Selv om Norge hadde fått sin første seier i Eurovision Song
Contest i 1985, og en finale endelig skulle finne sted på norsk jord, ble det
ingen rekord i antall innsendte bidrag. 750 bidrag kom inn, 200 færre enn sist
NRK arrangerte åpen konkurranse – i 1984. Juryen som tok ut de ti bidragene til
melodi Grand Prix 1986, besto av sanger og skuespiller og tidligere Grand Prix
vinner Ellen Nikolaysen, kapellmester og arrangør Jens Wendelboe og
orkesterleder Fred Nøddelund. Og de gjorde en god jobb, for det var mange
knallsterke bidrag dette året, mange uptempolåter etter flere år med
balladetunge finaler. Finalen ble lagt til Stavanger, der Ketil Stokkan skulle
delta med bidrag for andre gang. Han hadde vært en del av norsk rock og pop
lenge, og var blitt kjent gjennom den nord norske rockebølgen som kom på
slutten av 70-tallet. Han var vokalist i Zoo, som konkurrerte med Unit Five om
å være Norges beste band fra Nord Norge. Zoo hadde en haug med hits fra de ble dannet
i 1977 til de ble oppløst i 1983. Ketil Stokkan debuterte som soloartist i
Melodi Grand Prix i 1983 og tok en sølvplass. Nå skulle han vinne i sitt andre
forsøk og hadde skrevet tekst og melodi til sitt egent bidrag «Romeo». Han fylte
30 år ikke lenge etter finalen og hadde holdt på med musikk på fulltid i ti år. Han hadde også tatt utdanning som musikklærer så han hadde noe å falle
tilbake på. Men årene med Zoo ga han fullt opp å gjøre og han fikk mye å gjøre
også som soloartist så musikklærergjerningen ble satt på vent. På scenen fikk Ketil
Stokkan hjelp av to dansere fra draggruppa Great Garlic Girls, og låta var en
liten fest i seg selv. Alle kunne de enkle trinnene i dansen under refrenget,
og låta satt i øret med en gang. Men konkurransen var beinhard. Flere
toppartister stilte opp med gode låter, og flere av dem ble nevnt som
favoritter, spesielt hard konkurranse var ventet fra «hjemmefavoritten» MiaGundersen, en annen nordnorsk popfavoritt - Jørn Hoel og ikke minst fra gutta i Creation. Pressen og publikum
hadde ingen klar favoritt, så her var det helt åpent. En fagjury og seks folkejuryer skulle avgjøre det hele. Ketil Stokkan ledet
fra og med andre jury hadde avgitt sine stemmer, selv om ikke alle juryene
hadde han helt i toppen. Men han trakk endelig lengste strå. «Romeo» fikk to
uker på Norsktoppen og fem uker på VG- lista og er en av vinnermelodiene som
har tålt tidens tann og stadig trekkes frem og blir spilt i radio. Og ingen
Grand Prix fest med respekt for seg selv lar være å danse til «Romeo.» Og Ketil Stokkans lakserøde dress er blitt et varemerke på åttitallsmoten. Hvordan det gikk i den internasjonale finalen
kan du lese om her. Ketil Stokkan skulle hevde seg i Melodi Grand Prix noen år
senere.
750
bidrag kom inn til NRKs åpne konkurranse, fem ble plukket ut til å konkurrere i
Grand Prix finalen, mens fem komponister var forhåndsinvitert. Tallet på
innsendte bidrag var det høyeste til da. naturlig nok kom det av at Norge
endelig hadde klart å vinne den internasjonale finalen i 1985, og finalen
skulle arrangeres på hjemmebane. Svein Dag Hauge var en av fem komponister som
var spesialinvitert av NRK til å delta. "Boulevard" var hans første
forsøk i Melodi Grand Prix, men han var på ingen måte noen novise i norsk og
internasjonal popmusikk. Svein Dag hauge ble født i Årdal i 1956 og var en
etablert musiker, låtskriver og en av våre fremste plateprodusenter på denne
tida. Han var blitt kjent gjennom bandet Lava, som ble det første, norske
bandet med større internasjonal suksess før A-ha entret scenen. Lavas største
hit til da, var "Take Your Time" med Tor Vister på vokal. Svein Dag
Hauge hadde skrevet tittelsporet på Lavas andre LP "Cruisin'" som kom
ut i 1982. Der var Terje Bakke vokalist. Nå skulle Svein Dag Hauge debutere i
Melodi Grand Prix. Til å skrive teksten til sitt bidrag, fikk han med seg Jan
Eggum. Han var en etablert artist og låtskriver på egenhånd, men leverte også
tekster og melodier til andre artister. Jan Eggum var ingen nykommer i konkurransen.
Han debuterte alt i 1977, da skrev han teksten til Kristian Lindemans bidrag
"Det er hans land." Sangen ble fremført av Kirsti Sparboe i en av
semifinalene, men tok seg ikke videre til hovedfinalen dette året. I 1980 var
han tilbake med låta "Rudi" som Nina Askeland debuterte med i Melodi
Grand Prix. Det ble en hederlig tredjeplass på de to, bare noen få poeng fra
seier. Jan Eggum hadde med to bidrag i dette årets finale. Igjen samarbeidet
han med Kristian Lindeman og skrev teksten til bidraget "Tilbake." Han
hadde altså to sjanser til å gå helt til topps. Nina Askeland fra Stavanger startet
sist i sitt andre Grand Prix forsøk. Siden forrige deltagelse, i 1980, hadde
hun vært frilans sanger og skuespiller. I 1983 kom hennes første, og hittil
eneste, soloalbum ut. LP-en fikk tittelen "Start from Scratch" og inneholdt
bare engelskspråklige låter. Selv om hennes første Grand Prix deltagelse kom
inn blant de tre beste, ble ikke sangen spilt inn på plate. Nina Askeland
startet sist i finalen, etter en annen Stavangerartist, Mia Gundersen, som ble legendarisk
med sitt antrekk. Nina Askeland leverte bra, og sangens latinoinspirerte rytmer
gikk godt hjem hos folkejuryene. Og at finalen ble sendt fra Stavanger Forum,
gjorde jubelen om enn enda mer rungende. To bysbarn på rad gjorde at salen
kokte og stemningen var på topp. Det var mange, gode og fengende låter blant de
ti i startfeltet, så det var ganske åpent hvordan dette kom til å gå, og etter
at låta var fremført, tippet enkelte at dette kunne være vinneren. Nina
Askeland hadde vært nære på i 1980, og til og med vært i tetstriden, ville hun
lykkes nå, på hjemmebane? Det fikk det være opp til de sju jurygruppene å
avgjøre. Juryene besto av seks folkejuryer, spredt rundt i landet. En av gruppene
satt i salen i Stavanger Forum. den sjuende jurygruppen var en fagjury,
bestående av musikkjournalister fra ulike aviser landet rundt. Hver jury besto
av 11 personer. De delte ut sine poeng, som ble regnet sammen og bearbeidet, og
deretter delt ut slik poengsystemet id e internasjonale finalene var. 12 poeng
gikk til juryens førsteplass, så fulgte skalaen slik: 10 poeng til
andreplassen, så gikk det fra åtte og ned til et poeng. Minimum poengsum var 7
poeng, mens maksimum var 84. For Nina Askeland fløy poengsummene litt i alle
retninger, men det ble for lavt totalt. selv med ti poeng fra juryen på
Lillehammer og maks uttelling fra juryen på Statfjord -A plattformen i Nordsjøen,
ble det for langt frem til Ketil Stokkans "Romeo" som tidlig tok en
klar ledelse og beholdt den. I stedet ble det en kamp om å bli best på
hjemmebane mellom Mia Gundersen og Nina Askeland. Til slutt kunne sistnevnte
klokke inn nok en topp tre plasseringer, to poeng foran Mia Gundersen. Denne
gangen ble sangen gitt ut på plate. "Boulevard" kom på singel, med
instrumentalversjon på b-siden. Det ble tre uker på Norsktoppen for Nina
Askeland, som med dette ga seg i Melodi Grand Prix, men ikke som sanger og
skuespiller. Jan Eggum skrev flere Grand Prix bidrag, og skulle debutere i
finalen som artist et par år senere. Hans andre bidrag i finalen havent sist, For Svein Dag Hauge ble det med dette ene
bidraget. Han hadde nok å gjøre av andre musikalske prosjekter.
Selv om Norge hadde fått sin aller første seier i en
internasjonal Grand Prix finale året før, og dermed skulle være vertskap, ble det ikke satt rekord i antall innsendte bidrag til den nasjonale finalen i 1986. Men nest høyest
ble det med 750 bidrag, 200 færre enn rekordåret 1984. Ti sanger ble plukket ut
til finalen som før første gang i historien skulle sendes fra et annet sted enn
Oslo. Stavanger fikk æren, ganske sikkert som et plaster på såret fordi de ikke
trakk lengste står når NRKs eneveldige underholdningssjef Harald Tusberg «etter nøye
vurdering» falt ned på at hjembyen Bergen skulle være vertskap for den internasjonale finalen. Blant de ti bidragene i den norske finalen var låta "Hollywood." Jazzpianisten Dag Arnesen debuterte som Grand Prix komponist med bidraget med tekst av skuespiller, regissør og skribent Arne Lindtner Næss. Sistnevnte
skulle senere stå bak teksten til teaterstykkene og regi og manus til filmene
med gjengen fra «Olsenbanden junior», og skrive tekster til Svein Gundersens
musikalversjon av «Jungelboken». Komponisten Dag Arnesen ble født i Bergen i
1950 og studerte ved byens musikkonservatorium, og fikk sine første profesjonelle
oppdrag som musiker ved Den Nationale Scene i Bergen. Han ble tidlig en av
Norges mest habile jazzpianister, både med egne prosjekter og som musiker bak
andre artister. Han har vunnet mange priser og medvirket på dusinvis av plateinnspillinger
og konserter. En tid bodde han også i Oslo og ble raskt en sentral figur i
jazzmiljøet. Der traff han vokalisten Susanne Fuhr, og de samarbeidet på flere
prosjekter. Derfor var hun et naturlig valg da han skulle finne vokalist til sin
Grand Prix debut. Det vil si, Håkon Iversen var først, og figurerte på de første deltagerlistene – men hoppet av. Inn kom rutinerte
Susanne Fuhr. Dette ble hennes andre Grand Prix finale. «Hollywood» trakk
startnummer en, og det skulle vise seg å være det mest uheldige i en finale
preget av topplåter og gode artister og kjente opphavsmenn og kvinner. De aller
fleste artistene i finalen var godt etablert, og nesten alle var født mellom
1953 og 1959. Susanne Fuhr var den eldste artisten med sine 33 år. «Hollywood» ble dessverre helt usynlig, og fikk
ikke den oppmerksomheten bidraget fortjente. De seks folkejuryene og den ene
fagjuryen hadde nesten glemt bort hele bidraget da de omsider skulle stemme
frem sine favoritter. Poengene ble gitt slik det var vanlig i de internasjonale
finalene, der førsteplassen fikk tolv poeng, andreplassen fikk ti, så gikk det
videre nedover fra åtte til ett poeng. «Hollywood» var på jumboplass hos fagjuryen,
som besto av et knippe musikkjournalister fra utvalgte aviser i Norge. Ellers
var seks poeng høyeste poengsum. Og ikke så rart, for startnummeret etter hadde
vinnerlåta «Romeo». Susanne Fuhr og de to opphavsmennene valgte å avslutte
Grand Prix karrierene med «Hollywood». De hadde mye annet å bedrive tiden med. Susanne
Fuhr brukte stadig mer tid på teater og etablerte seg som skuespiller. Den
britiske dramatikeren Arnold Wesker spesialskrev en monolog for henne da hun fikk
fast kontrakt med Nordland Teater. Senere reiste hun tilbake til Oslo og fikk roller
i flere av byens musikaloppsetninger som «Chicago» og «Annie». Hun er fortsatt
aktiv som jazzvokalist og kabaretartist.
