Melodi Grand Prix 1979: "Boogie Bill" Ingrid Elisabeth Johansen

Petter Hurlen var den store "vinneren" i Melodi Grand Prix 1979. Han fikk med to melodier i finalen, der åtte melodier konkurerte om seieren. Og han hadde fått med sanger i Melodi Grand Prix for tredje året på rad, i likhet med to av de andre låtskriverne i finalen. Medisinerstudenten Petter Hurlen hadde musikken som en god hobby. Han hadde skrevet både tekst og melodi til låta. Vokalist var Ingrid Elisabeth Johansen kom fra Hammerfest, og var 25 år da finalen fant sted. Hun hadde blitt landskjent da hun deltok i Melodi Grand Prix året før. Hun trådde sine musikalske barnesko i den lokale metodistkirka i Hammerfest, og som 19 åring reiste hun landet rundt med dansebandet Albatross, der hun var fast vokalist i tre år. Hun vant "Talent- 75" på Momarkedet, en landsomfattende talentkonkurranse. Seieren resulterte i plateinnspilling, og singelen "Soloppgangens hus".Ved siden av solokarrieren, fortsatte hun som dansebandvokalist. Hun skiftet til bandet Catilina, som hun reiste rundt med i peridoen fra 1976 til 1982. Arne Bendiksen ga henne platekontrakt, og det resulterte i en solo-LP som kom ut i 1978. Ellers medvirket hun på samleplater med ulike band. Det forble med denne ene soloplaten i Norge. Siste singel som soloartist kom i 1980. Men i Tyskland, der hun levde av å være musikkteaterskuespiller fra 1978 til 1979, medvirket hun på plate og i TV show, da under navnet Ingrid Johanson. Hun jobbet både Øst-  og Vest-Tyskland. I øst var hun ansatt en sesong ved Friedrichstads Palats Teatret. Men satsningen i Tyskland ble for vanskelig å kombinere med en sangkarriere i Norge, så etterhvert satset hun bare nasjonalt. Hun spilte revyer både på ABC- teatret og Chat Noir i Oslo, og er å se i NRK hver nyttåraften som stuepiken Marie i "Den Spanske Flue". Hun var også ansatt på det daværende cabaretteatret på Mølla i Oslo på åttitallet. Siste pophit kom med gruppa CoCo og "Summer Love" i 1988. Siden starten på 90-tallet satset hun hovesaklig på jazz og sang med i ulike band landet rundt. Hun sang også mye gospel. Hun er fremdeles aktiv i flere storband og gospelgrupper.
Opphavsmann Petter Hurlen hadde lenge tenkt på å gjøre en tidsriktig låt med ordet BOOGIE i titelen. Arne Bendiksen mente at Boogie Bill ble for amerikansk og foreslo at navnet Bill burde byttes ut med det norske navnet Frikk. Men Bill var lettere å synge, så da ble det slik. Om du sjekker opptaket nøye, så ser du at det ser ut som startfeltets yngste opphavsmann klapser sin vokalist på baken i det hun går for å synge. Men slik var det ikke. Produceren for sendingen hadde nemlig gitt alle låtskriverne beskjed om at de skulle klappe sin deltager på skulderen og ønske lykke til, slik at det ble fine TV- bilder. Men Ingrid Elisabeth reiste seg opp for tidlig, dermed ble det klaps på armen i stedet. Men for TV seererne så det ut som om han klapser henne på baken. Så den stakkars opphavsmannen måtte svare for dette i lang tid etterpå. Melodi Grand Prix finalen i 1979 holdt et uventet høyt nivå, her var det god bredde og mange låter som kunne hevdet seg internasjonalt. Det var moderne popmusikk, godt arrangert og fremført av landets toppvokalister. Det var en fagjury bestående av sju menn og to kvinner med tilknytning til musikkbransjen som avgjorde det hele. Her var det alt fra popvokalister til dirigenter og musikkjournalister. De ga fra ett til fem poeng. "Boogie Bill" fikk poeng fra seks av dommerne, og inkasserte to firere fra de to yngste i dommerpanelet som sin høyeste poengsum. Det ble tre uker på Norsktoppen også. Som et kuriøst fakta kan nevnes at finalen i 1979 hadde ti opphavsmenn og en kvinne. Blant vokalistene var det omvendt proposjonalt med syv kvinnelige vokalister til åtte bidrag.

                                                                 4. plass     17 poeng