Melodi Grand Prix 1989: "Beat for Beat." Heidi Halvorsen.

Til Melodi Grand Prix 1989 hadde NRK valgt å samarbeide med utvalgte plateselskaper for å finne de ni bidragene som skulle delta. Det kom inn 30 bidrag til en intern utvelgelse. Et av bidragene som passerte nåløyet var "Beat for Beat." Låta var skrevet av Harald Græsdahl og Tore Holm. de hadde stått bak bidraget "Go-Go" som ble nummer tre i finalen i 1987.  Græsdahl og Holm skrev mye sammen. Før de begynte å jobbe sammen hadde Tore Holm bl.a. skrevet flere hits for åttitallsduoen People, som besto av ham selv og Torstein Bieler. De var en slags hybrid mellom Wham og Modern Talking. Som vokalist til bidraget fikk de med seg Heidi Halvorsen. Tore Holm og Heidi Halvorsen var begge fra Haugerud i Oslo og hadde sunget sammen en del i ungdomsårene. Låtskriverne hadde skrevet låta med Heidi Halvorsen i tankene. Hun hadde sunget hele livet, og debutert på plate alt som åtteåring med LP-en "Musikklek". Så fulgte hun opp med singelen "Gi meg en sjans" da hun var 12 år, og sin voksne debut fikk hun med en LP med bl.a. låta "Up to the Moon" som 16 åring. Hun hadde i tillegg jobbet som vokalist og korist både i studio og live. I 1989 var Heidi Halvorsen blitt 20 år og Grand Prix skulle være springbrettet til hennes karriere som voksen artist. Hun ble regnet som en nykommer fordi hun ennå ikke var blitt landskjent som artist, sammenlignet med de mange etablerte artistene som stilte opp i finalen. "Beat for Beat" skulle åpne ballet i Stavanger Forum. Heidi Halvorsen leverte finalens friskeste poplåt i et startfelt sterkt preget av tildels pompøse ballader. Derfor ble "Beat or Beat" en av favorittene. Etter at alle de ni bidragene var fremført, skulle de tre folkejuryene og de to fagjuryene stemme. Fra første runde ble bare de tre gullfinalistene kunngjort, mens de øvrige melodiene ikke ble rangert etter poeng. "Beat for Beat" var ikke blant de tre som gikk videre, noe om overrasket mange. Heidi Halvorsen,Tore Holm og Harald Græsdahl satte punktum for sine Grand Prix deltagelser med "Beat for Beat". Sammen vant de den alternative finalen TV3 arrangerte etter NRKs avlysning i 1991 med "Ett liv" som var et av de refuserte bidragene som fikk slippe til. Etter dette gikk de skilte veier og fikk nok annet å gjøre enn å være med i Melodi Grand Prix. Heidi Halvorsen ble musikalskuepiller i Stockholm og Oslo. Hun spilte i "Les Miserables" i Stockholm i 1990,ellers står roller i musikalene "Godspell", hun spilte Maria von Trapp i "Sound of Music" og revy på ABC teatret. Siden 1994 har hun vært med som Nissemor i "Putti Plutti Pott" og turnert landet rundt flere ganger. Hun er også daglig leder for produksjonsselskapet til "Putti Plutti Pott."

                                             

                                              

                                             Her kan du se "Beat for Beat" fra den norske finalen:

                                                                   Uplassert

Melodi Grand Prix 1979: "Så lenge du er hos meg." Inger Lise Rypdal.

312 bidrag kom inn til NRK og åtte av dem ble plukket ut til å delta i Melodi Grand Prix 1979. Og nå skulle melodiene stå i sentrum. All staffasje ble tatt bort så finalen ble som et filmet radioprogram. Det var et overraskende høyt nivå i finalen og det var gode melodier fra flere sjangere representert. Og de sju kvinnelige og den ene mannlige solisten var alle godt etablerte. Komponistene var også en god blanding av veteraner og nykommere. Et av bidragene som ble plukket ut var "Så lenge du er hos meg". Komponist var Torbjørn Daleng, og dette var fjerde gang et av hans bidrag var kommet med i finalen, men det gjensto å vinne. Beste resultat til nå var en tredjeplass med Septimus året før. Der var samarbeidet med tekstforfatter Gunnar Jørstad innledet. Tekstforfatter for "Så lenge du er hos meg" var trønderen Gunnar Jørstad Han hadde lenge jobbet som musiker og låtskriver. En av vokalistene han hadde skrevet mange tekster og melodier for, var Inger Lise Rypdal. Den første teksten han fikk med på plate var "Jeg fant min frihet" som Inger Lise spilte inn i 1972. Og Inger Lise hadde også sunget Torbjørn Dalengs første Grand Prix bidrag fra 1973- "Alternativ" -  og var derfor førstevalg til å synge i finalen. Torbjørn Daleng debuterte som låtskriver på plate for Stein Ingebrigtsen med "En kveld i februar" fra 1973. For Inger Lise hadde han bl.a. skrevet "Jeg har brent mine lys" som kom ut på singel i 1975. Teamet Daleng/Jørstad bidro mye på plateinnspillingene til de fire i "Treff kvartetten" Inger Lise, Stien, Gro Anita og Dag. Men nå var det Inger Lise Rypdal det gjaldt. "Så lenge du er hos meg" var et utradisjonelt Grand Prix bidrag, men du verden for en låt. Dette var soulpreget pop som passet Inger Lises stemme perfekt. Hun hadde vært borte fra Grand Prix i to år, og dette var hennes sjette deltagelse. Før hadde hun stort sett blitt "gjemt bort" med å synge litt anonyme låter med det lille orkesteret- nå skulle hun endelig få slippe til i fullt format. ("Voodoo" hadde selvsagt vakt berettiget oppsikt i 1976, men det var en duett.) Og for en levering. "Så lenge du er hos meg" er og blir finalens sterkeste og mest sofistikerte poplåt og var noe man ikke hadde forventet å få i Melodi Grand Prix. Og heller ikke den type låter det brede lag var vant til å få fra Inger Lise. Epoken med plateserien "Treff" var over, nå fikk Norge se en artist som ville mer musikalsk og som brukte Melodi Grand Prix for å vise nettopp det. Det er nok grunnen til at Inger Lise Rypdals låt for en gangs skyld ikke dundret rett til topps på Norsktoppen, folk måtte venne seg til hennes nye musikalske sider. Det ble bare to uker på lista. De ni fagfolkene i juryen ble nok også litt forvirret over hva de skulle gjøre med denne låta, og var usikre på om de skulle gi poeng til en "typisk Grand Prix låt" (hva nå enn det er), eller den beste poplåta. Hadde sistnevnte kriterium vært gjeldene, ville nok "Så lenge du er hos meg"  ha vunnet. De ni i juryen kunne gi fem av åtte låter poeng på skalaen fra fem og ned til ett poeng. Bare vinnerlåta "Oliver" fikk poeng fra samtlige dommere. "Så lenge du er hos meg"  fikk toppscore fra Kirsti Sparboe, og fikk poeng fra hele skalaen. En dommer hadde ikke låta på lista, og dermed holdt det ikke helt inn. Men sangen markerte Inger Lises "musikalske hamskifte" for det norske publikum, og ganske snart skulle de bli vant til å høre nye toner fra 70-tallets norsktoppdronning. Og det skulle bli ennå fem Grand Prix deltagelser med låter som overrasket. For låtskriverne ble dette siste forsøk. "Så lenge du er hos meg" kom ut på singel- som b- side til "Marions gånglåt". 

                                                     3.plass  24 poeng

Melodi Grand Prix 1969: "Friaren". Vigdis Mostad.

