Til Melodi Grand Prix 1975 kom det inn bare120 bidrag, det
laveste antallet som er kommet inn til Melodi Grand Prix de gangene det
har vært åpnet for alle å sende inn. Litt underlig var det, for den
internasjonale finalen skulle holdes i Stockholm, og ABBA som vant året før,
hadde allerede fått et internasjonalt gjennombrudd. Og Eurovision Song Contest
var på sitt mest populære både i Storbritannia, Frankrike og Tyskland og flere
toppartister og komponister var ventet til den internasjonale finalen i Stockholm. De norske bidragene hadde
mer eller mindre siden 1967 kommet helt nederst på resultatlistene- og året før
kom vi sist for fjerde gang. I Norge hadde interessen dabbet av. NRK tviholdt
på det utdaterte systemet med at fem sanger skulle fremføres to
ganger med ulike vokalister og orkesterbesetning, mens man rundt i Europa fornyet sine nasjonale uttaginger. Og
la for all del ikke folket få avgjøre vinnermelodien, da går det galt - tenkte de
også, og satte sammen en fagjury på ni musikkbransjefolk som plukket ut bidrag
og ble jury i finalen. Norges finaler i første del av 70- tallet var ganske gammelmodige greier og
representerte på ingen måte utviklingen til popmusikken. NRK bestemte og skulle popmusikk på radio eller TV måtte det for all del være familievennlig,
tannløst og noe alle måtte like. Og finalen i 1975 er håpløst gammelmodig og så
lite representativ for norsk pop i sin tid som det nærmest går an å få til. Men
et bidrag stakk seg ut. «Det skulle ha vært sommer nå» hadde fått tekst og
melodi av Svein Hundsnes. Han var 24 år i 1975 og jobbet som musikklærer i
hjembyen Haugesund. Han komponerte flittig både popmusikk og klassiske verk. Og
«Det skulle ha vært sommer nå» ble hans første bidrag i Melodi Grand Prix. Han
skrev en skikkelig powerballade som krevde en vokalist med stort register til å synge den. Slikt hadde vært vinneroppskriften i Eurovision Song
Contest fra 1971 til 1973. Men nå var det 1975 og i Norge hadde man ikke helt
fått med seg det som skjedde i Eurovison Song Contest da ABBA vant. Nå var det
popgrupper med fengende melodier som var in, ikke kvinnelige vokalister som
sang powerballader. Men det gjorde ikke melodien mindre god. «Det skulle ha
vært sommer nå» var uten tvil det sterkeste bidraget i finalen. Stein
Ingebrigtsen sang med Terje Fjerns orkester og med Kringkastings-orkesteret sang Ellen Nikolaysen. I 1975 var hun på toppen av sin popsangerkarriere. Hun deltok i sin fjerde Melodi Grand Prix
konkurranse på rad, og hadde allerede vunnet Melodi Grand Prix i 1973 og representert Norge i Luxemburg som en del
av kvartetten Bendik Singers og fått en svært hederlig sjuendeplass. Hun var nominert
til Spellemannprisen for 1973 i kategorien «Årtes kvinnelige vokalist» for
debut LP-en «Stans! Jeg vil gi deg en sang.» og i 1974 gjorde hun rent bord og
vant «Verdens Grand Prix- World Popular Song Contest» i Tokyo, der hun slo ut toppartister
fra 41 land. Hun ble den første, norske artisten som spilte inn plate i Japan
på japansk og slo igjennom der. I tillegg ble hun også lansert i Tyskland, så
gjennom Melodi Grand Prix håpet man nok på en enda større internasjonal suksess.
Ellen Nikolaysens stemme passet perfekt til denne dramatiske balladen. Og de ni
medlemmene av fagjuryen likte den åpenbart. De kunne gi hvert bidrag fra ett
til fem poeng, der fem poeng var høyest sum. «Det skulle ha vært sommer nå» fikk tre
femmere og mange firere og ledet avstemningen helt fra start. Det var NRKs programsekretær
Svein Erik Børja, komponist og tidligere Grand Prix vinner Sigurd Jansen og
gitarist og komponist Terje Rypdal som ga Ellen Nikolaysen toppscore. Dermed
kunne hun innkassere en seier og representere Norge i Eurovision Song Contest
for andre gang. Selv om bidraget kom nest sist i den internasjonale finalen,
ble det likevel en viss suksess internasjonalt. I Eurovision Song Contest fikk
bidraget engelsk tekst, og denne versjonen ble gitt ut på singelplate både i
Norge, Nederland og Portugal med vinnerlåta fra World Popular Song Contest på
b-siden. I tillegg ble det gjort en coverversjon av låta på finsk med IngaSulin. I 1975 kom også Ellen Nikolaysen ut med en engelskspråklig LP som ble
gitt ut i Japan, og det ble gitt ut en ny tysk singel. Hvordan det gikk med «Det
skulle ha vært sommer nå» i den internasjonale finalen, kan du lese mer om her.
Ellen Nikolaysen skulle ta en lang pause fra Melodi Grand Prix og delta for
siste gang med «Opus» ni år senere. Svein Hundsnes skulle etter hvert pense seg
inn på å komponere orkestermusikk, men dukket opp i Melodi Grand Prix igjen i
1979. (Mer om dette i en senere blogg.)
1. plass 39 poeng
I linken under kan du høre Stein Ingebrigtsens versjon med den lille orkesterbesetningen:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar