mandag 31. juli 2017

Melodi Grand prix 2008: "Baby Don't Stop the Music" Michelle

Av de litt over seks hundre bidragene som kom inn til Melodi Grand Prix 2008 var "Baby Don't Stop the Music". Det ble valgt ut til å være et av seks bidrag i den første delfinalen i Stavanger. Låta er komponert av Fred Ball. Fredrik William Ball er oppvokst i Fredrikstad, men er bosatt i London der han gjør det stort innen låtskriving. Han var dette årets mest kjente låtskriver. Allerede i 2003 fikk han et dundrende gjennombrudd i Storbritannia. Hans sjanger er primært elektronika, og innen den musikkformen skapte han musikkprosjektet Pleasure som resulterte i et album med samme navn i 2003. Og britene elsket det og han ble kåret til «Årets debutant» av kritikerne i The Sunday Times. «Pleasure» etablerte Fred Ball øyeblikkelig i eliten av låtskrivere og produsenter i Storbritannia og han kan velge samarbeidspartnere på øverste hylle. I 2016 skrev han og Co produserte «Love On the Brain» forRhianna, og det er hennes mest spilte radio hit i USA til nå. Men det var etter Melodi Grand Prix. Før han deltok hadde han «bare» jobbet som låtskriver og produsent for flere verdenskjente artister samt fått en Grammynominasjon. I tillegg jobbet han nært med Bertine Zetlitz.  En av hans faste samarbeidspartnere i Storbritannia, Hannah Robinson skrev teksten. Oslojenta Michelle Purvis sang låta, og hun var kommet som en komet inn på den norske pophimmelen.  Hun har et vanvittig TV og scenetekke og ble kjent da hun kom på tredjeplass i TVNorges «Dansefeber» i 2007. Før dette hadde hun utdannet seg til danser fra Statens Balletthøgskole, og vært med i flere store sceneproduksjoner. Og Michelle ble raskt en medieyndling og seilte opp som en av outsiderne. Man var sikre på at hun kom til å ta seg hele veien, for her blir det forrykende sceneshow.La man sammen en internasjonalt anerkjent låtskriver som Fred Ball med den forrykende Michelle Purvis så hadde man vinneroppskriften, trodde man.
Men nederlaget kom overraskende. Det norske folket stemte låta ned, og den tok seg ikke videre hverken til finalen eller andre sjansen.  Låta funket ikke live, dessverre.

Men Michelle fortsatte artistkarrieren som «MadameMichelle» og det funket langt bedre. Hverken Fred Ball eller Michelle Purvis har vært med i Melodi Grand Prix siden. (pr.2017.)

                                               Delfinale 1     Uplassert. 

søndag 30. juli 2017

Melodi Grand Prix 1964: "Ingen sol finner vei til min gate" Inger Jacobsen/Jan Høiland

«Ingen sol finner vei til min gate» var et av fem bidrag som ble plukket ut blant 271 bidrag til å være med i finalen i Melodi Grand Prix 1964. Melodien var av Karl Westby, som hadde skrevet melodien til Alf Prøysens bidrag «Far Cha Cha» i 1961. (Se tidligere blogginnlegg, scroll deg ned på menyen til høyre.) Tekstforfatteren var Egil Hagen, som i 1964 kunne betegnes som Melodi Grand prix kongen blant opphavsmenn. Han hadde vunnet Melodi Grand Prix i 1962 og fått med to bidrag dette året, dermed var han førstemann til å få med fem bidrag i Melodi Grand Prix. Rekorden skulle slås av Arne Bendiksen som passerte den i 1967. Han debuterte for øvrig i Melodi Grand Prix dette året med hele tre bidrag. Mer om dette i en senere blogg.  Karl Westby var heltids fiolinist og kapellmester og hobbyslagerkomponist. Egil Hagen leverte tekster til revyer, musikkspill og slagere i hopetall. Han drev også en periode sin egen cabaretscene i Oslo. Han var en virkelig veteran i norsk slagerbransje.
Inger Jacobsen sang sangen akkompagnert av Jørg Petter Røeds kvartett, mens Jan Høiland fikk bruke all sin stemmeprakt backet av Krinkastingsorkesteret i denne riktig så svulstige og dramatiske balladen. Den passet Jan Høilands stemme perfekt.  «Ingen sol finner vei til min gate» startet sist. De ti dommerne var norske musikkjournalister, fem i tallet, med koner/ledsagere som var «folkejury.»
Det var svært jevnt mellom de fire andre låtene i startfeltet. Dessverre fikk «Ingen sol finner vei til min gate» lave poengsummer fra starten og havnet langt bak de andre fire som stort sett byttet på ledelsen gjennom avstemningen. Dommerne kunne gi hver sang fra ett til ti poeng. «Ingen sol finner vei til min gate» fikk sju poeng av en dommer som høyeste poengsum, og var den eneste låta som fikk laveste poengsum.
Karl Westby var betydelig eldre enn alle de andre komponistene (hans makker Egil Hagen var på samme alder) og den litt gammelmodige balladen ble nok litt for lite fengene i et startfelt der de fire andre låtene var lette uptempo-sanger med mye mer tidsriktig preg.  1964 var nok den beste finalen på 60-tallet hva gjaldt variasjon i melodiene.
«Ingen sol finner vei til min gate» ble spilt inn på plate av Jan Høiland, men ble ikke gitt ut og samlet støv i Arne Bendiksens arkiver helt til den ble gitt ut på samle CD-en «Den Store Norske Grand Prix- samlingen» som kom ut i 1995. Dessverre er ikke låta lagt ut for nedlastning.

                                                           5.plass   38 poeng


torsdag 27. juli 2017

Melodi Grand Prix: "Anyway You Want It" Ingvild Nagell- Dahl (Pedersen)

NRK hadde hatt en pause fra den internasjonale finalen i 2002 pga dårlige resultater i årene før. Nå skulle det satses og NRK skulle holde seg i finalen, og for første gang siden 1997 arrangerte NRK en åpen konkurranse.  450 bidrag kom inne fra komponister og tekstforfattere. Det var åpnet for at «alle» kunne sende inn, men det viste seg at en norsk Melodi Grand Prix finale ikke hadde så veldig stor interesse utenom i Norge og Sverige der de aller fleste innsendte bidragene hadde opphav.16 bidrag ble plukket ut til en lukket audition hvorav tolv finalister gikk videre til Melodi Grand Prix i Oslo Spektrum. Og først ut var Ingvild Pedersen fra Gjøvik. Hun tok etternavnet til kjæresten pianisten og orkesterlederen Trond Nagell- Dahl da de giftet seg og er siden blitt kjent under det navnet.  Ingvild var fra ung alder aktiv i Gjøviks musikkliv. Hun gikk på musikklinja på Tranberg Videregående Skole og var frilans sanger mens hun studerte til å bli barnevernspedagog. Men det ble snart en hobby, for musikken tok stadig mer plass og ble en fulltidsbeskjeftigelse. Hun er aktiv korist og solist og det vi kaller «sessionsanger» dvs at hun synger med flere band i store eventer og har vært fast vokalist i bandet i «Skal vi Danse?» på TV2 og «Singing Bee» på TV3 for å nevne noe. Hun har flere ganger vært gjest i «Beat for Beat» på NRK. Hun har tre barn og bor på Gjøvik. Ingvild Nagell-Dahl er hovedvokalist i showet «Sommerslagere» som har vært en stor publikumssuksess i Gjøvik de siste femten årene. I forbindelse med den siste sesongen for showsuksessen som er sett av bortimot 50.000, ga Ingvild ut sin versjon av Piafs «Hymne l ’amour» på totendialekt. Siste showsesong er sommeren 2017. 
Låtskriverne bak «Anyway You Want It» var den svenske «slagergrossiten» Thomas G: Son som pr 2017 har skrevet i alt 47 bidrag til ulike nasjonale uttaginger rundt om i Europa. «Anyway You Want It» var det første bidraget han fikk med i en norsk finale. (Han hadde med i alt to dette året, mer om det i en annen blogg.) Han skrev bidraget sammen med Stephan Brunzell. Thomas G:Son hadde allerede representert Sverige med låta «Listen to Your Heartbeat» i 2001. Det fikk en hederlig femteplass i finalen i København.  Han var enste svenske komponist i startfeltet i Mleodi Grand Prix 2003 med sine to bidrag. Det var flere svensker med, men de stilte som vokalister - mer om i et annet blogginnlegg.)
"Anyway You Want It" var først ut i et ganske sterkt startfelt. Det ble gitt poeng i to omganger, og det var ingen fagjury involvert, bare seerstemmer avgjorde. Fra første omgang gikk fire låter videre til en Gullfinale der de kjempet om seieren. Men først skulle det gis poeng til alle låtene. Telefonstemmene ble omregnet og fordelt. Den internasjonale finalen ble brukt som modell, og poengsystemet derfra brukt.Og poengene ble fordelt slik at fem regioner presenterte sine poeng. Juryens favoritt fikk 12 poeng, neste fikk 10 poeng, så var det fra åtte til ett poeng på skalaen. Dermed fikk ti av tolv melodier poeng i hver omgang. Så et bidrag kunne risikere å få null poeng fra en jury.  Heldigvis unngikk Ingvild Nagell- Dahl den ydmykelsen, og sanket poeng fra samtlige av de fem jurygruppene.  Men det ble dessverre ikke nok poeng til å ta seg helt til Gullfinalen.


                                                             8.plass  16 poeng

onsdag 26. juli 2017

Melodi Grand Prix 1981: "Født på ny" Darlings

En av de ti komponistene som var invitert av NRK til å levere bidrag til Melodi Grand Prix var Fred Nøddelund. Han valgte Sidsel Endresen som tekstforfatter til sitt bidrag «Født på ny.» Og startfeltets eneste vokalgruppe ble satt sammen for anledningen til å fremføre låta. Kvartetten besto av tekstforfatteren selv, Gudny Aspaas, Radka Toneff og Inger Lise Rypdal. Ikke småtteri. Gudny Aspaas stilte opp i Melodi Grand Prix for tredje gang, Radka Toneff deltok også i 1980, mens Sidsel Endresen var debutant. For Inger Lise Rypdal var det den niende gangen hun deltok Melodi Grand Prix og sang sitt tiende bidrag. Hun var også med som solist dette året og sang to bidrag i finalen. Darlings var den første rene kvinnevokalgruppa som deltok i Melodi Grand Prix 
Fred Nøddelund var mest kjent som bandleder og arrangør, spesielt inne jazzgenren. Han ledet ofte orkestret og arrangerte andres låter for orkester i Melodi Grand Prix, denne gangen fikk han prøve seg som komponist. Han holdt seg til genren han var mest glad i og laget en jazzinspirert låt. Det ble med dette ene bidraget som komponist. Tekstforfatter Sidsel Endresen skulle komme tilbake med bidrag senere.  
«Født på ny» var en raffinert jazzrocklåt, med et fett orkesterarrangement og vokalt svært proft fremført. Det kunne fort blitt slik at fire så sterke solister som disse damene fort kunne «utkonkurrert» hverandre i et slikt bidrag, men balansen ble holdt og de løftet hverandre vokalt. Det så ut til at tre av dem like å være med og en så vettskremt ut. Sidsel Endresen så ut som om hun ville være alle andre steder enn på scenen med Darlings i Melodi Grand Prix, men heldigvis gikk det ikke utover vokalprestasjonen, og det skulle bare mangle med slik rutine  hun har. «Født på ny» var nok hakket for raffinert for både seere og fagjury og er fortsatt en type låt man altfor sjelden får høre i Melodi Grand Prix dessverre. Men den har vokst med årene og blir satt stadig større pris på av både Melodi Grand Prix fans og publikum generelt. Låta dukker stadig opp i ulike kåringer som den ukjente Grand Prix perlen folk ikke helt forstår hvorfor ikke slo bedre an den gangen.

Fagjuryen som skulle avgjøre det hele var usikre på hvor de skulle plassere denne låta, så den fikk enten poeng helt i toppen eller helt nederst på skalaen. De ni fagjurymedlemmene hadde svært ulik musikalsk bakgrunn, og de to med sterkest relasjon til jazzmusikken i juryen hadde begge Darlings på andreplass. 1981 var et sterkt startfelt med mange gode melodier, men med en fagjury som ga sine poeng i alle retninger var det vanskelig å forutse en klar favoritt. Darlings burde vært en fagjuryfavoritt, fordi dette langt fra var en kommersiell låt som en folkejury ville løftet frem. Derfor var det overraskende at den ikke fikk en bedre plassering. Med kveldens i særklasse beste vokalister og proffeste arrangement hadde man ventet større uttelling fra fagfolk der mandatet er å dømme etter det.  Men hvem vet, kanskje fagjuryen hadde fått andre kriterier å vektlegge? Vanligvis pleide disse kriteriene å være ganske uklare.
                                                          8.plass       36 poeng


mandag 24. juli 2017

Melodi Grand Prix 2007: "Here" Christina Undhjem

464 bidrag var kommet inn til Melodi Grand Prix i 2007, og 18 ble plukket ut til å delta i de tre delfinalene. I den siste finalen ble "Here" fremført som nest siste sang. Melodien var av Eirik  Molnes Husabø, mens Cathrine Holsen Gardner sto for teksten. Komponisten er født i 1966 og bor i Florø. Han er komponist, arrangør og musikkprodusent innen de fleste sjangre, han har bl a  skrevet bestillingverk for Sogn & Fjordane symfoniorkester. Dette verket ble også oppført av Kringkastings-orkestret. Verket er en oprea med tittelen "Tri Tonar". Musikken ble Eirik Husabøs redning. I fire år - frem til 1992- var han rusmisbruker og bodde på gata. Han fikk hjelp og musikken ble en viktig del av behnadlingen som fikk han ut av rusmiljøet. Siden da har musikken vært fulltidsjobb. Cathrine Holsen Gardner hadde skrevet teksten til "Here" allerede i 1997, men lagt den i "skuffen" i påvente av en passende anledning og en passende melodi.På den tiden var hun bosatt i Eikefjorden i Sogn & Fjordane, men flyttet til New York der hun bodde en peridoe mens hun jobbet med musikk og teater. Hun er i dag igjen bosatt i Eikefjord, og tatt en doktorgrad i operativ psykologi ved universitetet i Bergen.
Christina Undhjem var kjent som studiosanger, hun var vokalist på flere studioprosjeketer men sjelden under eget navn. Som solist ble hun kjent da hun var en av finalistene i TV3s talentshow "Med blikket mot stjernene" der hun etterlignet Whitney Houston. Dette brakte henne videre til en Europeisk finalevaraint av showet i Nederland- "European Soundmix show" der hun ble nummer to. Hun har sin musikkutdanning fra Danmark der hun bodde i flere år. Der jobbet hun også som sanger, fortrinnsvis i studio men også med ulike vokalgrupper. Hun var med i Dansk Melodi Grand Prix i 2009 med sangen "Underneath my skin" skrevet av Mads Haugaard og Bryan Rice. Hun kom ikke til finalen der. I 2006 deltok hun i Melodi Grnd Prix her i Norge og det får du vite mer om i et senere blogginnlegg. "Here" fenget ikke det norske folk. Christine Undhjems stemme fikk ikke kommet til sin rett i en låt som virket som om den lå i feil toneart. Hun sang til tider surt og anstrengt og og fikk ikke nok poeng til å gå videre i konkurransen. Til nå er dette Christina Undhjems siste Melodi Grand Prix deltagelse.

                                                    Delfinale 3         Uplassert

lørdag 22. juli 2017

Melodi Grand prix 1985: «II & II» Rolf Graf

«To og To» var et av ti bidrag i finalen. Til denne finalen var det ikke åpen konkurranse, men NRK hadde invitert ti komponister til ås ende inn bidrag. De fikk også velge tekstforfatter og artist selv.  Rolf Graf hadde vært med i Melodi Grand Prix en gang tidligere, han skrev Olav Stedjes «Melodi» i finalen i 1983. Nå valgte han å fremføre selv. Han fikk teksthjelp av en B.A. Olsen, som alle lurte på hvem var. Det ble etter hvert avslørt at Finn Kalvik skjulte seg bak pseudonymet. Finn Kalvik var lei av stadig å bli minnet om «Aldri i Livet» og null poeng, han mente det tok fokus bort fra bidraget til Rolf Graf, derfor foretrakk han å skrive under pseudonym. Det var først etter finalen at «hemmeligheten» ble avslørt. Rolf Graf var altmuligmann i norsk musikkliv. Han sang, var bassist, produsent, korist og ikke minst låtskriver. Han var født i Oslo i 1960, og fikk sitt gjennombrudd som medlem av gruppa Lava. Gjennombruddet som låtskriver kom med hans første komposisjon for Lava, «Take your Tme» som vant Europatoppen. I 1984 lanserte han hobbyprosjektet Mr. Walker and The Walkmen sammen med Steinar Fjeld og Ståle Rasmussen. De fikk en sommerhit med låta «It’s Your WalkmanTalking.» I 1985 hadde han spilt inn sin aller første solo-LP «The Boy Next Door» som ble lansert i 13 land i Europa.  Fra den ble låta «Shine» en hit. Den fremførte han sammen med vokalistene Egil Eldøen og Frank Ådahl. Siden lagde han en ny versjon av den der han sang den alene. Låta er gjort i coverversjon av flereartister. Rolf Graf anså melodi Grand Prix som en måte å styrke sin internasjonale karriere på om han skulle vinne. Derfor valgte han å synge selv. Han var en av favorittene i startfeltet som var uhyre sterkt dette påret, kanskje det beste noensinne?  Og det så lovende ut da juryene begynte å fordele sine poeng. 
I 1985 var fire av jurymeldemmene musikalske storheter fra England, Frakrike og Sverige, de fem øvrige juryene besto av et utvalg fra NRK seere som satt i fem byer rundt i landet. Først ut var juryen i Tromsø som hadde Rolf Graf på en andreplass. det samme hadde også den første i fagjuryen som avga sine stmmer rett etterpå. Dermed ledet Rolf Graf med to poeng.  Men derfra og ut ble det for stor variasjon i poengene til at han var i nærheten av toppen igjen.  ««II & II» ble utgitt på singelplate.  Rolf Graf skulle komme tilbake i melodi Grand Prix flere ganger, og nesten klare å vinne. Mer omd et i en senere blogg.  Rolf Graf gikk bort i 2013, bare 53 år gammel. 

                                                             5.plass    50 poeng

fredag 21. juli 2017

Melodi Grand Prix 1974: "Lys og mørke" Dag Spantell/Ellen Nikolaysen

I 1974 kom det inn 272 bidrag til melodi Grand Prix, dette var nesten hundre flere enn året før, og det skyldes nok oppturen med den gode plasseringen Bendik Singers hadde fått i den internasjonale finalen i Luxemburg året før. Og et av medlemmene i gruppa som sang i Luxemburg var Ellen Nikolaysen. Hennes far Olav Nikolaysen hadde fått sitt andre Melodi Grand Prix bidrag gjennom nåløyet. Det første fikk han med i 1969, da med Jan Høiland som vokalist. (Det forteller han litt om i NRK intervjuet i forbindelse med finalen i 1974. )Ellen hadde ikke etablert seg som artist da. Hun ble først kjent året etter da hun van «Talent-70». Hun debuterte i Melodi Grand Prix  i 1972, og ga samme år ut sin debut -LP «Stans, jeg vil gi deg en sang» som hun ble nominert til Spellemannsprisen for i klassen beste kvinnelige popartist. I tillegg deltok hun i Melodi Grand Prix i 1973, både som solist og vant som en del av gruppa Bendik Singers. Nå var hun klar for nok en finale. 
Dag Spantell var den eneste mannlige vokalisten på den tiden som matchet Ellens stemmeprakt, og var derfor et naturlig valg til å synge "Lys og mørke" med den lille orkesterbesetningen som besto av Terje Fjærns orkester.  Ordningen dette året var tilbake til tradisjonen med at de fem låtene ble fremført to ganger av ulike vokalister og med ulik orkesterbesetning. Den kraftfulle balladen måtte ha en sterk stemme til å løfte den, og dermed var både Dag Spantell og Ellen Nikolaysen perfekt match.  «Lys og mørke» var vel den låta som speilet den internasjonale Melodi Grand Prix trenden de siste tre årene best, trenden der kraftige powerballader enten hadde vunnet eller hevdet seg i toppen. (Monaco, Luxemburg, Spania og Tyskland leverte slike bidrag og fikk flere gode plasseringer med slike låter i de internasjonale finalene fra 1971 til 1973.) Det samme mente pressen, som for øvrig ikke var overvettes begeistret over det øvrige nivået. Men så skulle 1974 bli et år der Melodi Grand Prix internasjonalt gjennomgikk en stor endring i det å speile tidens popmusikk, takket være ABBAs seier. Men det er en annen historie.  "Lys og mørke" ble først fremført av Dag Spantell. Startnummer var to, etter låta som skulle vise seg å vinne. 
Det skulle bli en uhyre jevn avstemning dette året.  Folkejuryen besto av 14 medlemmer fra sju ulike distrikt i Norge. Hvert diskrikt haadde et jurymedlem under 25 år og et over 25 år, og ingen hadde tilknytning til musikkbransjen. Hver av dem kunne gi hver sang poeng på skalaen ett til fem. Fem poeng var vanskelig å få, og «Lys og Mørke» fikk ingen toppscore fra noen av jurymedlemmene. Men låta sanket jevnt med nest høyeste poengsum, og var favoritt hos fire av jurymedlemmene.  (Det kunne være flere bidrag som fikk samme poengsum av en dommer.) Dessverre var det sånn at alle jurymedlemmene gav poeng til hver sang samlet, slik at man ikke fikk den spenningen denne avstemningen så definitivt kunne ført til. For før siste jurymedlem skulle stemme, kunne tre av sangene vinne. To av sangene hadde samme poengsum, med «Lys og mørke» to poeng bak. Selv med fire poeng fra siste dommer, ble det ingen seier. Men denne spenningen kom aldri frem under avstemningen- da poengene som nevnt ble gitt i sin helhet til hver enkelt melodi. I stedet for at hver dommer avga alle sine stemmer en gang, måtte de avgi stemmer fem ganger.

Til slutt endte «Lys og mørke» bare fire poeng bak vinneren og to poeng bak andreplassen. Dette var Olav Nikolaysens siste bidrag i Melodi Grand Prix. Men Ellen Nikolaysen skulle få stor suksess i denne konkurransen allerede året etter. Og ikke minst når hun vant «Verdens Grand Prix i Tokyo senere samme år.  Mer om det i et senere blogginnlegg. 

                                                                3.plass   44 poeng