Ny rekord ble satt og for første gang kom det inn over 400 bidrag til Melodi Grand Prix. Fem av dem skulle plukkes ut til å delta sammen med bidragene fra de fem forhåndsinviterte komponistene. Årgang 1969 var den tiende Grand Prix konkurransen gjennom tidene, og NRK inviterte de som hadde levert vinnerbidrag til å delta. Fem av dem takket ja og NRK lovet å doble med samme antall innsendte bidrag. Kristian Lindeman fikk med sitt aller første bidrag, senere skulle det blir sju til i perioden fra 1977 til 1988. Kristian Lindeman var 27 år og hadde holdt på med musikk på heltid en god stund. Han startet som en av fire vokalister i The Vikings, som Kjell Karlsen ledet og brukte som vokalgruppe sammen med sitt orkester. Deretter startet Kristian Lindeman sin en egen vokalgruppe, Those Five. Han ble deres låtskriver og ryktet spredde seg om dette unge, lovende talentet. Han fikk etter hvert mange skriveoppdrag fra de store plateselskapene i Norge. Og da var veien til Melodi Grand Prix kort. Bidraget Kristian Lindeman fikk med hadde tekst av Tore Pedersen. Teksten var på nynorsk og fikk tittelen «Friaren.»  Vokalist for bidraget var Vigdis Mostad. Hun var født i Orkanger i Trøndelag i 1957 og ble tidlig aktiv i det lokale musikklivet. Hun sang i lokale talentkonkurranser mens hun jobbet som tannlegeassistent. Ryktene nådde norsk platebransje og i 1966 kom debutsingelen «Det er så lett å leve livet/Gi meg sol, gi meg vår.» Så kom det tre singelplater til. I desember 1968 ble hun ny vokalist med Norges ledende danseband på denne tiden- Bernt Sølves orkester. Kirsti Sparboe hadde vært deres kvinnelige vokalist en tid, men hun hadde fått nok annet å gjøre og kunne ikke binde seg til faste oppdrag med bandet. Vigdis Mostad var den «nye hotte» vokalisten i norsk pop og var spådd å bli Norges nye popidol på lik linje med  de to unge damene som dominerte datidens norske popscenene fullstendig;  Wenche Myhre og Kirsti Sparboe. En Grand Prix deltagelse var det som skulle til for å gjøre Vigdis Mostad kjent for et norsk publikum. Bernt Sølves orkester var allerede etablert både i Norge og Sverige og håpet var at deres nye vokalist skulle vinne Grand Prix og få en bredere, internasjonal karriere som også bandet kunne være med på. «Friaren» var inspirert av norsk folkemusikk og formen kunne minne litt om «Intet er nytt under solen» som hadde gjort stor lykke i Eurovision Song Contest noen år tidligere. «Friaren» startet først av de ti bidragene. Finalen fant for første gang sted utenfor NRK, og ble sendt fra Centralteatret i Oslo. Ti juryer med fem medlemmer i hver var plassert rundt i norske byer. I juryene var det både «folk flest» og folk med musikk som levebrød i en eller annen form. Hvert jurymedlem hadde ett poeng de kunne gi til en melodi. Startfeltet besto av flere, kjente norske artister så det å nå igjennom for en debutant var ikke så lett. Det ble dessverre ingen lokalpatriotiske poeng fra juryen i Trøndelag. «Friaren» fikk tre poeng og var favoritt hos juryen i Stavanger og et poeng fra juryen i Bodø. Dermed holdt det til en hederlig plassering, og Vigdis Mostad var klar for neste skritt i karrieren. Singleplata med «Friaren» kom ut, og ytterligere en singleplate var ferdig innspilt og ventet på lansering. Finalen fant sted 1. mars 1969, og to måneder etter skulle hun,  sammen med Bernt Sølves orkester, fly til Linköping i Sverige for en spillejobb. Det var dårlig vær, og flyet snudde. Over Drammen kom flyet i spinn og styrtet og alle om bord omkom. Vigdis Mostad er minnet på Rockheim i Trondheim der en utstilling om henne og Bernt Sølves orkester er en del av «60-tallsseksjonen». Hennes siste singelplate kom ut posthumt i 1969.

                                                             5. plass  4 poeng.

Melodi Grand Prix 2008: "Lystgass." Podium

NRK hadde hatt noen magre år i Eurovision Song Contest fra 1997-2007, med tre unntak. Derfor var overraskelsen stor da antall innsendte bidrag økte sterkt og nesten 200 flere bidrag kom inn sammenlignet med året før. I 2007 kom ikke Norge videre fra semifinalen så man skulle tro at interessen falt. Men nå så artister og komponister en større mulighet. Med delfinaler kom flere sanger med, og man kunne få eksponering nasjonalt, uten at det var så farlig om man vant eller ikke. Atten bidrag ble plukket ut til tre delfinaler med seks bidrag i hver. Første delfinale fant sted i Stavanger og der skulle rockebandet Podium for Overhalla i Trøndelag åpne ballet. «Lystgass» var det eneste norskspråklige bidraget i delfinalen, og et av to bidrag på norsk av de atten utplukkede. Av de 16 øvrige var ett på samisk og 14 bidrag hadde engelsk tekst. Komponisten bak «Lystgass» var Terje Lennavik, teksten sto Håkan Fjerdingen for. I 2008 var Håkan Fjerdingen gitarist i Podium, men hoppet av i 2011. Terje Lennavik er fortsatt bassist i bandet. Podium var svært populære som turnerende rockeband i Trøndelag og Nord- Norge og ikke minst Svalbard- der de hadde en stor fanskare. De hadde vært der for å spille inn musikkvideoen til låta «Askeminister»i 2006.. Nå skulle publikum i resten av landet få øynene opp for bandet, og Grand Prix var en gyllen anledning til dette. Podium startet som engelskspråklig rockeband under navnet «Lightning Chrases.» Podium var på en «evig turné» de spilte live så ofte de kunne og fikk en trofast fanskare som selvsagt mobiliserte. For det var TV-seerne som bestemte. To av de seks bidragene i delfinalen skulle gå rett videre til hovedfinalen i Oslo Spektrum, to ble plukket ut til å gå videre, (første og andreplass), to få en ny sjanse (tredje og fjerdeplass)  og for to stoppet det her. Podium slo ikke bredt nok an men fansen sørget for at de tok seg videre til andre sjansen. Den ble arrangert på utestedet «Stratos» på toppen av Folketeaterbygningen i Oslo. Og her stoppet det for Podium. De kom ikke blant de to beste og tok seg ikke videre til finalen i Oslo Spektrum. Men de oppnådde det de ville, de fikk riksdekkende eksponering og en større fanskare. Podium fortsetter å turnere, og er ettertraktet til festivaler og spiller inn nye låter. Det er ikke blitt flere Grand Prix deltagelser på bandet.

                                                       Andre sjansen. Uplassert.

Melodi Grand Prix 1998: "All i ever wanted (was you.)". Lars A Fredriksen.

For første gang siden 1985 hadde NRK bare spesialinviterte komponister i Melodi Grand Prix. Åtte komponister fikk velge artister og tekstforfattere. En av disse var David Eriksen. Han var den aller første skikkelige produsenten i Norge som fikk internasjonal oppmerksomhet. Hans virkefelt ble etter hvert både Europa og USA og han leverte flere hits for internasjonale og norske artister. Han ble født i Argentina i 1987, der foreldrene virket som misjonærer. De flyttet til Norge og bosatte seg i Ski utenfor Oslo. David Eriksen ble tidlig aktiv innen musikk, og drev med flere bandprosjekter som tenåring. Hans gjennombrudd kom som låtskriver for og medlem av gruppa I.C Eyesog låta «Faith in Colours.» David Eriksen var på vei til en gryende, internasjonal karriere, hadde fast kontrakt med et plateselskap og bodde i London. Det samme gjorde Per Kristian Ottestad- som han hadde valgt som medprodusent av låta og som tekstforfatter. Han ble født i 1968 men alt som 18-åring var hans låtskrivertalent så åpenbart at han fikk kontrakt med et stort plateselskap og flyttet til London. Han var medlem av gruppene 2 brave og The Getaway Peoplefra Stavanger.  Han fikk ikke det gjennombruddet han ønsket som musiker, men fikk desto større fremgang som låtskriver og produsent for andre, og ble boende i London, før han senere startet Stargate og ble en innflytelsesrik produsent i New York og Los Angeles. Men det var etter 1998. Låta i Melodi Grand Prix het «All I Ever Wanted Was You» og hadde originaltekst på engelsk. Det var ikke åpnet for å bruke valgfritt språk i den internasjonale finalen, det kom først året etter, men NRK valgte likevel å la låtskriverne bestemme om de ville ha norskspråklig tekst til sine bidrag eller ikke. Dette for å gjøre det mer attraktivt å være med. I den internasjonale finalen måtte bidraget derimot fremføres med norsk tekst. Til å synge «All I Ever Wanted Was You» hadde Eriksen og Ottestad hentet inn en dyktig sanger fra Skien. Lars Andernach Fredriksen var fast solist med Oslo Gospel Choir, bl.a. på korets mest kjente sang, «En stjerne skinner i natt.» Nå skulle han løftes frem som solist. I finalen var det svært mange etablerte låtskrivere, men svært få etablerte artister. Den eneste som hadde deltatt før og var den mest kjente, var Elisabeth Andreassen som deltok i sin fjerde, norske finale og straks ble favoritt hos pressen. Men det ble sannelig også Lars A. Fredriksen. Det ble tidlig klart at tetstriden kom til å stå mellom disse to. Og spådommene skulle vise seg å holde stikk. «All I Ever Wanted Was You» var først ut blant finalens åtte bidrag og satte tonen. Det var et svakt startfelt, bortsett fra Bettans dramatiske og symfoniske ballade «Winds of the NorthernsSea». Så skulle det stemmes. Det var seks juryer totalt, fem folkejuryer plassert rundt i Norge og en ekspertjury som avga sine stemmer helt til slutt. Og det var ingen dramatikk i poengfordelingen. Hos alle de fem folkejuryene var «All I Ever Wanted Was You» på topp med Bettan på andreplass. Ekspertjuryen fulgte ikke folkeviljen, hadde det vært opp til dem hadde «All I Ever Wanted Was You» havnet på fjerdeplass. Men seieren var overlegen og soleklar, det ble elleve poeng ned til andreplassen. «All I Ever Wanted Was You» ble en skikkelig sommerhit og fikk åtte uker på Norsktoppen og singelen solgte bra, både i norsk og engelskspråklig versjon, mye takket være en god plassering i den internasjonale finalen i Birmingham - det kan du lese mer om her. David Eriksen og Per Kristian Ottestad føk ut i verden og ble store navn i internasjonal popmusikk. Sistnevnte deltok ikke igjen som låtskriver men har vært involvert som bakmann i Melodi Grand Prix senere. David Eriksen skulle vente elleve år før han fikk en ny raptus og leverte bidrag flere år på rad. Lars A Fredriksen spilte inn en soloplate og fortsatte å synge med Oslo Gospel Choir, der han fortsatt er fast solist. Han er også etablert som matblogger. Han har ikke deltatt i flere Grand Prix finaler.

                                                        1.plass  56 poeng

Melodi Grand Prix 1988: "Nå" Siri B.Gellein.

Til Melodi Grand Prix 1988 kom det inn litt over 400 bidrag, en betydelig økning fra året før. NRK hadde bebudet at  16 bidrag skulle bli plukket ut til semifinaler der bidragene skulle kvalifisere seg til finalen gjennom dueller, slik det også var i 1982. Duellene ble sendt i «LørDan» fra januar 1988. Og det aller første bidraget var «Nå».  Bidraget var komponert av Nissa Nyberget med tekst av lyriker og dramatiker Idar Lind. Han er født i 1954 og vokste opp på Otterøya ved Namsos i Trøndelag. Han begynte med å skive viser for sin egen visegruppe, etter hvert på oppdrag fra andre og fra 1976 gjorde han dette på heltid. Da «NÅ» ble sendt inn til Grand Prix, var Idar Lind redaktør i medlemsbladet til Den Norske Forfatterforening. Han hadde debutert som romanforfatter i 1983. Komponist Nissa Nyberget hadde fått med sitt tredje bidrag til Melodi Grand Prix. Han skrev «Lady Di» for Inger Lise Rypdal i 1982- sangen ble nummer to. I 1983 sang han sin egen «Duber meg om evighet» som havnet på femteplass. Programleder for LørDan- Dan Børge Akerø- hadde tipset Nissa Nyberget om en vokalist han hadde hørt på. Det var Siri Beate Gellein, en ung dame som hadde gjort seg bemerket på nasjonalt nivå, spesielt innen jazzmusikken. Hun hadde et band som het Siri Svale Band, som ble etablert i 1987, og som navnet tilsier, sang «sval jazz.»  Siri Gellein var også aktiv i studio som vokalist og korist. Nå skulle hun debutere på TV for et nasjonalt publikum som solist. «Nå» skulle starte først i den første duellen. Det andre bidraget var «Hvor er du?» av og med Trond Armand Larsen og Krist Juuhl. Disse to var også debutanter foran et nasjonalt TV publikum.  Begge sangene ble fremført i løpet av programmet til Dan Børge Akerø, og 1000 husholdninger spredt rundt i Norge var trukket ut til å ringe inn sine stemmer. Men datasystemene falt sammen, dermed måtte de sende inn postkort i stedet- så resultatet var ikke klart før uka etter. Da ble det klart at «Nå» tapte duellen, og det ble ingen finaleplass. Det gjorde ingenting for noen av de tre som var involvert i bidraget. Idar Lind skulle gå videre med sin dramatatikergjerning og sin lyrikk som DDE satte musikk og vokal til. Etter hvert skrev han tekster spesielt for disse. Dermed ble hans lyrikk nasjonalt folkeeie, og det ble ikke nødvendig med flere Grand Prix deltagelser. Nissa Nyberget deltok heller ikke flere ganger, han fikk nok å gjøre med barneprogram på TV og radio og ikke minst som kapellmester. Siri B Gellein tok journalistutdanning og jobbet som programleder i NRK og i flere aviser. Hun har hele tiden vært artist også, og skriver musikk og gir ut plater. Nå er hun leder for det store, episke uteteatret "Elden" som spilles på Røros hver sommer. «Nå» ble ikke spilt inn på plate. Bidraget tapte duellen med 26,5 % av stemmene. Hadde alle de 16 bidragene i duellene deltatt i en finale og man hadde lagt stemmetallene i hver duell til grunn, hadde «Nå» fått en tolvteplass totalt.

                                                            1. semifinale   2. plass

Melodi Grand Prix 1978: "Min sang" Anne Lise Gjøstøl.

Selv om Norge hadde sine dårligste resultater å vise til på 70-tallet, (med unntak fra 1973) så var entusiasmen stor, og det ble satt ny rekord i antall innsendte bidrag til NRK og Melodi Grand Prix. Antall innsendte bidrag var nesten doblet fra året før, hele 625 sanger kom inn. Mye skyldes nok at finalen i 1977 fikk et løft da den ble arrangert av BBC, og vinnerne fra 1976 – Brotherhood of Man og ikke minst ABBA som vant i 1974 hadde vist at det gikk an å bruke Grand Prix til å få en stor, internasjonal karriere. Dette fristet selvsagt for en liten musikkindustri som den norske. En annen ting som nok trakk opp interessen, var at den internasjonale finalen var rekordstor, hele 20 land skulle delta i finalen som skulle finne sted i Paris. Og når de store landene arrangerer, blir det dyrt og flott. Og flere europeiske storstjerner hadde meldt sin ankomst til finalen, så her gjaldt det å være frempå. De åtte bidragene i finalen ble plukket ut av dirigent Carsten Kloumann, popkomponisten Svein Gundersen og orkesterleder Fred Nøddelund. Et av bidragene som kom med var «Min sang» med tekst og melodi av Halvdan Presthus. Han var 25 år og musikkstudent fra Klepp på Jæren. Til å fremføre sin ballade med tekst på nynorsk, fikk han Anne Lise Gjøstøl som også var 25 år. Dette var femte gang hun deltok i Melodi Grand Prix. Hun debuterte i 1971 og fikk representere Norge i 1974 som en del av Bendik Singers som koret for Anne- Karine Strøm i den internasjonale finalen i Brighton. Hun hadde også vært korist for Anita Skorgan i London i 1977. Anne Lise Gjøstøl hadde fått internasjonal oppmerksomhet tidlig på 70- tallet da hun sang duett med Cliff Richard i et BBC produsert TV show han hadde fra Skandinavia. I ettertid hadde hun tatt klassisk utdanning som sanger og gått litt bort fra popmusikken. Hun viet seg mer til klassisk musikk og musikaler. Hun var bl. a med på Kjetil Bjørnstads «Leve Patagonia» og spilte i flere kabareter og musikaloppsetninger. «Min sang» hadde klare hint av musikal i seg og passet derfor Anne Lise Gjøstøls stemme godt. Hun hadde en stemmeprakt som gikk langt forbi de noe snevre pop innspillingene man kunne høre henne i tidlig i karrieren, kanskje med unntak av LP-en «Anne Lise Gjøstøl» som hun fikk en Spellemannpris for i 1975. Hun ble markedsført som en "norsk Olivia Newton- John, både fordi hun lignet av utseende og fordi hun spilte inn flere av sangene hennes. Bla. a "Angeleyes" som tok andreplassen i den britiske uttagningen i 1974 der Newton- John sang alle sangene. I tillegg spilte hun Sandy i den første norske oppsetningen av "Grease" i 1979. «Min sang» ble trukket som start nummer fire i finalen, og startet rett etter ev av favorittene- Maj Britt Andersens friske poplåt «Hør hva andre har fått til.». NRK innførte igjen ordningen med ren fagjury, etter to års pause der folket fikk bestemme. Ni fagfolk ble plukket ut, det var vokalister, opphavsmenn og journalister i skjønn forening. Og av en eller annen grunn ble gimmicken slik at den låta de likte best skulle få lavest poengsum -ett poeng til favoritten. Og Anne Lise Gjøstøl var det. Etter at fem jurymedlemmer hadde avgitt sine poeng, ledet hun. Og hun var favoritt blant fem av ni dommere. Men så kom to jurymedlemmer som hadde hennes sang lengre ned på listen, og dermed holdt det ikke helt inn. Anne Lise Gjøstøl skulle forsøke seg i Melodi Grand Prix igjen alt året etter. Halvdan Presthus fikk ikke med flere bidrag. Nå er han aktiv med eget innspillingsstudio på Klepp på Jæren. «Min sang» ble ikke spilt inn på plate.

                                                   2. plass    20 poneg