test

Melodi Grand Prix 1983: "Melodi." Olav Stedje.

Oppturen hadde startet for NRK og Melodi Grand Prix. Fra 1982 ble det endelig uttalt at målet var å vinne den internasjonale finalen,Nå ble dette et mål, og dermed ble det vekket en ny entusiasme, og bidragene strømmet inn til NRKs åpne konkurranse. Det var fem inviterte komponister, og fem andre bidrag ble plukket ut blant 480 innsendte bidrag. Det var godt etablerte komponister i begge kategorier. Et av bidragene kom fra Rolf Graf. Den nynorske teksten var skrevet av Jan Rolf og Kirsti Loftenes. "Melodi" skulle fremføres av Olav Stedje. Han var Norges første popstjerne som bare sang på nynorsk. Ekteparet Loftenes fra Sogndal drev med musikk på hobbybasis og skrev flere tekster for Olav Stedje. "Melodi" var deres Grand Prix debut. Rolf Graf deltok også for første gang. Han ble født i Oslo i 1960, og storebror Håkon var musikalsk forbilde. I Melodi Grand Prix 1983 var brødrene konkurrenter. Han skrev låta "Music". Lillebror Rolf begynte i korps og spilte trompet. Som 14 åring ble han mer opptatt av rock og pop, og begynte å spille bassgitar. I 1975 startet han sitt første band sammen med kompisen Marius Müller. Fra 1979 var han musiker på heltid. Han ble med i bandet Lava, og skrev deres første, store hit "Take Your Time" som kom ut i 1981. Låta vaant Europatoppen i NRK i 1981, og fikk internasjonal lansering og radiospilling. Dermed var Rolf Graf etablert som en av Norges fremste låtskrivere med internasjonal appell. Nå kunne han velge og vrake i jobber, og skrive for hvem han ønsket i den norske popeliten. Nå skulle Melodi Grand Prix brukes som lanseringskanal, og håpet var selvsagt å vinne, slik at en deltagelse i den internasjonale finalen ville bringe ham ut i Europa. Olav Stedje var også Grand Prix debutant. Han ble født i Sogndal i 1953 og var nestor i flere band i hjembyen.. Han hadde spilt inn sin første LP plate med Ole Brum Band. I 1981 satset han som soloartist, og fikk platekontrakt. Plata "Ta meg med" kom ut i 1981, og produsent for plata var Rolf Graf. de fleste tekstene på plata var skrevet av bandkollega fra Ole Brum band, Jan Rolf Loftenes, og de fleste melodiene var av Svein Dag Hauge. "Vi vandrar saman" ble en kjempehit, og etablerte Olav Stedje helt på topp blant norske popartister. Det ble flere uker på Norsktoppen, og mengder med radiospilling. Sangen er fortsatt en av Olav Stedjes mest kjente. LP nummer to, "Olav Stedje" ble ikke like stor suksess, men han var fortsatt på topp. Man bare ventet på at han skulle delta i Melodi Grand Prix. Finalen i 1983 er kanskje den mest "stjernetunge" finalen gjennom tidene. Blant artistene var Wenche Myhre, Grethe Kausland,  Jahn Teigen,Dizzie Tunes, Anita Hegerland, Benny Borg, Inger Lise Rypdal og Ketil Stokkan. Olav Stedje var en av favorittene. De 12 jurygruppene fikk et vanskelig valg, for nivået var det høyeste til da. Det var elleve medlemmer i hver jury, og da stemmetallene var lagt sammen fra hvert jurymedlem, ga juryen en samlet poengsum til hver sang. 12 poeng gikk til juryens førsteplass, så 10 poeng for andreplass, deretter gikk skalaen fra åtte ned til ett poeng. Det startet bra for Olav Stedje og "Melodi." Den fikk sin første, og eneste, tolver fra juryen i Oslo, så etter andre stemmeomgang var han i teten. Dessverre ble det ikke nok poeng fra de øvrige juryene og en seier viste seg å bli uoppnåelig. Tilslutt ble det en fjerdeplass. I tiden før finalen, lå Olav Stedje inne på Norsktopplista med "Tida renn i frå deg". Den falt ut av lista i mars. 6. mai 1983 kom "Melodi" inn på Norsktoppen, der den inntok andreplassen bak konkurrenten fra Melodi Grand Prix, "Samme Charmeur" med Ketil Stokkan. Uka etter lå Olav Stedje på topp. Det ble totalt sju uker på Norsktopplista for "Melodi."  Olav Stedje og komponist Rolf Graf fikk smaken på Melodi Grand Prix, og i 1985 skulle begge delta på nytt, men da med hver sin sang. Rolf Graf vant "familieduellen" mot broren Håkon, som tapte finalen med "Music."

                                                         4.plass 83 poeng

Melodi Grand Prix 1992: "Radio Luxembourg." Tor Endresen.

Etter at NRK hadde avlyst finalen året før, mobiliserte de sterkt og omlag 400 bidrag kom inn til Melodi Grand Prix 1992. Fire artister ble invitert til å levere bidrag, mens de øvrige seks ble plukket ut blant de innsendte. Og hvilket stjernelag av norske popkomponister og artister som deltok! Tor Endresen var blant dem og  deltok i sin femte finale på rad. Han hadde en andreplass og en tredjeplass fra før, og for første gang skulle han synge sin egen komposisjon, som han hadde skrevet sammen med Rolf Løvland. Han deltok også i Melodi Grand Prix for femte gang. Rolf Løvland hadde vunnet Melodi Grand Prix to ganger, og stått bak Norges første seier i en internasjonal finale. I 1985 vant han den med "La det Swinge" og i 1987 vant han Melodi Grand Prix med "Mitt liv" som havnet på niendeplass under den internasjonale finalen i Brüssel. Nå var han klar for Melodi Grand Prix igjen, og med Tor Endresen som vokalist var låta "Radio Luxemburg" soleklare favoritt. Tor Endresen slo for alvor igjennom som artist da han sang Robert Morley og Eva Jansens "Cafè Le Swing" i finalen i 1990. Denne ble en kjempehit og dette årets moralske vinner. Nå skulle han konkurrere mot Robert Morley og Eva Jansen. De hadde skrevet "Visjoner" som Merethe Trøan sang. Finalen var den største som NRK hadde laget til da, det var stjernespekket startfelt og 7000 tilskuere i salen. Før finalen var Tor Endresen soleklar favoritt, sammen med Wenche Myhre, som sang "Du skal få din dag i morgen." I ti byer satt det en jury med 100 medlemmer i hver. De brukte mentometerknapper, og kunne stemme en gang på hver sang om de ville- dermed ble maksimal poengsum 100 poeng fra hver jury. Det så ut til  gå veien. "Radio Luxembourg" ledet helt frem til siste jury skulle stemme. Tor Endresen fikk kveldens høyeste poengsum, 88 poeng fra hjemmepublikummet i Bergen. "Radio Luxembourg"  var på førsteplass hos de fire første juryene, tett fulgt av Merethe Trøan og Wenche Myhre. Sistnevnte sakket akterut, mens Merethe Trøan tok sterkt innpå med 87 poeng fra juryen i Fredrikstad og 85 poeng fra sitt hjemmepublikum i Trondheim. Så var det  juryen i Oslo sin tur. Tor Endresens ledelse var ikke så komfortabel som han ønsket. Han ledet med 13 poeng på Merethe Trøan og "Visjoner." Hun startet først og fikk 86 poeng fra Oslojuryen, men var såpass sikker på at Tor Endresen skulle vinne likevel, at hun var på vei over for å gratulere han med seieren. Men Oslojuryen ga Tor Endresens bare 48 poeng, han var på fjerdeplass hos denne juryen. Mye skyldes nok at Wenche Myhre fikk andreplassen hos Oslojuryen. Dermed havnet Tor Endresen på andreplass, 35 poeng bak "Visjoner." Tor Endresen slått på målstreken av låtskriverparet han samarbeidet med sist han deltok, Robert Morley og Eva Jansen. Det ble rabalder i avisspaltene, og publikum ringte ned VGs redaksjon. Avisa arrangerte en ny avstemning, der "Radio Luxemburg" tok en klar seier foran Wenche Myhre med Merethe Trøan på tredjeplass. Leserne av Bergens Tidene mente at Oslojuryen var sure fordi TV2 ble lagt til Bergen, og hevnet seg ved å gi Tor Endresen lav poengsum. Hvor om allting er, "Radio Luxembourg" ble en enda større hit enn "Cafè le Swing" og tapetserte  norske radiokanaler. På Norsktoppen ble det kjempesuksess. Det ble hele 17 uker på Norsktoppen, med 15 uker på førsteplass. "Radio Luxemburg" toppet årslisten for Norsktoppen i 1992, som den sangen med best plassering på lista gjennom året. Denne æren var blitt Tor Endresen til del også året før. Da var det "Ingen er så nydelig som du" , signert Rolf Løvland og Ove Borøchstein, som gjorde han til "Kongen av Norsktoppen." I tillegg var "La regnet øse ned" (også den av Rolf Løvland) på 11 plass på samme årsliste.  "Radio Luxembourg" er fremdeles Tor Endresen aller største hit og spilles titt og ofte i radio, på konserter og i TV. Tor Endresen og Rolf Løvland kom tilbake i Melodi Grand Prix allerede i 1993.

2. plass  715 poeng

Melodi Grand Prix 1982: "Lille Mann". Bente Müller.

Melodi Grand Prix-finalen i 1982 var en slags "helgardering."De spesialinviterte Jahn Teigen rett til fikk inn bidrag i en åpen konkurranse, og  inviterte komponister fra Forum for Ord og Toner, (F.O.T) til å levere bidrag, En av komponistene fra denne kategorien var Bente Müller. De ti som hadde levert bidrag til F.O.T gikk igjennom dueller, der vinneren gikk videre til finalen. Bente Müller hadde deltatt i Melodi Grand Prix en gang tidligere, da het hun Aaseth til etternavn. Hun kom på andreplass i finalen 1967 med "Shake."  Bente Aaseth fikk platekontrakt i 1966 og det ble en rekke singelplater fra debuten og frem til 1970. Bente Aaseth ga ut sine singelplater hos His Matser's Voice. Singelplatene var nesten utelukkende norske versjoner av internasjonale slagere, som var vanlig på denne tiden. Men i motsetning til hennes kolleger i bransjen, oversatte hun tekstene selv. Hun skrev også melodier til egen originaltekster, men fikk aldri gitt ut disse på plate. I 1967 var hun også med i TV- showet "På rundreise" i NRK.  Hun var vokalist med danseband, men turnering og helgejobbing ble ikke så lett å kombinere med familieliv. Bente Aaseth beholdt musikken som deltidsjobb og hobby. Hun skrev også norsk tekst til "I'll try not to cry" som Hanne Krogh spilte inn som "Du tok solen og forsvant", som kom ut i 1978. Hun jobbet også som korist, så et comeback i popbransjen fristet. I 1967 var hun en av to norske artister som EMI Skandinavia ville lansere i Europa, men det ble fulgt opp. I 1982 fikk Bente Müller sjansen til en ny lansering, gjennom Melodi Grand Prix. Hun stilte opp i duell nummer fire, og møtte Dollie de Luxe. De var de nye, norske superstjernene i norsk pop, så ingen ble forbauset da TV-seerne stemte dem frem til seier. Dermed var drømmen om et internasjonalt gjennombrudd for Bente Müller over. Hun fortsatte å synge med danseband og spilte inn egen musikk og har skrevet bøker. Bente Müller deltok ikke i flere Grand Prix finaler. Hun hadde skrevet både tekst og melodi til "Lille Mann."

                                                                      Uplassert

Melodi Grand Prix 2011:"Depend on Me." Babel Fish

Antall innsendte bidrag til Melodi Grand Prix gikk ned med rundt 300 fra året før. 700 låter ble sendt inn, og 21 av dem ble lukket ut til å konkurrere. De 21 låtene ble fordelt til tre delfinaler. "Depend on Me" med Babel Fish skulle være med i den andre av tre delfinaler. Denne ble arrangert i Florø. Musikk og tekst til bidraget var skrevet av  Halvor Holter og Tarjei Van Ravens. Holter var keyboardist i gruppe og deres faste låtskriver sammen med vokalist Tarjei van Ravens. Halvor Holter ble født i Oslo i 1969 og dannet Babel Fish på slutten av åttitallet. En av de han fikk med seg i gruppa, var den et år yngre kompisen Tarjei van Ravens. Sammen skrev de alle låtene på Babel Fish tre album. De øvrige medlemmene i gruppa var Simon Malm på bass og Odd Jensen på perkusjon. Gruppa hadde ulike navn før Babel Fish, og debuterte på plate som Daily Planet. Under dette navnet ga de ut singelen "Light of Day" i 1996. De skiftet navn til Babel Fish, oppkalt etter en figur fra kult romanen " Haikerens Guide til Galaksen". I 1998 fikk de kontrakt med Atlantic Records og en bred, internasjonal lansering ble forespeilet dem. Debutalbumet "Babel Fish" ble lansert over store deler av verden. De fikk mange spillejobber rundt i Europa, det ble lanseringsturné og de spilte på flere, store festivaler. "Mania" ble den store hiten og gikk på høy rotasjon hos flere radiostasjoner. Låta ble sluppet som singel,  som forsmak på det kommende debutalbumet. Sjette desember 1997 kom "Mania" inn på Norsktoppen, og lå hele tretten uker på lista. Av topplasseringer  ble  det en uke på topp, og fem andreplasser. Den internasjonale suksessen uteble, og bandet ble løst fra kontrakten med Atlantic Records. De fikk senere kontrakt med Warner, og fikk gitt ut et album til, før de gikk hvert til sitt. Babel Fish ble lagt på is. De fire i gruppa jobbet med hver sine prosjekter, men opptrådte sammen som Bable Fish innimellom. I 2011 var de klare med sitt tredje album, og comeback skulle skje i Melodi Grand Prix. Blant de sju bidragene i delfinalen, kunne TV seerne stemme to av dem rett til finale, og to til andre sjansen. Babel Fish tok seg rett til finale i Oslo Spektrum, der i alt åtte bidrag skulle kjempe om seier. Alle bidragene ble fremført en gang, så skulle TV-seernes stemmer telles opp og avgjøre hvilke fire bidrag som skulle gå videre til runde to. Babel Fish nådde ikke helt opp, og dermed ble det ingen kamp om seieren. Babel Fish fikk lansert ny låt, og slapp sitt tredje studioalbum sommeren 2011. De klarte aldri å toppe suksessen med "Mania". Låta er fremdeles stadig å høre på radio.

                                                            Finale. Uplassert.

Melodi Grand Prix 2001: "Still an Angel." Remy.

NRK hadde invitert en del komponister og artister til å være med i Melodi Grand Prix 2001, og tolv av dem takket ja og leverte bidrag. "Still an Angel" var et av dem. Komponist for bidraget var Øyvind Madsen. Han var en godt etablert musiker og var fast bassist i flere backingband og på diverse plateinnspillinger. Han var blitt 44 år og ville gå nye veier, og ble "avslørt" som en god låtskriver med sitt Grand Prix bidrag. Øyvind Madsen var lenge fast bassist i Marit Mathiesen backingband Parfyme og i New Jordal Swingers, ved siden av mye annet. Han underviste i basspilling og ga ut lærebøker om el-bass, og han designet platecovere.  Til å skrive teksten til "Still an Angel" fikk han med seg Leif Johansen. Han ble født i Minnesota i USA i 1962 av norske foreldre. Moren jobbet som operasanger og faren var ballettdanser. Leif Johansen ble tidlig interessert i musikk og tok sin utdanning ved University of North- Texas. Han ble raskt en ettertraktet musiker og spilte keyboardmog el-bass i en rekke band og på plateinnspillinger. Han dro til Norge og spilte en stund fast med a-ha. I 1991 startet han hardrockband 21 Guns, der han bl a spilte sammen med den tidligere gitaristen i Thin Lizzy, Scott Gorham. Dette var et norsk/amerikansk prosjekt, så Leif Johansen bodde og jobbet både i USA og i Norge. Nå skrev han den engelske teksten til "Still an Angel". Til å fremføre bidraget fikk bassistgutta bak låta artisten Remy. Han hadde slått igjennom som popartist i "I.C.Eyes". De hadde en hit med "Won't give up" i 1988. Det ble med denne ene hiten og bandet ble rsakt oppløst. Siden da hadde Remy Melby syslet med musikk og han spilte gitar og sang og skrev låter både for seg selv og for andre. Nå var han klar for å lanseres som soloartist for hele Norge, og det skulle skje direkte fra Oslo Spektrum i Melodi Grand Prix. Han spilte gitar og sang og fikk selskap av korister og band på scenen. Først skulle alle de tolv bidragene fremføres, før juryene slapp til for å kåre de fire bidragene som gikk videre til en superfinale, der det skulle knives om seieren. Remys uptempoballade ble godt mottatt av de seks jurygruppene. En av gruppene var fagjury, mens seernes telefon og SMSstemmer ble fordelt rundt i fem regioner. Her ble stemmetallene bearbeidet, slik at hver region ga fra 1-10 poeng, så 12 poeng til andreplassen og 14 poeng til sangen som hadde fått flest stemmer. Fagjuryen hadde doble poengsummer å dele ut. Alle tolv bidragene fikk poeng i hver runde, og denne juryen besto av musikkjournalister, komponister og artister. De fikk avgi sine stemmer først, og  hadde "Still an Angel" på førsteplass. Det skulle vise seg at folket mente noe annet. Det ble poengsummer midt på skalaen fra de fem regionale juryene dit TV seernes stemmer var fordelt, men det skulle vise seg å holde så vidt det var. Remy tok den fjerde og siste finalebilletten, tre fattige poeng foran Rasmus Høgset og "Looking for Love.". Remy var klar for finale, og samme system ble brukt for å fordele poeng mellom de fire finalistene. Seerstemmene ble fordelt rundt til fem regioner, der de ble bearbeidet og fordelt slik: 14 poeng til låta juryene likte best, deretter 12, 10 og 8 poeng. Til sist delte fagjuryen ut sine stemmer, og de hadde også her dobbelt sum. Remy fikk 10 poeng og var på tredjeplass hos alle de fem regionjuryene. Nå hadde fagjuryen plutselig byttet mening, og hadde Remy på tredjeplass, og skulle han fått toppscore fra fagfolket, så hadde det uansett ikke holdt helt til en seier. Remy var fornøyd og slo seg til ro med å ha fått finaleplass. Remy har siden fortsatt med musikk, og skrevet låter for bl.a. Tone Damli. Øyvind Madsen og Leif Johansen fortsatte som studio og bandmusikere. Ingen av de tre fant veien tilbake til Melodi Grand Prix.

                                                       4.plass  55poeng

Melodi Grand Prix 1991: "Mrs. Thompson". Just 4 Fun.

Melodi Grand Prix 1991 ble avlyst av daværende underholdningssjef i NRK, Totto Osvold. Begrunnelsen var at utvalgsjuryen ikke klarte å finne bidrag av god nok kvalitet til å kunne arrangere en finale. Melodi Grand Prix fikk en bratt og brå nedtur etter "gullperioden" fra 1982 til 1988. Bare 140 bidrag kom inn, det laveste siden 1975. Det ble stor oppstandelse blant komponistene som hadde sendt inn bidrag og brukt tid og penger på å spille inn demotaper. Men Osvold sto på sitt. I stedet for å arrangere en finale, så gjorde NRK slik som mange andre kringkastingsselskaper som deltok i Eurovision Song Contest, de plukket ut et bidrag internt. Avgjørelsen viste seg ikke å være samstemmig. Det var regissør og prosjektleder for finalen, Pål Veiglum, som tok avgjørelsen. Han var leder av uttaksjuryen og hadde fullmakt til å bestemme slikt. Tre av jurymedlemmene besto av NRK programlederne Karin Wetlesen, Vidar Lønn- Arnesen og Leif Erik Forberg, de to øvrige medlemmene var Beate Arnestad og Pete Knutsen. Knutsen og Forberg gikk offentlig ut og var uenige i avgjørelsen. NRK inviterte låtskriveren Dag Kolsrud til å skrive et bidrag. Han hadde vært med i Melodi Grand Prix en gang før. I 1978 skrev han tekst og melodi til "Den danseglade fruen" som Ingrid Elisabeth fremførte. Sangen kom nest sist. Bidraget ble Dag Kolsruds spede start mot en internasjonal karriere. Han ble født på Voss i 1957, og vokste opp i Gjøvik, der han startet sin musikalske løpebane. I 1981 flyttet han til Florida og startet musikkutdanning ved University of Miami, og fortsatte videre studier i Los Angeles. Der møtte han A-ha i 1986, og ble med på deres verdensturné som keyboardist. Han fulgte gruppa på flere turnéer og plateinnspillinger. Etterhvert startet han opp sitt eget prosjekt, gruppa One Too Many, som fikk en stor, internasjonal hit med låta "Downtown" i 1988. Så det var ingen hvem som helst NRK hadde fått til å skrive Melodi Grand Prix bidraget i 1991. Til å hjelpe seg med bidraget, fikk han PG Roness og Kåre Skevik jr. Vokalistene ble valgt ut med omhu. Vokalgruppa Just 4 Fun besto av Grand Prix veteran Hanne Krogh, 19 åringen Marianne Antonsen, ex- Aunt Mary medlem Jan Groth og Islands Grand Prix debutant fra 1986, Eirikur Hauksson. De hadde hatt braksuksess med det musikalske sommershowet "Ren 60!"  Showet gikk for fulle hus på utestedet Olivers i Sarpsborg. Deretter fulgte Norgesturné og et lengre gjestespill i Oslo. De dukket opp i TV og radio og ble ganske raskt populære. I 1991 fikk de tilbudet om å delta i Melodi Grand Prix. Hanne Krogh fikk stor oppmerksomhet som tidligere Eurovisjonsvinner, og med Dag Kolsruds internasjonale erfaring i ryggen, håpet NRK på en ny seier i den internasjonale finalen. Låta de sang het "Mrs. Thompson." Et av de andre medlemmene i gruppa hadde også deltatt før. Eirikur Hauksson var en del av trioen ICY, som representerte Island første gang de deltok i en internasjonal finale. Det skjedde i Bergen i 1986. Marianne Antonsen og Jan Groth deltok i Melodi Grand Prix for første gang. Den internasjonal finalen i 1991 ble det langt fra den oppturen NRK hadde håpet, det bare ble en 17.plass under finalen i Roma. Men før dette hadde Arne Bendiksen kastet seg rundt og fikk TV3 med på å arrangere en alternativ , nasjonal Grand Prix finale. Han fikk sporet opp noen av de som hadde sendt inn bidrag. Åtte av dem stilte opp, og vinner av denne finalen ble Heidi Halvorsen med "Ett liv". Senere viste det seg at et av bidragene som ble veiet og funnet for lett i 1991 var Torhild Nigars "I evighet" som hun sendte inn til Melodi Grand Prix i 1996. Elisabeth Andreassen fremførte bidraget under den internasjonale finalen i Oslo og kom på andreplass. Dag Kolsrud har ikke deltatt i Melodi Grand Prix siden "Mrs. Thompson." Han fortsatte som produsent og låtskriver, men klarte aldri å toppe den internasjonale suksessen han oppnådde med "Downtown." Hanne Krogh satte også punktum for Melodi Grand Prix som deltager. Eirikur Hauksson vant den islandske Grand Prix uttagingen i 2007 med "Valentine's Lost" og reiste til den internasjonale Grand Prix finalen i Helsinki. Der røk han ut i semifinalen. Siden har han fortsatt å jobbe som artist både i Norge og på Island. Jan Groth deltok heller ikke i flere finaler, og fortsatte sin musikkarriere helt frem til sin død i 2014. Marianne Antonsen fikk sitt store gjennombrudd og har blitt en allsidig og folkekjær artist med mange plateinnspillinger bak seg, men vi har fortsatt til gode å se henne igjen i Melodi Grand Prix. Selv om resultatet i den internasjonale finalen ikke ble som forventet, ble «Mrs. Thompson" stemt frem på Norsktoppen av NRK radiolyttere. Just 4 Fun fikk åtte uker på Norsktoppen, med to andreplasser som beste resultat.

                                                           Direkte kvalifisert.