Melodi Grand Prix 2003: "Fool in Love" Soda

Gruppa Soda var de eneste virkelige internasjonale stjernene i Melodi Grand Prix 2003. Det vil si, det som var igjen av gruppa. 2000 tallet ble innledet med begredelig innsats i den internasjonale finalen, såpass at NRK måtte stå over i 2002 pga mangledne resultater. Dermed skulle det satses og for første gang siden 1997 ble det avholdt åpen konkurranse. Og det ble åpnet opp for at man kunne delta som låtskriver, uansett nasjonalitet. Dermed kom 450 bidrag inn, og Melodi Grand Prix fikk den vitamininnsprøytningen den trengte. Noen veteraner stilte opp, blant dem Soda. Eller det vil si, det var det fansen trodde. Først litt historikk: Soda hadde hatt gigasuksess i bl.a. Nederland og Japan. De solgte over 70..000 eksemplarer av sin debutplate "Sodapop" på bare noen få uker, så en internasjonal kometkarriere var på trappene da albumet kom i 1999. I Japan ble de to største hitene til Soda låtene "Forever" og "Summer Delight" fra debutalbumet Sodapop. "Summer Delight" ble også en sommerhit i norsk radio. Albumet lå hele 17 uker på VG-lista med tredjeplass som beste resultat. Ulf Riisnes fra Tre Små Kinesere var platas produsent. Også neste album -"Popcorn" - som kom ut i 2000 solgte i over 70.000 eksemplarer i Norge. Salgstallene var store for både album og singler også i Japan og Nederland. Siste album, "Popaholic", kom ut i 2002. Så forventningene var skrudd høyt da Soda ble kunngjort som deltagere. Soda besto originalt av ræpperen Pap Kwesi, vokalisten Anne Judith Wiik, og av hovedlåtskriver Frank Pedersen. I tillegg tok de med låtmikser og produsent Geir Wanvik og bandets manager Glenn Lindmark på scenen. De to sistnevnte skrev også låter for bandet. Men til denne finalen var bandet, eller det som var igjen av det, bare hentet inn som utøvere. Marte H Hveem hadde skrevet låta. Hun er fra Levanger i Nord- Trøndelag og leverte låter til trønderselskapet Norske Gram, som Soda var tilknyttet. Etter at siste album ikke solgte så mye som de to første, og det store internasjonale gjennombruddet uteble, var dette Sodas siste "krampetreknikg." De måtte vinne finalen for å satse videre.  Det gjorde de ikke og dermed var trønderbandet Soda historie. I finalen i 2003 hadde deres faste vokalist Anne Judith Wiik hoppet av og blitt ertsattet med Kine Westvik. Dermed mistet den karakteristiske sounden Anne Judtih Wiiks stemme hadde sørget for, og bandet var ikke helt det samme. Kine Westviks vokalprestajon i finalen var preget av mange sure toner og stor usikkerhet. Hun sang rett og slett for dårlig. Anne Juith Wiiks rutine hadde nok sikret en bedre plassering. Dessuten var heller ikke Pap Kwesi med. Hans ræpping var en signatur på de største hitlåtene til Soda. Dessuten var "Fool in Love"var helt annerldes enn det Soda hadde hatt suksess med, og med ny vokalist ble det nok for stor endring for fansen til at det skulle lykkes. Etter at Soda, som nå var en trio,floppet i finalen, ble de oppløst. Og Sodas opptreden er blitt en av de pinligste eksemplene  på hvordan en gruppe desperat prøver å få suksess når alt er over. Ingenting av det originale var igjen, bortsett fra navnet. Kine Westvik er i dag journalist.
Tolv låter konkurrerte om de fire plassene i gullfinalen, og de fem folkejuryene plassert rundt om i landet stemte to ganger. Først for å avgjøre hvilke fire låter som skulle gå videre til gullfinalen, så igjen på vinneren av gullfinalen. Men Soda kom ikke så langt. De fikk poeng i nedre halvdel av skalaen, Eneste lyspunkt var at de ble plassert som nummer tre av juryen i Mirdt- Norge. Lokalpatriotismen skal man ikke kimse av. De fikk til gjengjeld ikke poeng fra juryen på Østlandet. Trøsten får være at de i hvert fall slo en annen trønder, musikalartisten Erik Wenberg Jacobsen i finalen.

                                                                 9.plass  13 poeng