søndag 26. november 2017

Melodi Grand Prix 2007: "Are You Ready?" Stian Joneid

I 2007 var 18 bidrag plukket ut til å delta Melodi Grand Prix 2007. Et av dem var skrevet av Hans- Petter Moen og Kim Wifladt. De to Cheezy Keys gutta hadde hatt stor suksess med tidligere bidrag. Da seng de selv, men denne gangen valgte de å «sette bort» vokalen. Stian Joneid fra Sarpsborg sto for denne, i en finale med usedvanlig mange artister fra Østfold. Han debutere i Melodi Grand Prix sammenheng. Stian Joneid er født i 1978 debuterte som soloartist i 2000. Men alt som 14 åring gjorde han seg bemerket i det lokale musikklivet og var med i flere band og sceneprosjekter i Østfold.  Gjennom Melodi Grand Prix håpet han på et nasjonalt gjennombrudd. «Are You Ready?» var plukket ut til å delta som en av seks låter i den første delfinalen i Alta. Etter at TV seernes stemmer var talt opp, gikk Stian Joneid videre til andre sjansen. Den ble avholdt i Oslo Spektrum. Der skulle seks låter konkurrere om to finaleplasser. De to låtskriverne fra Chezzy Keys hadde blitt nummer to i finalen året før, nå håpet de at rekorden skulle slås. Slik gikk det ikke. «Are You Ready» gikk ikke videre til finalen. Og siden da har hverken låtskriverne eller artisten prøvd lykken igjen.
                                                    Andre sjansen. Uplassert. 

lørdag 25. november 2017

Melodi Grand Prix 1989: "Barneøyne" Kari Gjærum med Jannicke Øinæs

«Barneøyne» var et av bidragene som norske plateselskaper plukket ut til Melodi Grand Prix 1989, og endelig skulle Kari Gjærum ta skrittet frem på scenen. Hun hadde vært trofast korist og korsjef i Melodi Grand Prix og ble etterhvert en merkevare for programmet som fast medlem av korrekka fra og med finalen i 1979.Hennes lyse krøller og lune smil var å se bak nesten hver eneste artist som opptrådte i finalene årene fra 1979 til 1987. Hun var ikke bare korist, hun arrangerte ofte korstemmene og hentet inn andre korister for å skape det beste bakteppet for vokalistene på scenen. Kari Gjærum hadde blitt spurt om å delta som solist flere ganger, men hadde ikke funnet det rette bidraget. Før nå. Komponist Robert Morley fikk med sitt aller første Grand Prix bidrag, mens tekstforfatter Eva Jansen deltok for tredje gang. 
Kari Gjærum hadde en mangslungen musikkarriere bak seg da hun stilte opp i 1989, selv om de fleste trodde hun var korist på heltid, Hennes allsidighet som sanger ble vit det norske folk da hun i beste sendetid en lørdag i 1981 ble tildelt eget TV- show på NRK, i tillegg til å spille i flere musikaler. Hun turnerte Europa rundt som korist og duettpartner med den tidligere Eurovision Song Contest vinneren Anne- Marie David og i 1989 kom Kari Gjærum rett fra den aller første norske oppsetningen av Les Miserables der hun spilte rollen som Fantine. Og med seg på scenen, både i musikalen og i finalen i Stavanger Forum, var Jannicke Øinæs – som tidenes yngste Grand Prix deltager. 1989 bød på et sterkt knippe melodier og ikke minst en haug av rutinerte artister, så det var ikke lett å slå seg frem. Men forventningen til Kari Gjærums debut som solist var stor, og oppmerksomheten rundt gimmicken med å ha en niåring med på scenen gjorde at media bet på. Kari Gjærum var også til alt overmål gravid, så teksten betød litt ekstra for henne, og var medvirkende årsak til at hun endelig valgte å takke ja til å stille med eget bidrag i en Grand Prix finale. Og det var en vakker ballade som hun sang godt. Den traff tidsånden bra, og var en av to låter som var forhånds tippet som finalevinner. 
Den absolutte favoritten var Jahn teigen med «Optimist», som hadde startnummeret etter den stillferdige og vakre «Barneøyne». Dermed druknet melodien helt i støyen fra salen da selveste Teigen hadde sunget. For n’ te gang skulle NRK herme etter Sverige og kjøre ordningen med at man ikke kunngjorde plasseringen og poengsummen til alle låtene. De tre med høyest score gikk videre til en gullfinale. Dit gikk det to debutanter og Tor Endresen. Så ingen av de to som var tippet som vinnere, Jahn Teigen og Kari Gjærum, gikk videre. Og poengsummene fra de fem fagjuryene ble heller ikke kunngjort, så noen rangering utover de tre i gullfinalen er ikke kjent. Det ble med dette ene forsøket fra Kari Gjærum og Jannicke Øinæs. Eva Jansen og Robert Morley skulle få sin revansj så til de grader året etter. (Se blogginnlegget om «Café Le Swing" i menyen til høyre.)

                                                           Uplassert

189

mandag 20. november 2017

Melodi Grand Prix 1994: "Ensom natt" After Eight

Et av ti bidrag som ble plukket ut til finalen i 1994 var «Ensom natt», komponert av Per Fredrik Kjølner og med tekst av Astor Andersen. Sistnevnte hadde fått med et bidrag i 1985, men for Kjølner var det Grand Prix debut. Han var med på scenen med en ny versjon av bandet After Eight, som han startet i 1973, og oppløste i 1976. Han kom på andreplass i NM i Rock i 1981 med bandet Tornerose. Han skrev låter, spilte gitar og produserte plateinnspillingene til gruppene han var med i, ved siden av å gjøre det samme for andre. Han skrev musikk for barn og til filmer.1994 utgaven av After Eight var ikke Oer fredrik Kjølners band, men startet av en gjeng fra Ringsaker.De var årets dansebandallibi i finalen. Og hadde en stor tilhengerskare mobilisert blant publikum i Oslo Spektrum. After Eight hadde start nummer fem, rett foran storfavoritten Tor Endresen. Det var sju folkejuryer utplassert rundt i Norge. Hver jury – bortsett fra den siste -hadde hundre medlemmer som kunne stemme på hver sang. Så alle låtene kunne få maks hundre poeng. Den siste juryen var «Tippejuryen». TV seerne ringte inn sine stemmer dit, og hver melodi fikk en prosentvis sum av disse som ble bearbeidet inn i rene poeng. Det var det 100 poeng totalt man kunne hente. «After Eight» hadde tydeligvis glemt å mobilisere TV-seerne, for bare tre av de 100 mulige poengene fra tippejuryen tilfalt dem. Fra de andre juryene fikk de poeng sånn passe midt på. Det ble ingen seiersgang for After Eight. Men de skulle ta en saftig revansje året etter., og Per Fredrik Kjølner en trippel sådan.


(Du kan høre låta om du spoler deg frem til 43 minutter uti programmet. )
                                                                   6.plass  200 poeng

søndag 19. november 2017

Melodi Grand Prix 1972: "Happy Hippie" Anita Hegerland/Gro Anita Schønn

I 1972 var interessen for Melodi Grand Prix på et historisk lavt nivå. Bare 175 bidrag kom inn til NRK dette året. Et av dem var skrevet av Arne Hagen. Han er opprinnelig fra Rjukan, men jobbet som musikklærer i Asker og Oslo, han er utdannet fiolinist, og har skrevet mange melodier og tekster. Han skrev bl.a. mange sanger for Anita Skorgan tidlig i hennes karriere. Hans mest kjente slager med henne ble «Den lille klovn.» Han hadde fått med et bidrag i Melodi Grand Prix i 1967. (Se tidligere blogginnlegg- «Shake» 1967.)  Nå skulle han forsøke igjen. «Happy Hippie» var en gladlåt, og den ble fremført i finalen av Anita Hegerland og Gro Anita Schønn. Anita Hegerland sang låta med den lille orkesterbesetningen. Det var et femmannsband ledet av Kjell Karlsen, mens Gro Anita Schønn sang med Kringkastingsorkesteret. Sangen trakk første startnummer.

Juryen var satt sammen slik ordningen skulle være i den internasjonale finalen dette året. Ordningen var slik at juryen besto av en person under 25 år og en over, som begge kunne gi en sang fra ett til fem poeng.  Juryen i finalen var satt sammen av sju personer under 25 år og sju personer over 25 år. Ingen av dem hadde noen tilknytning til musikkbransjen. «Happy Hippie» fikk poeng på hele skalaen fra en til fem. Det ble favorittstempel fra en av jurymedlemmene fra Tromsø. Dessverre hadde NRK kommet til at hver sang skulle få tildelt alle sine poeng på en gang. Dermed gikk seerne glipp av en avstemning som hadde blitt svært spennende om man hadde gjort det på en annen måte. Hvis hvert jurymedlem kunne avgitt stemmer til hver sang, ville det blitt lettere å følge, og mye mer spennende. For det viste seg at siste jurymedlem kom til å avgjøre det hele. Kjell Nyhus fra Trondheim var «ungdomsallibiet» i juryen fra Trøndelag. (Mange år senere skulle han bli ordfører i Vågå.) Da siste melodi skulle få poeng, lå to av bidragene likt med 37 poeng, mens et bidrag hadde 41. «Happy Hippie» var med i tetstriden. Men med bare ett poeng fra Nyhus, røk seier og andreplass. Dermed tangerte Arne Hagen sin tredjeplass fra 1967. Happy Hippie» ble hans siste Grand prix bidrag. Anita Hegerland deltok for andre gang, og skulle dukke opp i Melodi Grand Prix mange år senere. Gro Anita Schønn kom sterkt tilbake året etter. Finalen i 1972 er dessverre ikke bevart i NRKs arkiver. Happy Hippie» ble ikke spilt inn på plate. 
                                                        3.plass   38 poeng

torsdag 16. november 2017

Melodi Grand Prix 1982: "Romatikk" Kari Bremnes & Stiftelsen.

Fem av ti bidrag ble plukket ut blant innsendte bidrag i den åpne delen av konkurransen i 1982. Et av dem var «Romantikk». Melodien er skrevet av Jon Petter Henriksen, han ble født i USA i 1949 og bodde der til 1963. Han er sønn av forfatteren Vera Henriksen. Han har hovedfag i musikk, men hans yrkesliv har stort sett vært i forlagsbransjen. Musikken syslet han med innimellom. Alt i 1974 vant han en Spellemannpris med gruppa Stiftelsen som han startet i 1972. Gruppa ble oppløst i 1975. I 1979 dannet han en ny gruppe med samme navn. Medlemmene var, foruten Jon Petter Henriksen, var også Magnus Freberg fra den første besetningen med. Kari Bremnes var frontfigur.  I tillegg var også Helle Ramstad og Anders Baalsrud med. Kari Bremnes jobbet på denne tiden som journalist i avisa Nationen. Gruppa hadde fått sitt gjennombrudd med visa «Bruks nr 3: Folk i husan» som kom ut på LP i 1980. Denne sangen ble en gjenganger i NRK radio. Året etter ga Stiftelsen ut «Stiftelsens fristelser», som ble gruppas siste LP. Kari Bremnes skrev teksten til «Romantikk», og det var som vanlig politisk sting i teksten.  Noe de fleste hadde forlatt etter finalene i 1980 og 1981, så låta ble oppfattet som en gammelmodig protestvise og det gikk slett ikke hjem hos juryene. Folket bestemte dette året, og det gjorde de plassert rundt i elleve norske byer. Stiftelsen fikk topplassering og tolv lokalpatriotiske poeng fra juryen i Tromsø. Bodøjuryen var lunkne til Kari Bremnes fra Lofoten og derfra var det usle tre poeng å hente. Resten av poengene lå langt nede på skalaen og fra juryen i Stavanger fikk de ett poeng. Sinte sanger var man så definitivt ferdig med i Melodi Grand Prix. Kari Bremnes har senere blitt en av Norges mest avholdte låtskrivere og sangere, og da hun valgte å bryte ut av Stiftelsen rett etter Grand Prix finalen i 1982, ble gruppa oppløst og medlemmene gikk hvert til sitt. «Romantikk» ble den siste låta gruppa spilte inn. Magnus Freberg fortsatte med musikk som hobby og drev et stort bygningsfirma som spesialiserte seg på gamle bygg. Han døde på tragisk vis i 2015 da han ble skutt på jobb av sin forretningspartner. Jon Petter Henriksen fortsatte i forlagsbransjen. Helle Ramstad er kunstner og bosatt på Skjærvøy i Troms mens Anders Baalsrud fortsatte å jobbe i lokalt kulturliv. 

                                                  7.plass     48 poeng.

1982