221 bidrag var sendt inn og kjempet om å bli ett av fem
bidrag i Melodi Grand Prix finalen i 1963. Og siden den internasjonale finalen
dette året skulle avvikles i London, toppet NRK laget, og fem av de seks
artistene i finalen hadde alle internasjonale karrierer. Jan Høiland hadde
slått igjennom i Sverige to år tidligere, Nora Brockstedt var kjent over hele
Norden og ute i Europa etter to deltagelser i de internasjonale finalene. Anita
Thallaug hadde vært femme fatale i en britisk/amerikansk spillefilm der hun
vakte oppsikt med å vise seg naken (i slørete bilde som ikke avslørte annet enn
omriss.) Ray Adams hadde kommet seg inn på hitlistene i Storbritannia som den
første skandinaviske vokalist noensinne med sin versjon av «Violetta» som
solgte bra. Jens Book-Jenssen var kjent over hele Skandinavia og var den
virkelige veteranen i startfeltet. I en alder av 53 år var han klar for å
erobre Europa. Først måtte han vinne den norske Melodi Grand Prix finalen. Selv om artistene i startfeltet var usedvanlig kjente, matchet ikke
låtmaterialet deres internasjonale format, dessverre. Finalen i 1963 ble sendt sendt
i opptak kl. 20.00 på kvelden en lørdag, på en tid da svært få norske husstander
hadde TV. Finalen ble riktignok sendt i alle de nordiske landene. Men det hjalp
lite når de fleste i Norge fikk sine musikkopplevelser gjennom radio. Der ble
ikke finalen kringkastet. Derfor er nok dette grunnen til at låtene fra dette
året er lite kjent, selv om tre av dem ble spilt inn på plate. Og uten promoteringen
radiospillingen ville ført til, ble det knapt nok solgt en eneste singelplate. «Jakteskipperen»
var som skreddersydd for Book-Jenssens stemme, og derfor ble han foretrukket
som sanger med Kringkastingsorkesteret. Det var jo sjømannsviser som var blitt
hans varemerke gjennom en lang karriere. Ray Adams sang låta med Jørg. Petter Røeds ensemble,
som utgjorde den lille orkesterbesetningen i dette årets finale. Sangen var
komponert av Rolf Johansen Stub, en femti år gammel musiker fra Sandefjord. Han
holdt seg stort sett til det lokale musikklivet, der han til gjengjeld var
svært aktiv. Hans far var musiker og dirigent, og alt som sjuåring debuterte
Rolf Johansen Stub som trompetsolist hjemme i Sandefjord. Fra da av var hans
musikalske vei staket ut. Han ble en nestor i hjembyens musikkmiljø der han var
dirigent for de fleste av byens korps og kor i tillegg til Vestfold
Symfoniorkester. Han forsøkte seg som slagerkomponist med vekslende hell, og
lite ble utgitt. Men 1963 ble et godt år i så måte, da ga Kari Neegaard (Kari
Diesen d.y) ut hans «Trio Makaron» på singel. Den hadde tekst av Bengt
Berggren, som også hadde skrevet teksten til «Jakteskipperen». Noen hevder
dette var et av bidragene som ikke kom med til dette årets finale. «Jakteskipperen»
ble fremført sist i finalen og var en skikkelig gammeldags vals, som nok mange
tenkte ikke ville hevde seg. Men de ti medlemmene av juryen lot seg begeistre.
Fem av dem var norske musikkjournalister, og deres ledsagersker utgjorde «folkejuryen».
Da TV programmet fra 1963 ikke er bevart, er dessverre ikke detaljene rundt
hvem som satt i juryen og hvordan poengene ble fordelt, kjent. Med unntak av et
jurymedlem, Morgenpostens musikkjournalist Yngvar Holm ga melodien fem poeng av
ti mulige. Hvert jurymedlem kunne gi hver av de fem melodiene poeng fra ett til
ti, så maksimal poengsum et bidrag kunne oppnå, var 100 poeng. «Jakteskipperen»
fikk omtrent halvparten. Ingen av de fire involvert i låta prøvde seg i Melodi
Grand Prix igjen. Ray Adams og Jens Book-Jenssen sang også bidraget "Vi slentret langs en vårlig sti" i finalen, da fikk Adams tonefølge av det store orkesteret. Du kan lese mer om dette bidraget, søk det frem på menyen til høyre. For Jens Book-Jenssen var dette hans andre forsøk. I klippet
nedenfor kan du høre et lite kutt av «Jakteskipperen» hvis du spoler deg frem
til 1’03.
2. plass 59 poeng
Klippet med sangen finner du her:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar