Melodi Grand Prix 1961: Refusert bidrag: "Senor Manuel". Elisabeth Granneman.

349 bidrag kom inn til  NRK og den andre utgaven av Melodi Grand Prix. Alf Prøysen hadde sendt inn to bidrag. Han fikk med "Far Cha Cha" mens det andre bidraget han sendte inn, "Senor Manuel" ikke kom med blant de fem finalemelodiene. Representanter fra opphavsrettsorganisasjonen TONO valgte ut finalebidragene og juryformann var Ragnar Kierulf. Bjarne Amdahl komponerte melodien til Prøysens tekst. Sammen hadde de stått bak Norges aller største, internasjonale slager til da, "Tango for To" der instrumentalversjonen gikk som en farsott på Radio Luxemburg i 1957. Alle bidrag ble sendt inn anonymt, så internasjonale meritter holdt ikke for uttakingskomiteen. De ante ikke hvem som sto bak låtene, det fikk ingen vite det før etter at alle poeng var delt ut og resultatene i finalen kunngjort. Hadde "Senor Manuel" kommet til finalen, ville den ha blitt fremført av enten Nora Brockstedt, Sølvi Wang eller Grynet Molvig. Låtskriverne Prøysen og Amdahl behøvde ikke å ta hensyn til dette nå og kunne velge fritt da  "Senor Manuel" skulle gis ut på plate. Elisabeth Grannemann hadde fått sitt gjennombrudd som slagersangerinne gjennom Melodi Grand Prix året før, og ikke minst igjennom Slagerparaden i NRK TV der hun sang "Alle Venter på Sommer". Den ble spilt inn på singel og ble en stor hit og sørget for Grannemanns endelige gjennombrudd. I 1961 skulle hun følge opp suksessen med en serie singelplater, og trengte en B-side til  sangen "Dilligensen". Og da var Alf Prøysen frempå og tilbød henne "Senor Manuel" som hun spilte inn. "Dilligensen" ble en moderat hit for Grannemann og "Senor Manuel" fikk oppmerksomhet på kjøpet og ble spilt i NRK Radio. Du kan høre "Senor Manuel" her.  Alf Prøysen fikk ikke med flere bidrag i Melodi Grand Prix, men sendte inn og ble refusert i 1962, da med en sang som senere ble en klassiker. Også Elisabeth Grannemann skulle få en hit med et annet refusert bidrag i 1962, mens Bjarne Amdahl ble den eneste av de tre som "gikk videre" året etter med en sang om "En gylden Buddha".  Til trøst for Alf Prøysen ble "Senor Manuel" mer kjent enn bidraget han fikk med i finalen.

Melodi Grand Prix 2010: "Life is here Today". Skanksters.

"Rybakeffekten" satte inn for fullt og for første gang i Melodi Grand Prix historie kom det inn over 1000 bidrag som ville kjempe om å bli Norges representant i Eurovision Song Contest på hjemmebane. 21 bidrag ble plukket ut til å konkurrere i tre delfinaler. Den andre av disse finalene ble arrangert i Bodø og der var Ska- bandet Skanksters plukket ut til å delta med sitt bidrag "Life is Here Today." Komponist og tekstforfatter for bidraget var Arne Hovda. Han ble født i 1972 og vokste opp i Stavanger og jobbet som keyboardist og musikkprodusent ved siden av å skrive låter. Han fikk sitt musikalske gjennombrudd med bandet "The Getaway people" , et band som var spådd en stor internasjonal karriere. Med bandet tilbrakte han mye tid i USA i forsøket på å få det til. Deres mest kjente låt ble "There she goes." De turnerte USA på kryss og tvers, og fikk mye radiospilling og sang i to filmer. I den ene gjorde de en coverlåt av  Earth, Wind & Fires  "Getaway" i Muppetshowfilmen "Muppets in Space." Til komiserien "Malcolm i midten" ble The Gateaway Peoples låt "Good Life" benyttet i en av episodene. Men det løsnet ikke for bandet, så deres amerikanske plateselskap løste dem fra kontrakten når LP nummer to ikke oppnådde den suksessen alle håpet på. Arne Hovda  hadde likevel nok å gjøre både som band og studiomusiker, produsent og låtskriver. Han deltok i Melodi Grand Prix for andre gang. Debuten i konkurransen kom i 2004. I tillegg hadde han fått med ytterligere en låt i 2010 som Heine Totland fremførte. Men "Life is Here Today" var viet bandet Skanksters. Ska-bandet var et slags "hobbyprosjekt" og  hadde oppnådd kultstatus i Stavanger. Det var ledende musikere fra byen som kom sammen og spilte når de kunne og de kalte seg Skanksters. Det gikk i punk, ska og reggae- og noen ganger en blanding av disse tre og mere til. De byttet stadig besetning og hadde gitt ut tre EP-er. Nå ble de kjent for et publikum utenfor Rogaland i sin Grand Prix debut. Her stilte de med en glad ska-låt i beste Madnesstradisjon. Og publikum lot seg begeistre såpass at bandet gikk videre og fikk en sjanse til. Andre sjansen ble avviklet i Sarpsborghallen, og de åtte låtene i delfinalen møtte hverandre i dueller. Der ble Bjørn Johan Muri med "Yes Man" for sterk og Skanksters Grand Prix eventyr var over. For låtskriver Arne Hovda ble det bråstopp også for det andre bidraget som heller ikke tok seg til finalen i Oslo Spektrum. Men han ga ikke opp så lett. Han skulle delta igjen i 2012. Hør hele bidraget fra Skanksters her.

                                                 Andre sjansen. Uplassert.

Melodi Grand Prix 2000: "If." Leif Anders Wentzel.

NRK valgte å invitere ti komponister til å levere bidrag til Melodi Grand Prix 2000. Interessen for Melodi Grand Prix var på et bunnivå, knapt nok noen etablerte artister valgte å delta og de siste års finaler var rene debutantkvelder både hva gjaldt artister og komponister. Ved å spesialinvitere kunne NRK nå bredere ut og i hvert fall få noen kjente navn på blokka. To kjente navn  sto bak bidraget "If."  Komponist Hilde Heltberg var en veteran i både norsk musikkliv og i Melodi Grand Prix-  sammenheng. Hun debuterte i Melodi Grand Prix som vokalist med bidraget "Maestro" i 1980, deretter deltok hun i 1984 og 1985. For første gang skulle hun ikke synge selv. Som tekstforfatter fikk hun med seg en annen Grand Prix veteran, Kari Iveland. Hun hadde medvirket som korist i flere finaler og nå skulle hun debutere som låtskriver. Som vokalist fikk de to med seg Leif Anders Wentzel. Han er født og oppvokst på Raufoss, der hans far, Geir Wentzel jobbet som organist og senere ble en ledende kraft i norsk blues med bandet Wentzel. I 1971 deltok pappa Geir i Melodi Grand Prix og havnet på tredjeplass med "Vi vil tro det vi synger."  Leif Anders Wentzel er også i slekt med Åse og Magni Wentzel, så her er det musikalske gener i stort monn. Leif Anders er frilans musiker med Gjøvik og Raufoss som base. Opp mot Grand Prix debuten hadde han hatt nok å gjøre som låtskriver og artist i både egne og andres band og  han jobbet mye i studio og som trubadur. Han var blitt 30 år, og håpet at en deltagelse i Melodi Grand Prix 2000 ville gjøre han kjent for et bredere, nasjonalt publikum, og "If" skulle sørge for det. Hilde Heltberg var eneste kvinne  blant ti komponister som var invitert av NRK til å skrive låt, og det ble det gjort et poeng av. Samtlige komponister kunne velge om de ville ha med seg tekstforfattere og i tilfelle hvem. I alt var det 14 låtskrivere bak de ti bidragene, bare to av dem var kvinner. Tekstforfatteren til "If" -  Kari Iveland, hadde også skrevet teksten til et annet bidrag i samme finale, "Another You" som Jorun Erdal fremførte. Men nå gjaldt det "If." Det skulle stemmes i to omganger, først en runde for å velge ut de fire bidragene som skulle gå til gullfinalen, så en ny runde der man valgte en vinner. I seks av sju juryer var det seerne som bestemte. Stemmer ble ringt inn til NRK, bearbeidet og delt ut via seks regioner. Fagjuryen var på plass i et lokale ved siden av NRKstudioet der finalen ble avviklet. For Leif Anders Wentzel startet det bra, han fikk toppscore fra fagjuryen, som var de som avla stemmer først. Han klarte å holde ledelsen etter at jury nummer to hadde avlevert sine poeng, så fikk han samme poengsum fra alle de seks folkejuryene. Etter første runde var "If" nummer tre, fem poeng bak andreplassen og hele elleve poeng foran fjerdeplassen. Låta ble fremført på nytt og juryene stemte igjen.  "If" var nummer to hos fagjuryene, og fikk samme poengsum og var på tredjeplass hos samtlige av de seks regionjuryene. Det ble en tredjeplass til slutt. Leif Anders Wentzel jobber fortsatt med musikk på fulltid, er bosatt på Gjøvik der han kombinerer familieliv med studiojobbing og livespilling. Han er en av drivkreftene i showet "Sommerslagere" som i mange år har spilt for tusenvis av publikummere på Gjøvik. Senere har vi også sett han i "The Voice" å TV2.  Noen ny Melodi Grand Prix deltagelse har det ikke blitt på Wentzel. Hilde Heltberg deltok for siste gang i Melodi Grand Prix. Hun døde i 2011, bare noen uker før sin 52 årsdag. Kari Iveland har til nå heller ikke levert flere bidrag. Hun er fortsatt en svært aktiv tekstforfatter og låtskriver og har et utall norske artister på "kundelista." Hun er aktiv korist både i studio og live, og i 2002 kom hennes debutalbum "Vektløs" ut.

                                                     3. plass    60 poeng

Melodi Grand Prix 1990: "Ciao amore". Bente Lind.

Til en intern utvelgelse kom det inn 96 bidrag til NRK. Ti av dem ble plukket ut til finalen i Melodi Grand Prix 1990. Et av bidragene som ble plukket ut var "Ciao Amore." Tekst og melodi var skrevet av Nick Borgen. Dette var hans fjerde bidrag. Han hadde hatt sitt hovedvirke i Sverige i flere år, og var bosatt i Gøteborg men etablerte seg i norsk musikkliv igjen da han fikk med to sanger i Melodi Grand Prix i 1984. Til å synge hadde han fått Bente Lind. Hun var Norges første kvinnelige rockesanger og fikk sitt gjennombrudd i 1964. Hun ble født i Arendal i 1948. Hun tilbrakte deler av barne og ungdomsårene i Finland og lærte seg språket. Familien flyttet tilbake til Norge og bosatte seg i Moss, der Bente Lind ble oppdaget da hun vant en talentkonkurranse i 1964. Hun ble vokalist med bandet The Lunicks, og de fikk platekontrakt med Manu Records i Oslo, der Per Gunnar Jensen var sjef. Han var Arne Bendiksens største konkurrent på platemarkedet, og de knivet om å få de nyeste talentene. Wenche Myhre hadde nettopp fått sitt gjennombrudd hos Bendiksen, og i Storbitannia hadde Helen Shapiro, Sandie Shaw, Lulu og Kathy Kirby blitt lansert som "rockejenter" og denne trenden ville Per Gunnar Jensen henge seg på. Bente Lind skulle bli Norges første rockejente. Og hun skulle lanseres internajsonalt. Hennes debutsingle, "Goodbye Jimmy, Goodbye" var en hyllest til den amerikanske countrysangeren Jim Reeves som hadde omkommet i en flyulykke i 1964. Singelen kom i to versjoner, med samme a- side. På B- siden i Norge og Sverige var låta "You can not hurt me". I Finland var b- siden finskspråklig. Singelen ble også lansert i USA. I 1965 ble hun første, norske artist på "Ti i Skuddet" på NRK. Vidar Lønn- Arnesens program gikk på lufta første gang 23. april 1965. Bente Linds første låt på lista var "He is my boy". Hun fikk flere låter inn på lista i årene som fulgte. Det kom ut fire singler i alt frem til 1969, og hun var med på samle LP-en "Girls in Garage Bands" som skulle profilere norske rockejenter i USA. Hun fikk god omtale i det bredt publiserte musikkmagasinet "Ugly- Things",  men det ble ikke noe gjennombrudd i USA. Etterhvet krevde familielivet sitt og hun trakk seg tilbake fra livet som sanger. Hun ble husmor i Moss og tok utdanning som hjelpepleier og sangen ble en hobby i flere år. I 1981 gjorde hun comeback, ble fast vokalist for flere danseband og reiste  ut på spillejobber igjen. Singelen med norsk tekst til "9 to 5" kom i 1981, og ble etterfulgt av LP-en "Da lyser en sol." Tittelsporet ble en stor hit, og Bente Lind var plutselig igjen en av Norges mest populære artister. Det kom en rekke store hits, platene hennes solgte godt,  og hun ble en gjenganger på Norsktoppen. Til tross for at hun var en av Norges bestselgende og mest spilte popsangere gjennom hele åttitallet, hadde hun ikke deltatt i Melodi Grand Prix. Først i 1990 kom debuten. I finalen skulle det gis poeng i to omganger. Først skulle de sju juryene stemme over hvilke fem låter som skulle gå til finalen. Det var to fagjuryer og fem folkejuryer. I første omgang ga hver jurygruppe ett poeng til den sangen de ønsket å ha med videre. "Ciao Amore" fikk bare poeng fra en jurygruppe og gikk dermed ikke videre til gullfinalen. Bente Lind firtsatte turneringen en stund til, men har nå trappet ned og synger på hobbybasis.  Det ble ingen flere Grand Prix deltagelser på henne, mens Nick Borgen skulle forsøke igjen, både i Melodi Grand Prix og i den svenske Melodifestivalen.
                                           

                                                   7.plass    1 poeng

Melodi Grand Prix 1980: "Auståvind." Henning Sommerro.

I 1980 valgte NRK for første gang å ha bare forshåndsinviterte komponister på startlisten i Melodi Grand Prix. Den første konkurransen der komponister ble spesialinvitert, var i 1969, men da fylte man opp resten av plassene med innsendte bidrag. Det samme skjedde i 1971. Siden da hadde alle bidrag vært basert på at komponister sendte inn bidrag,  og noen fikk sikkert mer eller mindre skjulte oppfordringer om å gjøre det. NRK ville ha et bredt spekter av musikksjangere representert, dette er tross alt en låtkrivekonkurranse der komponist og tekstforfatter får alle prispengene, artistene får heder, ære og glemsel mens kringkastingsselskapene får en haug av utgifter i "premie." Også måtte det, som NRKs monopolmandat tilsa, være musikk fra alle kanter av landet, både kvinner og menn skulle være representert, det skulle være litt for de unge og litt for de gamle, litt for de midt på, i det hele tatt noe for de fleste i alle målføre. Og Henning Sommerro sørget for at nynorskprosenten ble holdt på et forsvarlig nivå. Det var usedvanlig mange "anti Grand Prix" komponister i startfeltet. En av dem var Henning Sommerro. Han ble som de andre som "skiftet side", innhentet av den beinharde realiteten at for å nå ut med sin musikk måtte de på TV, eneste mulighet var NRK. Drev du med noe som helst som lignet populærmusikk, var Melodi Grand Prix stedet der du nådde et bredest publikum og flest potensielt nye platekjøpere. Slik var realitetene, men det var helt greit for "anti Grand Prix" folka å late som om platesalg selvsagt ikke hadde noe med dette å gjøre. En liten løgn norske TV-seere kunne leve godt med. Også Henning Sommerro. Han ble født i Surnadal i 1952, og var odelsgutt på hjemgården Sommerro i Skei i Surnadal. Han ble tidlig musikkinteressert og som 16- åring begynte han å ta timer i orgel og piano ved Musikkonservatoriet i Bergen. Han ble heltidsstudent samme sted fra 1970 og fire år senere var han ferdig utdannet og fikk jobb som organist. I 1976 tok han et års pause og tok fordypningsstudier i komposisjon ved Musikkakademiet i Basel i Sveits. Han startet som ung med rock i bandet The Tramps, siden gikk de mer over i visepop og ble til Mad Movies, til de byttet navn til Vårsøg. Han var vokalist, komponist og tekstforfatter, og gruppa sang bare norske tekster. de platedebuterte med LP-en "Vårsøg" der tittellåta umiddelbart ble populær. Den ble stadig spilt i NRK Radio og solgte godt. De plasserte seg musikalsk i visetradisjonen Stanley Jacobsen hadde blitt populær med, melankolske viser på dialekt, godt plassert i folkemusikktradisjonen. "Vårsøg" lå fire uker på Norsktoppen på nedre halvdel av lista. I 1978 ble de for alvor plassert i folks bevissthet da de vant Spellemannprisen for i viseklassen for LP-en "Sola e komma". Det ble ny LP sammen med SKRUK (Sunnmøre Kristelege Ungdomskor) der Sommeros salmer ble fremført. Vårsøg ble oppløst i 1980. Henning Sommerros hovedprosjekt var å komponere og å være musikalsk leder for Teatret Vårt i Molde, der han var ansatt til 1982. I 1980 jobbet han med sin første solo LP, som kom ut på nyåret1981. Den inneholdt Grand Prix bidraget "Auståvind." Henning Sommerro komponerte melodien og sang selv, mens Jørgen Gravvold skrev teksten. Han var fra Bøverdalen i Surnadal der han ble født i 1930. Jørgen Gravvold var en anerkjent dikter. Ved siden av lyrikken var han en kjent kulturpersonlighet og en ivrig tekstleverandør til hjembygdas lokalrevyer. Flere ganger skrev han sangtekster, og mange av hans dikt ble tonesatt. Nå skulle den 52 år gamle dikteren være med i Grand Prix, noe han så svært muntert på. Henning Sommerro hadde komponert en dramatisk ballade som skilte seg klart ut. Fagjuryen, som besto av ni fagfolk med bakgrunn som artister, komponister og musikkjournalister, hadde omtrent like allsidig bakgrunn som de ti inviterte komponistene, så her var alt helt åpent. Hvert jurymedlem kunne gi poeng fra skalaen ti og ned til ett poeng. Henning Sommerro sanket poeng stort sett fra nederste del av poengskalaen, med to unntak. Han fikk ni av ti poeng fra pianist og kapellmester Kari Stokke og åtte av ti poeng fra artist Rune Larsen. "Auståvind" ga Henning Sommerro god eksponering som soloartist, men sangen ble fort glemt. Det ble heller ingen flere Grand Prix forsøk på hverken han eller tekstforfatter Jørgen Gravvold. Henning Sommerro ble ansatt som musikalsk leder på Trøndelag Teater, senere jobbet han i NRK før han gikk helt over itil å være komponist. Han har laget episke verk ofte i det religiøse feltet, musikkspill, operaer og viser for andre artister. "Vårsøg" ble for alvor kjent da munnspiller Sigmund Groven ga ut sin instrumentalversjon av låta og den ble kjenningsmelodi for NRK Nattradioen. Tekstforfatter Jørgen Gravvold døde i 2005 og etterlot seg en stor samling av dikt, visetekster og revysanger.

                                                             7.plass    45 poeng.

Melodi Grand Prix 1960: "En aften igjen". Inger Jacobsen.

Blant de 303 bidragene som kom inne til NRK høsten 1959, ble 11 stykker plukket ut til å være med i den aller første Melodi Grand Prix finalen i februar 1960. Av disse skulle de fem beste gå videre til den store finalen. 3. februar 1960 ble alle de elleve bidragene sendt i NRK Radio med Willy Andresens kvartett som spilte til. To vokalister fordelte de 11 bidragene ganske ujevnt mellom seg, Jens Book- Jenssen sang fire av dem og Inger Jacobsen var vokalist på de resterende sju bidragene. Et av dem var "En aften igjen." Inger Jacobsen fremførte sangen, og de ti mannlige medlemmene i fagjuryen ga sine poeng. Juryen besto av musikkjournalister, NRK ansatte og musikkutøvere, de fleste mellom 40 og 60 år gamle. Ingen kvinner ble betrodd å sitte i juryen. Poengene ble lest opp samlet, dermed er ikke detaljene rundt hvert jurymedlems poengfordeling kjent. "En aften igjen" fikk 25 poeng, og var kun tre poeng fra en finaleplass. Tre sanger havnet på delt fjerdeplass, dermed ble det seks sanger i finalen i stedet for fem.I og med at ingen opphavsmenn,(for det var ingen kvinner bak de elleve bidragene i semifinalen) skulle bekjentgjøres før etter finalen, fikk hverken radiolytterne, juryen eller noen av utøverne vite hvem som sto bak de forskjellige sangene, og det ble heller ikke annonsert i etterkant.  Selv ikke i programstatistikken er navnene oppgitt, så hemmelig skulle det være. Det var bare til finalen at programleder i etterkant leste opp navn på komponist og tekstforfatter. "En aften igjen" ble ikke spilt inn på plate, og hos TONO er dette det eneste av de elleve bidragene som ikke er registrert. Derfor vet man ikke hvem som står bak bidraget. Sannsynligheten for at det er en av Norges etablerte slagerkomponister er stor, det viste seg at de aller mest kjente hadde skrevet de fleste av bidragene som kom igjennom nåløyet. Inger Jacobsen sang seks andre bidrag i semifinalen, fem av dem gikk videre til den finalen. Der fikk hvert av dem ny vokalist. Inger Jacobsen skulle igjen få prøve seg i finalen i 1962, som endte med at hun fikk representere Norge i den internasjonale finalen i Luxemburg.

                                                      8.plass   25 poeng.

Melodi Grand Prix 2009:"Men, Men, Men!" Chicas del Coro.

Til Melodi Grand Prix var antallet innsendte bidrag til NRK halvert fra året før. Litt over 350 bidrag kom inn, på tross av at Norge hadde hatt en solid plassering i den internasjonale finalen året. før. Men mesteparten av nedgangen skyldtes en regelendring som førte til at det ikke var "frikort" for alle til å sende inn bidrag - minst en av låtskriverne måtte være norsk statsborger. Kvaliteten gikk ikke ned selv om antall innsendte bidrag ble færre. Snarere tvert i mot, 2009 ble et høydepunkt. med mange gode låter og ledende norske artister var igjen å se i finalen. 21 sanger ble plukket ut til å konkurrere i tre delfinaler. I den første kom bidraget "Men, Men, Men!" med. Tekstforfatter og komponist var Hilde Marstrander og dette var hennes første Grand Prix bidrag. Hilde Marstrander fra Oslo var da 41 år og godt etablert som en allsidig kulturarbeider. Hun var journalist, kunstner og illustratør og syslet med låtskriving ved siden av. Hun tok først utdanning som klesdesigner før hun tok en omfattende kunstutdanning. Hun var programleder på ZTV og TV3, moteredaktør i det norske motemagasinet ELLE og skrev i flere fagblader om klær og design. I 1998 startet hun duoen Chicas del Coro, et hobbyprosjekt hun hadde sammen med venninnen Hege Austheim. De debuterte med firespors EP-en "Greatest Hits" i 2002, fulgt opp av albumet "Seven Days on the Road" i 2003. Hennes egentlige platedebut kom som designer for et platecover for Vidar Busk i 1997, siden da designet hun de fleste av hans CD og plateomslag. Siden slapp hun til som låtskriver og skrev bl.a. låta "Drive on" som ble en radiohit for Vidar Busk i 2001. Hilde Marstranders duett partner, Hege Autheim drev barnehage på Nordstrand i Oslo da de to skulle være med i Melodi Grand Prix. De hadde vært venninner siden skoledagene, og sammen startet de flere bandprosjekter sammen: The Rebellettes, Honey LuLu's og 5 56. I duen Chicos del Coro hadde de rendyrket førtitallsstilen både i musikk, kostymer og koreografi. Referansene til forbildene The Andrew Sisters var tydelige, og de to damene fikk selskap av fire dansere på scenen. Det var høy showfaktor som likevel ikke kunne dekke over mangelen på artist rutine hos de to damene, i delfinalen møtte de svært erfarne konkurrenter som Surferosa, Anita Hegerland, Thomas Brødbo og Espen Hana. Konkurransen ble for tøff, og Chicas del Coro røk ut som et av to bidrag i første delfinale. Noen ny Grand Prix deltagelse har tydeligvis ikke fristet noen av dem.

                                                                 Uplassert