750 bidrag kom inn til NRK og Melodi Grand Prix 1987. De kjempet om de fem ledige finaleplassene. I alt ble det ti bidrag i finalen, fem komponister var "spesialbestilt" av NRK til å levere bidrag. Et av de innsendte bidragene var "Inkululeko", med tekst og melodi av David Chocron, født og oppvoskt i New York, men musikken bragte han til Tromsø ig Norge der han etterhvert bosatte seg. Han var aktiv som komponist inne mange felt, popmusikk, musikk for film og teater, radio og reklame. Han spilte mange instrumenter og var aktiv som sanger. Han flyttet til Oslo og etablerte seg der. Til å fremføre "Inkululeko" hadde han fått Norges aller mest populære popstjerne, Jørn Hoel. Han ble født i Tromsø i 1957, og ble ganske tidlig en frontfigur i hjembyens musikkliv, sammen med barndomskameraten Steinar Albrigtsen. David Chocron ble kjent med disse to i Tromsø. Steinar Albrigtsen ble også med som en av backingsangerene under finalen. Etter en opptreden i "Halvsju" på NRK, ble Jørn Hoel tilbudt platekontrakt. "Halvsju" var springbrettet for unge artister i Norge på starten av åttitallet, sammen med "Lydbåndmix" i NRK Radio. Gjennom disse programmene ble grupper og artister som Drama og Dollie DeLuxe oppdaget. Jørn Hoels debut LP, "Ubarbert" kom ut i 1982. Før dette hadde han turnert i Nord- Norge med sin selvskrevne barnemusikal, "Nøkkeldilla Sørensen." Denne kom ut på plate høsten 1982. Hoel flyttet til Oslo,der han ble fast inventar som artists på Oslo Cabaret. 1986 skulle bli hans store år. Han sang tittellåta til filmen "Drømmeslottet". Sangen het "Har en drøm" og ble en kjempehit og toppet salgslister og herjet på Norsktoppen. Jørn Hoel ble ikke bare popstjerne, men også moteikon. "Inkululeko" skolle etablere Jørn Hoel som Norges mest populære artist fra midten av 80-tallet. På scenen fikk han med seg bl.a. komponisten David Chocron, barndomskompisen Steinar Albrigtsen og sangeren Terry Heart. "Inkulukeko" var blitt utropt til forhåndsfavoritt i pressen, og spådd store vinnersjanser. Og det skulle vise seg å bli en jevn avstemming, i hvert fall i starten. Etter at tre juryer hadde avgitt sine stemmer, lå "Inkululeko" ett poeng bak Ketil Stokkan med "Romeo." Stokkan gikk i fra, og selv med 12 poeng fra siste jury, hadde ikke Jørn Hoel mulighet til å vinne, forspranget til førsteplassen ble for stor. Men "Inkululeko" var bare begynnelsen. Den ble årets moralske vinner, og Jørn Hoel var for alvor etablert i norsk musikkliv. Det ble bare en uke på Norsktoppen for "Inkululeko" og det var først etter at Hoel hadde slått igjennom med "Ei hand å holde i" fra albumet "Varme ut av is" i 1987, at "Inkululeko" ble hentet frem igjen, og sakte men sikkert ble en klassiker. Jørn Hoel er flere ganger senere blitt spurt om å delta i Melodi Grand Prix, men har holdt seg unna. Komponisten bak bidraget, David Chocron tok et års pause, før han var tilbake i Melodi Grand Prix 1988.
450 bidrag kom inn til NRK og Melodi Grand Prix 2003. For første gang på flere år var det ingen forhåndsinviterte. 16 bidrag ble plukket ut til en lukket semifinale, og 12 bidrag gikk videre til den endelige finalen. Blant disse var "Good Evening Europe!" Trioen bak låta var Mads Rogde, Benedicte Swendgaard og Arve Furset. Sistnevnte var eneste komponist i startfeltet som hadde fått med to bidrag til finalen. Det andre var "I'm not afraid to move on". Det skulle vise seg at begge bidragene hans skulle kjempe helt i toppen. Arve Furset var veteranen i låtskrivertrioen, med lang erfaring som komponist, kapellmester og teatermusiker. Dette var hans debut i Melodi Grand Prix. De andre låtsrkiverne bak låta var den 27 år gamle Mads Rogde som jobbet som artist og produsent. og Benedicte Swengaard snager og musiker. Dette skriver Mads Rogde om ideen bak "Good Evening, Europe!"; "Vi
som var på barn på åttitallet vokste opp med at Melodi Grand Prix var det
eneste glamorøse vinduet til verden, rett og slett fordi det gikk på TV, og den
eneste TV-kanalen alle hadde var NRK. Og selvom popmusikk utenfor MGP sikkert har vært viktigere for musikkindustrien i et historisk perspektiv så
har MGP-klassikerne brent seg inn i historien. Oppskriftene var klisjefylte og repeterende;
det var inderlige melodiføringer, sterke og litt voldsomme vokalister,
kraftfulle arrangement og flotte sceniske opptredener - der artistene pekte og
blunket rett inn i kameralinsa. Det var aldri rock og det var aldri skjulte
budskap - men det var glitrende, glam og gøy (og uten at de visste det var det
vel også temmelig gay). Og "Good evening, Europe!" er et kjærlighetsbrev til alt
dette. Da svenskene arrangerte den internasjonale finalen i 2000 åpnet hele
showet med en vakker svensk folkedraktkledd ung kvinne som annonserte «Good
evening Europe!» før det hele smalt i gang i Globen, og så ble dette et slags
internuttrykk for finalene noen år. Så da var tittelen lett å huske i
Eurovision-sammenheng, catchy og selvforklarende. Oppskriftsmessig følger
komposisjonen en temmelig standardisert oppbygging; 4 takter intro, vers, ref,
vers, ref, C-del, MODULASJON, dobbeltrefreng, finale. Carolas 1991-vinner «Fångadav en stormvind» er det tydeligste eksempelet på denne referansen. Men i
virkeligheten er det Disney-låta «True to your heart» fra Mulan som er
den fremte inspirasjonen. Artistene (solisten og koristene) som skulle fremføre låta var
utrolig viktige: De skulle kunne synge perfekt men
samtidig bevege seg lekende lett, og nesten danse, når de fremførte låta. Det
var ingen tradisjon for dette i Norge, så her teamet vi opp landets beste folk.
Vi hadde sett svenskenes suksess med Melodifestivalen, og nå ville vi lage en
norsk variant. På mange måter er dette nummeret forløperen til den utviklingen
MGP hadde i årene senere med tanke på iscenesettelse og visuelle løsninger på bidragene. Heretter ble det kalt "act". Kostymene skulle være hvite, alt skulle være trendy, og akkurat så fullt
av energi og glimt i øyet at publikum selvsagt ville ønske å se nummeret på
nytt. Simen Sand hadde ansvaret for iscenesettelsen, noe som i seg selv var en
hyllest til MGP-historien, for han var nemlig sceneregissør for flere
opptredener og show gjennom 80-tallet, både på TV og for scenen og ikke minst, i Melodi Grand Prix der han blant annet skapte uforglemmelige øyeblikk. Det aller mest kjente ble "Romeo" fra 1986. Benedicte Swendgaard og Arve Furset var medkomponister, og min mangeårige artistkollega Birgitte Einarsen var solist - noe hun
mestret til det fulle, og vel så det! Hun får fremdeles henvendelser om
opptredener med låta, og det er godt gjort med tanke på at det kun ble
bronseplass den gangen.. Jeg tror alle vi som var med i prosjektet, ser
tilbake på det hele med glede, enten det var artistene eller vi som var bak. Og
på mange måter var det en døråpner for det jeg gjorde senere, da som artist- og
bidragsansvarlig for MGP de årene vi satte i gang med delfinaler. Tiden tygger
veldig på sånne låter, og naturligvis er det utdatert sammenlignet med nåtidens
bidrag, men det hadde vært gøy å se om låta hadde gjort det like bra i dag.
Hvem vet, kanskje det hadde blitt gullplass?"
Både Mads Rogde og Benedicte Swengaard var med i sin første Grand Prix finale, det samme var artisten Birgitte Einarsen. Jenta fra Helgeroa var utdannet sanger og skuespiller og hadde vært med i flere musikkteaterproduskjoner og eventer. Det var stort sett ukjente fjes blant artistene i finalen, men dette betø ikke at de manglet rutine og erfaring. Juryene skulle stemme i to omganger, og det var tydelig at Birgitte Einarsen overbeviste. I første runde sto kampen om fire plasser i Gullfinalen og kampen om seieren. Og det var TV-seerne som bestemte alt, via sms og telefonstemmer. Disse ble sluset videre til fem regioner der poengene ble bearbeidet og delt ut. Ti av tolv bidrag fikk poneg i hver runde, så et ydmykende nederlag truet alle. "Good Evening, Europe!" fikk jevnt med poeng midt på treet fra de fem regionene TV-seernes stemmer ble fordelt til. Låta tok den siste finaleplassen med god margin. Fjerdeplass med 35 poeng ble det i første runde. Så ble sangene fremført på nytt, og poeng og plassering blant de fire Gullfinalistene ble nullstilt. Nok en gang avgjorde TV-seerne med sine telefonstemmer. Nå ble ikke poengene bearbeidet, hver stemme var ett poeng. "Good Evening, Europe!" var på fjerdeplass hos fire av fem juryer, og havnet til sist på en tredjeplass.For Arve Furset spilte ikke dette så stor rolle, hans andre bidrag vant, og tok til slutt en fjerdeplass i den internasjonale finalen. Birgitte Einarsen deltok igjen i finalen i 2006, Mads Rogde inntok aandre roller i Melodi Grand Prix. Mads Rogde gjorde det meste, han satte sammen showet, ledet låtvalget, fant artister og mye mer. Nå jobber han som TV produsent. Benedicte Swengaard er nå en av de mest kjente profilene innen jazzmiljøet i hjembyen Trondheim."Good Evening Europe!" ble gitt ut på en samle CD med alle sangene fra Meldoi Grand Prix 2003. Den kom også ut som en av sangene på en CD med det beste fra Melodi Grand Prix gjennom femti år, denne samle CD-en kom ut i 2010.
Hele 750 sanger kom inn til Melodi Grand Prix 1986, det nest høyeste antallet gjennom konkurransens historie til da. Og selvsagt var det Bobbysocks seier i den internasjonale finalen året før som gjorde utslaget. For første gang skulle en internasjonal Eurovisjonsfinale arrangeres i Norge, og den ville mange være med på. De 750 bidragene kjempet om fem finaleplasser, mens de fem andre var besatt av komponister invitert av NRK. Et av komponistparene som ble invitert til å delta var gutta bak Creation - Per Kristian Indrehus og Geir Olav Bøkestad. De var Norges desidert største popstjerner i første halvdel av åttitallet og duoen sprang ut fra det som var Norges første boyband, Drama fra Larvik. Det ble hysteriske tilstander hvor enn gutta var etter at de ble "skutt rett inn i rampelyset" etter en opptreden på Halvsju på NRK i 1981. Da var de fem gutta i bandet 15 år gamle og gikk på samme ungdomsskole i Larvik. Frontfigur og vokalist var Per Kristian Indrehus med kallenavent Muffe, mens Gækki - Geir Olav Bøkestad- var den kjekkeste og den alle jentene hylte høyt over. Begge ble naturlige frontfigurer i Drama fordi de skrev de fleste av bandets hits. Første LP, "Breaking away" kom ut i 1982 og fornyet norsk popmusikk. Her var det internasjonalt sound, rendyrket image og fjærlett popmusikk som øyeblikkelig festet seg. Gutta solgte lassevis av plater og nærmest teppebombet norsk radio og TV med hits. På lata ble hele tre låter store hist, tittelåta "Breaking away (Daydreamr)" som var den de sang i Halvsju, "Shady Lady" og "Desire" Og mannen bak gutta- plateselskapeier Audun Tylden- kunne image. Han sørget for at gruppa spilte inn musikkvideoer med og tenkte internasjonal lansering. De ble frontet på Europatoppen og ble lansert gjennom Euromix. Sistnevnte var en serie med program som skulle ta opp kampen med de nye kanalene SKy Channel og MTV som rasket med seg unge sere fra de nasjonale TV-stasjonene rundt i Europa. Euromix var en serie med musikkvideoprogram der de nasjonaleTV- satsjonene i EBU plukket ut artister som ble presentert gjennom musikkvideoer - og programmene ble sendt i store deler av Europa. Veien lå åpen, og album nummer to, "High Time" skulle lansere Drama internasjonalt. Også fra denne plata kom det flere hits, den største ble selvsagt tittellåta- men også den sentimentale balladen "Some Kind of Wonderful" - der Per Kristian Indrehus vikrelig fikk briljere vokalt - ble en stor hit. Men gutta klarte ikke overgangen fra band som var "helter på skoleballet" til å bli en del av den beinharde popindustrien. Valget for de fem sekstenåringene sto mellom å fullføre videregående skole eller slippe alt og bli popstjerner på heltid- så lenge det nå måtte vare.. Per Kristian Indrehus og Geir Olav Bøkestad hadde drømmen og fortsatte videre, Drama ble oppløst, mens de to fortsatte vdiere som duoen "Creation" med enda større suksess enn før. De fikk uvnetet drahjelp fra en ny, engelsk duo- Wham!. NRK kom inn i bildet i akkurat i rett tid. Den internasjonale satsningen med Drama forsvant med oppløsningen av gruppa, men nå skulle Creation få en ny sjanse. Og Melodi Grand Prix var fremdeles arenaen der artister fra små musikknasjoner kunne slå igjennom og få oppmerksomher internasjonalt. Så de grep sjansen begjælig da NRK bød dem inn til å levere bidrag, og det ble hysteriske tilstander i Stavanger da Creation ankom byen før finalen. Alle byens fjortisjenter var på beina og fotfulgte dem gjennom hele prøvetiden . Mange av jentene hadde også skaffet seg billetter til fianlen i Stavanger Forum og hysteriet fortsatte der. Gutta skrev tekst og musikk til Grand Prix debuten "Ny tid" og gutta stilte på scenen med høyt hår og like discodresser. Så begikk de en tabbe Geir Olav "Gaækki" startet å synge i en toneart som lå helt feil for han. Dessuten hadde han et svært begrenset stemmemateriale i forhold til duettpartneren Per Kirstian Indrehus. Dermed ble det en famlende start og ganske sure toner spesielt der de mente å bevege seg elegant over i tostemt duettsang. Tonesikre Per Kristian traff tonene mens Geir Olav slett ikke fiksa det. Først da Per Kristian overtok med sin særpregede, lyse tenor fikk låta det løftet den trengte. Gækki gikk tilbake til synthen, Per Kristian spilte gitar og sang stort sett alene på resten av låta. Det var pyroeffekter og lett pop. Men den overraskende svake og sjarmløse opptredenen traff ikke juryen. Gækki var penest på TV, derfor ble han kjørt frem som hovedvokalist mens Per Kristian Indrehus ble ganske anonym og virket ikke helt tilpass med å bli skjøvet i bakgrunnen, spesielt ikke siden det var han som var sangeren av de to. Dermed ble deres opptreden en stor skuffelse for både fans og kritikere - som naturlig nok hadde høye forventninger. Gutta var poplåtsnekkere av beste sort, så det var grunn til å ha høye forventninger. Creation hadde fått startnummeret etter Ketil Stokkasn "Romeo" som var helt nyskapende i sitt konsept med dansere fra Great Garlic Girls. i tillegg til å være en god poplåt. Gutta i Creation måtte innfri og få en pangstart for å få fokus over på sin låt, en låt som var adskillig svakere. Dessverre lykkes de ikke. Dette var før telefonstemmenes tid, så som de mest populære artistene i fianlen kunne resultatet blitt et helt annet om seerne, (fjortisjentene i flertall), hadde fått all makt. Da kunne de unge jentene ha bobardert NRK med stemmer, og mange tror at gutta da kunne ha vunnet på popularitet alene. Men nå var det ikke slik. I stedet var det sju juryer, seks folkejuryer og en fagjury som skulle kåre vinneren. Hver jury besto av elleve personer og fem av juryene var plassert rundt i Norge. En av juryene var plukket ut blant publikummere i Stavanger Forum og fagjuryen besto av musikkjournalister. Poengene ble bearbeidet og gitt slik de ble delt ut i den internasjonale finalen med tolv poeng til førsteplassen, ti poeng til andreplassen så fra åtte og ned til ett poeng. Creations høyeste poengsum ble to åttere, ellers var det heller laber interesse for deres bidrag. Startfeltet var sterkt, det var mange, gode låter og konkurransen ble hard, så duoen skal være glade for å ha kommet blant de fem beste på resultatlista. Etter Grand Prix ble det satstet videre på Creation, men den internasjonale suksessen uteble, fansen fant andre idoler, guttas ambisjoner lå andre steder og lufta gikk ut av ballongen. Det ble et kort og intenst popstjerneliv på gutta fra Larvik. Det var stadig krangel om rettigheter til tidligere sanger og de andre gutta fra Drama hadde startet New Drama. Så ble Creation en del av Drama igjen, i et siste forsøk på å gjenopplive gruppa. I realiteten var det egentlig bare for å skaffe Creation et backingband. Men fansen var borte og det hele gikk over av seg selv og de to gikk skilte veier. Geir Olav Bøkestad ble produsent i Gøteborg, og bodde flere år i USA. Han ble opptatt av den nye digitale revolusjonen i musikkbransjen og var tidlig ute med å utvikle appløsninger for musikk. Per Kristian Indrehus gikk over til å komponere jingler, kjenninger og reklamesanger for radio.Han spilte hoveddrollen i spillefilmen "Sigurd Dragedreper." Men av og til fant Bøkestad og Indrehus sammen og skrev låter til Melodi Grand Prix. I 1992 fikk de med to låter og foreløpig siste bidrag fra deres hånd kom i 1998, alle bidragene var skrevet for andre artister. De lykkes aldri med å vinne.
