torsdag 29. mars 2018

Melodi Grand Prix 1988: «Åpne dører.» Sverre Kjelsberg, Tor Kjelsberg og Odd Arvid Eilertsen,


Til Melodi Grand Prix 1988 hadde NRK invitert åtte komponister til å levere bidrag, og plukket ut åtte andre bidrag blant 400 innsendte. Disse seksten melodiene møtte hverandre i åtte dueller, der vinneren gikk videre til finalen. I duellene møtte en av de inviterte komponistene et av de innsendte bidragene. Alle duellene ble sendt i NRKs «LørDan» fra januar 1988. I den femte duellen deltok en veteran, nemlig Sverre Kjelsberg.  Han var invitert av NRK til å sende inn bidrag. Han hadde tatt seieren i 1980 med «SamiidÆdnan» og blitt legendarisk i duett med Mattis Hætta. Nå var han tilbake, og hadde toppet laget med de beste han kunne finne blant sine samarbeidspartnere. Sangen «Åpne dører» var selvsagt en slags protestvise, og hadde et klart politisk budskap. Sverre Kjelsberg fikk sin tekstforfatter fra «Samiid Ædnan» - Ragnar Olsen- til å skrive teksten, mens musikerkollega Odd Arvid Eilertsen var med Kjelsberg som komponist. De to sang også, sammen med Sverres bror, Tor Kjelsberg. På scenen fikk de også med seg  tre musikere, blant dem fløytisten Hans Fredrik Jacobsen, som senere spilte med Secret Garden i "Nocturne". For å ta litt om hver av de fire foran og bak låta: Siden «Samiid Ædnan» hadde Sverre Kjelsberg blitt etablert nasjonalt som en av våre fremste visekunstnere, og ga ut solo LP-en «Sverre» i 1982. Før det hadde han gitt ut LP-en «Låla!» en LP med viser, rock og joik – sammen med Mattis Hætta. I tillegg ble det turné med et gjenforent Pussycats, der Sverre Kjelsberg hadde vært vokalist. Han skrev viser, spilte rundt omkring, og var aktiv i ensemblet på Hålogaland Teater i hjembyen Tromsø. Der jobbet han båre som huskomponist og skuespiller. I 1994 kom LP-en «Drømmen er fri» der bl.a. en nyinnspilling av hans mest kjente sang, «Ellinors vise» var å finne.Sverres bror, Tor Kjelsberg var også aktiv i Tromsøs musikkliv, som utøver og komponist. Tredjemann i trioen som fremførte «Åpne dører», Odd Arvid Eilertsen, startet sin musikerkarriere som 17 åring i 1973. Da var han med i originalbesetningen i Tromsbandet "Erter, Kjøtt og Flesk." Så ble han med i Nordnorsk Visegruppe i 1975 der han var bassist. Sammen med denne gruppa ga han ut to LP-er, og fikk Prøysenprisen i 1977. Han har en allsidig karriere bak seg som musiker og komponist også for teater. I tillegg har han skrevet musikk til film og TV og jobber som plateprodusent.  Han fikk Gammelengprisen i kategorien "Studiomusiker" i 1999. Gammelengprisen er en hederspris som årlig deles ut til utvalgte, norske musikere i ulike kategorier. Tekstforfatter Ragnar Olsen hadde skrevet teksten til «Samiid Ædnan» men også utallige andre sanger, dikt, noveller og skuespill. I tillegg gjendiktet han bl.a. musikalen «les Miserables» og «Sound of Music» i nord-norsk språkdrakt for Hålogaland Teater. Tilbake til Melodi Grand Prix 1988 og «Åpne dører.»  I duellen møtte trioen den unge og superpopulære Ola Fjellvikås med den friske poplåta «Hey Go-Go». Det ble en ganske håpløs match. Trioen fra Tromsø ble totalt ydmyket og tapte duellen med 12 % av stemmene, det laveste noen av de 16 bidragene fikk. En seirer med 88% av stemmene til Ola Fjellvikås var rett og slett en utklassing. Hadde duellene fungert som selve finalen, ville Ola Fjellvikås vunnet mens «Åpne dører» ville havnet helt sist på en 16.plass. Tiden hadde rett og slett løpt litt fra politiske tekster. Men gutta leverte og sto 100% for bidraget. «Åpne dører» ble ikke spilt inn på plate. "Åpne dører" fikk heller ikke wild-card til finalen. Ingen av artistene eller låtskrverne prøvde seg i Melodi Grand Prix igjen. Sverre Kjelsberg gikk bort i juni 2016.
                                        Duell 5: 12%, av stemmene, ikke videre til finale.


onsdag 28. mars 2018

Melodi Grand Prix 1966: "Intet er nytt under solen." Åse Kleveland/Grynet Molvig


325 bidrag kom inn til NRK og Melodi Grand Prix 1966. Fem melodier ble valgt ut, og alle fem ble fremført to ganger, av to forskjellige vokalister med to forskjellige orkesterbesetninger. Først litt om finalen 1966: Finalen ble for første gang arrangert utenfor NRK- på Centralteatret i Oslo. Denne finalen er den eneste gjennom tidene der alle artistene hadde vært med i Melodi Grand Prix tidligere, det samme gjaldt komponistene, bortsett fra en. Arne Bendiksen fikk med tre bidrag i finalen, og vinneren fra året før, komponisten Jolly Kramer- Johansen fikk med ett bidrag. Fire av de fem vokalistene i finalen hadde allerede blitt kjent utenfor Norges grenser. Wenche Myhre hadde nettopp slått igjennom i Tyskland, Grynet Molvig var velkjent i Sverige, Anita Thallaug hadde allerede representert Norge i en internasjonal finale- og vakt oppsikt i en britisk film og Åse Kleveland var, sin unge alder til tross, kjente ute i Europa. Kirsti Sparboe var den eneste som ikke hadde fått en lansering utenfor Norge ennå. Men den skulle komme.  Opphavsmannen bak bidraget, Arne Bendiksen, hadde fått med tre bidrag til finalen, og «Intet er nytt under solen» var det minst kommersielle av dem,. Men det skilte seg helt klart ut. Åse Kleveland sang bidraget mens hun spilte gitar til, akkompagnert av Kjell Karlsens orkester. Grynet Molvig fikk æren med Kringkastingsorkesteret. For første gang var det juryer plassert rundt i Norge som skulle utpeke en vinner. Det var fem medlemmer i hver jury. Tre i hver jury hadde en profesjonell tilknytning til bransjen, to hadde det ikke. Hver av dem hadde ett poeng hver de kunne gi til sin favorittmelodi. Dermed kunne en melodi hale inn alle femti poengene og la resten være uten. Slik gikk det heldigvis ikke. Detaljene rundt avstemningen er ikke bevart i NRKs arkiver, bortsett fra stemmene fra juryene i Ålesund og Hamar, som ga «Intet er nytt under solen» full pott og fem poeng. Alle var vel litt overrasket over at dette bidraget gikk til topps, ikke minst Arne Bendiksen selv. Spesielt også fordi bidraget fikk dobbelt så mange poeng som andreplassen, (som forøvrig også var skrevet av Arne Bendiksen og ble fremført av Åse Kleveland). Arne Bendiksen mente "Intet er nytt under solen" var det beste bidraget av de tre han fikk med, men hadde ingen tro på at det ville vinne. Nå skjedde det. Vanligvis var det sånn at vokalisten med Kringkastingsorkesteret var den som fikk representere Norge i den internasjonale finalen om bidraget vant. Slik ble det ikke denne gangen. NRK ønsket at Åse Kleveland skulle representere Norge, og opphavsmannen var enig- han mente at melodien kledde Åse Kleveland best. Hun ble for øvrig den første artisten i Melodi Grand Prix som spilte et instrument mens hun sang. Den internasjonale finalen i 1966 skulle finne sted i Luxemburg og 17 år gamle Åse Kleveland var lansert i de fransktalende delene av Europa og man håpet på litt ekstra poeng derfra. Hun hadde debutert i NRK radio og TV med sitt gitarspill og sang i ung alder. Så, i 1965 kom gjennombruddet. Det var en svenskprodusert LP med svenske og engelske tekster. Denne vakte oppsikt og fikk hele 45 uker på VG- lista med en andreplass som beste plassering. I tillegg ble det fire uker på Ti i skuddet i 1966, ikke for «Intet er nytt under solen» men for to andre sanger fra LP-en «Åse.» Hun spilte inn en singel med Malvina Reynolds «What have they done to the rain» på a- siden og Bob Dylans «A hard rain’s gonna fall» på b- siden. Singelen ble spilt inn og lansert via hennes svenske plateselskap og det var denne singelen som, med Åse Klevelands særegne stemme, gitarspill og unge alder, vakte oppsikt og åpnet dører i Europa. Det ble litt debatt i pressen når NRK bestemte at Åse Kleveland skulle synge i den internasjonale finalen, for flere mente at Åse Kleveland var for uerfaren og ville gi plassen til Grynet Molvig som de mente hadde mer erfaring med TV -mediet og ville slå bedre an ute i Europa. Men Grynet Molvig var engasjert på annet hold og hadde uansett ikke kunnet delta i den internasjonale finalen. Hun hadde nettopp fått sitt store gjennombrudd i Sverige der tilbudene strømmet på. Dermed fikk Åse Kleveland reise til Luxemburg, og det viste seg at det var et riktig valg av NRK, for resultatet i den internasjonale finalen ble historisk. Les mer om dette her. «Intet er nytt under solen» er for øvrig det korteste vinnerbidraget i norsk Melodi Grand Prix noensinne. Originalversjonen fra Melodi Grand Prix var på 1’36'' , til den internasjonale finalen ble det lagt inn et instrumentalparti som gjorde sangen omtrent et minutt lengre. For Arne Bendiksen ble dette bare starten på hans deltagelse i Melodi Grand Prix. For Grynet Molvig ble det hennes siste deltagelse. Åse Kleveland deltok heller ikke igjen som artist, men har siden vært jurymedlem, programleder og pauseartist. Hun sang også «Gi meg fri» i denne finalen. «Intet er nytt under solen» ble – på tross av knallgod plassering internasjonalt – ingen hit i Norge. Den ble spilt inn på singel av både Grynet Molvig og Åse Kleveland. Begge spilte inn sin norske versjon av den, hos Åse Kleveland var «Gi meg fri» på b- siden. Denne singelplaten ble spilt inn også i svensk og tysk språkdrakt av Åse Kleveland. Både den svenske og tyske versjonen hadde "Gi meg fri" på b-siden. 
                                                  1.plass   22 poeng

tirsdag 27. mars 2018

Melodi Grand Prix 2004: "Mr. Brown." Ja-Da


For første gnag siden 1986 kom det inn mer enn 500 bidrag til Melodi Grand Prix. Veksten i antallet s skyldes suksessen til Jostein Hasselgård i den internasjonale finalen året før. Til finalen i 2004 ble det plukket ut 12 bidrag, som alle ble lansert uken før finalen skulle finne sted i Oslo Spektrum, og det ble åpnet opp for å stemme allerede da via SMS og telefon. Et av bidragene som ble plukket ut, var et norsk/russisk samarbeid. Ivan Jonas fra Alta skrev låta i samarbeid med Ivan Popov fra Murmansk. Sammen utgjorde de duoen Ja-Da, ja å norsk og ja på russisk. Ivan Jonas var en nestor i musikklivet i Alta og jobbet både som bandmusiker, låtskriver og reiste rundt som trubadur og spilte på både store og små konsertsteder. Maxim Popov ble han kjent med gjennom en felles norsk/russisk konsert noen år tidligere. Maxim Popov var frilanser og jobbet både i Murmansk og Finnmark.  «Mr. Brown» ble ganske raskt en mediafavoritt. Låta skilte seg ut og ble årets partylåt i startfeltet. De tolv låtene i finalen ble presentert, dermed gikk avstemningen i to runder. Alle forhåndsstemmene ble fordelt til de lokale juryene, så ble tallene omarbeidet til det poengsystemet som i den internasjonale finalen. Hver jury ga førsteplassen tolv poeng, så ti poeng til nummer to, så gikk det fra åtte til ett poeng. Da det var tolv deltagere i startfeltet, var det to bidrag som ble uten poeng i hver runde. Fem regionale juryer ga sine poeng, og de fire beste ville gå videre til Gullfinalen og kjempe om muligheten for å representere Norge i den internasjonale finalen i Istanbul. Og det ble en pangstart for duoen Ja-Da. De fikk den aller første tolveren, fra juryen i Nord- Norge. De fire andre, regionale juryene var langt fra like begeistret, men det så ut til å kunne bli en plass i Gullfinalen likevel. Før siste regionaljury skulle avgi sine stemmer, lå «Mr. Brown» på en fjerdeplass, to poeng foran WigWam. Men Østlandet var WigWam-land og når de fikk åtte poeng mens Ja-Da fikk tre, ble duoen henvist til den sure femteplassen, og gikk glipp av gullfinalen med tre poeng. Ja-Da holdt det gående som partyduo et års tid, og spilte på mange eventer rundt om. For Ivan Jonas betød dette et nasjonalt gjennombrudd som kostet ham dyrt. Han turnerte alt for mye og måtte sykemelde seg en periode, og trappet ned på det nasjonale og konsentrerte seg igjen om å spille lokalt, i Alta der han bodde. Ivan Jonas døde i 2017 etter lengre tids sykdom.
                                                  5.plass    31 poeng

mandag 26. mars 2018

Melodi Grand Prix 1993: "Alle mine tankar." Silje Vige.


Litt over 400 bidrag kom inn til Melodi Grand Prix 1993, seks melodier ble plukket ut til finalen, mens to bidrag ble levert av komponister spesialinvitert av NRK. Disse to var Grand Prix veteranene Jahn Teigen og Tor Endresen. Startfeltet var ganske så stjernespekket, gruppa New Jordal Swingers gjorde comeback, det samme gjorde bergensartisten Rune Larsen etter 15 års pause, denne gangen i duett med Helge Nilsen, og Merethe Trøan ville forsøke igjen, etter å ha vunnet Melodi Grand Prix året før- De andre artistene i startfeltet var ganske ukjente. Den aller yngste blant dem var Silje Vige. Hun var 16 år da finalen gikk av stabelen. Hennes far, Bjørn Erik Vige sto bak tekst og melodi til «Alle mine tankar.» Bjørn Erik Vige var sentral i Rogalands profesjonelle musikkliv, bl.a. som medlem av og låtskriver for Ryfylke Visegruppe. I gruppa spilte han mandolin, gitar og sang. Til gruppas andre album, «Forlis», som ble nominert til Spellemannprisen i 1983, hadde han skrevet de fleste av sangene. Han var med å vinne Prøysenprisen sammen med gruppa for deres debutalbum som kom ut i 1981. Gruppa spilte siden inn flere plater, laget en egen serie for NRKs skolefjernsyn og turnerte i USA i 1988. I 1990 bestemte de seg for å gå skilte veier. De gjorde et comeback i 2011 og spilte inn to plater- til gruppa igjen ble et hobbyprosjekt. Til Melodi Grand Prix 1993 hadde Bjørn Erik Vige samlet gode musikere for å backe hans unge, urutinerte datter, Silje på scenen. Hilde Kjeldsen var hyet inn som korist, mens den verdenskjente, greske musikeren og komponisten Lakis Karnezis var hyret inn til å spille bouzouki. Han var blitt internasjonalt kjent for sitt samarbeid med landsmannen Mikis Theodorakis som han turnerte med over hele verden. I tillegg spile han fast på plater med hans musikk. Og det han var blitt verdenskjent for- var å spille bouzouki på tema fra Hollywoodfilmen «Zorba,The Greek» med Anthony Quinn. Han møtte en sufflør på det Norske Teatret under en forestilling han gjestet Oslo med, sammen med Theodorakis, og flyttet til Norge på 80- tallet, giftet seg med suffløren og bosatte seg på Nesodden. I finalen startet «Alle mine tankar» som nummer fire. Teksten var skrevet for å bli fremført på dialekten fra Jørpeland, der både Bjørn Erik og Silje Vige er fra. Bidraget vakte oppsikt, og slo knock-out på de etablerte artistene. Den sanket jevnt med toppoeng fra de ti folkejuryene rundt i landet, og havnet på en solid førsteplass nesten 20 poeng foran andreplassen. Og da begynte bråket. Det viste seg at et utdrag av en instrumentalversjon av «Alle min tankar» var blitt spilt under et innslag på NRK Rogaland høsten 1992. Reglene sa at ingen sanger kunne publiseres før en gitt dato før finalen. Det kom inn protester fra Are Selheim som hadde komponert bidraget som havnet på andreplass. NRK vurderte situasjonen, tok det opp med EBU, som er arrangøren for Eurovision Song Contest, og fikk til råd derfra at de kanskje skulle vurdere å trekke bidraget for å unngå unødig oppmerksomhet. NRK vurderte det annerledes og valgte å ikke diskvalifisere «Alle mine tankar». Og det skulle vise seg å være lurt. For det skulle gå riktig så bra med bidraget i den internasjonale finalen. Dette kan du lese mer om her. For øvrig ble det 16 uker på Norsktoppen for «Alle mine tankar», hvorav sju var på førsteplass. Hverken Bjørn Erik Vige eller datteren Silje har prøvd seg i Melodi Grand Prix siden. Silje Vige var ikke noe særlig opptatt av å ha en artistkarriere og valgte en helt annen yrkesveg, Hun bor på Jørpeland der hun jobber som lærer og driver med musikk som hobby. 
                                                       1.plass    75 poeng

søndag 25. mars 2018

Melodi Grand Prix 1982: "Vi får, vi gir, vi går, vi blir." Frank Aleksandersen


«Vi får, vi gir, vi går, vi blir» var Benny Borgs første bidrag i Melodi Grand Prix som opphavsmann. Han hadde stått bak norsk pops største hits på 70-tallet, for Inger Lise Rypdal, Hanne Krogh, Bjøro Håland-  flere for seg selv og sin daværende kone, Kirsti Sparboe og bidratt for en lang rekke andre artister. «Balladen om MorganKane», «Nyforelsket 70 år», «En spennende dag for Josefine», «Solen på Kreta», «Livets karusell» og «Den store dagen» var noen av låtene han toppet salgslister og Norsktoppen med. Merkelig nok hadde han aldri levert bidrag til Melodi Grand Prix, før nå. Grunnen kan være at NRK hadde som regel at låtskriverne i Melodi Grand Prix måtte være norske statsborgere, men en slik regel ikke fantes for artistene. Benny Borg har svensk pass, og ble kanskje derfor forhindret fra å delta. Ellers så hadde han ikke interesse av å sende inn sine sanger dit, men heller delta som artist. Det står ingen steder hvorfor Benny Borg fikk unntak for regelen om norsk statsborgerskap, NRK åpnet ikke Melodi Grand Prix for utenlandske låtskrivere før på 2000-tallet, og hadde disket Thom Berns i 1974 fordi han hadde nederlandsk statsborgerskap. For Benny Borg ble det den femte finalen han deltok i, men altså debut som låtskriver.  Han hadde alt representert Norge i en internasjonal finale, i duett med Grethe Kausland sang han «Småting» i 1972. «Vi får, vi gir, vi går, vi blir» var blant de 10 utplukkede låtene som komponistforeningen Forum for ord og toners medlemmer hadde sendt inn etter innbydelse fra NRK. Disse ti bidragene skulle bli til fem, og ble plukket ut gjennom dueller, der seerne kåret sin favoritt. «Vi får, vi gir, vi går vi blir» vant sin duell, og vokalist var Eigil Berg, best kjent som frontmann og låtskriver for New Jordal Swingers. Ved siden av å være forontfigur i Norges mestselgende rockeband, ville han også forsøke seg på en solokarriere, og han hadde debutert som soloartist i Melodi Grand Prix året før med låta «Lorelei». «Vi får, vi gir, vi går, vi blir» ble vant sin duell i oktober 1981. På nyåret 1982 skulle New Jordal Swingers ut på en omfattende Norgesturné, og i februar rammet ulykken dem. Turnébussen ble tatt av et steinras og to av bandmedlemmer og to teknikere omkom. Eigil Berg ble alvorlig skadet. Det måtte finnes en erstatter da Grand Prix finalen skulle finne sted en måned senere. Benny Borg var fullt engasjert med jobber og hadde ikke anledning til å synge selv. Da falt valget på Frank Aleksandersen, som hadde tapt duellen mot Eigil Berg med sitt bidrag «Åi!» Nå fikk han likevel delta i finalen. Han hadde sluppet sitt første soloalbum i 1979, og en Grand Prix deltagelse ville hjelpe hans solokarriere. Og «Vi får, vi gir, vi går, vi blir» gjorde nettopp det. Medlemmene av de elleve folkejuryene rundt i landet likte sangen, og belønnet den rikelig med poeng. Hos tre av juryene var Frank Aleksandersen på en andreplass. Hos juryen i Kristiansand var han favoritt. Ellers sanket han jevnt med poeng men det holdt ikke helt til seier, men en topp tre plasseringer ble det. Det ble åtte uker på Norsktoppen og «Vi får, vi gir, vi går, vi blir» fikk mye radiospilling og singelen solgte godt. Benny Borg fikk «blod på tann» og deltok som både komponist og opphavsmann allerede året etter. Frank Aleksandersen skulle også delta i flere finaler. Eigil Berg ble heldigvis fullt restituert etter ulykken med bandbussen, og kom tilbake i Grand Prix med New Jordal Swingers.
                                                         3.plass   80 poeng
 I linken under kan du høre Eigil Bergs versjon av bidraget som han fremførte i den tredje semifinalen




fredag 23. mars 2018

Melodi Grand Prix 1971: "Hør litt på meg." Anne- Karine Strøm


I 1971 valgte NRK samme oppskrift som for finalen i 1969, en kombinasjon av innsendte bidrag og bidrag levert av spesialinviterte låtskrivere. NRK hadde boikottet Eurovision Song Contest i 1970, nå skulle det gjøres comeback og da måtte de ta i litt. Nå var det 12 bidrag i finalen. En av de seks inviterte låtskriverne var Grand Prix veteranen Tor Hultin. Han hadde allerede hatt med to bidrag i internasjonale finaler, han vant Melodi Grand Prix i 1967 med «Dukkemann» og fikk med «Stress» i 1968 da vinnermelodien ble trukket og andreplassen rykket opp. Det var i tillegg vinnerkomponister fra finalene i 1962, 1964, 1966 og 1969 i startfeltet. I tillegg til en rad av toppklasse artister, både veteraner og de nye pophåpene i Norge. Et av dem var Anne- Karine Strøm som skulle fremføre Tor Hultins «Hør litt på meg.»  Tor Hultin sto fritt til å velge artist, men også tekstforfatter. Hans «faste makker» i hans tidligere fem bidrag i Melodi Grand Prix, Ola B. Johannessen valgte å stå over, så inn kom Marit Trulsrud. Hun er født i 1945, jobbet som forfatter og oversetter. Hun oversatte bøker og slagertekster, skrev originaltekster for andre komponister. Hun fikk en stor hit i 1969 med sin norske tekst «Trollmannen Lurifiks» for Anita Hegerland, oversatt fra en tysk original og komponert an Hans Blum. Hun oversatte de fleste av sine tekster for Anita Hegerland, og skrev enkelte originalt for henne også.  Komponisten bak "Hør litt på meg", Tor Hultin, var egentlig ikke popkomponist, men tilhørte den lettere jazzsjangeren, og jobbet stort sett som kapellmester på teatre, radio og i TV. Han var 46 år og en veteran i norsk musikkliv. Anne- Karine Strøm hadde var 19 år da finalen fant sted (hun fylte 20 år i oktober 1971), og var allerede en veteran. Hun debuterte på plate alt i 1963, hennes andre singelplate var på italiensk med «Sancta Lucia». Så kom en singel på svensk i 1964, før den første singelplata på norsk kom i 1967. Singelplatene kom ut som et resultat av at hun vant en sangkonkurranse på Rondo i Oslo i 1963, rett før hun fylte 12 år. Hun vekslet på å være vokalist for dansebandet Beefeaters, som hun fikk sin fjernsynsdebut med i NRK i 1970, i programserien «Musikalsk mellomspill» som var viet unge, nye talenter. Da hadde hun nettopp fått sitt nasjonale gjennombrudd med den norske versjonen av «Raindrops keep fallin’ on my head» som ble en stor suksess. Den ble mye spilt i radio og singelplaten solgte godt. Nå skulle hun lanseres nasjonalt i NRKs eneste lanseringskanal for popartister, Melodi Grand Prix. En LP-plate var på trappene og den måtte selges. «Hør litt på meg» startet som nummer åtte. Så var det opp til det fjorten jurymedlemmene. De var fra sju norske byer, som hver sendte to representanter til Oslo, en av dem var under 25 år, den andre over. Ingen hadde profesjonell tilknytning til musikkbransjen. De kunne gi hver melodi fra ett til fem poeng. «Enkle ord» fikk ikke mer enn tre poeng fra noen av jurymedlemmene, og det ble ingen stor debut for Anne-Karine Strøm. Men hun skulle til de grader komme tilbake og prege 70-tallets Grand Prix finaler totalt. Tor Hultin skulle forsøke seg igjen i 1976, uten å vinne. For Marit Trulsrud forble det med dette ene forsøket. «Hør litt på meg» fikk likevel forsøke seg i en internasjonal sammenheng. I «Øst- Europas Grand Prix, den polske Sopotfestivalen, ble Anne- Karine Strøm og «Hør litt på meg» Norges bidrag. Det ble ingen stor suksess – 22.plass av 26 var fasiten. I denne konkurransen var det sånn at fagdommerne fra hvert land kunne stemme på sitt eget lands melodi, så det ble selvsagt 12 poeng og toppscore til Norge fra den norske dommeren. Utenom det kom det inn noen få poeng fra dommerne som representerte Bahamas, Kuba, Canada, Østerrike og Tyrkia. 22 poeng totalt fikk «Hør lit på meg» i Sopotfestivalen. "Hør litt på meg" kom ut på singel med "Anne- Karine Strøms versjon av vinnerlåta "Lykke er" på b-siden.
                                                             10.plass   32 poeng.

torsdag 22. mars 2018

Melodi Grand Prix 1960: "Den dag du kommer hjem". Inger Jacobsen.


Høsten 1959 utlyste NRK sin aller første Melodi Grand Prix konkurranse. Inn kom det 303 bidrag. En jury bestående av Kringkastingsorkesterets faste dirigent Øyvind Bergh og de to programsekretærene i NRK, Otto Nielsen og Leif Rustad,  fikk en pianist til å spille igjennom alle innkomne noter og valgte ut 11 bidrag til en radiosendt semifinale. Denne ble spilt inn onsdag 3. februar 1960, og gikk på lufta dagen etter. Jens Book- Jenssen sang fire av bidragene, mens Inger Jacobsen sang de sju øvrige. Et av dem, med start nummer to i semifinalen, var «Den dag du kommer hjem». Det var et av bidragene Inger Jacobsen fremførte - akkompagnert av Willy Andresens kvarett. Bidraget var skrevet av Juul Hansen og Andreas Berg. Juul Hansen var Norges fremste slagerkomponist og sto bak over 400 slagere, noen skrevet under pseudonymet Jakob Hjelte og Harry Conn. Andreas Berg var hans foretrukne samarbeidspartner som tekstforfatter. Det var ti fagfolk som utgjorde juryen, alle menn. Disse kunne gi hver sang poeng fra ett til fem, med fem som høyeste sum.  «Den dag du kommer hjem» fikk 27 poeng, ett fattig poeng unna å bli et av seks bidrag i finalen. Dessverre er ikke semifinalen bevart i NRKs arkiver, derfor er ikke detaljene rundt poenggivingen kjent. Sangen ble heller ikke spilt inn på plate. At sangen ikke gikk til finalen, spilte ikke så stor rolle, for Juul Hansen og Andreas Berg fikk med to andre bidrag i finalen. 
                                                           7.plass  27 poeng