Melodi Grand Prix 1969: "Viddu ha tjangs?" Stein Ingebrigtsen

Til Melodi Grand Prix 1969 kom det inn rekordmange bidrag, i alt 418. Fem av dem ble plukket ut til finalen. Dette året skulle Melodi Grand Prix arrangeres for tiende gang, dermed var de komponistene som hadde vunnet til da, invitert med. Det gjaldt åtte komponister, og fem av dem takket ja og leverte bidrag. Dermed var det i alt ti melodier i startfeltet. Georg Elgaaen, mannen bak "Voi-Voi" deltok for andre gang i Melodi Grand Prix. Mattelæreren med musikk som hobby toppet ikke suksessen med "Voi-Voi". Den unge popkometen Stein Ingebrigtsen ble valgt ut til å synge bidraget til Georg Elgaaen, og startet nest sist av de ti bidragene. Han fikk sitt gjennombrudd som soloartist da han vant Talent 68, som ble sendt på TV. Og med en TV kanal i Norge, ble Namsosgutten landskjent. Melodi Grand Prix skulle gjøre han ytterligere kjent for et enda bredere lag av det norske folk. Finalen dette året holdt et høyt nivå, og det var mange unge, nye talenter som fikk prøve seg. Stein Ingebrigtsen var blitt 24 år, og hadde lenge hatt musikk som fulltidsjobb som vokalist med dansebandet Stein Henrix, som fartet land og strand rundt. Seieren i Talent 68 førte til platekontrakt, og debutsingelen hadde låta "Langt hår" på a- siden , og ble hans gjennombrudd. Den solgte godt og gjorde at han fikk fart på karrieren. Så han var en "etablert nybegynner" da han debuterte i Melodi Grand Prix med "Viddu ha tjangs?" Og han var selvsagt en av favorittene hos det yngre publikummet. Ti juryer med fem medlemmer i hver var plassert i ti byer rundt i landet. Hver av dem ga ett poeng til den låta de holdt som sin favoritt. Dermed var det bare 50 poeng å kjempe for totalt. "Viddu ha tjangs?" hadde ikke det, og fikk bare poeng fra juryene i Bodø og Trondheim. Selv om Georg Elgaaen satte punktm for sin Melodi Grand Prix karriere, ble det ytterligere seks deltagelser på Stein Ingebrigtsen de nærmeste 13 årene. Og da han sluttet, overtok sønne Christian staffettpinnen som familiens deltager i Melodi Grand Prix. Mer om det en annen gang.

                                                             7.plass    2 poeng

Melodi Grand Prix 1960: "Voi-Voi" Inger Jacobsen/Nora Brockstedt.

Norges aller første mest legendariske vinner av norsk Melodi Grand Prix ble "Voi-Voi". NRK hadde i 1959 utlyst en konkurranse der de ba om få inn bidrag til den aller første Melodi Grand Prix konkurransen. NRK var nå blitt medlemmer av EBU og kunne derfor delta. 303 bidrag ble sendt inn, og en firmannsjury valgte ut elleve bidrag som gikk videre til en semifinale. Av disse gikk seks til finalen, og en av sangene var "Voi-Voi". Inger Jacobsen sang "Voi-Voi" i semifinalen. Der var hun og Jens Book- Jensen hyret inn for å synge alle sangene med Willy Andresens orkester. Og "Voi-Voi" ble en soleklar vinner med 43 poeng. Juryen besto av ti medlemmer som var komponister, plate-produsenter og journalister, selvsagt hadde også NRK sjef Otto Nes utnevnt seg selv til jurymedlem for å ha litt kontroll på dette, og alle ti var menn og med et untak over 40 år. (Man skulle ikke risikere at denne nye musikken fikk være med, man fikk holde seg til det tradisjonelle.) De samme utgjorde juryen til finalen, der ble de utvidet med to lyttere som ble plukket ut på forhånd, så dermed besto juryen av elleve menn og en kvinne. Semifinalen ble bare sendt i radio, og gikk i opptak 4.februar. Finalen ble sendt i både radio og TV fra Store studio der artistene fikk tonefølge av Kringkastings-orkesteret under ledelse av Øyvind Bergh. "Voi-Voi" var komponert av Georg Elgaaen, en lektor med musikk som hobby. Han var mattematikklærer hele sitt yrkesaktive liv, men komponerte slagere ved siden av. Han deltok også i Melodi Grand Prix ved en senere anledning, mer om den sangen får du i neste blogginnlegg.Georg Elgaaen testamenterte alle fremtidige inntekter "Voi-Voi" måtte generere til Human Etisk forbund, som også eier rettighetene til sangen. Georg Elgaaen døde i 2005, 83 år gammel.
I finalen valgte NRK ut seks solister til å fremføre finalebidragene. og Nora Brockstedt ble spurt om å synge "Voi-Voi". Og det var et sant lykketreff. Låta passet henne perfekt, og da den ble trukket ut til å starte sist av de seks finalistene, var det "Voi-Voi" jurymedlemene nynnet på mens de bestemte seg for hvem som skulle få deres poeng. Hvert av de tolv jurymedlemmene kunne gi hver sang poeng på en skala fra en til ti. Og bare tre jurymedlemmer ga en av låtene full pott. To av disse gikk til "Voi-Voi". Laveste ponegsum låta fikk, var fem poeng, og den vant til slutt med 15 poengs margin. Et kuriøst faktum var at "Voi-Voi" var fagjurymedlemmenes favoritt. Ingen av de to i folkejuryen hadde "Voi-Voi" på topp. Hos en av dem fikk den faktisk laveste poengsum. Men likevel så ledet "Voi-Voi" avstemningen hele veien fra jurymedlem nummer to og ut. "Voi-Voi" var uventet frisk, og Nora Brockstedts sterke og muntre tolkning gikk rett hjem hos jury og folk flest. "Voi- Voi" ble en dundrende suksess, og melodien lå hele ni uker på VG-lista våren 1960, og ble Nora Brockstedts aller største slager gjennom hele hennes karriere. I 1960 ble "Voi-Voi" utgitt i hele seks singleplateversjoner, tre av dem var med Nora Brockstedt selv som spilte inn låta i både norsk, svensk og engelsk versjon. I sistnevnte fikk den tittelen "Big Boy" I tillegg ble Inger Jacobsens versjon spilt inn på plate og det kom to versjoner til, en med Mikkel Aas der Elisabeth Granneman også medvirker, og en med Deep River Boys. Ellers er den gjort i utallige versjoner gjennom tidene, og Nora Brockstedt spilte inn sin siste plateversjon av låta i 2006. Da gikk hun i studio med de to unge ræpperne i "Superstars" og la nytt vokalspor til "Voi- Voi". Da hadde hun nettopp fyllt 83 år, men stemmen var like klar og distinkt, alderen til tross.
Dessverre finnes ikke finalen fra 1960 som TV-opptak, men radioversjonen er bevart for ettertiden. Det mest kjente TV-opptaket er derfor fra finalen i London i 1960, der Nora Brockstedt klarte det bare sju andre norske Grand Prix bidrag har klart etter "Voi-Voi" i skrivende stund - nemlig å komme inn blant de fire beste i en internasjonal Grand Prix finale. (Norge har deltatt 56 ganger.) Helt frem til 1995 var "Voi-Voi" på listen over Norges tre beste plasseringer i den internasjonale Eurovisjons-finalen gjennom tidene. Fortsatt står "Voi-Voi" på listen over Norges ti beste resultater noen sinne, på en åttendeplass.

                                                                   1.plass  94 poeng

Melodi Grand Prix 2003: "Fool in Love" Soda

Gruppa Soda var de eneste virkelige internasjonale stjernene i Melodi Grand Prix 2003. Det vil si, det som var igjen av gruppa. 2000 tallet ble innledet med begredelig innsats i den internasjonale finalen, såpass at NRK måtte stå over i 2002 pga mangledne resultater. Dermed skulle det satses og for første gang siden 1997 ble det avholdt åpen konkurranse. Og det ble åpnet opp for at man kunne delta som låtskriver, uansett nasjonalitet. Dermed kom 450 bidrag inn, og Melodi Grand Prix fikk den vitamininnsprøytningen den trengte. Noen veteraner stilte opp, blant dem Soda. Eller det vil si, det var det fansen trodde. Først litt historikk: Soda hadde hatt gigasuksess i bl.a. Nederland og Japan. De solgte over 70..000 eksemplarer av sin debutplate "Sodapop" på bare noen få uker, så en internasjonal kometkarriere var på trappene da albumet kom i 1999. I Japan ble de to største hitene til Soda låtene "Forever" og "Summer Delight" fra debutalbumet Sodapop. "Summer Delight" ble også en sommerhit i norsk radio. Albumet lå hele 17 uker på VG-lista med tredjeplass som beste resultat. Ulf Riisnes fra Tre Små Kinesere var platas produsent. Også neste album -"Popcorn" - som kom ut i 2000 solgte i over 70.000 eksemplarer i Norge. Salgstallene var store for både album og singler også i Japan og Nederland. Siste album, "Popaholic", kom ut i 2002. Så forventningene var skrudd høyt da Soda ble kunngjort som deltagere. Soda besto originalt av ræpperen Pap Kwesi, vokalisten Anne Judith Wiik, og av hovedlåtskriver Frank Pedersen. I tillegg tok de med låtmikser og produsent Geir Wanvik og bandets manager Glenn Lindmark på scenen. De to sistnevnte skrev også låter for bandet. Men til denne finalen var bandet, eller det som var igjen av det, bare hentet inn som utøvere. Marte H Hveem hadde skrevet låta. Hun er fra Levanger i Nord- Trøndelag og leverte låter til trønderselskapet Norske Gram, som Soda var tilknyttet. Etter at siste album ikke solgte så mye som de to første, og det store internasjonale gjennombruddet uteble, var dette Sodas siste "krampetreknikg." De måtte vinne finalen for å satse videre.  Det gjorde de ikke og dermed var trønderbandet Soda historie. I finalen i 2003 hadde deres faste vokalist Anne Judith Wiik hoppet av og blitt ertsattet med Kine Westvik. Dermed mistet den karakteristiske sounden Anne Judtih Wiiks stemme hadde sørget for, og bandet var ikke helt det samme. Kine Westviks vokalprestajon i finalen var preget av mange sure toner og stor usikkerhet. Hun sang rett og slett for dårlig. Anne Juith Wiiks rutine hadde nok sikret en bedre plassering. Dessuten var heller ikke Pap Kwesi med. Hans ræpping var en signatur på de største hitlåtene til Soda. Dessuten var "Fool in Love"var helt annerldes enn det Soda hadde hatt suksess med, og med ny vokalist ble det nok for stor endring for fansen til at det skulle lykkes. Etter at Soda, som nå var en trio,floppet i finalen, ble de oppløst. Og Sodas opptreden er blitt en av de pinligste eksemplene  på hvordan en gruppe desperat prøver å få suksess når alt er over. Ingenting av det originale var igjen, bortsett fra navnet. Kine Westvik er i dag journalist.
Tolv låter konkurrerte om de fire plassene i gullfinalen, og de fem folkejuryene plassert rundt om i landet stemte to ganger. Først for å avgjøre hvilke fire låter som skulle gå videre til gullfinalen, så igjen på vinneren av gullfinalen. Men Soda kom ikke så langt. De fikk poeng i nedre halvdel av skalaen, Eneste lyspunkt var at de ble plassert som nummer tre av juryen i Mirdt- Norge. Lokalpatriotismen skal man ikke kimse av. De fikk til gjengjeld ikke poeng fra juryen på Østlandet. Trøsten får være at de i hvert fall slo en annen trønder, musikalartisten Erik Wenberg Jacobsen i finalen.

                                                                 9.plass  13 poeng

Melodi Grand Prix 2000: "Wings of Love" Kine Ludvigsen

Hadde Kine Ludvigsen vunnet den norske finalen, hadde det blitt to "Wings of Love" i den internasjonale finalen i Stockholm. Sistnevnte vant, førstnevnte gjorde det ikke. Kine Ludvigsen var 17 år da hun sang låta i Melodi Grand Prix. Selv om hun var yngst i startfeltet, var hun langt fra noen nybegynner i bransjen.Hun fikk sitt gjennombrudd alt som niåring, og henens mest kjente låt fra tiden  som barnestjerne var "Sarajevo", med tekst og melodi av veteranen Geirr Lystrup. Sangen var teamlåta for Lillehammer Olympic Aid, og fikk naturlig nok mye blest i forbindelse med OL på Lillehammer. Hamarjenta Kine hadde da allerede gitt ut en kassett som kom i 1991. Derfra ble gjennombruddslåta "Alle kan dele" kjent. Dermed ble kassetten også til LP og CD, og i alt fem soloalbum ble det i katalogen, derav en juleplate og en med kjente, norske barnesanger. Kines kassetter (fortrinnsvis) solgte i bøtter og spann. Kine Ludvigsen fikk selv velge hva hun ville gjøre, og da hun ble lei, sluttet hun å gi ut plater. Hun gikk på musikklinja ved Stange Videregående skole da hun sang i Melodi Grand Prix. I dag er hun aktiv solist og korist bl a i Olso Gospel Choir.
Kenneth Eriksen og Kines pappa, Willy Ludvigsen sto bak tekst og melodi. Kenneth Eriksen er aktiv komponist og arrangør, og har skrevet flere musicaler og mye filmmusikk, og jobber over hele Europa og i USA.
Melodi Grand Prix 2000 var en storsatsning fra NRK etter noen magre resultater i årene før som gjode at mange låtskrivere og artister ikke så seg tjent med å delta. Så NRK trengte en opptur. Både blant artister og komponister var det nykommere, med noen få unntak. "Wings of Love" ble ikke blant de fire låtene som kom seg til gullfinalen, der de fire beste gikk videre. Jorun Erdal snappet siste gullfinaleplass med et poeng foran Kine Ludvigsen. Seks jurygrupper ga poeng i to omgnager. Det var en fagjury og fem folkejuryer spredt rundt om i landet. De ga først poeng til alle låtene for å avgjøre hvilke fire som skulle gå til gullfinalen, for deretter å stemme på låtene på nytt der. "Wings of Love" startet bra med å få nest høyeste poengsum fra fagjuryen, men hos folk flest var det heller middles begeistring å spore for låta.
R & B inspirasjonen var tydelig, både i låta og i Kines hårfrisyre.  Hun hadde med seg to unge dansere på scenen, og låta ble et frisk pust i en finale som ble mottatt godt blant kritikerne for flere gode poplåter.

                                                                 5.plass    47 poeng

Melodi Grand Prix 1997: "Lys". Mandjari.

Åtte melodier var plukket ut blant 350 bidrag til finlen i Melodi Grand Prix 1997 - det kanskje svakeste Grand Prix året noen sinne. Det var langt mellom høyepunktene, mange mener det kun var et , og det var bokstavligtalt "Lys." Låta er komponsert av DeLillos trommis Rune Lindstrøm. Det var en stor overraskelse at han i det hele tatt hadde sendt inn en låt til Melodi Grand Prix, og låta ble straks en favoritt. 18 år gamle Trude Trefall fra Bergen hadde tatt kunstnernavnet Mandjari, et navn hun hadde tatt som aktivt medlem av Hare Krishnabevegelsen. Det var også der hun møtte Rune Lindstrøm, som øyeblikkelig så potensialet i hennes særegne stemme. Dermed var Melodi Grand Prix en egnet vei til rampelyset, et rampelys artisten på ingen måte ville være i. Det forble med denne ene TV- opptrednen og heldigvis for Mandjari vant hun ikke, slik at hun da hadde måttet følge opp med en internasjonal karriere. Det forble med denne ene sangen også på plate. Siden har hun utdannet seg til barne og ungdomsarbeider og bor i Bærum. For Rune Lindstrøms del forble det også med dette ene bidraget til melodi Grand Prix, et bidrag som til gjengjeld er blitt en kultklassiker. "Lys" er også en av Grand Prix kommentator og ekspert Jostein Pedersens Melodi Grand Prix favoritter gjennom tidene. Finalen ble avgjort ved at en fagjury avga sine stemmer, som utgjorde 40 prosent av total poengsum til hvert bidrag, mens seerne ringte inn sine stemmer, som utgjorde de resterende 60 prosentene. "Lys" traff midt i Grand Prix trenden som rådet i de internasjonale finalene disse årene, med ballader med etnisk preg. Dessverre fikkd en ikke målt krefter i finalen i Dublin.

                                                                  2.plass  18% av stemmene.

Melodi Grand Prix 1994: "Slør". Yellow Pages.

Gruppa Yellow Pages besto av Giert Clausen på vokal og gitar og med seg hadde han Eivind Fivelsdal og gitaristen Hallgrim Bratberg. Sistnevnte hadde skrevet teksten til "Slør" sammen med Giert Clausen, som også komponerte melodien. Yellow Pages eksitserte ikke så lenge. De ga ut et album og en singel i 1993, og ble deretter oppløst. De hadde bandet Candy sammen og ga ut EP-en "4 melodier" i 1976. Giert Clausen startet bandet Boys don't cry i 1985, og ga ut EP-en "Judofighter" med dem, før de byttet navn på gruppa til Small Affairs. Der var Eivind Fivelsdal med, sammen med Svein Harfjeld. Gruppa ga ut to LP er i perioden 1986 til 1988. Giert Clausen har siden da vært aktiv låtskriver og produsent og har eget innspillingsstudio. Hallgrim Bratberg er en av Norges mest brukte studiomusikere. Gitaristen er også anvendt i flere backingband der han spiller med ulike artister. Eivind Fivelsdal er keyboradist og komponist, spesielt innefor progrock sjangeren. I Melodi Grand Prixfinalen var Yellow Pages blitt til fem, supplert med Preben Olram og Bjørn Erstad. "Slør" havnet stort sett nederst på poengskalaen hos folkejurygruppene. Slør kan du høre her.

9.plass  124 poeng

MMelodi Grand Prix 1991- alternativ finale. "Den fineste jenta i klassen" Nick Borgen

I 1991 avlyste underholdningssjef Totto Osvold den bebudete finalen i Melodi Grand Prix en måned før den skulle ha gått av stabelen, angivelig fordi uttaksjuryen mente at ingen av de 140 bidragene som var sendt inn, var gode nok. Litt underlig, all den tid et av dem noen år senere havnet på en topplassering i den internasjonale finalen. Juryformann, NRK produsenten Pål Veiglum så at det var rekordlav interesse. Så få bidrag hadde det ikke vært sendt inn til Melodi Grand Prix siden 1973. Og Eurovision Song Contest slet med å holde seg oppdatert, så det var en klar trend i tiden. Norsk popbransje hadde fått A-ha, som viste at det var mulig å slå igjennom internasjonalt for en skandinavsik pogruppe uten å gå veien via en internasjonal Grand Prix deltagelse. Dermed dalte interessen. Men de som hadde lagt mye arbeid i å spille inn demoer og sende disse til NRK var i harnisk, de følte seg snytt. NRK valgte å velge artist og låtskriver internt. "Hva var det jeg sa" - mentaliteten bredte seg, og mange godtet seg over det spesialuttatte bidragets flopp med bare 17. plass i den internasjonale finalen i Roma, og ikke minst, den labre interessen for låta etterpå.
TV3 grep sjansen og sammen med tidligere Grand Prix vinnere Arne Bendiksen og Phillip A Kruse, plukket de ut åtte bidrag fra de 140 innsendte til en egen finale i Robert Aschbergs program som var TV3s største seersuksess på denne tiden. Det ble på under en uke stablet på bena en finale, og det bærer sendingen helt klart preg av. Start nummer seks var Melodi Grand Prix veteranen Nick Borgen. Han hadde deltatt med fem bidrag i norske finaler til da, og skulle senere delta med flere, både i Norge og Sverige. Nick Borgen var bosatt i Sverige, men leverte hitlåter i begge land. "Den fineste jenta i klassen" hadde han skrevet tekst og melodi til selv. I denne finalen var det to fagjuryer, en norsk og en svensk, i juryene fant vi bl a Robert Aschbergs sidekick i programmet, Elisabeth Granneman, sammen med bl.a. Arne Bendiksen og Phillip Kruse. I den svenske juryen så man artister som Bettan og Grynet Molvig. Låta til Nick Borgen havnet på delt førsteplass, men trakk korteste strået i omkampen. Når man ser denne alternative finalen, skjønner man at Pål Veiglum nok hadde rett.    Du kan se bidraget her, spol deg frem til ca 06'05"

                                                           2.plass   14 poeng