For første gang siden 1997 hadde NRK åpnet for at hvem som helst kunne sende inn bidrag til Melodi Grand Prix- også utenlandske produsentteam fikk delta uten at en av låtskriverne måtte være norsk. NRK hadde tapt Eurovision Song Contest for niende gang i
2001 og måtte stå over finalen i 2002, dermed ble det heller ikke arrangert
noen nasjonal Grand Prix. Nå var det på tide og NRK forventet massevis av
bidrag. Det kom inn 415, noe som lå ganske på gjennomsnittet og ikke var et tall
man ropte hurra for. Få etablerte artister stilte opp, de eneste – Kikki, Bettan og Lotta - spilte sceneshow samme på Rondo i Gøteborg og stilte opp rett og slett for å ha det gøy, og det ble det til gangs. Ellers var det 11 totalt ukjente artister
og grupper som fremførte de øvrige bidragene som ble
plukket ut til finalen. Låtskriverne var like ukjente og uetablerte. Man fryktet
det verste i dette som NRK lanserte som det store comebacket for Melodi Grand
Prix. Det ble ganske uinteressant, langtekkelig og ikke spesielt minneverdig affære, med
et par unntak. Et av dem var «I’m Not Afraid to Move On». Den var komponert av
Arve Furseth- som for øvrig hadde fått med to bidrag til finalen. Det andre var
det friske «Good Evening Europe». (Mer om dette bidraget i et senere blogginnlegg.) Og begge bidragene var lyspunktene i det som er en av tidenes raskest glemte og kjedeligste finaler. Arve Furseth, som skrev
tekst og musikk til "I'm Not Afraid to Move On" sammen med VJ Strøm, var med sine 39 år en veteran i startfeltet.
Han er komponist, jazzmusiker og produsent, utdannet fra Musikkonservatoriet i
Trondheim. Han ble boende i byen etter utdanning og fikk raskt jobb. Han
turnerte med flere band og var en ettertraktet studiomusiker. I tillegg jobbet
han ofte på Trøndelag Teater som orkesterleder og komponist. Han var også innom
NRK og Oslo Nye Teater i samme funksjon. Nå er han bosatt i Oslo der han
produserer musikk og underviser ved flere av byens musikkskoler. «I’m Not Afraid
to Move On» ble hans debut i Melodi Grand Prix. Arve Furseth hadde skrevet sangen sammen med en som hadde pseudonymet V.J. Strøm. Bak navnet
skjulte Vibeke Strøm seg. Hun var plateprodusent og ga senere ut låten med
Jostein Hasselgård som hun også var manager for. Datidens største radiostjerne
i Norge - Håvard Sylte - sang låta på demotapen som ble sendt til NRKs
uttaksjury. Men han ville ikke være vokalist i finalen og han hadde heller
ikke den vokale kapasiteten som var nødvendig for å løfte låta. Det hadde 23 år
gamle Jostein Hasselgård fra Fredrikstad. Han begynte tidlig med musikk og i
starten var piano hans instrument. Han begynte å synge i gospelkor, og gikk
musikklinja på Viken Folkehøgskole ved Gjøvik. Der begynte han å perfeksjonere vokalteknikken. Han fortsatte å synge i gospelkor, og ble stadig
oftere solist. Han tok også utdanning som musikklærer. «I’m Not Afraid to Move On» passet Jostein Hasselgård perfekt. Når han satte dådyrøynene i TV-kameraet, var det norske folk sjarmert i
senk. Balladen løftet seg til nye høyder når den ble fremført på TV, låta brøytet
seg frem og ble storfavoritt. Jostein Hasselgård var rett og slett noe så
sjelden som en sensasjon. Han tok TV- seerne med storm og klarte i løpet av
sine tre tilmålte minutter å overbevise alle om at dette var vinnerlåten. Han
startet nest sist og siden det var så få høydepunkter i denne
finalen, ble jubelen enorm da han klinket til.
For aller første gang ble stemmene i en Melodi Grand Prix finale helt
og holdent avgjort med seernes SMS og telefonstemmer. I første omgang skulle
fire bidrag velges ut til en Gullfinale. Det ble stemt og poengene
omregnet og tildelt slik de ble i den internasjonale finalen- med 12 poeng til
førsteplass, 10 poeng til andre så fra åtte og ned til ett poeng. Med 12 låter
i finalen, kunne artistene i realiteten stå igjen med null poeng. Og hvert
bidrag måtte sanke poeng fra samtlige av de fem regionale juryene for å ha et
håp om å gå videre til gullfinalen. «I’m Not Afraid to Move On» fikk hard
konkurranse fra Alfie som var favoritt i finalen. Men til slutt tok Jostein
Hasselgård en knepen seier og sikret seg plass i Gullfinalen. Ville det
utenkelige skje at superpopulære Alfie i sin solodebut etter bruddet med gruppa
Cape ikke skulle vinne? Mye tydet på det. De fire låtene som tok seg til
gullfinalen ble fremført på nytt. Nå startet «I’m Not Afraid to Move On» sist.
Ville ferske Jostein Hasselgård greie presset og synge rent? Det var
spørsmålet. Han besto prøven med glans. I runde to ble de reelle SMS
og telefonstemmene lest opp, og Jostein Hasselgård tok raskt ledelsen med noen
tusen poeng på favoritten Alfie, og det var klart at favoritten ble slått. «I’m
Not Afraid to Move On» ble en stor suksess. I den internasjonale finalen
dundret låta overraskende nok helt opp i teten og lå der en stund. Til slutt
endte Jostein Hasselgård på en fjerdeplass. Låta ble en stor suksess i flere
land og var den første Melodi Grand Prix vinner på mange år som kom inn på VG
lista. Den ble spilt mye på radio på europeiske radiostasjoner og fikk elleve uker på Norsktoppen med to
førsteplasser som beste resultat. Jostein Hasselgård opptrådte mye i Sverige
etterpå, han startet eget band og ga ut et album i 2006. Siden har han hatt
flere solistoppdrag med storband og synger fast med vokalgruppa Pust! Han jobber
også som musikklærer og kordirigent. Han hadde ikke noe stort ønske om å bare
være popstjerne og satset ikke på noen solokarriere etter Melodi Grand
Prix. Han trives best når han kan veksle mellom å være solist, korist og lærer.
Han har ikke deltatt i Melodi Grand Prix siden og kommer i følge egne utsagn heller
aldri til å gjøre det. Arve Furseths andre bidrag i 2003fikk en tredjeplass. Han skulle komme tilbake med mer i finalen året
etter, uten å oppnå samme suksess. «I’m Not Afraid to Move On» er som regel med
helt i toppen når beste norske Grand Prix vinner listes opp år om annet. Sangen har blitt en
tidløs klassiker og er stadig å høre spilt i radio.
1.plass 78460 poeng
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar