Melodi Grand Prix 1962: "Våre skal dagene være" Anita Thallaug/Inger Jacobsen

1962 er den «eldste» finalen i Melodi Grand Prix historien, i hvert fall hvis du ser på alderen til opphavsmennene. (Ja, for det var bare menn som hadde lykkes i å få med bidrag fra 1960 og til og med denne finalen.) Halvparten av de ti var født i perioden mellom 1900 og 1905, ytterligere to var født i 1912 og en i 1917. Så snittalderen var høy blant dem. Gjennomsnittsalderen hos artistene var markert yngre. Inger Jacobsen var eldst med sine 39 år, Per Asplin var 34 ellers var de andre tre under 25 år.

En av sangene som ble plukket ut til å være med i Melodi Grand Prix i 1962 var «Våre skal dagene være.»  Melodien var skrevet av Kristian Hauger (født 1905) og melodien var skrevet av en som kalte seg Espen Lund. Han var totalt ukjent, og heller ikke tilstede under finalen – så ingen visste helt hvem denne ukjente tekstforfatteren var som samarbeidet med en så etablert slagerkomponist som Kristian Hauger. Noen år senere skulle vedkommende stå fram, det var ingen ringere enn lyrikeren Einar Skjæraasen som fusket i slagerfaget. Kristian Hauger debuterte tidlig og hadde skrevet hundrevis av slagere for Norges fremste artister på den tiden, og det var blitt massevis av plateinnspillinger. Han var virksom både som komponist av slagere med og uten tekst. Han var i tillegg kapellmester, orkesterleder og arrangør. Av hans mest kjente slagere var tre av Jens Book- Jenssens mest kjente innspillinger: «Når kastanjene blomstrer i Bygdøy Allé», «Gudskjelovkvelden» og «Blåklokker.»  Kristian Haugers foretrukne vokalister var Book- Jenssen og Inger Jacobsen. Sistnevnte fikk æren av å synge låta med Kringkastingsorkesteret, mens Anita Thallaug sang med den lille orkesterbesetningen som besto av Jørg. Petter Røeds kvartett. Anita Thallaug debuterte i melodi Grand Prix dette året, det samme gjorde Kristian Hauger og Einar Skjæraasen, mens Inger Jacobsen hadde deltatt i 1960. (Se tidligere blogginnlegg om «Voi-Voi».)

Programmet er ikke bevart i NRKs arkiver, så detaljene rundt poengfordelingen er ikke kjent. Men det var ti jurymedlemmer i alt som ga hver melodi poeng fra ett til ti. Kun en dommers poeng vet vi fordelingen av. Aftenpostens musikkjournalist Syver Reff ga «Våre skal dagene være» seks poeng. Og jurymedlemmene fikk ikke se melodiene fremført- de fikk bare høre på. (For øvrig var det både dansere og en hundevalp med på scenen som hadde tema norsk vinter og skisport, selv om ingen av sangene handlet om dette.)

«Våre skal dagene være» kom ut på singel som b-side til Inger Jacobsens vinnerbidrag "Kom sol, kom regn". Sangen er dessverre ikke publisert for nedlasting. 

                                                             4. plass   43 poeng

Melodi Grand Prix 1995: "Bli hos meg". Camilla Maria Myråas

I 1995 fulgte NRK oppskriften fra 1988 og hadde semifinaler utformet som dueller. Denne gangen var 18 melodier plukket ut blant 300 innsendte bidrag til å kjempe om de ti finaleplassene. Og det ble i alt 9 semifinaler der to melodier medvirket i hver av dem, som en del av PKnut Bjørnsens lørdags underholdningsprogram "Æres den som æres bør". (Fire av komponistene var spesialinviterte, men gikk merkelig nok ikke rett til en finale- men måtte også gå igjennom dueller for å kvalifisere seg. Mer om hvordann dette gikk i senere blogger.)  Blant de innsendte bidragene kom "Bli hos meg" med tekst og melodi av Kjell Reianes. Han var en låtskriver og trubadur fra Stavanger som jobbet som arkitekt med musikk på si. Han skrev låter, spilte gitar og sang - mest i helger. Kjell Reianes ble født i Stavanger i 1951, og først i en alder av 61 - etter å ha pensjonert seg fra sitt arkitektyrke, tok han skrittet fullt ut og ble musiker og låtskriver på fulltid. Hans debutplate "Aldri for seint" ble produsert av hans noe mer meritterte svigersønn Janove Ottesen. Hans tredje og til nå nyeste album "Arbeidsmann" kom ut i 2016. Men tilbake til 1995. Kjell Reianes hadde altså fått med en låt til en av semifinaleduellene til Melodi Grand Prix 1995. Vokalist på bidraget "Bli hos meg" var Camilla Maria Myrås. Hun er født i Fredrikstad i 1971 og er gift med låtskriveren. Hun kom til finalen i "Talentiaden" på NRK i 1994. I Melodi Grand Prix 1995 var det knapt nok med artister noen hadde hørt om før, så for mange var de fleste et nytt bekjentskap. Det var også Camilla Maria Myrås duellant Bente Bøe, som trakk lengste strå. (Mer om hennes bidrag i et senere blogg innlegg.) 300 husholdninger var plukket ut til å stemme, og "Bli his meg" tapte med 43 mot 57 prosent og ble dermed slått ut. Låta ble heller ikke plukket ut av fagjuryen til å få en plass som joker i finalen. Ekteparet Reianes/Myrås har ikke stilt opp i Melodi Grand Prix siden. Camilla Maria Myrås jobber som sangpedagog ved jazzlinja på Universitetet i Stavanger, ved siden av å være frilans låtskriver, sanger og skuespiller. Hun har gitt ut flere album, og i 2013 skrev hun musikk til Karin Boyes dikt til en forestilling hun spilte å Rogaland Teater.

                                                       Slått ut i semifinale

Melodi Grand Prix 1988: "Jeg vil elske deg". Lise Haavik

I 1988 arrangerte NRK for fjerde gang i historien en semifinale i Melodi Grand Prix. Litt over 400 bidrag var kommet inn, og av disse ble 16 valgt ut til å konkurrere i dueller. I alt åtte dueller ble det, for å avgjøre hvilke som fikk de ti plassene i finalen. Lise Haavik var født i Narvik i 1962 og hadde fått med sitt bidrag til en av semifinalene. Hun sto selv bak tekst og melodi til bidraget «Jeg vil elske deg.» Lise Haavik flyttet til Danmark som 20-åring for å studere økonomi. Hun hadde hatt sang som hobby i mange år vært med i flere band i hjembyen. I Danmark meldte hun seg på magasinet Se og Hørs sangkonkurranse der hun fikk en andreplass. Hun møtte den danske låtskriveren John Hatting som hun giftet seg med i 1983. Sammen dannet de duoen Trax, og på kort tid var Lise Haavik blitt en av Danmarks heteste popstjerner. John Hatting skrev hits på løpende bånd, ikke bare for sin kone og seg, men også for flere andre artister i Danmark. Og han hadde allerede vært med i Melodi Grand Prix. I 1982 representerte han Danmark i den internasjonale finalen i Harrogate som en del av gruppa Brixx."Video- Video" het sangen. I 1983 hadde han også med sitt eget bidrag, uten å vinne. Gjennombruddet kom i 1984 da han stilte opp med Lise Haavik som Trax med «Vi hører sammen» som på tross av en beskjeden sjette plass, ble en stor hit i Danmark, og til dels i Norge. Det var litt stas at en norsk artist kjempet for seieren i Danmark, derfor ble låta gitt ut i Nroge og fikk en del radiospilling. (John Hatting hadde fått med to melodier i den danske finalen dette året.) Suksessen med Trax ga dem begge blod på tann og året etter ble fremgangen desto større. Da ble det en tredjeplass med «Ved du hva du sku`». Så, på tredje forsøk lykkes endelig Lise Haavik å få representere Danmark i den internasjonale finalen, attpåtil i hjemlandet Norge. Hun sang «Du er fuld af løgn» opp til en sjetteplass i finalen. Denne gangen holdt John Hatting seg i bakgrunnen og sto for melodien sammen med Lise Haavik – som ble akkreditert for teksten.  I den danske finalen stilte de som Trax, mens Lise Haavik stilte som solist i Norge. Så en veteran var kommet hjem, hun hadde internasjonal erfaring og ville gjerne etablere seg som artist også i Norge. Hun fikk ikke fotfeste her på tross av sin suksess i Danmark, og dermed var norsk Melodi Grand Prix stedet for å rette opp i dette. Blant alle de 16 bidragene var hun eneste kvinne som hadde skrevet både tekst og melodi og fremførte sitt eget bidrag. I sin semifinale skulle hun møte Tore Hansen ex- Unit Five vokalist som nå ville satse på en solokarriere. (Mer om hans bidrag kan du lese i et senere blogginnlegg.)Tusen utvalgte lisensbetalende husstander var valgt ut til å ringe inn sine stemmer i løpet av programmet semifinalen ble sendt i, og resultatet ble kunngjort helt til slutt. Da hadde Lise Haavik tapt med 44 mot 56 prosent. Ikke heller ble hun plukket ut som en av to jokere til finalen. De ble plukket ut av en jury ledet av Ingrid Bjørnov. Av en eller annen grunn lot NRK en fagjury gjøre dette, de greide å velge to av låtene med lavest stemmetall blant seerne. Det naturlige hadde vært å la de to utslåtte med høyest stemmetall få være jokere og få de to siste plassene. Hadde det vært tilfelle ville det blitt finaleplass på Lise Haavik. Siden da har hun ikke deltatt i Melodi Grand Prix men ikke gitt seg med musikk av den grunn. Hun er svært aktiv hjemme i Danmark der hun bl.a. er i en sanggruppe med en annen, tidligere Grand Prix deltager for Danmark, Kirsten Siggaard. Hun og John Hatting skilte lag, og Lise Haavik giftet seg på nytt og har en datter. Hun måtte sette karrieren på hold da hun samtidig som hun fikk sin datter, måtte gjennomgå en kreftoperasjon hun så vidt overlevde. I 2007 spilte hun inne et album med amerikanske jazzlåter og har gradvis viet mer tid til denne sjangeren. I 2017 var hun nok en gang på operasjonsbordet, denne gangen vard et en godartet cyste i hjernen som skulle fjernes. Hun kom seg raskt på bena og er i full gang med sangjobber igjen. Tilbake til Melodi Grand Prix  1988 -  Da Lise Haavik gikk ikke videre til finalen i Dublin - lånte hun bort jakken sin til vinneren Celine Dion?

                                                       2. plass i semifinale.

Melodi Grand Prix 1976: "Du fikk meg glad". Gudny Aspaas/Hans Petter Hansen

Magne Amdahl hadde debutert med bidrag i Melodi Grand Prix alt som 19 åring i 1962. Da skrev han teksten til sin far Bjarne Amdahls bidrag "En gylden Buddha". Denne gangen skulle han klare seg uten faren. Magne Amdahl var en av fem komponister som var invitert av NRK til å levere bidrag. Han kunne selv velge hovedartist (Gudny Aspaas og Jahn Teigen sang alle låtene med Popol Ace, som var det lille orkesteret.) Han kunne også velge tekstforfatter. Til å skrive teksten, valgte han lyrikeren Kjell Erik Vindtorn, som han het den gangen. Senere skulle denne eksentriske dikteren bytte navn flere ganger, og han het Triztán Gyldenløwe Vindtorn da han døde i 2009. Han debuterte i 1970 med diktsamlingen "Sentrifuge" og var en svært anerkjent poet og oppleser. han brøt med diktformen, var internasjonalt anerkjent for sine stuntpoetopptredener og ga ut plate med egne dikt i Tyskland. Og ved siden av dette skrev han altså sangtekster for å spe på inntektene. Han ville være anonym så navnet hans ble ikke presentert under TV-sendingen. Så en deltagelse i Melodi Grand Prix var nok ikke helt stuerent i samtidslyrikkens kretser på den tiden. Først mange år senere fortalte Vindtorn at det var han som hadde skrevet teksten. (Dette var blitt gjort tidligere av både Arne Paasche- Aasen og Einar Skjæråsen som begge hadde skrevet tekster til bidrag i Melodi Grand Prix, på sekstitallet – mer om dette i senere blogginnlegg.) Magne Amdahl hadde studert både direksjon og klaver ved flere utdanningsinstitusjoner, og debuterte som konsertpianist i 1964. Han var pianist i både Operaorkesteret og i Oslo Filharmoniske Orkester til han ble fast tilknyttet som kapellmester, komponist og arrangør for Oslo Nye Teater. 

Hans Petter Hansen var norsk pops mest populære vokalist på denne tiden. Han jobbet som platearbeider på Rosendal verft i hjembyen Stavanger og hadde sang som hobby. Han ble oppdaget av Jan Høiland og Benny Borg da han sang under et arrangement på et hotell i Stavanger i 1973. Og han slo igjennom med et brak da debutsingelen «Jeg kommer snart igjen» kom ut i 1974. Hans norske versjon av grekeren Demis Roussos verdenshit "Goodbye my Love" slo godt an og solgte i over 200.000 eksemplarer. Noe slikt hadde aldri skjedd med en popplatedebutant i Norge noen sinne. Hans Petter Hansens plater solgte masse, ble spilt i radio og han var ofte å se i TV – og kunne ta seg klekkelig betalt for en opptreden. Hans Petter Hansen var på denne tiden Norges desidert best betalte popartist og den mest populære. Dermed var det selvsagt at han skulle være med i selveste Melodi Grand Prix.

I finalen ble alle sangene først presentert med Popol Ace, Gudny Aspaas var vokalist. Dette året var ikke Kringkastingsorkesteret involvert, i stedet brukte NRK sitt radiostorband under ledelse av Helge Hurum. Det var ti regionale juryer som avgjorde det hele, der satt det 150 medlemmer i hver jury som kunne gi ett poeng til sin favorittlåt. Så i realiteten kunne en sang få alle 150 poengene fra en jury. Det var langt fra å skje med Hans Petter Hansen. Til og med fra hjembyen Stavanger var det ingen trøst å hente. Lokalpatriotismen var ikke så stor der, bare sju små poeng ble det derfra. Og fra Trondheim var det enda verre, kun fem stemmer ble det derfra. Det hjalp tydeligvis ikke å være Norges heteste popstjerne i denne finalen. Høyeste poengsum kom fra juryen i Kristiansand der 33 av 150 jurymedlemmer likte sangen.  Ingen av opphavsmennene leverte noen bidrag til senere finaler. Hans Petter Hansen var på tale som vokalist i finalen i 1977, og sang to av semifinalebidragene fra Sørlandet. (Se tidligere blogginnlegg om finalen i 1977.)  Det ene vant han i semifinalen med. Men han trakk seg som vokalist da det ble tale om å synge i finalen i 1977, for en ny sisteplass ville ikke være særlig godt for hverken karrieren eller markedsverdien. Så dermed ble det bare denne ene finalen på Hans Petter Hansen.

                                                           5.plass    131 poeng

Melodi Grand Prix 2004: "High" Knut Anders Sørum

530 låter konkurrerte om å bli plukket ut til finalen i Melodi Grand Prix 2004. Det var åpnet for at utenlandske låtskrivere kunne delta, så omtrent halvparten av låtene kom fra disse, med hovedvekt på svenske låtskrivere. NRK hadde innsendingsfrist etter den svenske, så flere refuserte bidrag fra deres finale kom inn. Og et av disse gikk videre. Som en av tre levert av svenske låtskrivere. Totalt var det tolv bidrag som fikk være med. Melodi Grand Prix hadde siden midten av nittitallet - med noen få unntak - slitt med å få etablerte artister og låtskrivere til å stille opp. Dette preget nivået og interessen for konkurransen helt til det ble tatt nye grep rundt finalen i 2008. NRK måtte lete vidt og bredt for å finne artister, og endte opp med 10 debutanter i finalen. En av dem ble Knut Anders Sørum. Han hadde sin bakgrunn fra kristenrocken, og ryktet hadde gått i bransjen om hans enorme stemmekapasitet. Derfor var det rart at han ble tildelt en såpass anonym låt som "High" som langt fra fikk vist hans fulle potensiale. Men som den begavede artisten Knut Anders Sørum er, tilførte han denne ganske håpløse låta det lille ekstra og sto fjellstøtt som debutant i Oslo Spektrum. Bak låta sto tre svensker, som altså sendte den til NRK etter at den var blitt refusert fra den svenske uttagingen.  Komponistene var Thomas Thörnholm og Lars Andersson, mens Danne Attlerud sto bak teksten. Til sammen hadde de solid Melodi Grand Prix erfaring fra Sverige. Lars Andersson sto bak Pernilla Wahlgrens legendariske bidrag "Piccadilly Circus" som ble en monsterhit etter at den tok en fjerdeplass i den svenske finalen i 1985. Danne Attlerud hadde fått med to bidrag i den svenske Melodifestivalen i 2004, i tillegg hadde han hatt med sanger i 2000 og 2002 uten å gå til topps. Hans bidrag fra 2000 "Se meg" med dansebandet Barbados endte opp på andreplass og ble en stor hit i Sverige. Dette bidraget skrev han sammen med Thomas Thörnholm, og de sto også sammen om Jan Johansens bidrag i Melodifestivalen i 2002. De hadde fremdeles til gode å vinne, og nå var det på tide å gjøre dette - i Norge. 

Norge hadde gjort et byks på resultatlistene i 2003 med Jostein Hasselgård så forventningene var høye. Dessverre skulle 2004 finalen vise seg å ha få høydepunkter. "High" var imidlertid et av to. Knut Anders Sørum startet som nummer ti av tolv, og juryene skulle stemme i to omganger. Først for å finne de fire låtene som skulle gå videre til gullfinalen, så stemme på nytt i den. Norge var delt i fem regioner dit seerne kunne sende sine stemmer. Deretter ble poengene omgjort slik at førsteplassen fikk 12 poeng, andreplassen 10, så gikk poengskalaen fra åtte til ett poeng. Tolverne fløy i alle retninger, trønderne ga poeng til sin artist, sørlendingene til sin, og to av tolverne gikk til "High", som forøvrig ikke var noen favoritt hos de andre juryene. Men de to tolverne holdt til en svært knepen seier med to poeng i første runde og dermed var billett til Gullfinalen sikret. "High" ble fremført på nytt som startnummer tre av fire, og poengene fra første stemmerunde ble nullet. Da ga det uttelling. Fire av fem juryer hadde "High" på førsteplass og dermed ble det for første gang seier i Melodi Grand Prix til en låt som ikke var skrevet av norske opphavsmenn. (Selv om det gikk ganske dårlig i den internasjonale finalen, skulle man tro at NRK hadde lært at refuserte, svenske bidrag ikke var noe å ha med i en norsk finale. Men den gang ei, det skal blir riktig mange av dem. Les mer om dette i senere blogginnlegg. ) "High" floppet helt på salgslistene og ble knapt nok spilt på radio. Uansett så ble deltagelsen i Melodi Grand Prix et gjennombrudd for Knut Anders Sørum. Hans karriere fikk fart. Han har valgt å gå sin egen modige musikalske vei, og etter seieren i Stjernekamp ble han folkefavoritt og fikk vist sitt helt unike sangtalent. Tør vi håpe på at han nå er klar for å delta i Melodi Grand Prix igjen? Han er i hvert fall blant de artistene som kommer høyest i ulike spørreundersøkelser der folk blir bedt om å nevne den artisten de gjerne ser i en finale. 

                                                      1.plass    82427 poeng

Melodi Grand Prix 1961: "S'il Vous Plait" Svein Nilsen/Per Asplin.

I 1961 var "S'il Vous Plait" et av fem bidrag som ble plukket ut til å være med i den andre utgaven av Melodi Grand Prix. 389 innsendte bidrag var det å velge mellom, og entusiasmen var stor etter at Nora Brockstedt hadde sikret NRK en solid fjerdeplass i debuten i den internasjonale finalen året før. Variasjonen blant de fem bidragene som var plukket ut var større enn året før. Blant dem var to melodier karakterisert som Fox-Trot, en vals og en chachacha. (Flere av bidragene dette året kan du lese om i tidligere blogginnlegg, velg i menyen til høyre.) «S’il Vous Plait» var en såkalt beguine.

1961 var første året man valgte ordningen som svenskene hadde hatt i sin uttaging året før, at melodiene ble fremført to ganger med to ulike artister og orkesterbesetninger. Denne gangen var det Willy Andresens kvartett som utgjorde det lille orkesteret som Per Asplin var vokalist med, mens den unge og talenfulle Svein Nilsen sang med Kringkastingsorkesteret. Han var en talentfull revy og musikalskuespiller som nettopp hadde debutert på Chat Noir i Oslo. Den langt mer rutinerte Per Asplin fikk sin Melodi Grand Prix debut med Willy Andresens kvartett. Han sang «S’il Vous Plait» med glimt i øyet og ga sangen det lille ekstra, slik bare Per Asplin kunne det. Det var nok også derfor han ble valgt da sangen skulle spilles inn på plate med stort orkester. Melodien var komponert av Sven Lange. Han var mest kjent som en habil arrangør og kapellmester, og var etter hvert med i nesten alt som rørte seg i NRKs Barne- TV. Hans kone, Rigmor Lange var skuespiller og kjent som den norske stemmen til bjørnen Colargol. Sven Lange arrangerte musikken til disse innspillingene, og oversatte tekster til norsk – blant annet sangene i serien om «Postmann Pat». Teksten til bidraget var skrevet av skuespilleren Per Lillo- Stenberg, som da var en svært ettertraktet skuespiller både i lystspill, revyer, musikaler og på film. Han var gift med Mette Lange- Nielsen og i 1962 fikk de sønnen Lars. Som vokalist i de Lillos skulle sønnen Lars, mange år etter, plukke opp farens tekst og spille den inn på nytt, og dermed ble «S’ilVous Plait» et av norsk Grand Prix mest kjente bidrag, 26 år etter at den deltok i finalen i 1961. Tilbake til dette året nå. Den internasjonale finalen skulle gå av stablene i Cannes i Frankrike, så derfor tenkte nok Per Lillo- Stenberg på at en fransk tittel på låta kunne være lurt.  Juryen som skulle bestemme hvem som skulle representere Norge der, besto av fem musikkjournalister som fagjury og fem «legfolk» som skulle være folkejury. Hver av dem stemte separat, og kunne gi hver sang poeng på skalaen fra en til ti. Hvordan avstemningen gikk er dessverre ikke dokumentert, da hverken radio eller TV-sendingen er bevart for ettertiden.

Per Asplin fikk spille inn sin versjon av sangen med Kringkastingsorkesteret. Den ble ingen stor slager da, men solgte greit nok. Det var først da DeLillos tok opp igjen sangen at Per Asplins innspilling fikk en renessanse, og ble utgitt utallige ganger på forskjellige samleplater. Plutselig ble Per Asplin igjen popartist og han ble trukket frem i rampelyset og gjorde flere intervjuer om sangen. Han spilte den ikke inn på nytt. Hans originalversjon fra 1961 tålte tidens tann godt, så den sto seg fremdeles.

«S’il vous plait» ble også spilt inn på svensk med Olle Bergman.

                                             Her kan du høre Per Asplins innspilling.

                                                                      3. plass   57 poeng

                                                   

Melodi Grand Prix 1990: "En dag vil friheten seire" Liv Ingund Nygård

Til Melodi Grand Prix 1990 vard et bare åpnet for at folk fra musikkbransjen kunne sende inn bidrag så de ulike bransjeorganisasjonene ba sine medlemmer sende inn, og 96 bidrag kom. Av disse ble ti plukket ut til finalen. Av dem var en debutant. Liv Ingund Nygård fra Østre Toten var det. Hun hadde som eneste kvinne i startfeltet skrevet både melodi og tekst og fremførte sitt eget bidrag i finalen. Hun hadde lenge jobbet lokalt med musikk og hatt det som hobby og var aktiv i gospelmiljøet der. Liv Ingund Nygård trakk start nummer sju i finalen, og var ikke blant forhåndsfavorittene. Ingen trodde hun kom til å nå særlig høyt. Overraskelsen var derfor stor da det viste seg at hennes bidrag var et av fem som gikk videre til gullfinalen. Med en hårfin margin, men poengmessig langt etter de fire andre hun skulle møte i finalen. Men for Liv Ingund Nygård var det en seier bare å komme med i sin debut som solist og låtskriver. Hennes ballade var nok litt for gammelmodig til å hevde seg i et svært sterkt finalefelt. Det var et tydelig skille i denne finalen, det var fire ganske solide låter og seks klart mindre solide. Og det var et toppteam av norske artister som stilte opp. Låta hennes med den ganske pompøse tittelen «En dag vil friheten seire», kom helt i skyggen av de fire topplåtene og artister som Jahn Teigen og Tor Endresen. Hos de sju jurygruppene – to fagjuryer og fem folkejuryer - lå hun stort sett sist. Og dessverre føret ikke deltagelsen i finalen til at hun fikk det gjennombruddet hun hadde håpet på. Hun ga ut en LP med stort sett kristne poplåter, og av en eller annen grunn ble «En dag skal friheten seire» bare å finne på denne LP-en og ikke utgitt som en egen singel.

Liv Ingund Nygård giftet seg og la til Ødegård til navnet og er stadig aktiv som deltager i og solist med gospelkoret Kor-90 på Gjøvik. Hun har medvirket på to av deres plateinnspillinger.

                                                   5. plass   257 poeng