Melodi Grand Prix 1992: "Hjembygd." Torhild Nigar.

Torhild Nigar hadde håpet på en Grand Prix debut i 1991, menfinalen ble avlyst og bidraget hun skrev ble trukket tilbake, bearbeidet ytterligere og lansert noen år senere. I 1992 prøvde hun seg med et annet bidrag. 400 sanger kom inn til Melodi Grand Prix, en markant økning fra året før. Nå mobiliserte norske popkomponister slik at NRK ikke skulle velge å avlyse finalen igjen. Fire artister var invitert av NRK til å levere bidrag, mens de øvrige seks sangene ble plukket ut blant de innsendte.  Blant disse var Torhild Nigar , som fikk med sin egen tekst og melodi, "Hjembygd." Hun valgte å synge sangen selv. Hun var eneste kvinnelige komponist i startfeltet. Eva Jansen var også med, men som tekstforfatter. NRK slo på stortromma og arrangerte for første gang en finale i Oslo Spektrum med 7000 tilskuere i salen. Torhild Nigar var for de fleste et nytt bekjentskap i en finale med mange kjente artister. Men hun var ingen debutant. Hun ble født i Sandnes i 1957. Alt i 1971 debuterte hun som profesjonell sanger. Sammen med storesøster Helga dannet hun duoen Søstrene Nigar. De ble hyret som vokalister med et danseband og brukte all fritid på å reise rundt i Rogaland for å spille til dans. Jentenes unge alder begrenset spilleoppdragene, skolen måtte komme først. Torhild ble ferdig med skolen og flyttet til Oslo for å satse på musikken. Hun studerte klassisk sang mens hun tok ulike strøjobber for å finansiere studiene. Hun reiste til USA og fikk på ny smaken på popmusikk. Hele tiden skrev hun tekster og melodier. I 1990 flyttet hun tilbake til Oslo, og jobbet som låtskriver, sanger og sangpedagog ved siden av jobb i en helsekostbutikk. Nå skulle hele Norge få øynene opp for henne, håpet hun. "Hjembygd" var en ballade godt plassert i det etniske. Låta var et klart frempek til den "irske bølgen" som allerede preget mye av popmusikken på denne tiden og som kom til å dominere Eurovision Song Contest fullstendig de neste årene. Men i Norge var man ikke helt klare for dette ennå. Det skulle gå noen år før vi kastet oss på bølgen, med stor suksess. Torhild Nigar sang på dialekt og fikk følge av harpe, fløyte og to fioliner på scenen, i tillegg til Kringkastingsorkesteret. Rolf Graf arrangerte "Hjembygd" for orkester. Torhild Nigar ble nervøs, og dessverre ble sangen litt skingrete, noe hun ble straffet for av jurygruppene. I ti byer rundt i Norge satt det 100 jurymedlemmer med mentometerknapper de trykket på etter hver sang. Torhild Nigar fikk sine poeng for langt nede på skalaen til å kunne hevde seg, og hun havnet til slutt på en sjuendeplass. I 1994 spilte hun inn sitt første album, "Stille Vann". Den ble ingen salgssuksess. Singelen "Dangerous Game", kom inn på Norsktoppen. Den fikk bare en uke på lista.Torhild Nigar skulle for alvor sette spor etter seg to år senere, for under finalen i 1992 ble Torhild Nigar kjent med Elisabeth Andreassen som var programleder for finalen. Det første til et samarbeid som kulminerte i en av de beste resultatene Norge har hatt i Eurovision Song Contests historie. Men det skjedde først fire år senere.

                                                         7.plass  234 poeng.