.  "Lille Lilli-Ann fra Lillesand" trakk startnummer to i finalen. Da det var tid for å dele ut poeng, satt de tolv dommerne bak en vegg og viste tallene gjennom hull i veggen. De kunne gi hver melodi poeng fra ti og ned til ett. Med tolv jurymedlemmer, var maksimal poengsum 120. Den laveste var 12. "Lille Lilli-Ann fra Lillesand" sanket stort sett poeng midt på treet. Beste resultat var åtte poeng fra to av dommerne. Egil Ellingsen lot det være med dette ene forsøket i Melodi Grand Prix, som ikke en gang ble sendt på TV i hans hjemby, Lillehammer. Dit var ikke signalene nådd ennå. Egil Ellingsen bygde sin egen antenne, og fikk inn NRKs sendinger høsten 1960, NRK selv var først klare med sine sendere tre år etter. Egil Ellingsen spilte aldri inn "Lille Lilli-Ann fra Lillesand" på plate, det gjorde derimot en hel del andre artister, både i norsk og svensk Her følger en oversikt: Inger Jacobsens plateversjon på norsk (slik den ble fremført i semifinalen, med samme kvartett.) Mikkel Aas plateversjon på norsk. Nora Brockstetds plateversjon på svensk. Egil Ellingsen fortsatte som hobbysanger, inntil han ble pensjonist. Da ga han ut et helt album på CD med stort sett egne sanger, og NRK dekket lanseringen. "Jeg så en ny dag" var tittelen på CD-en. Et av sporene var "Om jeg kunne bli en fugl" som han skrev tekst og melodi til. For Egil Ellingsen ble det, som nevnt, ikke flere finaler, ei heller for Andreas Berg. Juul Hansen, derimot, fikk en raptus og leverte flere bidrag til Melodi Grand Prix i årene som fulgte, men han vant aldri. Juul Hansen døde i Oslo i 1981, 68 år gammel. I klippet under kan du høre Egil Ellingsen i et originalopptak fra finalen i 1960.

                                                      5.plass   64 poeng