Norsk Grand Prix 1967: "Skitur".

3. plassen fra 1967 er den låta som er mest kjent. Faktisk i to omganger. Men ikke med de artistene som fremførte låta i finalen. "Skitur" er skrevet Bjørn Hornmoen, med melodi av Ivar Børsum, som med rette kan kalle Grand Prix kongen. Hele 11 bidrag har han fått med i norske finaler mellom 1966 og 1975. Ingen andre har til nå greid å slå den rekorden. "Skitur"  kom ut på singel som b-side til vinnerlåta "Dukkemann". Og B-siden ble den mest spilte, og er en yndet aproposlåt i radio når vintersesongen er i gang. I 1972 ble den gitt ut igjen, da på Kirsti Sparboes barneplate "Vinterland" fra 1972. Denne Lp-en var et slags konseptalbum ment for barn, der alle låtene handlet om ski og vinteraktiviteter. Hun hadde med seg barnekoret Småjentene, og "Skitur" ble pakket inn i et lekkert orkesterarrangement, og ble en radiofavoritt nok en gang. Også denne versjonen blir fortsatt spilt. Ivar Børsum hadde komponert alle låtene til denne platen, med tekstbidrag fra Anne-Ka Maartmann. 

I den norske finalen ble sangen fremført to ganger, slik det var vanlig i norske finaler på denne tiden. En gang med band og en gang med stort orkester, og med to forskjellige vokalister. Den som sang med Kjell Karlsens lille band (som bl.a. besto av Jan Garbarek på sax og fløyte, Finn Eriksen på trompet og Odd Børre på tamburin!) var Hønefossjenta Toril Støa. Hun var 20 år og hadde debutert på plate alt som 16 åring i 1963 med singelen "Det er leit å vente/Hør gutten han jodler». Hun ga ut ytterligere 14 singelplater og en EP frem til 1972. Hennes største hit var "Nei, jeg skal aldri, aldri mer si aldri" som kom som b-side til singelen "I dalen bakom fjellet". Hennes andre større hit kom året etter med singelen "Hva er det for et vær vi har fått"? I perioden 1968 til 71 var hun fast vokalist med Terje Fjærns orkester, og fast vokalist med Ole Ivars fra 1971 til 72. I tillegg var hun Snehvit på en eventyr EP og dubbet skuespilleren Ulrikke Greves sangstemme i den svært kontroversielle filmen "Broder Gabrielsen" fra 1966. Hun ble gift og tok etternavnet Karseth. Da familielivet krevde sitt, lot hun vokalistjobbene bli en hobby og fra slutten av 70-tallet jobbet hun som sang og musikklærer i Stange og Løten. I 1994 dukket hun opp i ""DaCapo" i NRK. Der snakket hun om sin karriere og tiden etterpå og fremførte to av sin slagere. 

Med det store orkesteret sang Solfrid Heier. Hun hadde en fortid som popartisten "Winnie" og gjorde furore i filmen "Skjær i Sjøen" bråvakker som hun var. Deretter fulgte to singler som "Winnie" og en i eget navn. "Skitur" spilte hun ikke inn. Solfrid Heier var svært populær, også i Danmark og Sverige og var derfor storfavoritt i den norske finalen. Året før hadde hun spilt i den musikalske komedien "Kom frit frem" i Danmark, sammen med de mest kjente skuespillerne derfra. En dobbelt LP fra forestillingen kom ut og solgte bra.  Hun debuterte imidlertid med å gi ut en singelplate på svensk. Hennes siste plateinnspilling kom som bidrag på en samleplate i 1973. Solfrid Heier har holdt seg aktiv i film TV og på teaterscenen landet rundt, i både komedier, musikaler og i tyngre roller. Hun har også gjestespilt på Stadsteatern i Stockholm.  
Under fremføringen hang Solfrid fast armbåndet sitt i kjolen, så hun kom til at det beste var å holde armene stille foran seg.
Solfrid Heier er fremdeles aktiv, men mest som skuespiller i radio, TV, film og teater. Hun har hatt stor suksess med flere soloforestillinger.
De tre beste låten fra den norske finalen kom med i et program som het "Adresse Wien" som ble sendt i Nordvisjonen 16 mars 1967. Også de tre beste fra finalene i Finland og Sverige ble tatt med. Torill Støa hadde vinterklær på for ¨å illustrere låtas tekst. 

                                                        3. plass - 6 poeng