Melodi Grand Prix 2010: "Rocketfuel" Elisabeth Carew.

For første gnag i historien var det over 1000 innsendte bidrag til Melodi Grand Prix, og 21 bidrag ble plukket ut til delfinalene for å kjempe om å vinne heder og ære på hjemmebane i den internasjonale Grand Prix finalen. Et av bidragene kom fra det daværende musikerparet Elisabeth Carew og Thomas Eriksen. De skrev melodi og tekst til «Rocketfuel» som Elisabeth Carew sang. Thomas Eriksen er lillebror av produsent, hitmaker og Grand Prix veteran David Eriksen, som står bak mange bidrag, bl.a vinneren fra 1998. Men det tilhører et senere blogginnlegg. Thomas Eriksen hadde lenge stått i storebrorens skygge, nå vard et på tide å rive seg løs og stå på egne ben som produsent og låtskriver. På sitt debutalbum «Canibal» var han også vokalist. Han ble for alvor etablert som låtskriver gjennom «Rocketfuel».  Han har senere hatt et spesielt nært samarbeid med Lars Vaular. Men tilbake til 2010. Elisabeth Carew var kjent som John Carews lillesøster og er født i Lørenskog i 1985. Hun debuterte som artist med singelen «Destructive» i 2005. Hun hadde flere singler bak seg da hun sang «Rocketfuel» under den første delfinalen som ble sendt fra Hangar E på Ørland Flystasjon. Hun hadde fått tildelt startnummer fem. Det ble ikke noe mer enn det. Elisabeth Carew sang ikke helt rent, det ble ganske anmasende og med dansere i ganske merkelige kostymer ble det hele ganske rart. Bidraget røk ut allerede der, og så var Grand Prix eventyret over for Thomas Eriksen og Elisabeth Carew. Hun skulle imidlertid komme sterkere tilbake, i 2014. da nådde hun helt til finalen med en låt signert storebror Eriksen. Elisabeth Carew driver fortsatt med musikk ved siden av å være programleder i Radio1.

                                                     Uplassert   1. delfinale

                                          

Melodi Grand Prix 1969: "Juksemaker pipelort" Lill-Babs

I 1969 ble det satt ny rekord i antall innsendte bidrag til Melodi Grand Prix med 418. Man kan undre på hvorfor, fordi Norge de siste årene hadde fått særdeles dårlige plasseringer i de internasjonale finalene (med unntak av 1966.) Økningen skyldes nok NRKs regelendring. Vanligvis ble fem bidrag plukket ut og disse ble fremført to ganger med forskjellige vokalister og orkesterbesetninger. Dette året var uttaksjuryen mer sammensatt, unge Terje Rypdal kom inn sammen med dirigent og komponist Carsten Klouman og jazzpianisten Egil Kapstad. Med Terje Rypdal i utvalgsjuryen ble det stuerent for flere, yngre komponister å sende inn bidrag, og 1969 ble en finale full av god kommersiell popmusikk – etter norsk standard.  Fem låter plukket juryen ut til finalen for å supplere de fem inviterte komponistene. Det var tiende gang NRK arrangerte en norsk finale, og det ble markert ved at alle de tidligere komponistene som hadde deltatt, ble invitert til å levere bidrag. Fem av dem takket ja. Dermed var det fem bidrag igjen som ble plukket ut. «Juksemaker Pipelort» var komponert av Sigurd Jansen – som hadde vunnet Melodi Grand Prix i 1964 med «Spiral». (Mer om dette i senere blogginnlegg.) Dermed var han invitert til å delta av NRK. Han fikk Rolv Wesenlund til å skrive teksten til bidraget. Lill- Babs ble hentet inn til finalen som vokalist. Hun var da bosatt i Oslo og gift med fotballkeeperen Kjell Kaspersen. Hun ble dermed den første utenlandske borger i en norsk Grand Prix finale. Men hun fikk være med siden hun hadde adresse i Norge. Lill-Babs hadde allerede deltatt i en internasjonal finale da hun representerte Sverige med «April April» i Cannes i 1961. Hun hadde ikke vunnet den svenske Melodifestivalen. SVT hadde disse første årene en ordning om at de valgte ut vokalist, uavhengig av hvem som sang vinnerbidraget i den nasjonale finalen. Dermed fikk Lill-Babs anledningen, selv om det var Siw Malmkvist og GunnarWicklund som sang vinnerbidraget. Lill-Babs fremførte de to sangene «Stockholm» og «Vårvinter» som kom på henholdsvis andre og femteplass.Hun hadde også deltatt i Melodifestivalen i 1960.

NRK hadde satset ganske stort på finalen i 1969, de hadde fylt opp Store Studio med publikum og Kringkastingsorkesteret ledet av Øyvind Bergh. Lill-Babs deltagelse skapte umiddelbar nysgjerrighet og ga finalen et internasjonalt preg. Lill-Babs trakk start nummer fem. Og vinneren skulle bestemmes av ti folkejuryer plassert rundt i hele Norge. Hver jury hadde fem medlemmer som igjen hadde ett poeng de kunne gi den låta de likte best. Dermed lå det bare 50 poeng i potten som de ti bidragene skulle kjempe om. Og «Juksemaker Pipelort» fikk ikke ett eneste poeng. For første gang ble en melodi poengløs i en finale. Det skulle gå 21 år før dette skjedde igjen.

Sigurd Jansen deltok i Melodi Grand Prix for fjerde gang. Og han ga seg ikke selv om han kom helt sist. Han skulle ta en kraftig revansje i 1971. Lill- Babs deltok i flere Melodifestivaler senere uten å vinne. For Rolv Wesenlund ble det med dette ene forsøket. Og som et lite tankeeksperiment: Hvordan ville «Juksemaker Pipelort» blitt uttalt av den spanske programlederen om bidraget hadde vunnet og representert oss i Madrid? Det kunne artig å høre henne uttale navnet med både spansk, fransk og engelsk tonefall. Men det slapp hun.

                                                   10.plass  0 poeng

Melodi Grand Prix 2011: "Hungry for You (Gipsydance)". Marika Lejon

I 2011 gikk antall innsendte bidrag ned med nesten 300 sammenlignet med året før. Medvirkende årsak var nok at finalen året før ble arrangert i Oslo, Alexander Rybak effekten dalte og bidragene som ble antatt holdt ganske varierende kvalitet. Det var fortsatt vanskelig å få med toppartister som kunne gi låtene et ekstra boost. I 2011 ble dette ekstra synlig. Men variasjonen var det ikke noe å si på, og mange av låtene var gode. Og det gledelige var at andelene norske komponister som sendte inn bidrag, økte betraktelig.  21 låter ble plukket ut til å konkurrere i tre delfinaler. I den andre av dem startet : "Hungry for You (Gipsydance)". Marika Lejon sang sitt eget bidrag. Og i denne finalen ble dets att kvinnerekord. Hele 14 bidrag var skrevet helt eller delvis av kvinnelige komponister eller tekstforfattere. Marika Lejon er født i 1984 er utdannet medieviter men driver like mye med musikk. Hun er også utdannet kostholdsveileder og webdesigner og har vært journalist siden 2007. Hun startet sin karriere med å vinne prisen som beste vokalist i NM i Rock i 2000.Hun ga ut sin første singel i 2004. To år senere var hun å se i «Kjempesjansen» på NRK  der hun stilte opp med to sanger, den selvkomponerte «Again» og den tradisjonelle sigøynervisa «Nane Toscha». I 2007 deltok hun for første gang i Melodi Grand Prix, da gikk hun ikke videre fra delfinalen hun deltok i. Marika Lejon var opptatt av romfolkets musikk og hennes bidrag var inspirert av dette. Men der sigøynerne har lidenskap, pasjon og temperament, var dette ganske tannløst. Sceneshowet ble viktigere enn sangen, som var ganske tam og Marika Lejons vokalprestasjon var ikke noe å rope hurra for heller.  Bidraget tok seg ikke videre fra delfinalen, og det var kanskje like greit?  Den havnet helt sist.

                                               /7. plass   Delfinale 2.

Melodi Grand Prix 1996: "Jennina." Stephen Ackles.

Geir Rønning fikk med to bidrag blant de åtte som ble valgt ut til Melodi Grand Prix 1996. Det var tredje året på rad han kom igjennom nåløyet. Han fikk ikke fremføre begge bidragene selv, så til det ene som handlet om den vakre «Jennina» ble fremført av Stephen Ackles. Geir Rønning hadde skrevet både melodi og tekst. Finalen i 1996 var beskjeden, for NRK skulle arrangere den internasjonale finalen i Oslo Spektrum senere på året. Dermed ble den norske finalen avspist med Studio 2 i NRK, der det var rigget en altfor stor scenografi. Med et 15 mannsorkester og en ganske stor scene i tillegg ble det knapt nok plass til publikum. De få som vard er var stort sett medlemmer av Grand Prix klubben. I den internasjonale finalen vard et fremdeles stort orkester og stort format, så det var tydelig at de fleste låtene var skrevet for dette. Og ikke alle passet det lille formatet de ble satt inn i under Melodi Grand Prix finalen i Studio 2. «Jennina» var en av sangene som ikke passet inn. Stephen Ackles enorme stemmeprakt kom ikke til sin rett, den ble for stor for denne ganske gjennomsnittlige låta. Stephen Ackles gjør modige fremstøt, men låta egner seg rett og slett ikke for en stor stemme. Så det var synd at en såpass dyktig sanger ikke fikk mer å bite i. Arrangementet var ganske kjedelig, billedregien ikke spesielt oppfinnsom og koristene matchet på ingen måte solisten. I det hele tatt ganske mislykket. Stephen Ackles var forbundet med fyrrige rockabillylåter i hurtig tempo der han likevel kunne briljere med stemmen. Når han først dro til med en ballade, løftet taket seg. Her ble nok hans vante publikum ganske skuffet. Han deltok for andre gang, og kom ikke nærmere seier denne gangen heller. Han startet etter Elisabeth Andreassons fantastiske «I Evighet» som vant finalen. Sammenlignet med den ble låta «Jennina» litt for heseblesende og ordinær. De ti folkejuryene rundt i landet var ikke overvettes begeistret. Minst begeistret var juryen i Stavanger som ikke ga Stephen Ackles poeng i det hele tatt.  Stephen Ackles endte midt på resultatlista. Så ved neste korsvei hadde han skjønt poenget, tre år senere skulle han komme tilbake i Melodi Grand Prix med en riktig kraftballade der hele han virkelig kunne briljere. Mer om det i et senere blogginnlegg. 

                                                      5.plass       32 poeng

Melodi Grand Prix 2006: "Saturday" Birgitte Einarsen

I 2006 hadde de opphavsmennene Niklas Molinder og Joacim Persson fått med hele tre bidrag i Melodi Grand Prix. Tredjemann som var akkreditert for låta «Saturday», Pelle Ankarberg, var med på to av bidragene. Gutta debuterte i Melodi Grand Prix i Norge. Molinder og Persson utgjør produsentduoen TWIN, som nettopp hadde startet på sin internasjonale karriere ved å skrive en låt for discodivaen Gloria Gaynor. Ellers var det stort sett svenske artister de hadde levert og produsert låter for til da. Alle tre hadde levert bidrag til den svenske Melodifestivalen tidligere men uten stor suksess. Pelle Ankarberg var veteranen blant de tre. Han er også sanger og sang bl.a. den svenske versjonen av «He Lives in You» fra filmen «Løvenes Konge 2.» Han underviser i tillegg i låtskriving og musikkproduksjon ved universitetet i Örebro. Gutta leverte også låta «Mi Amore» som Velvet fremførte i Melodifestivalen i Sverige. Den tok seg ikke til finalen. Det samme hadde skjedd med låta «Blow the Spot» som de skrev for Bubbles til Melodifestivalen i 2004, så forventningene til at «Saturday» skulle gå hele veien var stor. Til å synge låta hadde de hentet Birgitte Einarsen, en erfaren musikalartist og popsanger fra Larvik. Hun er født i 1975, harutdanning innen teater og musikalfaget med bred erfaring fra teaterscenen både i Norge og i Sverige. Hun hadde debutert i Melodi Grand Prix i 2003 der hun fikk et brakgjennombrudd med låta «Good Evening Europe» som fremdeles er en stor hit blant Grand Prix fansen. (Mer om dette bidraget i et senere blogginnlegg.)

Birgitte Einarsen trakk startnummer en i den siste delfinalen som gikk av stabelen i Bergen, der for øvrig fem av seks bidrag var skrevet av svensker. I alt var 12 av 18 bidrag sendt inn fra Sverige, så 2006 kalles en filial av den svenske Melodifestivalen.

«Saturday» åpnet showet, og med Birgitte Einarsens svært gode vokal og sikre fremtoning ble hun raskt en favoritt.  Låta er osgå skremmende catchy, og alle tenkte at her luktet det finalebillett lang vei. Men med to bergensere i startfeltet på hjemmebane, tok lokalpatriotismen over, så Tor Endresen og Christine Gulbrandsen gikk selvsagt direkte til finalen i Oslo Spektrum. Men Birgitte Einarsen gikk videre til andre sjansen i Oslo Spektrum. Der havnet også opphavsmennenes øvrige to bidrag, så nederlaget var komplett om ikke et av dem gikk videre. «Saturday» gjorde heldigvis det. I finalen fikk Birgitte Einarsen det vanskeligst mulig startnummeret, midt i finalefeltet, mellom de to største favorittene både blant fagfolk, publikum og ikke minst i media. Hun startet rett etter Queentastsics suverene «Absolutely Fabulous» og foran Christine Guldbrandsen som til slutt skulle vinne hele greia. Det ble dessverre ingen gullfinale på «Saturday» og Birgitte Einarsen. Til nå ble dette hennes siste forsøk i finalen, mens de tre opphavsmennene skulle forsøke seg igjen også året etter, med labert hell, før de også satte et foreløpig punktum for sine deltagelser i norsk Melodi Grand Prix. Kan vi håpe på et comeback for Birgitte Einarsen?

                                                    Til finale. Uplassert.

Melodi Grand Prix 1965: "Bare det aller, aller beste." Grynet Molvig/Nora Brockstedt

For første gang på tre år kom antall innsendte bidrag til Melodi Grand Prix over 300. Mye av grunnen var nok fornyelsen man sakte så i konkurransen, spesielt med «La meg være ung» i finalen året før, og at flere europeiske land nå begynte å sende unge artister med et annet musikalsk uttrykk som sine bidrag. Man håper jo det samme skulle skje i Norge, men her var fornyelsen helt borte. Nok en gang var det bare en opphavsmann under 40 år i finalen, de fleste andre var slagerveteraner over 60 år. NRK kompenserte for de fem gammelmodige melodiene Finn Ludt, Otto Nielsen og Øyvind Bergh hadde plukket ut med å ha unge artister med i startfeltet, godt blandet med etablerte. Med den uttaksjuryen som var, kunne man nok ikke forvente noe annet. Alle tre jurymedlemmene hadde uttrykt at de sterkt mislikte «moderne popmusikk». Og dermed ble dette en kjedelig og trøtt affære. 60- åringen Kristian Hauger ble dette årets «konge» ved at han fikk med to bidrag blant de fem sangene i finalen. Dette var hans andre forsøk i Melodi Grand Prix og som slagerveteran tilhørte han en annen generasjon. Men hans musikksmak var i tråd med utvelgelsesjuryens, derfor fikk han maksimal uttelling. «Bare det aller, aller beste» er en gammeldags valseinspirert slager. Teksten er skrevet av en annen slagerveteran, Juul Hansen, som også hadde fått med to bidrag i finalen. Han var rene ungdommen blant opphavsmennene med sine 52 år. (Det andre var «Med lokk og lur» se tidligere blogginnlegg om dette bidraget. Du finner det i menyen til høyre på denne siden.) For Juul Hansens del var «Bare det aller, aller beste» hans fjerde bidrag i Melodi Grand Prix. Til å fremføre bidraget, ble Grynet Molvig hentet inn til å synge med Jørg Petter Røeds kvartett, mens Nora Brockstedt fikk æren av å synge med Kringkastingsorkesteret under ledelse av Øyvind Bergh. Sangen startet sist av de fem bidragene. Og ingen avgjørelse bla tatt, da NRK hadde bestemt at folke skulle få avgjøre det hele ved å sende inn postkort med sin stemme på, og resultatene ble kunngjort en uke etterpå.  Engasjementet blant seere og lyttere var ikke veldig stort,18257 stemmer kom inn, og «Bare det aler aller beste» fikk litt i overkant av 1500 av dem. Nora Brockstedt hadde deltatt i Melodi Grand Prix tre ganger tidligere og vunnet, så dette var første gang hun ikke gikk til topps. Hun skulle prøve seg igjen, det samme gjaldt for begge opphavsmennene. Grynet Molvig skulle også komme tilbake i konkurransen allerede året etter. "Bare det aller, aller beste" ble ikke spilt inn å plate.

                                                     3.plass    1544 poeng

Melodi Grand Prix 1985: "Karma." Anita Skorgan

Anita Skorgan var en av ti komponister NRK hadde invitert til å levere bidrag til 1985 utgaven av Melodi Grand Prix. Dette ble hennes åttende Grand Prix deltagelse som artist, og den femte som komponist. Hun hadde allerede vunnet fire finaler og var en skikkelig veteran i gamet. De siste gangene hadde hun deltatt i duett med Jahn Teigen, nå var det på tide å bli solist igjen. Og det ble et skikkelig comeback. Anita Skorgan var på høyden av sin karriere og solgte plater i bøter og spann og var gjenganger på Norsktoppen, VG lista, i radio og TV. Hun var på denne tiden Norges desidert største popstjerne, og hennes deltagelse i Melodi Grand Prix var forbundet med stor forventning. «Karma» ble raskt tippet som en storfavoritt i finalen, og de aller fleste tenkte at Anita Skorgan skulle bli den første vokalisten i Eurovision Song Contests historie til å delta for femte gang som vokalist. Og «Karma» tok seere og lyttere med storm. Anita Skorgan hadde skrevet melodien mens Lars Kilevold skrev tekst. Det var andre gang han deltok med et bidrag. På scenen i Chateau Neuf fikk Anita Skorgan selskap av panfløytisten Roar Engelberg. «Karma» er rett og slett en fantastisk popballade som traff tiden med et smell. Så vard et opp til juryene da. Dette året var dets sammensatt av båe fag og folk. Tre internasjonalt kjente popkomponister og en tidligere vinner var inviterte som fagjury, mens fem folkejuryer rundt i landet representerte seerne. Fra de fire i fagjuryen fikk Karma toppscore, mens fra folket var det en mer variert mottagelse. Fra juryene i Elverum og Porsgrunn fikk Karma bare fire poeng, dermed så det mørkt ut. Før siste jury skulle avgi sine stemmer, lå Anita Skorgan tre poeng bak Bobbysocks, så det var et lite håp. Men fagjuryen knuste håpet ved å gi Bobbysocks toppscore. Dermed var favoritten forbigått og mange mente at Norge hadde gått glipp av en klar vinnermelodi. Det skulle vise seg at det tok skammelig feil. Mer om det i en senere blogg.

«Karma» fikk sju uker på Norsktoppen med fem uker på topp. Trøsten får være at «Karma» har tålt tidens tann og fortsatt får mye radiospilling og trekkes frem som et av de aller beste bidragene i Melodi Grand Prix noen sinne.

                                                   2.plass  74 poeng