I 1991 avlyste NRK Grand Prix finalen. Interessen var laber både blant komponister og artister, og gullalderen var definitivt over- for en stund.1989 og 1990 ble magre år med dårlige plasseringer i de internasjonale finalene. NRKs internjury greide ikke å finne bidrag de mente var gode nok og avlyste hele finalen ikke lenge før den skulle arrangeres. De valgte heller et bidrag internt, for første og eneste gang, uten at det gjorde noe særlig utslag på resultatene. Men Arne Bendiksen - som fortsatt var en sterk talsmann for norsk populærmusikk og norske popkomponister og plateselskaper, nektet å godta at det sto så dårlig til. På kort varsel fikk han stablet på beina en alternativ finale. Han etterlyste noen av de som ville stå frem som refuserte i TV. Det var ikke så mange. men nok til at det ble åtte bidrag i en alternativ finale. TV3 var på den tiden den største, kommersielle TV kanalen i Norge og samsendte ofte i Sverige og Norge. Robert Aschbergs kontroversielle talkshow hadde høye seertall i begge land. Hans sidekick var sangerinne, revyskuespiller og eks- Grand Prix deltager Elisabeth Granneman. Hun var blitt en kultfigur som Aschbergs kjederøykende diva som kom med spisse kommentarer. Nå fikk Arne Bendiksen dem med på å produsere og lede en alternativ, norsk Grand Prix finale. Elisabeth Granneman som talskvinne for juryen og Aschberg som programleder. Advokat Monica Høiness var hyret inn som poengkontrollør. Og de to fagjuryene, en svensk og en norsk, besto av artister og platedirektører fra begge land. Blant norske Grand Prix veteraner i juryen fant man Grynet Molvig og Bettan. En av de åtte opphavsmennene som fremsto som "refusert" og ville være med i finalen, var Petter Wavold. Han var født i Trondheim i 1965 og aktiv i flere band. Han var vokalist i bl.a. dansebandet Stratos og medlem i rockeshowbandet "De Grønne Glitrende Tre og Dag." Han debuterte som soloartist i 1990 og ble kåret til "Årets Trønderrocker" samme år. Han var ikke bare vokalist og frontfigur i flere band, han skrev musikk for andre og var en ettertraktet studiomusiker som gitarist og korist. Hans første plate var "Fløtte te månen" som var på Norsktoppen i to uker i 1990. Han prøvde også å komme inn på Norsktoppen senere samme år med "Æ lengte hjæm" - det ble en 11 plass og bare en uke på lista. Siden ga han ut flere singler, uten at det store, nasjonale gjennombruddet kom. Så en Grand Prix finale hadde vært viktig å få være med på for å få nasjonalt fokus. Fremdeles var NRK nesten alene som riksdekkende TV-sender i Norge og stedet der man måtte være for å bli sett. Han hadde vært på TV, i bl.a. "Halvsju" så han var ikke helt fersk for norske TV-seere. "Når alle bruan e brent" hadde han selv skrevet tekst og melodi til- og valgte å fremføre. Etter at de to juryene hadde stemt, fikk han en delt førsteplass med Heidi Halvorsen. Til slutt trakk hun lengste strået. Petter Wavold har ikke fått med flere bidrag til melodi Grand Prix etter dette forsøket. han jobber fortsatt som musiker og låtskriver med base i Trondheim. Du kan høre hans bidrag her, spol deg frem til 22'12". "Bruan e brent" fikk fire uker på Norsktoppen sommeren 1991, med sjetteplass som beste resultat. Arne Bendiksen mente at TV3s vinner skulle representere Norge i finalen i Roma, men da TV3 ikke var medlem av den Europeiske Kringkastingsunionen, EBU, var ikke dette mulig.
Alternativ finale, 2. plass 16 poeng
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar