Sigurd Jansen fikk med sitt andre bidrag i Melodi Grand
Prix. 271 melodier var sendt inn til NRK, der konsertpianist Robert Levin og
grammofonarkivet i NRKs leder Turid Johannessen var utvalgsjury. Til teksthjelp
på «Spiral» hadde Sigurd Jansen fått med seg en annen Grand Prix veteran,
nemlig tekstforfatteren Egil Hagen. Han skrev teksten til vinnerbidraget «Sommer
i Palma» som Nora Brockstedt sang i den internasjonale finalen i Cannes i 1961.
Mer om dette bidraget kan du lese i et senere blogginnlegg. Egil Hagen hadde for
øvrig stått for tekst til bidrag i både 1960 og 1962, og fikk med to bidrag i
dette årets finale. (Du kan lese om det andre bidraget «Ingen sol finner vei
til vår gate» - du finner det om du blar deg ned i menyen til høyre.) Egil
Hagen ble den første som fikk med fem bidrag til Melodi Grand Prix og ble
dermed den ubestridte «Grand Prix kongen» disse første årene. Sigurd Jansen var
yngstemann i startfeltet med sine 32 år, mens Egil Hagen var eldst med sine 52.
Sigurd Jansen var nettopp ferdig med sin klaver og komposisjonsutdanning ved
Musikkonservatoriet i Oslo, og hadde tidlig vist en allsidig interesse for
musikk. Han ville ikke bare holde på i det klassiske feltet, men også innen
jazz og den nye pop og rockemusikken som gradvis vokste frem og fant et marked
også i Norge. Egil Hagen hadde holdt på som tekstforfatter i en «mannsalder»
mest inne revy og var fast leverandør til revyer og show på Chat Noir,
Edderkoppen og Karl Johan Teatret. Han laget også egne kabareter der han både
spilte og sang. Han ble spesielt opptatt av å oversette franske slagertekster
til norsk. Som vokalister til bidraget «Spiral» hentet de inn Elisabeth
Granneman til å synge med det lille orkesteret som var Jørg. Petter Røeds
kvartett. Dette ble hennes andre deltagelse i Melodi Grand Prix. Til å synge
med det store orkesteret hentet de Arne Bendiksen. Det var to grunner til
dette. For det første ville de ha en mannlig vokalist. For det andre var Arne
Bendiksen Norges mest kjente mannlige popsanger i Skandinavia. Han slo igjennom
som solist med sangene om «Den siste Mohikaner» i 1961 og «Peppino» og «BlåBallong» i 1962. Ved siden av de store Nordvisjonsproduksjonene han hadde
medvirket i sammen med The Monn Keys, hadde han også platesuksesser i Sverige
som solist. Og i 1963 hadde han fått et brakgjennombrudd i Danmark da han ble
med i en kritikerrost revy som gikk for fulle hus i København. Dermed var han
ofte å se og høre i dansk fjernsyn og radio, og dermed håpet nok opphavsmennene
på litt ekstra poeng om melodien vant, for dette året skulle den internasjonale
finalen arrangeres i København.
Det var slik at opphavsmennene ble holdt hemmelige helt frem til etter at poengfordelingen var over, slik at jurymedlemmene ikke skulle bli beskyldt for å favorisere dersom de hadde en eller annen forbindelse til en av dem. Arne Bendiksen hadde selv sendt inn flere bidrag til dette årets finale, men ante ikke om de var gått videre da han takket ja til å stille opp som vokalist. Da prøvene før finalen fant sted, forsto han at han hadde fått med to bidrag, og dermed konkurrerte mot seg selv. Han vurderte å trekke seg fra å synge «Spiral» men mente det var for sent og ville ikke la opphavsmennene i stikken. De hadde tross alt skrevet bidraget med Arne Bendiksens stemme i tankene. Så dermed ble det slik. Juryen besto av fem musikkjournalister som utgjorde fagjuryen, mens deres koner eller ledsager var folkets røst. Og det skulle bil et usedvanlig spennende og jevnt løp mot seieren. Hvert jurymedlem kunne gi hver melodi fra ett til ti poeng. «Spiral» fikk ikke ti poeng fra noen av jurymedlemmene og fikk poeng fra tre til ni. Alle bidragene dette året fikk poeng som sprikte i alle retninger, og fire av de fem bidragene ledet avstemningen på et eller annet tidspunkt. Til slutt vard et tre sanger som kunne vinne. «Spiral» hadde gjort en opphenting og fått ni poeng fra journalisten i Morgenposten. Det ble hans kone som skulle avgjøre det hele. «Spiral» lå på en andreplass, tre poeng bak melodien som ledet. Da sistnevnte bare fikk fem poeng og jury-medlemmet klinket til med en åtter til «Spiral» var det klart, Arne Bendiksen vant med ett poeng. At «La meg være ung» fikk toppscore holdt ikke. Arne Bendiksen slo ut seg selv, og Egil Hagen satte en annen historisk Grand Prix rekord. Han ble første opphavsmann til å vinne for andre gang. Og det skulle vise seg at strategien bak å bruke Arne Bendiksen som vokalist fungerte. Det var bare en strek i regningen, Sverige trakk seg fra den internasjonale finalen. Les mer om hvordan det gikk med Norges bidrag i København her. "Spiral" ble utgitt på singel, men kom ikke inn på noen slagslister og ble ingen kommersiell suksess. Opptaket fra den norske finalen er dessverre ikke bevart. Fra den internasjonale finalen finnes det kun lydopptak, da båndet som inneholdt opptaket av finalen gikk med i en brann i det danske kringkastingshuset. Dette ble Arne Bendiksens eneste deltagelse som vokalist i Melodi Grand Prix.
Det var slik at opphavsmennene ble holdt hemmelige helt frem til etter at poengfordelingen var over, slik at jurymedlemmene ikke skulle bli beskyldt for å favorisere dersom de hadde en eller annen forbindelse til en av dem. Arne Bendiksen hadde selv sendt inn flere bidrag til dette årets finale, men ante ikke om de var gått videre da han takket ja til å stille opp som vokalist. Da prøvene før finalen fant sted, forsto han at han hadde fått med to bidrag, og dermed konkurrerte mot seg selv. Han vurderte å trekke seg fra å synge «Spiral» men mente det var for sent og ville ikke la opphavsmennene i stikken. De hadde tross alt skrevet bidraget med Arne Bendiksens stemme i tankene. Så dermed ble det slik. Juryen besto av fem musikkjournalister som utgjorde fagjuryen, mens deres koner eller ledsager var folkets røst. Og det skulle bil et usedvanlig spennende og jevnt løp mot seieren. Hvert jurymedlem kunne gi hver melodi fra ett til ti poeng. «Spiral» fikk ikke ti poeng fra noen av jurymedlemmene og fikk poeng fra tre til ni. Alle bidragene dette året fikk poeng som sprikte i alle retninger, og fire av de fem bidragene ledet avstemningen på et eller annet tidspunkt. Til slutt vard et tre sanger som kunne vinne. «Spiral» hadde gjort en opphenting og fått ni poeng fra journalisten i Morgenposten. Det ble hans kone som skulle avgjøre det hele. «Spiral» lå på en andreplass, tre poeng bak melodien som ledet. Da sistnevnte bare fikk fem poeng og jury-medlemmet klinket til med en åtter til «Spiral» var det klart, Arne Bendiksen vant med ett poeng. At «La meg være ung» fikk toppscore holdt ikke. Arne Bendiksen slo ut seg selv, og Egil Hagen satte en annen historisk Grand Prix rekord. Han ble første opphavsmann til å vinne for andre gang. Og det skulle vise seg at strategien bak å bruke Arne Bendiksen som vokalist fungerte. Det var bare en strek i regningen, Sverige trakk seg fra den internasjonale finalen. Les mer om hvordan det gikk med Norges bidrag i København her. "Spiral" ble utgitt på singel, men kom ikke inn på noen slagslister og ble ingen kommersiell suksess. Opptaket fra den norske finalen er dessverre ikke bevart. Fra den internasjonale finalen finnes det kun lydopptak, da båndet som inneholdt opptaket av finalen gikk med i en brann i det danske kringkastingshuset. Dette ble Arne Bendiksens eneste deltagelse som vokalist i Melodi Grand Prix.
1. plass 61 poeng.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar