Seks komponister var invitert av NRK til å levere bidrag til Melodi Grand Prix 1971 mens seks andre bidrag ble plukket ut blant 196 innsendte. NRK deltok ikke i den internasjonale finalen i 1970. Nå var den internasjonale finalen blitt revitalisert og det samme skulle NRK gjøre med den norske finalen. Derfor var det lave antallet innsendte bidrag en stor skuffelse, spesielt etter at det var satt ny rekord i innsendte bidrag i 1969. På tross av lavt antall innsendte bidrag var det 12 bidrag i finalen, og den var virkelig vitalisert. Unge, norske artister stilte opp side om side med veteraner og det var tidenes høyeste nivå og flere av sangene ble hits etterpå. En av de inviterte komponistene var Sigurd Jansen. Han var en veteran i Grand Prix og norsk musikkliv ellers. Han var aktiv som komponist, arrangør, dirigent og orkesterleder og var flittig benyttet av NRK. Han leverte sitt femte Melodi Grand Prix bidrag. Han debuterte i konkurransen i 1963, og vant den norske finalen i 1964 med «Spiral». Han tapte finalen da han skulle revansjere seieren året etter. I 1969 var han også invitert av NRK til å levere bidrag. Da ble hans «Lena» en skikkelig hit med hans favorittvokalist Odd Børre og havnet på andreplass. Sigurd Jansen ville nå gjerne vinne igjen og satte alle kluter til. Han kunne selv velge tekstforfatter og artist. Til å skrive teksten om den hardbarkede Detektimehelten «Ironside», valgte han Bjørn Hansen, en hobbyskribent fra Oslo, hvis eneste nasjonale suksess ble «Ironside». Til å fremføre låta valgte han en duo bestående av veteranen Odd Børre og den unge og allsidige skuespilleren fra Trøndelag teater, Jan Erik Berntsen. Han «jukset litt» i popbransjen, hadde gitt ut noen singler og vært med i flere pop program i NRK - både med eget show og som gjest hos bl.a. Wenche Myhre. Han ble ansatt ved Trøndelag Teater i 1964 og ble raskt en av teatrets mest anerkjente skuespillere. Han hadde spilt i flere musikaler og vist stor allsidighet. Odd Børre var 60-tallets mest populære mannlige popsanger i Norge. I motsetning til sine samtidige og jevnaldrende mannlige artister Jan Høiland og Per Müller var han ikke bare crooner. Han sang rock også, noe som gjorde at han nådde bredt ut. Han var fra Harstad, men flyttet til Oslo etter å ha tatt utdanning innen reklame i København. Han ble raskt oppdaget og spilte inn plater, var med på TV show og ble mye brukt i radio. Platene hans solgte godt og han var et sikkert kort hvis en komponist ønsket en hit. «Ironside» ble hans femte Grand Prix bidrag. Han hadde i tillegg vært med i flere finaler som korist. Etter at «Lena» ble en stor hit i 1969, ville gjerne Odd Børre toppe med en seier. Etter en skuffende 13. plass for «Stress» i den internasjonale finalen i London i 1968, ville han gjerne bevise at han kunne bedre. «Ironside» fikk åpne finalen i 1971 og Odd Børre og Jan Erik Berntsen leverte. Så ble det opp til juryen. De speilet den nye juryordningen som skulle innføres i den internasjonale finalen dette året. Dit skulle hvert deltakerland sende to jurymedlemmer, et under 25 år og et som var over 25. I finalen i Norge var det fjorten jurymedlemmer fra sju byer representert. Ingen av de hadde tilknytning til musikkbransjen, men var valgt ut etter musikkinteresse. Hvert av jurymedlemmene kunne gi hvert av bidragene fra fem og ned til ett poeng, slik at makspoengsum var 70 og minimum 12. «Ironside» fikk fem poeng fra to av dommerne. Det holdt nesten hele veien inn. Avstemningen kunne vært svært spennende om NRK hadde latt hver dommer gi alle sine stemmer hver for seg til hvert bidrag. I stedet ga alle dommerne sine stemmer til et bidrag av gangen, noe som gjorde at en samlet sum ble gitt til slutt uten at man visste hvordan bidragene lå an underveis. Da «Ironside»- som startet først - hadde fått alle sine poeng, ledet de. Og det gjorde de helt til siste bidrag fikk kunngjort sin samlede poengsum. Dermed var Odd Børre fire poeng fra ny seier, og ble nok en gang nummer to. «Ironside» ble merkelig nok ikke spilt inn på plate, noe man skulle trodd ville skje både både fordi Odd Børres plater stort sett solgte godt og fordi sangen hadde fått en god plassering i finalen. Det skyldes at Odd Børre ikke lengre hadde platekontrakt. Han hadde, etter eget ønske, sluttet som artist på heltid og blitt forsikringsagent i Vesta. Den avgjørelsen tok han året før så etter 1970 spilte han bare inn noen få singelplater og sangen ble en hobby. Odd Børre skulle imidlertid ikke gi seg helt i Melodi Grand Prix. Han deltok for siste gang i 1977. I tillegg sang han et bidrag til i finalen i 1971. Jan Erik Berntsen kom tilbake allerede året etter med «Et hus på landet.» For Sigurd Jansen ble det siste deltagelse som komponist. Han ble ansatt i NRK i 1972 og dermed forhindret det han å delta som komponist i Melodi Grand Prix. Men han skulle bli en nestor i finalen likevel, både som dirigent, arrangør og jurymedlem. "Ironside" kom på andreplass med 48 poeng.
lørdag 28. april 2018
Melodi Grand Prix 1971: "Ironside". Odd Børre & Jan Erik Berntsen.
Seks komponister var invitert av NRK til å levere bidrag til Melodi Grand Prix 1971 mens seks andre bidrag ble plukket ut blant 196 innsendte. NRK deltok ikke i den internasjonale finalen i 1970. Nå var den internasjonale finalen blitt revitalisert og det samme skulle NRK gjøre med den norske finalen. Derfor var det lave antallet innsendte bidrag en stor skuffelse, spesielt etter at det var satt ny rekord i innsendte bidrag i 1969. På tross av lavt antall innsendte bidrag var det 12 bidrag i finalen, og den var virkelig vitalisert. Unge, norske artister stilte opp side om side med veteraner og det var tidenes høyeste nivå og flere av sangene ble hits etterpå. En av de inviterte komponistene var Sigurd Jansen. Han var en veteran i Grand Prix og norsk musikkliv ellers. Han var aktiv som komponist, arrangør, dirigent og orkesterleder og var flittig benyttet av NRK. Han leverte sitt femte Melodi Grand Prix bidrag. Han debuterte i konkurransen i 1963, og vant den norske finalen i 1964 med «Spiral». Han tapte finalen da han skulle revansjere seieren året etter. I 1969 var han også invitert av NRK til å levere bidrag. Da ble hans «Lena» en skikkelig hit med hans favorittvokalist Odd Børre og havnet på andreplass. Sigurd Jansen ville nå gjerne vinne igjen og satte alle kluter til. Han kunne selv velge tekstforfatter og artist. Til å skrive teksten om den hardbarkede Detektimehelten «Ironside», valgte han Bjørn Hansen, en hobbyskribent fra Oslo, hvis eneste nasjonale suksess ble «Ironside». Til å fremføre låta valgte han en duo bestående av veteranen Odd Børre og den unge og allsidige skuespilleren fra Trøndelag teater, Jan Erik Berntsen. Han «jukset litt» i popbransjen, hadde gitt ut noen singler og vært med i flere pop program i NRK - både med eget show og som gjest hos bl.a. Wenche Myhre. Han ble ansatt ved Trøndelag Teater i 1964 og ble raskt en av teatrets mest anerkjente skuespillere. Han hadde spilt i flere musikaler og vist stor allsidighet. Odd Børre var 60-tallets mest populære mannlige popsanger i Norge. I motsetning til sine samtidige og jevnaldrende mannlige artister Jan Høiland og Per Müller var han ikke bare crooner. Han sang rock også, noe som gjorde at han nådde bredt ut. Han var fra Harstad, men flyttet til Oslo etter å ha tatt utdanning innen reklame i København. Han ble raskt oppdaget og spilte inn plater, var med på TV show og ble mye brukt i radio. Platene hans solgte godt og han var et sikkert kort hvis en komponist ønsket en hit. «Ironside» ble hans femte Grand Prix bidrag. Han hadde i tillegg vært med i flere finaler som korist. Etter at «Lena» ble en stor hit i 1969, ville gjerne Odd Børre toppe med en seier. Etter en skuffende 13. plass for «Stress» i den internasjonale finalen i London i 1968, ville han gjerne bevise at han kunne bedre. «Ironside» fikk åpne finalen i 1971 og Odd Børre og Jan Erik Berntsen leverte. Så ble det opp til juryen. De speilet den nye juryordningen som skulle innføres i den internasjonale finalen dette året. Dit skulle hvert deltakerland sende to jurymedlemmer, et under 25 år og et som var over 25. I finalen i Norge var det fjorten jurymedlemmer fra sju byer representert. Ingen av de hadde tilknytning til musikkbransjen, men var valgt ut etter musikkinteresse. Hvert av jurymedlemmene kunne gi hvert av bidragene fra fem og ned til ett poeng, slik at makspoengsum var 70 og minimum 12. «Ironside» fikk fem poeng fra to av dommerne. Det holdt nesten hele veien inn. Avstemningen kunne vært svært spennende om NRK hadde latt hver dommer gi alle sine stemmer hver for seg til hvert bidrag. I stedet ga alle dommerne sine stemmer til et bidrag av gangen, noe som gjorde at en samlet sum ble gitt til slutt uten at man visste hvordan bidragene lå an underveis. Da «Ironside»- som startet først - hadde fått alle sine poeng, ledet de. Og det gjorde de helt til siste bidrag fikk kunngjort sin samlede poengsum. Dermed var Odd Børre fire poeng fra ny seier, og ble nok en gang nummer to. «Ironside» ble merkelig nok ikke spilt inn på plate, noe man skulle trodd ville skje både både fordi Odd Børres plater stort sett solgte godt og fordi sangen hadde fått en god plassering i finalen. Det skyldes at Odd Børre ikke lengre hadde platekontrakt. Han hadde, etter eget ønske, sluttet som artist på heltid og blitt forsikringsagent i Vesta. Den avgjørelsen tok han året før så etter 1970 spilte han bare inn noen få singelplater og sangen ble en hobby. Odd Børre skulle imidlertid ikke gi seg helt i Melodi Grand Prix. Han deltok for siste gang i 1977. I tillegg sang han et bidrag til i finalen i 1971. Jan Erik Berntsen kom tilbake allerede året etter med «Et hus på landet.» For Sigurd Jansen ble det siste deltagelse som komponist. Han ble ansatt i NRK i 1972 og dermed forhindret det han å delta som komponist i Melodi Grand Prix. Men han skulle bli en nestor i finalen likevel, både som dirigent, arrangør og jurymedlem. "Ironside" kom på andreplass med 48 poeng.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar