Til Melodi Grand Prix 1969 ble det satt ny rekord med 418
innsendte bidrag som kjempet om fem av ti plasser i startfeltet. De øvrige fem bidragene ble levert av komponister invitert av NRK. Et av bidragene som kom gjennom nåløyet var «Om
du går på en strand.» Komponist og tekstforfatter var Olav Nikolaysen. Han var
bankmann til daglig, skolert innen musikk og var dirigent for flere
kor. Ved siden av arrangerte han musikk - spesielt mye for kor - og komponerte
flittig. Han skrev tekster og oversatte enkelte til norsk. Jan Høiland ble
hentet inn som vokalist, og han var «Kongen av Grand Prix» på 60-tallet. Han deltok
stadig vekk og 1969 var hans femte finale; han hadde til da fremført seks bidrag og
vunnet med «Solhverv» i 1963. Men han hadde fremdeles til gode å få
representere Norge i en internasjonal finale. (I 1963 ble Anita Thallaug valgt
ut til å synge "Solhverv" i den internasjonale finalen i London.) Jan Høiland hadde gått litt lei og ikke deltatt siden 1965. Nå var han klar
for å vinne i sitt Grand Prix comeback. Dette året gikk NRK bort fra ordningen med å fremføre låtene to
ganger med ulike vokalister og orkesterbesetninger, så Jan Høiland fikk synge
med Kringkastingsorkesteret. Sangen var nok litt for sofistikert for et
overraskende kommersielt startfelt til Melodi Grand Prix å være. "Om du går på en strand" var en klart jazzinspirert
melodi med krevende fraseringer, så det var ikke mange vokalister som ville
greie å gi den liv. Jan Høilands rike stemme klarte det, i en sang som ville
altfor mye og hadde et usedvanlig langt instrumentalparti midt i. Det
gjorde at den brøt reglene som sier at ingen låter skal vare mer enn tre
minutter i de internasjonale finalene. Bidraget kunne diskvalifiseres om ikke
komponisten forkortet bidraget, men få så vel for seg at det var en stor sjanse at den
skulle vinne så NRK lot det passere, så med sine 3’30 er et av de lengste Grand
Prix bidragene gjennom tidene - og ikke før «Nocturne» deltok i Melodi Grand Prix i 1995 hadde
noen låt hatt et så langt instrumentalparti. Og dette instrumentalpartiet gjorde
nok at folk falt litt av, og at bidraget ble oppfattet som litt sært. Av de totalt femti poengene folkejuryen kunne dele ut- fordelt på ett poeng fra hvert
av de fem jurymedlemmene plassert i ti norske byer - fikk «Om du går på en strand»
kun to. De to eneste jurymedlemmene som hadde denne sangen som sin favoritt,
satt i juryen i Kristiansand. Ikke en gang Stavangerjuryen tilgodeså sitt
bysbarn Jan Høiland med ett eneste, lokalpatriotisk poeng. «Om du går på en strand»
hadde ikke noe kommersielt potensiale og ble ikke innspilt på plate. Olav
Nikolaysen skulle komme sterkere tilbake med et bidrag i 1974, da fremført av
datteren Ellen. Jan Høiland skulle forsøke seg igjen i den neste, norske
finalen som ble arrangert i 1971. (Norge deltok ikke i Eurovision Song Contest
i 1970, og derfor ble det heller ikke arrangert noen Melodi Grand Prix finale.)
7.plass 2 poeng
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar