Melodi Grand Prix 1979: "Når vi er barn". Hanne Krogh.

I 1978 var interessen for Melodi Grand Prix formidabel med rekordmange innsendte bidrag. Jahn Teigens null poeng i den internasjonale finalen i Paris skremte bort mange, og i 1979 kom det inn bare 325 bidrag, en halvering fra toppåret 1978.Av disse 325 ble åtte bidrag plukket ut til finalen. Man kan trygt si at 1979 var en slags veteranenes aften- både blant artister og komponister. Av i alt ti komponister og tekstforfattere hadde sju deltatt tidligere. Det samme gjaldt for sju av åtte solister. Tre hadde vunnet Melodi Grand Prix tidligere. En av dem var Hanne Krogh, som vant Melodi Grand Prix i 1971 og sang "Lykken er..." i den internasjonale finalen i Dublin. I tillegg sang hun "Småting" frem til seier med det lille orkesteret i 1972. Hun hadde vært borte fra rampelyset en stund, og benyttet tiden til å ta script og produsentutdanning i NRK. I 1978 hadde hun gjort et comeback som sanger og gitt ut sin første LP-plate. Fra den hadde "Se det som det er ", komponert av Georg Keller og med tekst av Phillip Kruse, vært på Norsktoppen. I 1979 var Hanne Krogh blitt 23 år, og Melodi Grand Prix i beste sendetid en lørdagskveld brakte henne tilbake i folks bevissthet. Hun sang "Når vi er barn" og var på forhånd storfavoritt til seieren, sammen med Anita Skorgans "Oliver". "Når vi er barn" var skrevet av en annen Grand Prix vinner, Svein Hundsnes. Han vant Melodi Grand Prix i 1975 med "Det skulle ha vært sommer nå" som Ellen Nikolaysen sang i den internasjonale finalen i Stockholm. Svein Hundsnes var nå blitt 28 år gammel, og jobbet som musikklærer i Haugesund, ved siden av å skrive både popmusikk og klassiske verk. Hanne Krogh var oppvokst i Haugesund, så byen var godt representert, og nå så det ut til at et av to vinnerteam i finalen skulle lykkes igjen.  NRK valgte å sende Melodi Grand Prix som et TV-sendt radioprogram. All staffasje var borte, og de åtte solistene sto med noter og tekst foran seg. Melodiene skulle stå i sentrum. Det var et høyt nivå på bidragene i 1979, og konkurransen var hard. Dessverre for artistene fra "distriktene" la ikke NRK opp til  folkejuryer plassert rundt i Norge- dermed gikk man glipp av gode "lokalpatriotiske" poeng. NOPA, som er en organisasjon for norske popkomponister, valgte ut juryen. De besto av ni representanter for norsk musikkliv, og juryformann var Sigurd Jansen, en veteran i Grand Prix sammenheng. De delte ut poeng på skalaen fra fem og ned til ett. Tre bidrag ble "poengløse" i hver runde. Dessverre var ikke dommerne like begeistret for "Når vi er barn" som pressen hadde vært på forhånd. Dermed havnet de to favorittene i hver sin ende av skalaen. Det ble bare to poeng og en sisteplass på Hanne Krogh. Men det spilte ikke så stor rolle. Hun var tilbake igjen, og 1980 skulle by på hennes virkelige comeback med LP-en "Nærbilde" som ble en gigantisk suksess. I 1985 skulle hun ta tidenes saftigste revansje i Melodi Grand Prix og bli historisk. Svein Hundsnes ga seg i Melodi Grand Prix med dette bidraget. Senere skulle hans sønn, trompetist Stig Espen Hundsnes turnere med Hanne Krogh i flere av hennes store produksjoner. "Når vi er barn" ble ikke spilt inn på plate.

                                                    8. plass  2 poeng.

Melodi Grand Prix 2008: "Colliding." Nicholas Carlie.

Litt over 600 innsendte bidrag kjempet om å få bli en av atten låter i årets startfelt. Det var i alt tre delfinaler med seks bidrag i hver. Et av bidragene var  "Colliding" med melodi av produsentteamet Nate Company og med tekst av Per Kristian Ottestad. Sistnevnte hadde vært med å skrive "Come undone" for selveste Robbie Williams i 2003, og skrev låter for både nasjonale og internasjonale storheter i popmusikken. Han startet selv som musiker og flyttet til London som 18 åring for å satse med bandene 2Brave og The Getaway People. Han var ingen debutant i Melodi Grand Prix, han hadde allerede vunnet en gang og fått en hederlig 8.plass i den internasjonale finalen i 1998 med "Alltid sommer." Finalen i 2008 hadde flere, norske komponister i startfeltet som hadde gjort suksess internasjonalt, bl.a. Fred Ball, Laila Samuelsen, Avalanche og Christian Ingebrigtsen. Nivået på  var høyt og kvaliteten på finalen steg betraktelig fra året før. Til å synge "Colliding" fikk Ottestad og co. Nicholas Carlie. Han var et nytt bekjentskap i Melodi Grand Prix. For mange var han også et nytt bekjentskap som popsanger. Nicholas Carlie var 31 år gammel og klar til å satse på noe nytt etter en lang karriere som profilert programleder for NRK. Han deltok i Sangstjerner på TV3 i 2007, der norske kjendiser som ikke var profilerte popstjerner, fikk prøve seg. Programmet floppet totalt, og knapt nok noen fikk med seg at Carlie var med. Da nådde han langt bredere ut med å delta i Melodi Grand Prix. I delfinalene hadde TV-seerne all makt og stemte i vei. To av seks bidrag gikk rett til finalen i Oslo Spektrum, to gikk videre til andre sjansen, mens to bidrag ble slått ut av den videre kampen om finaleplass. Det ble dessverre skjebnen for Carlie og "Colliding": Det kræsjet bokstavelig talt, og kom ikke videre. Nicholas Carlie gikk tilbake til TV bransjen og befinner seg der fremdeles, men nå bak kamera.

                                                 1. delfianle, uplassert.

Melodi Grand Prix 1998: "Always will." G'Sten. (Åge Sten Nilsen.)

Åtte komponister ble invitert av NRK til å levere hvert sitt bidrag til Melodi Grand Prix 1998. En av dem var Kyrre Fritzner. Han var 30 år og sentral i Østfolds musikkscene. Han var låtskriver for og medlem av "The Rambelins" og gitarist i flere band både live og i studio. Hans mest kjente låt- DeLillos "Neste sommer" skrev han sammen med Lars Lillo Stenberg. Den ble utgitt i 1993 og ble en evig sommerslager. Nå skulle han debutere i Melodi Grand Prix. Han sto fritt i å velge hvilke artister han ville samarbeide med og valgte Åge Sten Nilsen. Han hjalp til med å skrive tekst og fremførte låta "Always will" under sitt artistnavn G'Sten. Han var også en sentral figur i Østfolds musikkliv, som vokalist og låtskriver og medvirkende i musikalske sceneshow. Nå skulle hele Norge få se hans talent. Rockeren G'Sten skulle synge en straight poplåt, noe han løste fint, men litt kjedelig. En mer rocka versjon med Åge Sten Nilsen i full fart ville kanskje ha hevet opptredenen noen hakk. G'Sten spilte gitar på scenen og hadde med seg musikere og korister, men det et lille ekstra manglet for å imponere TV-seerne. Men , uansett førte Grand Prix deltagelsen til et dytt i riktig retning, TV- serrne ringte inn sine poeng og telefonstemmene ble fordelt rundt i fem regionale juryer, bearbeidet og fordelt. I tillegg var en ekspertjury på plass. Fem av åtte låter fikk poeng i hver runde, 7 poeng for førsteplassen, så videre: 5, 3,2, og 1 poeng. Ekspertjuryen hadde 20 poeng til førsteplassen så var poengskalaen 14, 10, 6, 4 og 2  "Alwyas will" fikk fire toere og en treer og lå dårlig an før Ekspertjuryen kom inn i bildet. De hadde "Alwyas will" på en førsteplass og klinket til med 20 poeng. G'Sten gikk fra sjuende til tredjeplass takket være denne poengsummen..G'Sten spilte inn sangen på singel. Det ble flere plater, og snart skulle han bli vokalist i WigWam og ta Melodi Grand Prix med storm. Kyrre Fritzner skulle også komme sterkere tilbake.

                                                      3.plass   31 poeng

Melodi Grand Prix 1988: "Je ne sais pas." Anita Kanstad.

Blant 400 innsendte bidrag, plukket NRK ut 15 bidrag som skulle konkurrere to og to i dueller. Jahn Teigen var nok en gang spesialinvitert av NRK til å sende inn bidrag. Men i motsetning til i 1982, måtte han denne gangen være med i duell.  Det ble det åtte "par" i hver duell. Disse fant sted i LørDan fra januar 1988, og tusen husholdninger var plukket ut til å stemme på sin favoritt. I duell nummer to var Anita Kanstad først ute, og ville hun klare det sensasjonelle å slå ut spesialinviterte Jahn Teigen og hans bidrag "Glasnost" fra finalen?  Det tvilte de fleste på. Anita Kanstad fra Skedsmo hadde vært vokalist i flere danseband, og likte show. Det  prøvde hun å lage med sin ene danser på scenen. Det skulle nok mer til enn som så, mente seerne og dømte bidraget nord og ned. Anita Kanstad hadde selv komponert melodien til bidraget "Je ne sais pas" mens Bjørn Terje Bråthen sto for teksten. Han var også manager og aktiv musiker i flere band og spilte på flere plateinnspillinger. Anita Kanstad hadde vært med i trioen Silhouette en kort stund. Nå skulle hun vises frem for hele Norge, i duell mot Jahn Teigen. "Je ne sais pas" ble fullstendig knust av "Glasnost." Bare 26,4 % av stemmene tilfalt Anita Kanstad. Hadde alle de seksten låtene vært i en finale, hadde "Je ne sais pas" havnet på en 14.plass. Men håpet var ikke ute. Men i stedet for å la de to bidragene som kom nærmest, få finaleplass. lot  NRK en fagjury ledet av Ingrid Bjørnov plukke ut to av sangene som kulle få plass i finalen,  Det viste seg at denne juryen var totalt uten teft og valgte ut to av bidragene som fikk minst stemmer totalt blant alle duellantene. Je ne sais pas" fikk en ny sjanse, og en revansjesugen og ganske nervøs Anita Kanstad ga alt hun hadde og mere til fra scenen i Chateau Neuf.  Det gikk i alle retninger. Hun fikk startnummeret etter den stillferdige balladen "For vår jord" som også var en av favorittene. sunget av  Karoline Krüger. Anita Kanstad var en av to debutanter i finalen. Den andre var nettopp Karoline Krüger, som overbeviste med sin ro der Anita Kanstad var tydelig nervøs, stresset med koreografien hun ikke fikk til og stadig var i utakt med, i tillegg til å synge ganske surt. Det ble rett og slett for dårlig. Det var sju folkejuryer plassert rundt i Norge som skulle avgi sine stemmer, og fulgte systemet fra de internasjonale finalene der favoritten får tolv poeng, neste får ti poeng, så bærer det nedover fra åtte til ett poeng. Første jury i Vadsø lot seg smitte av Anita Kanstads energi, og klinket til med ti poeng. Men de var også de eneste. Tre juryer ga "Je ne sais pas" ett poeng, og de øvrige juryene var ikke noe særlig rausere. De to "Wild card" melodiene havnet til slutt på henholdvis åttende og siste plass, (Det andre bidraget var Jan Eggums med "Deilige drøm" ) Finalefeltet forøvrig er et av de sterkeste i MGP, så det sier vel kanskje sitt. Anita Kanstad fortsatte som sanger i diverse band og har gitt ut et par CD-er. "Je ne sais pas"ble ført gitt ut i 2017. Det ble med denne ene finalen for Anita Kanstads del. Bjørn Terje Bråthen skulle komme sterkere tilbake i Melodi Grand Prix i 1995.

                                                      8.plass  25 poeng

Melodi Grand Prix 1978: "Den danseglade fruen." Ingrid Elisabeth Johansen.

I 1978 ble det satt en utrolig rekord i antall innsendte bidrag til Melodi Grand Prix. Det kom inn 625 sanger, over 200 flere enn 1969 som var toppåret til da. Det var flere grunner til den store økningen i interessen for Melodi Grand Prix: NRK hadde fornyet konkurransen året før, og internasjonalt hadde ABBA begynt å få full effekt av seieren i den internasjonale finalen i 1974. I tillegg hadde alle vinnerne fra 1971 og fremover blitt hits og solgt godt. Showet hadde også høye seertall og nådde bredere enn noensinne da flere asiatiske TV-stasjoner sendte konkurransen. Dermed var sjansen for å nå ut veldig stor, og for norske artister var en Grand Prix deltaglese eneste mulige måte å nå et bredt internasjonalt publikum på. Åtte bidrag passerte juryens nåløye og ble plukket ut til finalen. Utvalgsjuryen besto av det nye komponiststjerneskuddet Svein Gundersen, og  den unge og hotte orkesterlederen og arrangøren Fred Nøddelund, supplert med dirigentveteran Carsten Kloumann. Bidragene som ble plukket ut var skrevet av både veteraner og nykommere, og artistene var kjente ansikter, bortsett fra en. Debutanten var Ingrid Elisabeth Johansen fra Hammerfest. Hun hadde vunnet den sangkonkurransen "Stjerne 75" som fant sted på Momarkedet, og som NRK overførte i radio. Før hun vant "Talent 75" hadde hun vært fast vokalist i dansebandet Albatross i to år, og fortsatte med det en stund til, ved siden av å synge med Ole Ivars. Nå var hun blitt 24 år og hadde spilt inn en singelplate som soloartist og en singelpalte med Ole Ivars. Nå skulle hun satses på, og en LP-plate var under innspilling hos Arne Bendiksen A/S. Da var det greit å få litt "lanseringstid" på TV, og dermed ble det Grand Prix deltagelse. Ingrid Elisabeth ble tildelt sangen "Den danseglade fruen" som var skrevet av en annen Grand Prix debutant, Dag Kolsrud. Han ble født i Voss i 1957 og vokste opp på Gjøvik der han startet sin musikalske løpebane. I 1978 var han klar for sin debut i Melodi Grand Prix. "Den danseglade fruen" skulle synges som bidrag nummer seks. NRK lot en fagjury bestemme, og denne gangen skulle den sangen som fikk minst poeng, vinne. Dermed var ett poeng toppscore, og åtte poeng sisteplass hos de ni dommerne. De var nennsomt utvalgt og besto av sangere, musikkjournalister og komponister. De tilhørte ulike musikksjangere og det var en god aldersspredning. Det var fire tidligere Melodi Grand Prix deltagere i juryen, Ellen Nikolaysen, Laila Dalseth, Kjell Karlsen og Odd Børre. De ni dommerne var ikke veldig begeistret for "Den danseglade fruen," og melodien havnet nest sist. For Dag Kolsrud skulle det gå noen år før han for alvor slo igjennom, da med gruppa "One 2 Many" og de fikk en internasjonal hit med hans "Downtown."
I 1991skulle han skrive Norges bidrag til Eurovision Song Contest på bestilling. For Ingrid Elisabeth Johansen skulle Grand Prix deltagelsen ha stor, positiv effekt på karrieren, dårlig resultat til tross. Hun spilte ikke inn "Den danseglade fruen" selv om hun var i gang med sin første LP-plate. Ingrid Elisabeth spilte i stedet inn en norsk versjon av Bonnie Tylers super hit  "It's a Heartache". På norsk ble den til "Du er ensom" og gikk rett inn på en andreplass på Norsktoppen 5.mai 1978.Så fulgte fem uker på topp, før det dabbet av. "Er du ensom" fikk sine åtte uker på lista. Det var så lenge en sang etter reglene kunne ligge på lista. I 1979 var Ingrid Elisabeth igjen å se i Melodi Grand Prix, da sang hun om "Boogie Bill".

                                                           7.plass  52 poeng

Melodi Grand Prix 2007: "Hooked on You." Infinity.

Selv om det var åpnet for at komponister fra hele Europa kunne sende inn bidrag, kom det bare inn 464 bidrag til Melodi Grand Prix 2007. Det var en markant nedgang fra året før. Det ble en langt mer variabel runde med delfinaler enn i årene før, og det var ikke så mange bidrag som skapte bred begeistring og ble store hits. Til det var kvaliteten jevnt over for dårlig. Men noen lyspunkt fantes blant de 18 låtene som ble valgt ut til å konkurrere i tre delfinaler rundt om i Norge. Den første delfinalen, som ble arrangert i Alta, var den klart sterkeste. Og sist blant de seks bidragene i startfeltet fant vi "Hooked on You" med Infinity. De lagde fest både i Finnmarkshallen og hos TV-seerne. Infinity besto av Birgitte Moe og Kjell Gabriel Henriksen. Gruppa startet som et dance music prosjekt, med Bærum som baseog besto i starten av  Egil Storstein og Kjell Gabriel Henriksen. De tok navnet "Barbie-Q". I 1998 ble de en trio da Birgitte Moe ble med, og de byttet navn til Infinity. Debutsingelen "Happy" kom ut i 1999 og ble en umiddelbar suksess. De to neste låtene fra gruppa, "Feeling Good" og "Makin' Out" klatret begge høyt på VG lista. Det ble flere singler og mange opptredener rundt i landet, til det hele ble satt på pause etter singel nummer ni, "Pink Panther", kom ut i 2003. Egil Storstein hoppet av prosjektet i 2000, så Infinity fortsatte som duo.  I 2007 ville de gjøre comeback, og Melodi Grand Prix skulle være arenaen for dette. Rune Minde skrev "Hooked on You" sammen med Birgitte Moe. Rune Minde jobber som produsent, lydtekniker og låtskriver i Oslo, og er aktiv i å få ungdom i Oslo til å bli opptatt av musikk. "Hooked on You" var en skikkelig partylåt og ble pakket inn i et sceneshow med dansere og stilig grafikk. TV-seerne ble begeistret og Infinity gikk rett videre til finalen i Oslo Spektrum. Og der fikk de æren av å åpne showet og å sette stemningen, og det gjorde Infinity til de grader. I finalen var det åtte bidrag, og Infinity var tippet å kjempe helt i toppen. Men konkurransen i finalen ble for stor, Kvaliteten på låtene i delfinalene var veldig opp og ned, men de åtte låtene i finalen var de absolutt sterkeste,  så dermed ble konkurransen for hard for Infinity. Da første runde med seerpoeng var talt opp, kom ikke Infinty videre til gullfinalen. Men de hadde uansett brakt ny energi inn i finalen og gjorde seg bemerket. Det ble ingen flere Grand Prix deltagelser på Infinity, men de opptrer fortsatt og siste singel "Rainbow Sky" om ut i 2016, Nå er duoen et hobbyprosjekt som Kjell Gabriel Henriksen og Birgitte Moe gjør innimellom andre prosjekter.

                                                   Finale. Uplassert.

Melodi Grand Prix 1997: "Consensus." Guro Håvik.

350 bidrag kom inn til NRK og Melodi Grand Prix 1997. Åtte av dem ble plukket ut til finalen. Interressen var laber, og selv om en del av komponistene var kjente navn, var det motsatte tilfellet med artistene. Tor Endresen var eneste kjente navn. Blant de ukjente komponistene var Gunnar Lorentzen. Han bor på Valderøy på Sunnmøre, der han komponerer, arrangerer musikk og korverk og har innspillingsstudio. Han skrev tekst og melodi til "Consensus". Til å synge fikk han Guro Håvik fra Volda. Hun jobbet fulltid som korist for de mest kjente artistene i Norge, både på plate og på konserter. Hun hadde debutert i Melodi Grand Prix i 1995, som hovedvokalist i gruppa "Fem damer med mannskor" i acapellalåta "Ham og meg". Denne ble slått ut i fjerde semifinaleduell og nådde ikke finalen. Gunnar Lorentzen benyttet henne ofte som korist, men nå mente han Guro Håvik var klar for å stå på egne ben som solist. Hun trakk startnummer tre i en ganske kjedelig finale. Blant alle debutantene var ikke "Consensus" spesiell nok til å skille  seg ut, så det var ikke særlig begeistring å spore hos hverken fagjuryen eller TV-seerne som ringte inn sine stemmer. Det ble ingen runde med utdeling av poeng. Fagjuryen og TV-seernes stemmer ble regnet sammen og delt ut samlet. De ble omregnet til prosent der fagjuryens stemmer talte 40 % og seerstemmene talte 60%. Ingen av bidragene fikk store stemmetall, det hele var ganske jevnt. Marginene var ikke på Guro Håviks side, så hun tok seg ikke inn blant de fem beste. Hverken Gunnar Lorentzen eller Guro Håvik deltok i Melodi Grand Prix igjen, men begge har fortsatt musikken som fulltidsjobb. Guro Håviks første soloalbum "Godt å vere to" kom ut i 2015. "consensus" ble ikke spilt inn på plate. NRK har ikke rettighetene til å vise Melodi Grand Prix 1997, så opptaket av sangen er ikke tilgjengelig.

7.plass  10,9% av stemmene.          

Melodi Grand Prix 2006: "Misled". Kirsti Carr

586 bidrag kom inn til NRK. 18 av dem ble valgt ut til å konkurrere i tre delfinaler, med seks sanger i hver. Den første delfinalen fant sted i Finnmarkshallen i Alta, og der var "Misled"  tildelt start nummer tre. Kirsti Carrr skrev melodien og skulle synge bidraget, mens hun fikk hjelp av Snorre Rønning på tekst. Han var fra Bærum og jobbet som musikklærer, produsent og låtskriver. Kirsti Carr hadde platedebutert i 2005 med albumet «Like a Tiger». Allerede som 13 åring reiste Porsgrunnsjenta rundt som artist og var en av oppvarmingsartistene for Bobbysocks på deres store Norgesturné i 1985. Siden da har Kirsti Carr skrevet musikk og vært vokalist og korist. Hun har utdannet seg til revisor, og jobber også som dette. I delfinalene var det slik at seerne hadde den fulle og hele makten over hvilke bidrag som gikk videre. I første runde skulle det stemmes over hvilke fire av seks bidrag som gikk videre. De to som fikk flest stemmer, gikk rett videre til finalen i Oslo Spektrum, mens to bidrag fikk en sjanse til. Kirsti Carr og "Misled" gikk til andre sjansen. Den ble arrangert i Oslo Spektrum kvelden før hovedfinalen. I "Andre Sjansen" var det seks bidrag som skulle kjempe om de to ledige finaleplassene. Seerne bestemte alt også her. Kirsti Carr sanket ikke nok poeng til å gå videre. Det ble aldri kunngjort noen endelig rekkefølge hverken i delfinalene eller i andre sjansen, så bidragene fikk ingen plassering. "Misled" ble ikke spilt inn. Sondre Rønning lot det bli med dette ene Grand Prix forsøket. Kirsti Carr var tilbake allerede året etter, men da hadde hun overlatt vokalistjobben til Marianne Solberg. 

                                                 Andre sjansen. Uplassert.

Melodi Grand Prix 1996: "I evighet." Elisabeth Andreassen.

For første gang på flere år valgte NRK en helt åpen konkurranse for å plukke ut de åtte finalistene til Melodi Grand Prix 1996. Ingen artister eller låtskrivere var forhåndsinvitert og 365 bidrag kom inn totalt. Blant de åtte sangene som ble valgt ut til finalen, var "I evighet". Torhild Nigar skrev tekst og melodi. Hun hadde opprinnelig sendt inn bidraget til finalen i 1991. Denne finalen ble avlyst og NRK valgte i stedet å velge ut sitt bidrag til den internasjonale finalen internt. Arne Bendiksen arrangerte en alternativ finale der åtte bidrag ble fremført. Torhld Nigar fikk tilbud om å stille opp med "I evighet" der, men var klok nok til å takke nei. Dermed kunne hun spare bidraget til senere, og i 1996 - da den internasjonal Grand Prix finalen skulle arrangeres i Oslo, sendte Torhild Nigar inn bidraget igjen, og passerte nåløyet. Torhild Nigar deltok for første gang i Melodi Grand Prix 1992, da sang hun sitt eget bidrag, "Hjembygd", uten særlig suksess. I denne finalen var Elisabeth Andreassen programleder, og de to fant tonen. Dermed var Elisabeth Andreassen ønsket som vokalist for "I evighet."  Bettan stilte opp i sin tredje, norske Grand Prix finale, og hadde unnet to ganger før. I tillegg hadde hun deltatt i den svenske Melodifestivalen fire ganger, og vant den sammen med Kikki Danielsson med "Dag efter Dag" i 1982. Bettan vant den internasjonale finalen med "La det swinge" i duett med  Hanne Krogh i 1985. I 1994 vant hun igjen Melodi Grand Prix, denne gangen  sammen med Jan Werner Danielsen i Rolf Løvlands "Duett" som fikk en sjetteplass i den internasjonale finalen i Dublin. Ville Bettan ta sin tredje Melodi Grand Prix seier med "I evighet"? Pressen var samstemte, det ville hun i følge dem og fansen. "I evighet" var rett og slett den beste låta i et ganske variabelt startfelt. Sangen skrev Torhild Nigar på åttitallet. Da oppholdt hun seg i USA og spilte inn sangen som demotape og sendte den rundt til forskjellige plateselskaper i håp om å få napp. Det fikk hun ikke, og heldigvis sparte hun sangen til Bettan og Melodi Grand Prix. Sangen passet Bettans stemme perfekt, og med Roar Engelberg på panfløyte i Rolf Grafs vakre orkesterarrangement ble "I evighet" løftet til det maksimale av sitt potensial. Sangen  er rett og slett en helt fantastisk ballade, og den traff tidsånden perfekt. Bettan sto rett opp og ned og leverte, ekstra fakter behøvdes ikke, og det samme mente medlemmene av folkejuryene. Denne gangen var det ti juryer med femten medlemmer i hver plassert rundt i Norge. De kunne gi ti poeng til sin favorittlåt, så rangerte de dem videre med åtte poeng til neste beste låt, så nedover til ett poeng for sangen de likte minst. Sju av åtte bidrag fikk poeng i hver runde.  Avstemningen ble rett og slett en seiersmarsj for Elisabeth Andreassen og Torhild Nigar. "I evighet" fikk toppscore og ti poeng fra sju av ti juryer, etter en litt treg start og bare fire poeng fra den aller første jurygruppa som befant seg i Stavanger. Det ble til slutt en totalt overlegen seier. "I evighet" vant med hele 32 poeng foran neste konkurrent, og fikk 88 av 100 mulige poeng. Elisabeth Andreassen var klar for sin fjerde, internasjonale finale og vant Melodi Grand Prix for tredje gang. Tre ganger tidligere hadde hun sunget i internasjonale finaler som duettpartner, nå skulle hun endelig få skinne på scenen i Oslo Spektrum alene. Men så fant noen ut at Torhild Nigar hadde spilt inn låta på kassett, og ville at NRK skulle vurdere om " I evighet" skulle diskvalifiseres. Det er ikke lov å delta med en låt som er utgitt før den skal delta i Melodi Grand Prix. NRK måtte ha eksperthjelp fra EBU (Den Europeiske Kringkastingsunionen) til å vurdere dette. "I evighet" oppfylte kriteriene, fordi kassettene aldri var lagt ut for kommersielt salg eller radiospilling, de var bare ment som demotaper til platestudioer. Mange andre deltagerland i Eurovision Song Contest hadde hatt med låter som var spilt inn på lignende måte tidligere. Spesielt vanlig var dette i de franske, interne utvelgelsene der både Monaco og Luxemburg fikk plukke sanger som skulle representere dem. Flere komponister sendte sine demotaper til både plateselskaper og andre lands nasjonale Grand Prix finaler uten at dette fikk konsekvenser hvis de fikk med et bidrag på et senere tidspunkt , så lenge sangen ikke var utgitt for salg eller spilt offentlig. Dermed ble "I evighet" godkjent, og Bettan leverte glitrende i Oslo Spektrum, og innkasserte en andreplass på hjemmebane i den internasjonale finalen. "I evighet" ble en internasjonal suksess, den ble selvsagt spilt inn på svensk, men også tysk og engelsk. Singelen kom inn på VG-lista, og fikk sju uker på Norsktoppen. I tillegg ble sangen plukket ut til å være tittellåt i et gedigent, internasjonalt idrettsstevne i Tyskland, så den fikk ekstra mye spilling i forbindelse med dette i både fjernsyn og radio rundt i Europa. Torhild Nigar satte punktum for sin Melodi Grand Prix karriere med "I evighet" mens Elisabeth Andreassen skulle forsøke seg igjen - i både norske og svenske finaler.

                                                     1. plass   88 poeng.

Melodi Grand Prix 1986: "Stille før stormen." Frank Aleksandersen.

Frank Aleksandersen ble plukket ut til å være med i Melodi Grand Prix 1986. Hans bidrag var blant 750 innsendte som kjempet om de fem ledige plassene i finalen. De fem øvrige bidragene ble plukket ut gjennom invitasjon fra NRK. Frank Aleksandersen slo igjennom i Melodi Grand Prix 1982. Da hoppet han inn på kort varsel og sang Benny Borgs bidrag "Vi får, vi gir, vi går vi blir" opp til en tredjeplass. Sangen ble en hit, og Frank Aleksandersen kunne legge ned frisørsaksen og satse som artist på fulltid. Frank Aleksandersen var 33 år og hadde sin bakgrunn fra hjembyen Namsos musikkliv. Der ble han inspirert av den eldre fetteren Åge. Frank Aleksandersen deltok også med et annet bidrag i 1982. Sangen "Åi" ble slått ut i semifinalen. Siden gjennombruddet i 1982 hadde han gitt ut to LP-plater, og en tredje var underveis. "Vi får, vi gir vi går vi blir" hadde kjempet side om side med fetter Åge Aleksandersens "Rio de Janeiro" på Norsktoppen forsommeren 1982. I september samme år kom Frank Aleksandersen nok en gang inn på Norsktoppen, denne gangen med sangen "Du e for lætt", hentet fra LP-en "Frank A." Han skrev samtlige ti spor på albumet. Men suksessen uteble, og han fikk bare to uker på lista. I desember 1982 kom en annen låt fra plata inn på Norsktoppen. denne gangen var det "Vakre jord." Og nok en gang kjempet han om gode plasseringer på Norsktopplista med fetter Åge. Denne gangen ble det fem uker på lista. Frank Aleksandersen ga ut en ny LP i 1983- "Vi e som vi e". Også her skrev han tekst og musikk til alle de ti låtene på albumet. Ingen av disse kom inn på Norsktoppen. I 1984 kom singelen "Sommer'n skal bli lang" som endelig tok han inn på listen igjen,  og han ble der i åtte uker.  Han gikk i studio igjen, denne gangen med andres sanger. bortsett fra tittellåten som han sparte til Melodi Grand Prix. "Stille før Stormen" skulle være Frank Aleksandersens comeback, og drømmen var å bli første artist fra Trøndelag som fikk representere Norge i en internasjonal finale- attpåtil på hjemmebane. Startfeltet i Melodi Grand Prix i 1986 var usedvanlig sterkt, og de ble ikke den parademarsjen Frank Aleksandersen hadde håpet i sitt andre forsøk i Melodi Grand Prix. De som skulle avgjøre det hele, var seks juryer satt sammen av folk flest og plassert rundt i landet, i tillegg til en fagjury bestående av musikkjournalister. Juryene delte ut poengene slik som i den internasjonale finalene,der tolv poeng var best og ett poeng dårligst. Frank Aleksandersen startet med lave poengsummer, helt til juryen i Trondheim ga åtte lokalpatriotiske poeng. Juryen på Satfjord A - plattformen i Nordsjøen hadde også "Stille før stormen" på en tredjeplass, men totalen ble for svak. Frank Aleksandersen greide ikke å følge opp suksessen fra 1982, og var skuffet over ikke å havne blant topp fem på resultatlisten. "Stille før stormen" kom ikke inn på Norsktoppen. Men Frank Aleksandersen, som for øvrig hadde skrevet tekst og melodi til "Stille før stormen", ga ikke opp så lett. Han skulle prøve seg i Melodi Grand Prix alt året etter. Da med bidraget "Tru mæ."

                                                7.plass    30 poeng.

Melodi Grand prix 2005: "Velvet Blue". Kathrine Strugstad.

Et ukjent antall låtskrivere ble invitert til å levere bidrag til en intern utvelgelse i NRK, der åtte melodier ble plukket ut til finalen i Melodi Grand Prix 2005. Disse åtte bidragene ble så presentert på forhånd for å promotere finalen bredest mulig. Et av åtte bidrag som ble plukket ut til finalen, var "Velvet Blue" med tekst av Gerard James Borg og melodi av Arve Furset. Han var en av seks blant komponistene som hadde vunnet Melodi Grand Prix tidligere. I 2003 fikk han med to bidrag i finalen. det ene var "Good evening, Europe" som ble en stor hit og kom på tredjeplass, og han hadde skrevet "I'm not afraid to move on" som Jostein Hasselgård fremførte i den internasjonale finalen i Riga. Der fikk låta en overraskende fjerdeplass og var lenge med å kjempe om seieren. Arve Furset er utdannet fra Musikkonservatoriet og hadde en allsidig karriere bak seg. Han hadde vært orkesterleder og komponist tilknyttet Trøndelag Teater, jobber som frilans musiker, låtskriver og produsent, og underviser ved flere musikkutdanninger rundt i Norge. Nå var det Grand Prix som gjaldt, og kampen i teten i Riga i 2003 fristet til gjentagelse. Til å skrive teksten til bidraget, hadde han fått med seg en Grand Prix-veteran fra Malta. Han hadde også vært med å kjempe helt i toppen i en internasjonal finale. Det skjedde i 2002, da han skrev Maltas vinnerbidrag "7th Wonder" med Ira Losco, som til sutt havnet på en andreplass i den internasjonale finalen i Tallinn. Han hadde også vunnet Grand Prix - uttagningene på Malta i 2000 og 2004, men uten at noen av disse bidragene hevdet seg i toppen. I tillegg til de tre nevnte, hadde han levert seks bidrag til Grand Prix uttagningene i Malta og et i Nederland. Han debuterte i Melodi Grand Prix i 1999. I tillegg hadde han med et bidrag i den maltesiske finalen i 2005, så nå håper han på å få representere to land i den internasjonal finalen i Kiev. Til å synge bidraget "Velvet Blue" fikk opphavsmennene med seg datter av en tidligere Grand Prix vinner. Svein Strugstad vant Melodi Grand Prix i 1977 som komponist for Anita Skorgans "Casanova". Nå var det klart for hans datters Grand Prix debut. Kathrine Strugstad ble født i Trondheim i 1975 og vokste opp med musikk. Faren Svein spilte i et av Norges mest populære band, "Four Jets". Hun tok utdanning i klassisk sang ved Musikkonservatoriet i Trondheim, og jobbet med Arve Furset på Trøndelag Teater der hun spilte i flere musikkteateroppsetninger. Hun var frilans og jobbet over hele Norge. Nå skulle hun prøve seg som popsanger, og Melodi Grand Prix skulle sørge for hennes nasjonale gjennombrudd. Skulle det skje, måtte "Velvet Blue" plassere seg blant de fire beste i første runde for å gå videre til Gullfinalen der vinneren skulle kåres. I 2005 var det ene og alene seerne som bestemte, og det gikk ikke veien for Katrine Strugstad. Grand Prix- debutanten fikk det utakknemlige startnummeret før Grand Prix veteranen Jahn Teigen, som gjorde comeback i konkurransen og stjal det meste av oppmerksomheten. Men Kathrine Strugstad ga seg ikke og  var hun tilbake i konkurransen allerede året etter. For tekstforfatter Gerard James Borg hadde Grand Prix karrieren nettopp startet, og han har i skrivende stund levert 61 bidrag til nasjonale finaler i ti forskjellige land. Han har  til nå vunnet fem nasjonale finaler for Malta. Her i Norge ble han å finne i den norske finalen året etter, da skulle det gå adskillig bedre.

                                                          Uplassert.

Melodi Grand Prix 1995: "Fly avsted." Gry Jeanette Antonsen.

Fire komponister var invitert av NRK til å levere bidrag til Melodi Grand Prix 1995, mens 300 innsendte bidrag kjempet om de øvrige plassene. Det ble plukket ut 14 bidrag blant de 300. I alt skulle 18 sanger gjennom ni semifinaler, der to og to bidrag møttes til musikalsk duell. Et av dem var "Fly avsted" med melodi av Karsten Kjos. Bidraget ble plukket ut blant de 300 innsendte. Karsten Kjos jobbet som programleder i Radio Creative i Kolbotn i Akershus. Musikken var hobby, han spilte gitar og komponerte sanger på fritiden.  Tekstforfatter Per Løvlie var Karstens kompis fra Sandefjord. Til å synge "Fly avsted" hadde de fått med seg Gry Jeanette Antonsen. Hun var en kjent skikkelse i hjem byen Arendals musikkscene. Hun var aktiv i flere gospelkor og som solist. og var sentral aktør i Happy Choir Project. Gry Jeanette sang overalt og etter å ha tatt en trall på bussen ble sjåføren så begeistret at han betalte for studiotid så hun fikk spilt inn en demo. Den fikk Karsten Kjos høre. Nå skulle hun bli kjent for et nasjonalt publikum gjennom Melodi Grand Prix. Men først måtte hun klare å kvalifisere seg til finalen. Alle de ni duellene ble presentert i NRKs lørdagsunderholdningsprogram "Æres den som æres bør" som ble ledet av Knut Bjørnsen. I duellen møtte Gry Jeanette Johansen sangeren og komponisten Geir Rønning. Han hadde vært med i Melodi Grand Prix i 1994, da som komponist for Jahn Teigens bidrag.  Nå skulle han synge sitt eget bidrag "Uten lyst, uten tro."  I forkant av programmet var 300 husstander i Norge plukket ut til å være dommere. Etter at de to bidragene var fremført, ble de 300 husstandene oppringt og kunngjorde hvilken av de to bidragene som skulle få deres ene poeng. Gry Jeanette Antonsen tapte med minst mulig margin, 49 % mot Geir Rønnings 51% av stemmene.  Etter semifinalerundene var ni melodier klare. En plass var fortsatt ledig og en fagjury skulle velge ut det tiende og siste bidraget til slutt. Dessverre falt ikke valget på "Fly avsted." Hadde systemet i stedet  vært rigget slik at bidraget som var nærmest finaleplass skulle kommet med, ville "Fly avsted" kapret den siste plassen. Hun havnet også på tiendeplass da alle resultatene fra de ni semifinalene var kunngjort. Det ble ikke flere Grand Prix deltagelser på Gry Jeanette Antonsen. Hun ga ikke opp musikken av den grunn, og er fremdeles svært aktiv i hjembyen Arendal. Hun har vært med på flere plateinnspillinger både som solist og med koret i metodistmenigheten hun tilhører. Komponist Karsten Kjos fortsatte å jobbe i Radio Creative frem til 2000, deretter ble arbeidsplassen Radio Follo. Han jobbet også som regnskapsfører. I 2014 debuterte han som krimforfatter med romanen "Augustregn". Du kan se og høre bidraget via denne linken. Spol deg frem til 56'00". "Fly avsted" ble ikke spilt inn på plate.

                                                             3. semmifinale 2. plass.

Melodi Grand Prix 1985: "La det swinge". Bobbysocks.

Ti komponister var invitert til å delta i Melodi Grand Prix 1985. En komite bestående av Kari Gjærum, Lasse Hafreager, Jan Eggum, Jan Erik Kongshaug og Sigurd Jansen fikk i oppgave å plukke ut deltagerne. Det foregikk slik at hvert av komitemedlemmene skrev en liste med fem komponister de mente skulle få delta, I tillegg tok NRK kontakt med utvalgte artister og ba de om å foreslå låtskrivere. Et av navnene som ble foreslått var Rolf Løvland. Han deltok i Melodi Grand Prix for andre gang. Han debuterte i konkurransen med bidraget "Kom heim" som kom på en åttendeplass i 1982. Rolf Løvland var blitt 30 år og var klar for å satse stort. Det skulle skje ved å delta, og forhåpentligvis vinne Melodi Grand Prix. Rolf Løvland var en drivkraft i hjembyen Kristiansands musikkliv. Han fikk sin interesse for å skrive musikk gjennom det kristne miljøet i hjembyen. Han var aktiv i gospelmiljøet og mens han studerte musikk fikk han sin platedebut. Han skrev flere låter for kameraten Kjell Fjalsett til hans LP "En dag." I tillegg samarbeidet han tett med Terje Formoe. Rolf Løvland fikk etterhvert mange oppdrag som låtskriver og i 1984 skrev han flere av sangene på debut LP-en til den nye duoen Bobbysocks. Debutplata var forøvrig produsert av Lars Kilevold.  Duoen besto av Hanne Krogh og Elisabeth Andreasson og de to og Rolf Løvland fant raskt ut at de ville gjenta samarbeidet. Hanne Krogh deltok i sin fjerde Grand Prix finale, og hun hadde allerede rukket å representere Norge i en internasjonal finale. det skjedde i Dublin i 1971 med Arne Bendiksens "Lykken er...".  Hun deltok også i finalen i 1972 da hun vant med "Småting." Hun sang bidraget med det lille orkesteret og ble derfor ikke valgt ut til å representere NRK i den internasjonale finalen i Edinburgh. Hanne Krogh spilte inn plater og ble lansert i Tyskland. Hun spilte i Tv serier og filmer, aller mest kjent er hennes rolle som Sonja i "Reisen til Julestjernen. "  Hun gjorde comeback som sanger med sin debut LP "Hanne Krogh" som kom ut i 1978. Grunnen til at debut LP'en lot vente på seg, var at Hanne Krogh sluttet å synge og heller konsentrerte seg om skuespillerjobbing og utdannet seg til script i NRK. Hun var godt etablert i sin jobb  der og hadde tenkt å fortsette med det, men plateprodusenten Ole Vidar Lien greide å lokke henne til platestudio igjen.  Ole Vidar Lien hadde jobbet med Hanne Krogh mens hun var ung artist med platekontrakt hos Arne Bendiksen. Nå hadde Lien gått til EMI og han spurte Hanne Krogh om hun ville spille inn nye sanger. Plateinnspillingen ga mersmak og i 1979 gjorde hun comeback i Melodi Grand Prix . Hun deltok med Svein Hundsnes låt "Når vi er barn". Før dette hadde singelen "Se det som det er", som Georg Keller og Phillip Kruse hadde skrevet, vært to uker på Norsktoppen.. Hanne Krogh var godt i gang med planer for en ny LP. Hun spilte inn finske Erna Tauros "Høstvise" i norsk språkdrakt, og singelen ble en braksuksess. Melodien kom inn på Norsktoppen  i april 1980 og ble på lista i åtte uker. "Høstvise" ble en den mest etterspurte sangen i Ønskekonserten i NRK de nærmeste årene. Hanne Krogh var igjen etablert som artist og suksessen fortsatte med eget TV show på NRK og flere plateinnspillinger. Hun var jevnlig innom Norsktoppen. I 1983 deltok hun som norsk representant under sangkonkurransen "Knokke Cup" i Belgia. Dette var en radiosendt sangkonkurranse der mange av de samme Europeiske kringkastingsselskapene som var med i Eurovision Song Contest deltok, I konkurransen stilte man i team, så NRK stilte med tre artister, Susanne Fuhr, Trond Granlund og Hanne Krogh. Gjennom flere konkurransedager samlet deltagerne poeng som i en cup, og "laget" med flest poeng vant til slutt. Hanne Krogh hadde syslet med tanken om et duoprosjekt inspirert av femtitallets vokalgrupper som sang swinglåter, a la Andrew Sisters, nå manglet hun bare en duettpartner.  På scenen i Knokke Cup så Hanne Krogh Sveriges Radios representant Elisabeth Andreasson. Og kjemien klaffet. Elisabeth Andreasson var i tillegg norsk men oppvoskt i Sverige. Hun hadde fått sitt gjennombrudd i Sverige gjennom gruppa "Sweet n' Chips" og deltatt to ganger i den svenske Melodifestivalen. I 1982 ble gruppa til duoen "Chips" bestående av Elisabeth Andreasson og Kikki Danielsson. De vant Melodifestivalen og sang "Dag efter dag" opp til en hederlig åttendeplass under den internasjonale Grand Prix finalen i Harrogate. "Dag efter dag" ble en hit også i Norge, så Elisabeth Andreasson var ikke helt ukjent for det norske publikummet. Nå fikk hun ny duettpartner i Hanne Krogh. Bobbysocks første LP  kom ut høsten 1984 og ble en umiddelbar suksess.  Rolf Løvlands komposisjon "Radio" ble en stor hit. Nå var Bobbysocks og Løvland klare for Melodi Grand Prix. Finalen fant sted i Chateau Neuf i Oslo 30. mars 1985, og holdt et høyt nivå. 1985 er av eksperter utropt til den beste, norske Grand Prix finalen gjennom tidene. Anita Skorgan med "Karma" og Bobbysocks med "La det Swinge" var favorittene i finalen. Og det skulle vise seg at begge var favoritter hos hver sine jurygrupper. Fagjuryen besto av fire eksperter. I tillegg var et fem folkejuryer plassert rundt i Norge. Anita Skorgan var på førsteplass hos de fire jurymedlemmene som var ABBA- produsent Stikkan Andersoon, de to britiske låtskriverne Tony Visconti og Ronnie Hzlehurst og Luxemburgs Grand Prix vinner fra 1973, Anne- Marie David. Bobbysocks var på topp hos tre av fem folkejuryer, og avstemningen ble spennende.Før siste folkejury i Stavanger skulle avgjøre det hele, ledet Bobbysocks med tre poeng på Anita Skorgan. Det ble toppscore fra folkejuryen i Stavanger og dermed var seieren et faktum og resten er historie. Bobbysocks ble oppløst i 1988. Hanne og Elisabeth ønsket å fokusere på hver sine prosjekter. Bobbysocks blir stadig gjenforent, til stor glede for publikum. Både Rolf Løvland, Hanne Krogh og Elisabeth Andreassen skulle få ytterligere suksess i Melodi Grand Prix. Bettan har også deltatt flere ganger i den svenske Melodifestivalen.

                                                      1.plass    80 poeng

Melodi Grand Prix 2004: "Crazy Things". Wig Wam-

530 låter kom inn til Melodi Grand Prix 2004, og blant de tolv som ble plukket ut til finalen, var "Crazy Things." I finalen var det for første gang ingen norskspråklige finalelåter. "Crazy Things" var en skikkelig glamrock låt, i aller beste åttitallstil. Wig Wam var et band der partyfaktoren ble høy straks de entret scenen. De håpet det samme ville skje i Oslo Spektrum under deres Grand Prix debut. Det vil si, tre av de fire i bandet var med for første gang. Det var Trond Holter, Bernt Jansen og Øystein Andersen. Alle stilte selvsagt med alias i finalen og hadde "roller" i bandet som de levde ut. Vokalist Åge Sten Nilsen hadde deltatt i Melodi Grand Prix tidligere. Han debuterte i konkurransen alt i 1998, da under artistnavnet "G'sten". Da sang han "Always Will" opp til en tredjeplass. Åge Sten Nilsen var med å skrive teksten til dette bidraget, så i 2004 var det hans andre forsøk både som låtskriver og vokalist. Åge Sten Nilsen ble født i Sarpsborg i 1969. Han kom tidlig inn i Østfolds sydende rockemiljø og pendlet mellom prosjekter i Fredrikstad, Sarpsborg og Halden. Han fikk raskt kontakt med de ledende i miljøet, Svein Gundersen og Jan Groth. De lot ham slippe til i sceneshow, i studio og band. Han fant veien til puddelrocken  og partybandet Wig Wam ble startet i Halden i 2001 og gjorde braksuksess lokalt. Ryktet løp og etterhvert ble det turneer på Østlandet. Men de ville ikke nøye seg med det, nå skulle hele Norge få del i puddelrocken fra Østfold, og det skulle skje gjennom Melodi Grand Prix. De skulle få salen til å koke, men det skjedde ikke for NRK hadde bestemt at foran scenen i Oslo Spektrum skulle det være sitteplasser, og der forble publikum dannet sittende mens Åge Sten Nilsen fortvilet overkompenserte for å få litt stadionrockstemning i salen. Publikum fikk ikke resie seg eller vifte med flagg eller plakater for da kom de i veien for TV-kameraene og det ser stygt ut på TV. Da får man heller ofre stemningem.  Det ødela alt for Wig Wam, som ble stående og se dumme ut på scenen mens TV-seerne lurte på hva de drev med. Som året før kunne NRKs seere stemme i to omganger, I første omgang ble stemmene bearbeidet og delt ut. Da skulle de fire Gullfinalistene kåres.  Ti av tolv bidrag fikk poeng fra hver av de fem disrtiktsjuryene stemmene ble fordelt til. Wig Wam fikk stemmer plassert midt på poengskalaen fra alle juryene, dermed holdt det akkurat og de kapret den fjerde og siste gullbilletten med fire poengs margin. Nå skulle "Crazy Things" fremføres igjen, og fremdeles satt publikum dannet og høflig på stolene sine og Åge Sten Nilsen kompenserte igjen med alt for mye energi. Seerne stemte  en gnag til og  denne gangen ble de relle stemmetallene fra hver av de fem regionene lest opp.  Wig Wam rykket en plass opp fra forrige runde og havnet på tredjeplass. De ble lagt merke til, og etter dette kunne de fire gutta ha bandet som fulltidsjobb, uten andre prosjekter ved siden av. Wig Wam satte bokstavelig talt fyr på både seg selv, publikum i Oslo Spektrum og TV- seerne da de deltok igjen året etter.

                                                   3.plass 48 920 poeng

Melodi Grand Prix 1994: "Casanova." Madam Medusa.

Hilde Lyrån, Trine Svendsen og Cathrine Borkenhagen var alle skuespillere til vanlig, oftest å se i musikaler og revyer. Madam Medusa var et hobbyprosjekt de tok videre til Melodi Grand Prix. Litt over 300 bidrag ble sendt inn til NRK og Grand Prix 1994. Et av bidragene som ble plukket ut var "Casanova", komponert av Per Berge Johansen fra Larvik. Han hadde debutert i Melodi Grand Prix året før med "Din egen stjerne" som Merethe Trøan fremførte.  Til å skrive teksten til bidraget, fikk han hjelp av en veteran i konkurransen. Eva Jansen leverte sitt sjette Grand Prix bidrag på sju år. I 1992 skrev hun teksten til vinnerbidraget "Visjoner", også dette ble fremført av Merethe Trøan. Eva Jansen skrev flere tekstutkast til gruppa, en med tittelen "Natten er din". Til slutt landet de på "Casanova." Cathrine Borkenhagen ble med og skrev den endelige teksten, og bearbeidet den slik at den passet med uttrykk, form og koreografi. De tre damene i gruppa var godt forankret i musikal og revytradisjonen. Hilde Lyrån startet sin karrierer som danser i revyer, og fikk etterhvert slippe til med egne nummer. Hun ble raskt en av Norges ledende komikere  og fikk store roller i både TV, film og på teaterscenen. Trine Svendsen kommer opprinnelig fra Skien og ble uteksaminert fra Statens Teaterhøgskole i 1990, og debuterte på Oslo Nye Teater samme år. Siden har hun vært fast ansatt ved dette teatret. Cathrine Borkenhagen var også frilans skuespiller fra Oslo med bakgrunn fra revy og TV. Madam Medusa hadde trukket start nummer to i finalen, med storfavoritt Jahn Teigen på startnummer tre. Han skulle gjøre comeback i Grand Prix og alt fokus ble rettet mot han. I utgangspunktet kunne det tatt luven fra de fleste, men de tre i Madam Medusa var for rutinerte til å la seg vippe av pinnen og leverte show, glitter og glam. Så fikk det være opp til juryene å avgjøre om det holdt hele veien inn. 1994 var første gang "hele folket" kunne stemme. Det skjedde ved at alle låtene ble vist på TV på forhånd, og at man kunne stemme gratis via Norsk Tipping. Litt over 19.000 stemmer kom inn og disse ble så regnet om til prosent og fordelt til deltagerne. Fra denne juryen fikk Madam Medusa bare tre poeng. Det gikk litt bedre med resultatene fra de øvrige seks folkejuryene rundt i landet. I hver jury satt det hundre mennesker med mentometerknappene klare og stemte etter hvert bidrag. Poengene ble samlet og lest opp til slutt i programmet. Madam Medusa kom fra det med æren i behold og fikk en god plassering. Siden føyk de tre damene i gruppa hvert til sitt og ingen av dem dukket opp igjen i Melodi Grand Prix. Det samme gjaldt for komponist Per Berge Johannessen. Tekstforfatter Eva Jansen  avsluttet "Grand Prix karrieren"  ved å sette en rekord, - til da var hun den opphavskvinnen med flest bidrag i Melodi Grand Prix. Den rekorden hadde hun helt til 2005, da den ble slått av Anita Skorgan.

Melodi Grand Prix 1984: "Vindar". Inger Lise Rypdal

Fem låtskrivere var forhåndsinvitert av NRK  mens fem andre bidrag ble plukket ut blant 950 innsendte til Melodi Grand Prix 1984. Det var en neste uslåelig rekord, og det skulle gå 26 år før NRK fikk inn flere bidrag til Melodi Grand Prix. Blant de fem inviterte låtskriverne var Terje Rypdal. Som låtskriver var dette tredje gang han var med i Melodi Grand Prix. Han hadde også vært med i utvalgsjuryen til Melodi Grand Prix i 1969, 1972 og 1975. Terje Rypdal var nå for alvor etablert som en internasjonalt anerkjent gitarist og komponist, og mange ble overrasket over at han takket ja til å være med i Melodi Grand Prix. For tredje gang var han spesialinvitert av NRK. Første gang han leverte et bidrag skrev han tekst og melodi til den monumentale jazzrocklåta "Voodoo" der Jahn Teigen, i duett med Inger Lise Rypdal, ble evig legendarisk i sin skjelettdrakt. Dessverre ble finalen i 1976 avviklet i et trangt NRK studio  - helt uten effekter og spenstig billledregi som et slikt bidrag hadde fortjent. "Voodoo" ble "larger than life" på TV og det ble avgjørende for at bidraget ikke vant. "Voodoo" var forut for sin tid, og hadde definitivt kommet mer til sin rett i et stort Oslo Spektrum med ditto billedregi og effekter. Andre gang Terje Rypdal deltok etter invitasjon fra NRK var i 1981. Bidraget "Tanker" var en så stor kontrast til "Voodoo" som det er mulig. "Tanker" var en stillferdig ballade, helt uten rytmiske instrumenter i arrangementet, enkelte ville plassert sangen i musikalsjangeren. Den gangen var teksten skrevet av Inger Lise Rypdal som også sang. "Voodoo" hadde havnet på andreplass. "Tanker" kom på tredjeplass, ett poeng unna sølvet.. "Voodoo" ble stemt frem av TV seerne, mens bidraget fra 1981 ble stemt til topp tre av en fagjury. I 1984 var det igjen folkets røst som skulle avgjøre det hele, men først litt mer om bidraget. Terje Rypdal hadde fått hjelp av Sidsel Endresen til å skrive teksten. Hun valgte nynorsk. Sidsel Endresen var med for tredje gang som tekstforfatter. Felles for Terje Rypdal og Sisdel Endresens bidrag var at Inger Lise Rypdal var vokalist. Hun deltok for ellevte gang i Melodi Grand Prix, og det var ny rekord. Først i 1996 ble den slått da Jahn Teigen deltok i sin tolvte finale. To uslåelige rekorder har likevel Inger Lise Rypdal i Melodi Grand Prix sammenheng: Hun deltok i elleve finaler på femten år, og dermed rekord i flest finaledeltagelser på kortest tid, og ingen annen kvinnelig vokalist har vært med i så mange ganger. Nå deltok Inger Lise Rypdal for sjette gang på rad i sin ellevte finale. Og nå gjaldt det. Selv om hun var Norges ubestridt mestselgende og aller mest populære popartist de siste 15 årene, hadde hun aldri fått representere Norge i en internasjonal finale. Hun hadde en seier, fra 1973 da hun sang "Åh for et spill" med det lille orkesteret sammen med Ola Neegaard, Gro Anita Schønn og Stein Ingebrigtsen. Bendik Singers fikk synge i den internasjonale finalen i Luxemburg. Inger Lise kom på andreplass i Melodi Grand Prix i 1972, 1976 og 1982 og  nummer tre i 1979 og 1981. Nå skulle det bli hennes tur. Finalen i 1984 holdt et usedvanlig høyt nivå, og hele seks melodier var forhåndstippet i tet. Eliten av norske popartister og låtskrivere deltok, blant dem var Inger Lise, Ellen Nikolaysen og Ove Thue de virkelige veteranene.  NRK brukte store ressurser på produksjonen og finalen fant sted i et stappfullt Chateau Neuf. NRK fråtset i det siste inne moderne Tv produksjon og finalen ble en stor suksess. "Vindar" ble raskt utropt til en av tre sanger pressekorpset mente ville ha vinnersjanser både i den norske og internasjonale finalen. Og nok en gang overrasket Terje Rypdal, denne gangen med en etnisk inspirert ballade. Inger Lise Rypdal var magisk i sin fremføring og løftet låta opp i favorittsjiktet. Hadde det vært åpent for at Tv seerne kunne stemt, skal man ikke se bort fra at sangen hadde vunnet. Nå ble det bare nesten. Det var fem folkejuryer på plass i salen i Chateau Neuf, og de var inndelt etter alder. Det var fem medlemmer i hver jury. Avstemningen skulle bli den mest spennende hittil i Grand Prix historien. Juryene ga poeng slik systemet er i den internasjonale finalen, der førsteplassen får tolv poeng, andreplassen får ti, så er skalaen fra åtte til ett poeng. "Vindar" fikk 10 poeng fra første jury, så kom det to tolvere på rad, og endelig så det ut til å gå Inger Lise Rypdals vei. Men så ga nest site jury bare fem poeng og forspranget minket. Da siste jury skulle avgjøre, ledet "Vindar" sammen med Dollie de Luxe. I tillegg var det to andre bidrag som kunne vinne, så alt var avhengig av poengfordelingen fra siste jury, der de over 50 år satt. Inger Lise Rypdal fikk fem poeng og ble til sluyt nummer tre, delt med Silhouette og "A-oa-oa-oa." Det var tre små poeng som skilte første og tredjeplassen. Hadde "Vindar" fått ett poeng til, hadde det blitt nok en andreplass på Terje og Inger Lise Rypdal. Finalen i 1984 ble siste gang vi så Inger Lise Rypdal som deltager i Melodi Grand Prix, senere har hun vært med som gjesteartist og jurymedlem. Terje Rypdal og Sidsel Endresen takket også for seg i konkurransen. "Vindar" kom ut på singel med "Baby Boy" på B- siden.

                                                                3. plass  42 poeng

                                           

Melodi Grand Prix 1974: "Yo-Yo" Kirsti & Kjersti/Inger Lise & Stein

Det var tydelig at Norges gode plassering i Eurovisjonsfinalen i 1973 inspirerte. Antallet innsendte bidrag til Melodi Grand Prix 1974 gikk opp med 81. I alt kom det inn 272 bidrag til NRK og konkurransen om de fem finaleplassene. Fremdeles holdt NRK på det gamle konseptet med å ta ut fem melodier som hver ble fremført to ganger med to forskjellige artister og orkesterbesetninger. "Yo-Yo" hadde tekst av arkitekten og hobbyskribenten Paul Cappelen og melodi av Grand Prix veteranen Ivar Børsum. Paul Cappelen debuterte som tekstforfatter i Melodi Grand Prix med "Maxi,Midi,Mini" i 1971, til Ivar Børsums melodi. "Yo-Yo"var Ivar Børsums niende Grand Prix bidrag, og dermed tangerte han Arne Bendiksens rekord som "mest deltagende komponist" fra året før. Arne Bendiksens bidrag kom ikke med dette året. Men Bendiksens seieresrekke kunne ikke  Ivar Børsum kopiere. Arne Bendiksen hadde fire seiere, mens Ivar Børsum hadde vunnet en gang, med "Småting" i 1972. Nå håpet han på en ny seier. Han var nære på seier nummer to i 1973, og hadde i tillegg til seieren i 1972 inntatt andreplassen samme året. "Yo-Yo" var den første låta i Melodi Grand Prix som var et shownummer. Parykker, klær og koreografi var nøye samstemt og like viktige som låta. Den var en typisk showlåt med en tekst som egentlig ikke handlet om noen ting. Showfaktoren var absolutt til stede hos de to damene som sang "Yo-Yo" med Kringkastingsorkesteret- og skulle være de som skulle synge låta i den internasjonale finalen- om den vant. De to damene var skuespiller Kjersti Døvigen og Kirsti Sparboe. Kjersti Døvigen ble født i Oslo i 1943 og utdannet seg til ballettdanser før hun ble skuespiller. I åtte år var hun danser ved Den Norske Operas ballett før hun fikk sitt gjennombrudd som skuespiller da hun spilte hovedrollen som Claudine i Can-Can på Oslo Nye Teater. i 1967. Siden da var hun å se på flere av landets teaterscener i musikaler og revyer -  på TV og på film. Kirsti Sparboe var fremdeles svært aktiv som popsanger, selv om hun på denne tiden gjorde stadig mer revy, show og teater. Dette var hennes syvende, norske Grand Prix deltagelse, hun hadde vunnet tre ganger og deltatt i den tyske uttagningen. Med Yo-Yo" satte hun rekord med flest deltagelser i Melodi Grand Prix som artist. "Yo-Yo" var mer en artig gimmick en en sang med vinnersjanser, og de to damene slo seg løs. Inger Lise Rypdal og Stein Ingebrigtsen sang "Yo-Yo" med det lille orkesteret og deres versjon var helt uten fakter, gimmick og koreografi. Årets jury besto av fjorten personer fra sju norske byer. EI hver av "juryduoene" var et av medlemmene under 25 år, og ingen måtte ha en profesjonell tilknytning til musikkbransjen. Alle de fjorten jurymedlemmene satt i studio og ga sine poeng der. Hver av dem kunne gi hvert bidrag poeng fra fem ned til ett. "Yo-Yo" fikk lave poengsummer, bortsett fra det ene jurymedlemmet fra Tromsø som ga bidraget fem poeng. Kirsti Sparboe var tydeligvis ikke glemt i hjembyen. "Yo-Yo" kom ut å singel med Kirsti og Kjersti, og fikk en kort tur innom Norsktoppen.Både de to to låtskriverne, og artistene Inger Lise Rypdal, Stein Ingebrigtsen og Kirsti Sparboe skulle gjøre flere forsøk i Melodi Grand Prix, mens for Kjersti Døvigen holdt det med dette ene forsøket.
                                               

                                                    4.plass  34 poeng

                                     

Melodi Grand Prix 2003: "So You Say". Erik Wenberg Jacobsen.

Blant 415 innsendte bidrag plukket NRK ut tolv som fikk delta i finalen i Melodi Grand Prix 2003. Og det var virkelig debutantenes kveld. Av 25 låtskrivere var 18 debutanter i konkurransen, og 11 av 12 artister og grupper var stort sett ukjente, så her skulle det fornyes i bokstavelig forstand etter et års fravær. Melodi Grand Prix 2002 ble avlyst da NRK,  pga dårlige plasseringer , ikke fikk være med i Eurovision Song Contest.  Nå var det tid for comeback. Tre opphavsmenn, alle Grand Prix debutanter, sto bak "So You Say". Jarl Ivar Andersen, Trond Hillestad og Eskil Pettersen hadde skrevet melodi og tekst. Jarl Ivar Andersen var mest kjent som gitarist og bosatt i Trondheim og jobbet som studiomusiker og var involvert i flere bandprosjekter. Trond Hillestad er også fra Trondheim, og jobbet ikke bare som utøvende musiker og produsent og låtskriver, men også som lydtekniker. Eskil Pettersen var siste trønder i låtskrivertrioen, Alle tre hadde startet sine musikalske karrierer i den tyngre delen av rockemusikken, så Melodi Grand Prix lå langt unna deres vanlige musikkstil. Til å synge "So You Say" fikk de med seg et bysbarn fra Trondheim. Erik Wenberg Jacobsen ble født i Trondheim i 1972. Han tok sangutdanning ved Musikkonservatoriet i Trondheim. og jobbet som skuespiller og hadde hatt flere store musikalroller. Han kombinerte dette med å synge pop på hobbybasis. I 1998 debuterte han i Melodi Grand Prix med Ulf Risnes "Bare du og jeg" som han sang i duett med Christin Hoff. Det ble ingen topplassering da. Nå håpet Erik Jacobsen på å kjempe i toppen i sitt andre forsøk. Men det forble med håpet. Tv seerne kunne stemme så mange ganger de ville på alle bidragene, så ble tallene bearbeidet og i første stemmerunde ga hver landsdel 1–8, 10 og 12 poeng ut fra hvor mange telefon- og SMS-stemmer de forskjellige bidragene fikk. Så gikk de fire beste videre til en gullfinale og kampen om seieren. "So You Say" vakte ingen særlig begeistring.  Fra hver jury fikk ti av tolv bidrag poeng, så i hver runde var to av sangene "poengløse." Erik Wenberg Jacobsen så lenge ut til å tape hele finalen, til de fikk tre lokalpatriotiske poeng fra Midt- Norge. Dermed rykket de opp fra sisteplassen. "So You Say" kom med et nødskrik inn blant de ti beste. Siden har ikke Melodi Grand Prix fristet for de fire trønderne. De har i stedet hatt solide musikkarrièrer på hver sin kant. På grunn av en konflikt rundt rettigheter, er ikke sangen lenger tilgjengelig for nedlasting. 

                                                            10.plass  5 poeng

Melodi Grand Prix 1973: Diskvalifisert bidrag. "Solskinn på vår vei". Thom Berns.

Interessen for Melodi Grand Prix var laber og bare 191 bidrag kom inn til NRK. Fem bidrag ble plukket ut til finalen i 1973. Et av dem var "Solskinn på vår vei".  Melodien var skrevet av Thom Berns med tekst av Jan Karlsen. Bidraget var annonsert som start nummer en. Finalen skulle finne sted 17 februar. 30 januar skrev VG om "Solskinn på vår vei."  Komponist Thom Berns viste seg å være nederlandsk statsborger. Dermed kom diskusjonen opp, kunne han delta? Benny Borg hadde deltatt året før, og han var svensk statsborger. Men Benny Borg hadde deltatt som artist, og det gikk greit. I reglene sto det nemlig ingenting om artistenes nasjonalitet, så han kunne delta. For opphavsmenn og kvinner var regelen slik at de måtte ha gyldig norsk pass for å kunne delta. Det hadde ikke Thom Berns, selv om han hadde bodd i Norge og jobbet som musiker, sanger og låtskriver. Det hjalp heller ikke at tekstforfatteren var norsk. 2. februar ble "Solskinn på vår vei" diskvalifisert. Inn kom "Rett deg opp". Gro Anita Schønn skulle sunget "Solskinn på vår vei" med det lille orkesteret, mens Stein Ingebrigtsen skulle sunget med Kringkastingsorkesteret. I stedet fikk de bryne seg på et annet bidrag. Komponist Thom Berns debuterte på plate med gruppa Valhalla. De ga ut sin første singel "Rosetta/Barbent i Regnet" i 1971. Oppfølgeren "Kjære Ann/Verden ble som en drøm" fulgte tett på. "Kjære Ann" var komponert av Jan Bouwens, mens Thom Berns skrev norsk tekst. I 1973 kom "Solskinn på vår vei" ut på singel, med "Cha-la-la" på B-siden. Dette ble siste innspilling som er registret med Thom Berns og Valhalla. Det ble ingen flere Grand Prix forsøk. Første "utlending" som fikk levere bidrag til en norsk finale, ble Benny Borg i 1982. Fra da og ut  holdt det at minst en av låtskriverne måtte være norsk statsborger.

                                                          Diskvalifisert

Melodi Grand Prix 1993: "Comeback". New Jordal Swingers-

Melodi Grand Prix 1993 var veteranenes kveld. NRK hadde invitert Tor Endresen og Jahn Teigen til å levere bidrag. Blant de 400 bidragene som kom inn til den åpne konkurransen, ble seks plukket ut til finalen. Som opphavsmenn, for det var ingen kvinnelige låtskrivere i denne finalen, var folk som Rolf Løvland (som skrev Tor Endresens bidrag), Ove Thue og Tom Pettersen. Blant artistene var Rune Larsen og Helge Nilsen, Stein Hauge, Merethe Trøan og New Jordal Swingers. Tom Pettersen skrev tekst og melodi til sistnevntes "Comeback." Gruppa var Norges desidert mestselgene og mest kjente, norske popruppe på 70 - tallet, og leverte hits på rekke og rad. To av deres refuserte bidrag ble bestselgere, men eneste gang gruppa fikk delta i melodi Grand Prix var i finalen i 1978. Da ble "Spillemann" som de deltok med, en av dette årets største pophits i Norge. Vokalist Eigil Berg hadde deltatt som solist i to finaler i tillegg til 1978, så for han ble det fjerde gang i konkurransen. I 1981 deltok han med "Lorelei" og i 1982 skulle han ha deltatt med "Vi får, vi gir, vi går, vi blir".  Han hadde vunnet sin semifinaleduell og mens han ventet på å delta i finalen, skulle han på en miniturnè med New Jordal Swingers. 18.ferbuar var gruppa på vei i buss til spillejobb i Florø da de ble truffet at et steinras. To av gruppas fem medlemmer, og to teknikere som var med, ble drept momentant, mens de øvrige i bussen ble hardt skadet. Dermed hoppet Frank Aleksandersen inn for Eigil Berg i Melodi Grand Prix 1982. New Jordal Swingers tok en lengre pause, men fortsatte å spille konserter mens studiojobbingen ble trappet noe ned. Flere av medlemmene hadde andre prosjekter ved siden av, så New Jordal Swingers ble et hobbyband som levde sitt liv i perioder det passet for medlemmene. Nå var de klare for Melodi Grand Prix. Eigil Berg hadde vært gruppas fremste leverandør av sanger, men nå var det Tom Pettersen som komponerte. Han ble født i Drammen i 1958 og hadde lang fartstid som musiker, låtskriver og studioprodusent. Han var med i flere lokale band før han ble en ettertraktet studiomusiker og turnerte som gitarist med flere pop og rockegrupper. "Comeback" ble hans aller første Grand Prix bidrag. Sist New Jordal Swingers deltok, vant Jahn Teigen finalen. Nå skulle de igjen møtes til dyst, og hvem ville komme best ut denne gangen?   De ti folkejuryene rundt i landet så ut til å ha vansklelig for å bestemme seg. De kunne gi poeng fra ett opp til ti poeng.  Seks av åtte bidrag fikk minst en toppscore, så her sprikte det i alle retninger hos de ti folkejuryene som skulle avgi poeng. New Jordal Swingers var på førsteplass hos juryene i Fredrikstad og Karasjok. Etterhvert ble det klart at Silje Vige og "Alle mine tankar" kom til å vinne, mens mellom andre og sjetteplassen skilte det få poeng. Når Tromsø som siste folkejury skulle stemme, kunne fem bidrag komme på andreplass. New Jordal Swingers fikk bare to poeng men klarte å snike seg inn blant de fem beste. Bare seks poeng manglet for å havne på topp tre. Fjerde, femte og sjetteplassen lå tett i tett med bare ett poeng mellom hvert. Men New Jordal Swingers slo Jahn Teigen denne gangen. For New Jordal Swingers spilte ikke plasseringen så stor rolle,de skulle lansere sitt samlealbum med sine beste låter gjennom tidene, pluss noen nye. Og det ble noen flere spillejobber. Det er synd at ikke New Jordal Swingers fikk med sine refuserte låter der bl.a. "Rock Machine" var en av dem. Det ville vært spennende å sett om den ville hevdet seg. I stedet ble den gruppas mest kjente låt og en bestselger da den kom i 1979 etter å ha blitt refusert fra Melodi Grand Prix samme år. New Jordal Swingers, Tom Pettersen og Eigil Berg har fortsatt å skrive og spille inn låter, men satte punktum for Melodi Grand Prix med sitt "Comenack."

                                                        5.plass   47 poeng

Melodi Grand Prix 1983: "Music". Elisabeth Berg.

Haakon Graf var blant fem spesialinviterte komponister i Melodi Grand Prix 1983. I alt kjempet 480 bidrag om de resterende fem plassene, men det slapp Haakon Graf. NRK inviterte han fordi han ikke hadde vært med i Melodi Grand Prix tidligere. De fire andre som også var invitert var også Grand Prix debutanter. NRK valgte denne løsningen for å unngå at finalen ble full av "gjengangere." Haakon Graf ble født i Oslo i 1955, han er multiinstrumentalist og låtskriver. Han var innom utallige norske band både som fast medlem og som studiomusiker, og hans allsidighet førte til at han jobbet konstant. Han skrev kjenningsmelodien til NRK programmet "Midt  smørøyet" som gikk på åttitallet. Han gjestespilte i flere band, mens i gruppa Ruphus var han fast og spilte flere instrumenter på samtlige av deres LP'er. Haakon Graf beveget seg for det meste i jazzrockens landskap, og hans Grand Prix debut var en sang i samme musikalske landskap. Haakon Graf valgte å la sin kjæreste skrive teksten og å fremføre den. "Music" ble tittelen, men norsk tekst forøvrig. I denne finalen var det ny rekord i kvinnerepresentasjonen blant låtskriverne. I seks av ti bidrag hadde en kvinne skrevet enten tekst eller melodi. Elisabeth Berg hadde ingen profesjonell erfaring før hun ble kastet ut i Grand Prix sirkuset. I en finale med svært høyt musikalsk nivå falt hun helt igjennom. Det var de aller beste blant norske låtskrivere og artister i starfeltet, den eneste debutanten var Elisabeth Berg. Hun sang med fynd og klem, og var ikke så nøye på om hun traff alle tonene i jazzrocklåta. Finalen i 1983 var preget av ballader og lette poplåter. "Music" ble for støyende og var plassert i startrekkefølgen mellom to ballader. Da hjalp det ikke at Haakon Graf ga alt han kunne på flygelet sitt. Elisabeth Bergs vokal ble for svak. Og folkejuryens dom var nesten unison. Sju av tolv juryer ga "Music" ett poeng, to juryer ga låta 2 poeng mens trønderne likte låta såpass at de hadde den på en fjerdeplass og belønnet den med sju poeng.  Det ble et ydmykende tap for Haakon Graf og Elisabeth Berg. Det var hele 17 poeng opp til neste bidrag på lista. Haakon Graf fortsatte sin musikalske karriere og bosatte seg etterhvert i Los Angeles, og jobber både der og i Norge. Elisabeth Berg har vi ikke hørt noe mer til. Flere Grand Prix deltagelser ble det ikke.

                                                      10.plass   20 poeng

Melodi Grand Prix 1992: "Hjembygd." Torhild Nigar.

Torhild Nigar hadde håpet på en Grand Prix debut i 1991, menfinalen ble avlyst og bidraget hun skrev ble trukket tilbake, bearbeidet ytterligere og lansert noen år senere. I 1992 prøvde hun seg med et annet bidrag. 400 sanger kom inn til Melodi Grand Prix, en markant økning fra året før. Nå mobiliserte norske popkomponister slik at NRK ikke skulle velge å avlyse finalen igjen. Fire artister var invitert av NRK til å levere bidrag, mens de øvrige seks sangene ble plukket ut blant de innsendte.  Blant disse var Torhild Nigar , som fikk med sin egen tekst og melodi, "Hjembygd." Hun valgte å synge sangen selv. Hun var eneste kvinnelige komponist i startfeltet. Eva Jansen var også med, men som tekstforfatter. NRK slo på stortromma og arrangerte for første gang en finale i Oslo Spektrum med 7000 tilskuere i salen. Torhild Nigar var for de fleste et nytt bekjentskap i en finale med mange kjente artister. Men hun var ingen debutant. Hun ble født i Sandnes i 1957. Alt i 1971 debuterte hun som profesjonell sanger. Sammen med storesøster Helga dannet hun duoen Søstrene Nigar. De ble hyret som vokalister med et danseband og brukte all fritid på å reise rundt i Rogaland for å spille til dans. Jentenes unge alder begrenset spilleoppdragene, skolen måtte komme først. Torhild ble ferdig med skolen og flyttet til Oslo for å satse på musikken. Hun studerte klassisk sang mens hun tok ulike strøjobber for å finansiere studiene. Hun reiste til USA og fikk på ny smaken på popmusikk. Hele tiden skrev hun tekster og melodier. I 1990 flyttet hun tilbake til Oslo, og jobbet som låtskriver, sanger og sangpedagog ved siden av jobb i en helsekostbutikk. Nå skulle hele Norge få øynene opp for henne, håpet hun. "Hjembygd" var en ballade godt plassert i det etniske. Låta var et klart frempek til den "irske bølgen" som allerede preget mye av popmusikken på denne tiden og som kom til å dominere Eurovision Song Contest fullstendig de neste årene. Men i Norge var man ikke helt klare for dette ennå. Det skulle gå noen år før vi kastet oss på bølgen, med stor suksess. Torhild Nigar sang på dialekt og fikk følge av harpe, fløyte og to fioliner på scenen, i tillegg til Kringkastingsorkesteret. Rolf Graf arrangerte "Hjembygd" for orkester. Torhild Nigar ble nervøs, og dessverre ble sangen litt skingrete, noe hun ble straffet for av jurygruppene. I ti byer rundt i Norge satt det 100 jurymedlemmer med mentometerknapper de trykket på etter hver sang. Torhild Nigar fikk sine poeng for langt nede på skalaen til å kunne hevde seg, og hun havnet til slutt på en sjuendeplass. I 1994 spilte hun inn sitt første album, "Stille Vann". Den ble ingen salgssuksess. Singelen "Dangerous Game", kom inn på Norsktoppen. Den fikk bare en uke på lista.Torhild Nigar skulle for alvor sette spor etter seg to år senere, for under finalen i 1992 ble Torhild Nigar kjent med Elisabeth Andreassen som var programleder for finalen. Det første til et samarbeid som kulminerte i en av de beste resultatene Norge har hatt i Eurovision Song Contests historie. Men det skjedde først fire år senere.

                                                         7.plass  234 poeng.

Melodi Grand Prix 1982: "Lady Di." Inger Lise Rypdal.

Etter to år med inviterte komponister, åpnet NRK opp for innsendte bidrag i tillegg, og interessen var på vei opp. Over 400 bidrag kjempet om fire finaleplasser. I tillegg var Jahn Teigen spesialinvitert. Gjennom organisasjonen "Forum for Ord og Toner" ble ti av medlemmene invitert til å sende inn bidrag. Fem av disse skulle få finaleplass, og disse fem ble plukket ut gjennom dueller. Nissa Nyberget var en av komponistene som fikk sjansen her. Han debuterte i Melodi Grand Prix med "Lady Di." Nils Otto Nyberget ble født i Oslo i 1954, og var involvert i flere band før han tok mellomfag i musikk. Han var aktiv som musiker, sanger, korist og låtskriver. Han var aktiv som kapellmester ved ulike teatre og i NRK. I 1978 fikk han sin platedebut på Hanne Kroghs LP fra 1978. Dette var hennes comeback som plateartist og til LP-en hadde Nissa, som Nils Otto ble kalt, skrevet to låter, "Trøstemelodi" til Hanne Kroghs tekst, og "Se tilbake" - som han skrev sammen med Anita Skorgan, Hanne Krogh og Magnus Nilsen. Deretter ble det mange plateinnspillinger som musiker og korist. I  Melodi Grand Prix 1982 kunne han velge hvem han ville samarbeide med, og tekstforfatter ble Lars Mjøen. De hadde jobbet sammen på flere av komikertrioen KLM's plater og TV innspillinger. Lars Mjøen ble født inn i en teaterfamilie i Oslo i 1945. Han jobbet i plateselskap ved siden av å skrive sine egne sanger, ofte med humoristisk vri og med skarp samfunnsatire. Han debuterte på plate med solo LP-en "Singin' in the rain" i 1974. Den hadde slett ingen ting med musikalen ved samme navn å gjøre. Han ble sammen med Knut Lystad og Trond Kirkvaag Norges ledende komikere fra midten av 70-tallet. I kjølvannet av denne suksessen ble LP-en utgitt med ny tittel - "Nest siste nytt" i 1979.  Han var allerede erfaren tekstforfatter og leverte norske versjoner av engelske poptekster til diverse plateserier. Innimellom fikk han også med originaltekster. Lars Mjøen var på høyden av sin komikerkarriere i 1982, og fikk nesten mer publisitet for sin Grand Prix debut enn de fleste andre som deltok- artister inkludert. Til å synge hadde de to Grand Prix debutantene fått med seg en veteran i konkurransen. Inger Lise Rypdal deltok i Melodi Grand Prix for niende gang, og det var ny rekord i antall deltagelser fra en artist. Inger Lise Rypdal hadde likevel bare vunnet en finale og aldri fått representere Norge i en internasjonal finale, selv om hun hadde vært  Norges desidert mest populære, kvinnelige artist i over et tiår. (I 1973 sang hun "Åh for et spill"  sammen med Ola, Stein og Gro- Anita, men Bendik Singers ble sendt for å synge bidraget i den internasjonale finalen.)  Hun hadde også to andreplasser og en tredjeplass å se tilbake på Nå håpet hun på sin første seier. "Lady Di" var med i den første duellen, der Inger Lise Rypdal møtte gruppa Brannvesenet med "Løp". TV-seerne sendte inn postkort der de anga sin favoritt blant de to låtene og "Lady Di" tok en klar seier. Nå var Inger Lise klar for finale. Der var "Lady Di"  favoritt og den eneste av de ti bidragene i finalen som hadde en reel sjanse til å utfordre Jahn Teigen med "Adieu." Elleve jurygrupper med et representativt utdrag av "folk flest" var plassert rundt i norske byer. De avga poeng slik som i den internasjonale finalen- der de ga 12 poeng til låta som var favoritt, 10 poeng til andreplassen, så videre nedover på skalaen fra åtte til ett poeng. Inger Lise Rypdal fikk stort sett poeng i øverste del av skalen- men det ble ikke nok selv om tre juryer hadde henne på topp. "Adieu" ble for overlegen- den vant og karret til seg hele 116 av 132 mulige poeng. Inger Lise Rypdal ble nummer to, 28 poeng bak. "Lady Di" kom ut på singel og på LP-en "Kontakt" i 1982. Den solgte godt og flere av sangene på plata kom på Norsktoppen. Nissa Nyberget og Inger Lise Rypdal deltok igjen allerede året etter, da med hvert sitt bidrag. For Lars Mjøen ble det for travelt til å skrive flere  tekster til Melodi Grand Prix.

                                                   2. plass   88 poeng.

Melodi Grand Prix 1972: "Håp". Ellen Nikolaysen/Anne-Karine Strøm.

NRK hadde tatt en pause fra Melodi Grand Prix i 1970, og det virket som om noe av begeistringen var borte. Det var en stor nedgang i antallet innsendte bidrag i 1971, og en enda større nedgang i 1972. NRK hadde startet med flere gode plasseringer i den internasjonale finalene, men så gikk det tråere. Ikke siden 1966 hadde Norge fått en plassering blant de ti beste. Når sum skulle gjøres opp etter elleve deltagelser i 1971, satt Norge igjen med to tap og tre nestsisteplasser.  Popmusikken endret seg, nye norske artister og popkomponister fikk knapt spilletid på NRK- der var  detfortsatt "forrige generasjon" rådende. Mange mente det va meningsløst å delta, for de kom ikke til å nå frem likevel, selv om både Benny Borg og Terje Rypdal satt i utvalgsjuryen. I 1972 kom det bare 175 bidrag inn til Melodi Grand Prix, det nest laveste antallet gjennom konkurransens historie. Året før hadde NRK forsøkt å modernisere konkurransen uten at det førte til annet enn en nest sisteplass i den internasjonale finalen. Derfor gikk de tilbake til den gode, gamle oppskriften som var brukt alle år siden 1961- med unntak av 1969 og 1971. Den gikk ut på at fem bidrag ble plukket ut og sangene ble fremført to ganger med to forskjellige orkesterbesetninger og vokalister. Selv om komponistene sviktet Melodi Grand Prix, var artistene glade for å være med. I 1972 var det en god blanding av etablerte popartister og nye stjerneskudd. Tekst og melodi til bidraget "Håp" var ved Hans M. Borchgrevink. Han ble født i Oslo i 1949 og tok musikk mellomfag  i Oslo da han sendte inn "Håp" til Melodi Grand Prix. Hans musikalske karriere gikk lengre tilbake i tid. Som 8-åring begynte han å synge i Sølvguttene. Han utviklet stemmen og ble solist som kontratenor. Mens han fortsatt studerte musikk startet han og noen medstudenter visegruppa "Loelvens Stiftelse". Han skrev sanger, var vokalist og spilte flere instrumenter i gruppa. 19. februar 1972 fulgte han spent med fra tribuneplass i NRKs studio 1 mens Grand Prix bidraget hans ble fremført to ganger. Og det var ikke hvilke som helst han hadde fått til å fremføre sangen. Det var to svært sangsikre damer, begge med stort register og allsidig repertoar. Ellen Nikolaysen var 21 år og debuterte som solist i Melodi Grand Prix. Hun hadde vært med som korist i 1971. Hun sang "Håp" med Kjell Halvorsens kvintett. Ellen Nikolaysen vant den TV sendte sangkonkurransen "Talent -70" og debuterte på plate med gruppa "Three Hits". i 1971. De spilte inn singelen "Nå kan hele verden synger med" med "Bær meg hjem" på side 2. (Ellen Nikolaysen sang bare denne ene sangen på platen med Three Hits, på de andre platene sang Kari Negaard. Men hun var høygravid og måtte trappe ned plateinnspillinger og turnè, så Ellen Nikolaysen hoppet inn som vikar.) Ellens debut- LP "Stans, jeg vil gi deg en sang" var under innspilling. Nå skulle hun bli kjent for norske platekjøpere gjennom deltagelsen i Melodi Grand Prix. Anne-Karine Strøm fikk synge "Håp" med Kringkastingsorkesteret, og det var hun som kom til å få reise til finalen i Edinburgh hvis melodien vant. Hun hadde vært med i både Melodi Grand Prix og Rostockfestivalen året før med snagen "Hør litt på meg." Alt som 12 åring debuterte hun på plate etter å ha vunnet en talentkonkurranse og ble lansert i Sverige. Hun hadde spilt inn sju singelplater og en LP siden debuten som 12 åring i 1963. Hun ble for alvor kjent for norske TV-seere da hun hadde sitt eget TV-show på NRK vinteren 1970. Nå skulle hun prøve seg i Melodi Grand Prix for andre gang. Som året før, valgte NRK den samme juryordningen som gjaldt for den internasjonale finalen: Sju dommerpar satt i hver sin by og kunne dele ut poeng fra skalaen fem til den låta de likte best og ett til den de likte dårligst. Maksimal poengsum var 70 poeng, mens misntesummen var 14. I hvert av dommerparene - som ga poeng hver for seg- var en under 25 år, og ingen skulle ha musikk som yrke. Dommerne var strenge og poengsummene befant seg stort sett i nedre del av skalaen. Totalt ble det kun delt ut fem toppnoteringer. En av dem gikk til "Håp", men den poengsummen hjalp ikke særlig på. Det ble for lite poeng fra de øvrige 13 dommerne, så det ble en skuffende plassering. Låtskriver Hans M. Borchgrevink lot det bli med dette ene forsøket i Melodi Grand Prix. Han kastet seg over medisinstudiene men fortsatte musikkarrièren ved siden av. I 1974 fikk han Spellemannprisen sammen med de andre i gruppa "Loelevens Stiftelse"- som nå hadde byttet navn til "Stiftelsen"- for beste viseplate i 1974. Gruppa byttet navn at flere arrangører ikke fikk det med seg. Misforståelsen oppstod da LOs ungdomsorganisasjon trodde de het "LO-elevens Stiftelse" og trodde at de sang protestviser. Hans M. Borchgrevink fortsatte vekselvirkningen mellom musikk og medisin hele sitt yrkesaktive liv. han var kordirigent og brukte musikk i sin forskning på hørsel og rytmikk. Ellen Nikolaysen skulle komme sterkt tilbake i Melodi Grand Prix i 1973, da sammen med Anne- Karine Strøm som medlemmer av  Bendik Singers. "Håp" ble ikke spilt inn på plate og TV-sendingen er ikke bevart, derfor er det ikke lagt ut noen link til melodien.

                                                                4.plass  33 poeng.