onsdag 21. mars 2018

Melodi Grand Prix 1991: Alternativ finale: "Mer enn en drøm." Harald Tønsager.


Da NRK avlyste den allerede planlagte Melodi Grand Prix finalen i 1991, ble Grand Prix veteran og platemogul Arne Bendiksen sint, og fikk på et par dagers varsel mobilisert noen av de som hadde fått sine bidrag refusert fra NRK til en alternativ finale hos Robert Aschberg i TV3. Dette ble en norsk/svensk samproduksjon. TV3 truet med å sende bidraget som vant, men da TV stasjonen ikke var medlem av EBU ville ikke det la seg gjøre, så det forble med trusselen. Et av bidragene som ble fremført i denne alternative finalen, «Mer enn en drøm», var skrevet av Harald Tønsager. Han ble født i Oslo i 1947 og som sjuåring flyttet han med familien til Tenerife der han vokste opp. I 1963 bar veien tilbake til Norge med familien, og de bosatte seg på Ottestad ved Hamar. Der startet Harald Tønsager sitt første band. Han flyttet til Kongsberg for å gå på gymnas og startet der bandet «The Shamrocks». Mens han studerte økonomi i Oslo startet han «Ødipus Complex». Hans økonomi-utdanning førte han inn i platebransjen, der han kombinerte utdanning og hobby. Han fikk være med  Tom Mathiesen og Erling Bonde i humorbandet «Snu». Dette ble en forløper til Prima Vera. Han ble ikke med på noen av deres plateinnspillinger. Senere ble musikken hobby og Harald Tønsager jobbet med mange ting, bl. a som taxisjåfør for Norges Taxi. I 2004 ga han ut albumet «18.10.04» som hadde tittel etter utgivelsesdatoen. Ingen av låtene ble noen store hits, og alle var komponert av ham selv. I 1991 var det en svensk og en norsk fagjury som delte ut poeng, og var ikke særlig begeistret. Harald Tønsager havnet sist med to poeng.
                                                             8.plass   2 poeng

I linken under kan du høre deler av hans bidrag, det er helt i starten av klippet.



mandag 19. mars 2018

Melodi Grand Prix 2009: "Butterflies." Tone Damli Aaberge.


Antall innsendte bidrag til Melodi Grand Prix 2009 var nesten halvert fra året før. Mye av dette skyldes at 50% av teamet som skrev bidraget måtte være norske. Dermed slapp NRK å få inn en masse bidrag som enkelte låtskriverteam sendte inn til mange nasjonale finaler. Kvaliteten gikk opp. Og inspirert av 5. plassen i Eurovision Song Contest året før, var det mange godt etablerte låtskrivere som leverte bidrag, og flere kjente artister våget seg på en deltagelse. Den nye ordningen med delfinaler nådde høyden dette året. Det ble arrangert tre stykker, med sju bidrag i hver. Det siste bidraget ut i den andre delfinalen -«Butterflies» - markerte låtskriveren og produsenten David Eriksens comeback i Melodi Grand Prix. Han vant Melodi Grand Prix i 1998, og fikk en hederlig åttendeplass under den internasjonale finalen i Birmingham. Etter dette hadde David Eriksen blitt en nestor i norsk musikkliv, han jobbet med store, internasjonale artister både som låtskriver og produsent og sto bak utallige hits for norske artister. Han var den komponisten med mest internasjonal erfaring av samtlige i startfeltet. Og det var ingen hvem som helst som hadde med som makker - selveste Billy Burnette. Han er født i Memphis i USA i 1953 og var en del av bandet Fleetwood Mac fra 1987 til 1995. Han debuterte på plate som sjuåring, med «Hey Daddy (I’m gonna tell Santa onYou.)» Han fortsatte som musiker i flere band og spilte inn plater sammen med andre og alene. Hele tiden skrev han låter for amerikanske toppartister. En av hans mest kjente hits er «All I can do is dream You» som han skrev for Roy Orbison. Han møtte David Eriksen i USA, og de bestemte seg for å samarbeide. Dermed havnet amerikaneren i det erkeeuropeiske Melodi Grand Prix sirkuset. Teksten til «Butterflies» var skrevet at Mats Lie Skåre, som debuterte i Melodi Grand Prix sammenheng med dette bidraget. Han var produsent og tekstforfatter og skrev mye for Tone Damli Aaberge. Hun er, foruten å være sanger for bidraget, også akkreditert som tekstforfatter. Tone Damli var ikke bare artist- men hadde klart å bli en nasjonal superkjendis med bevisst satsning gjennom TV, radio, reklame og sosiale medier. Hun var rett og slett Norges største kjendis da hun deltok i Melodi Grand Prix. Hun er født i Sogndal i 1988 og drev med teater, sang og dans fra ung alder. Hun gikk på musikk- dans- og dramalinja på Firda videregående skole. I 2005 meldte hun seg på «Idol» på TV2, og ble straks en sensasjon. Hun ble nummer to – men var den som klarte å gjøre en karriere av deltagelsen, i motsetning til vinneren Jorunn Stiansen. Tone Damli ga ut sitt første album «Bliss» etter Idolfinalen i 2005, et album som ble en bestselger. Så ble hun med i «Skal vi danse?» og var gjenganger i radio, TV og på store eventer. Fra hennes debutalbum ble «The Bliss Song» en giganthit og den mest spilte i norsk radio i over to måneder. Oppfølgeralbumet «Sweet Fever» ble ikke en like stor kommersiell suksess. Den nådde 8.plass på VG lista – der den lå i fem uker. Tone Damli droppet Aaberge navnet, og hadde det travelt. Hun var programleder i TV og gjenganger i de fleste ukeblader. Nå skulle hun konsentrere seg om musikken igjen, og trengte en stor hit. Melodi Grand Prix var en ypperlig lanseringskanal, og det skulle vise seg at "Butterflies" var rett låt å satse på. Den slo an umiddelbart og seilte opp som en favoritt i finalen, og enkelte mente at Alexander Rybaks «Fairytale» kanskje ikke var uovervinnelig likevel. «Butterflies» gikk selvsagt rett videre til finalen i Oslo Spektrum. Der møtte Tone Damli sju andre konkurrenter, deriblant Alexander Rybak. «Butterflies» var et av fire bidrag som gikk videre til Gullfinalen og kjempet om seieren. Hun startet sist, etter «Fairytale» som jo var den andre store favoritten i finalen. Men «Fairytale» ble for sterk. Tone Damli fikk en andreplass, men «Butterflies» ble omtrent like mye spilt i radio som vinneren. Låta har holdt seg, og er blitt hennes største hit til nå. «Butterflies» er jevnlig på spillelisten hos de fleste, norske radiostasjonene., og er et av de «ikke vinnende» Grand Prix bidragene med størst suksess gjennom tidene. Det ble 17 uker på VG lista etter finalen. David Eriksen prøvde seg i flere Grand Prix finaler senere. Tone Damli har til nå ikke deltatt i Melodi Grand Prix her hjemme, men var å se i den svenske Melodifestivalen i 2013. Hun sang «HelloGoodbye» i duett med Erik Segertedt. Bidraget ble slått ut i første delfinale.
                                                     2.plass   121 856 poeng

søndag 18. mars 2018

Melodi Grand Prix 1968: "Nordlys". Nora Brockstedt/Per Müller.

Da utvalgsjuryen som skulle finne hvilke fem bidrag som skulle få være med i finalen i Melodi Grand Prix 1968, fikk de seg en overraskelse. Fire av fem var komponert av Tor Hultin, med tekst av Ola B. Johannessen. Så mange bidrag i en finale fra et par opphavsmenn har aldri forekommet hverken før eller siden. Alle bidrag ble anonymisert og det var umulig for de tre i juryen å vite hvem som sendte inn noter og tekst, slik det var den gangen. 228 bidrag hadde visekunstneren Kåre Siem og poplåtmakerne og orkesterlederne Kjell Karlsen og Sigurd Jansen å velge i. Ingen opphavsmenn var kjent for hverken programledere eller deltagere før etter av poeng var avgitt, så overraskelsen må ha vært stor for programleder Jan Voigt da han skulle åpne konvoluttene med navnene i. Komponisten Tor Hultin hadde vunnet Melodi Grand Prix i 1987, med «Dukkemann». Skuespilleren Ola B. Johannessen ble hans faste tekstleverandør i Melodi Grand Prix, det gjaldt også 1967. «Nordlys» var bidrag nummer tre i finalen, og samtlige vokalister i finalen hadde deltatt i Melodi Grand Prix tidligere. En av dem var Nora Brockstedt- som hadde vunnet tre finaler og representert Norge to ganger internasjonalt. Nå sang hun to bidrag i finalen, «Nordlys» sang hun med den lille orkesterbesetningen. Slik var ordningen også dette året - samtlige bidrag ble fremført to ganger med to forskjellige vokalister og orkesterbesetninger. Det lille orkesteret var denne gangen Kjell Karlsens orkester. Dette var Nora Brockstedts femte finaledeltagelse, i alt hadde hun sunget ni bidrag inkludert «Nordlys.» (Det andre bidraget hun fremførte i finalen, var "Nysgjerrig- Per".) Vokalisten som var hentet inn til å synge med Kringkastingsorkesteret og dermed ville være den som forsvarte norske farger under den internasjonale finalen i London senere på vinteren 1968 – hvis bidraget gikk til topps, vel og merke- var Per Müller. Crooneren hadde deltatt i Melodi Grand Prix i 1960. Han var godt etablert som sanger, både som crooner, slagersanger og som klassisk sanger tilknyttet Den Norske Opera. (Les mer om Per Müllers karriere her.) NRK hadde pekt ut i alt femti jurymedlemmer, fem i hver av de ti juryene som var spredt rundt i norske byer. Ingen av jurymedlemmene hadde musikk som profesjon, alle juryene besto av både kvinner og menn av ulike alder. Hvert jurymedlem hadde ett eneste poeng å gi bort. Det var femti poeng til rådighet totalt og ti av de tilfalt «Nordlys», som var i ledelsen med fire poeng etter at andre jurygruppa hadde avgitt sine stemmer. Deretter dabbet det av helt til de tre siste juryene ga bidraget poeng. På Hamar  var det tre jurymedlemmer som likte «Nordlys» best, så dermed holdt det til en plass på pallen. «Nordlys» ble ikke spilt inn på plate, og finalen i 1968 er ikke bevart i NRKs arkiver. Tor Hultin skulle forsøke seg i Melodi Grand Prix flere ganger, men da med andre tekstforfattere. Ola B. Johannessen hoppet av Grand Prix og konsentrerte seg om sin skuespillerkarriere i stedet. Nora Brockstedt skulle vente i ni år til før hun gjorde det samme, mens Per Müller deltok for siste gang året etter. 
                                                                   3.plass  10 poeng



lørdag 17. mars 2018

Melodi Grand Prix 2008: "Would You Spend the Night With Me?" Cube.


Det kom inn over 600 bidrag til Melodi Grand Prix 2008. Og blant de 18 låtene som ble plukket ut til de tre delfinalene, var mange skrevet av musikere fra Østfold. To av dem var med i gruppa Wig Wam som vant finalen i 2005. Denne gangen skulle Trond Holther og Åge Sten Nilsen fra Wigwam ikke konkurrere sammen, men med hvert sitt bidrag. Der Trond Holthe satset ungdommelig og friskt med Crash, valgte Åge Sten Nilsen det mer etablerte med bandet Cube. Bandet var ferskt men musikerne erfarne. De fem medlemmene av bandet begynte å spille sammen i Cube i 2007, og hadde fra før lang erfaring fra musikklivet fra andre band. De var alle bosatt i Drammen, og møtte Åge Sten Nilsen da de var booket på samme spillejobb som Wigwam. Cube besto av vokalist Øystein Hellkås, bassist Jon- Einar Hagen, Keyboard Thomas Ustahaug, gitarist Jørgen Mandt Pedersen og trommelsager Ove Jansen. Cube startet i den andre delfinalen i Kongsvinger, og var andre bidrag ut. Åge Sten Nilsen tapte duellene mot bandkollega Holther. Hans bidrag gikk videre, mens Åge Sten Nilsens røk ut etter første runde. Dermed ble det ikke noe Grand Prix eventyr på Cube, og de ble raskt oppløst.  Åge Sten Nilsen skulle forsøke seg med større suksess i senere utgaver av Melodi Grand Prix.


                                                           Uplassert, delfinale 2.

fredag 16. mars 2018

Melodi Grand Prix 1962: "Kom sol, kom regn". Inger Jacobsen/Laila Dalseth

I 1962 kom det bare 121 bidrag inn til Melodi Grand Prix, det laveste frem til 1975. Og nesten alle komponister og tekstforfattere som fikk med bidrag, var tett på eller over 60 år, så fornyelse var ikke stikkordet. Programsekretær i NRK, Otto Nielsen, trekkspiller Alf Blyverket og kapellmester Willy Andresen plukket ut de fem bidragene til finalen. Kjell Karlsen var rene ungdommen i startfeltet med sine 31 år. For første gang fikk han med et bidrag til en Melodi Grand Prix finale. Kjell Karlsen ble født i Sarpsborg i 1931, og alt som 16 åring startet han sitt første orkester, inspirert av sitt idol- Nat King Cole og med samme besetning som Coles faste band. Kjell Karlsen begynte å studere musikk, flyttet til Oslo og ble med i Kampen Storband. I 1953 startet han sitt eget storband. Det ble en stor suksess og en utklekkingsanstalt for talenter – både de som ble instrumentalister, arrangører og senere orkesterledere – men også for vokalister. Fikk du synge med Kjell Karlsens orkester var du nærmest garantert et gjennombrudd som popsanger eller underholdningsartist. Av musikere som startet hos Kjell Karlsen var Frode Thingnæs og Finn Eriksen. Av vokalister som fikk sitt gjennombrudd med hans band var Grynet Molvig, Odd Børre og Karin Krog. Han  hjalp også flere band i gang og startet eget plateselskap. Hans orkester ble  fast innslag i NRK radio og etter hvert i TV. Han skrev også flere poplåter. «Kom sol, kom regn» hadde tekst av Ivar Andersen. Han ble etter hvert fast samarbeidspartner med Kjell Karlsen og leverte flere tekster til hans komposisjoner. Andersen var aktiv i musikkmiljøet i hjembyen Fredrikstad, skrev slagere og dirigerte korps. «Kom sol, kom regn» fikk ble fremførst to vokalister som sang med hver sin orkesterbesetning. En av Kjell Karlsens absolutte favorittsangere var allsidige Inger Jacobsen. Hun var ofte vokalist når hans orkester spilte opp til dans, eller spilte i radio, men på tross av dette sang hun ikke bidraget med Kringkastingsorkesteret. Hun fremførte «Kom sol, kom regn» med Jørg. Petter Røeds kvartett. Kjell Karlsens nyeste oppdagelse, den talentfulle, 22 år gamle sangerinnen Laila Dalseth fra Bergen skulle legge Norge for sine føtter, og da var det å synge med Kringkastingsorkesteret det riktige. Laila Dalseth ville egentlig bare synge jazz, men fant ut at hun måtte spille inn litt popplater for å nå et bredere publikum, så hun debuterte med en ren pop singel i 1962, der hun ga ut en norsk versjon av det svenske bidraget «Sol og vår.»  Tilbake til finalen i 1962: De ti dommerne lot seg imponere og ga «Kom sol, Kom regn» seieren. Men til Laila Dalseths store skuffelse fikk hun ikke reise til den internasjonale finalen i Luxemburg, man mente hun var for uerfaren og NRK sendte Inger Jacobsen i stedet. Begge sang også hvert sitt andre bidrag i finalen. Inger Jacobsen sang fjerdeplassen «Våre skal dagene være» med stort orkester, mens Laila Dalseth sang sisteplassen, «Mormors Spilledåse» med det lille orkesteret. Laila Dalseth ble den første som både vant og tapte i samme finale. Finalen i 1962 er dessverre ikke bevart i NRK arkivene, og derfor er ikke detaljene rundt poengfordelingen kjent. Men, de ti dommerne som besto av Oslobaserte musikkjournalister, og deres koner og ledsagere som folkejury, kunne gi hver sang poeng fra ett til ti poeng. En sang kunne få minimum ti og maksimum 100 poeng. Det ble en svært spennende avstemning der "Kom sol Kom regn" vant med bare to poeng foran nærmeste konkurrent. Kjell Karlsen skulle prøve seg i Melodi Grand Prix flere ganger, og være med i tetstriden-  men ikke klare å vinne igjen. Inger Jacobsen skulle også forsøke seg flere ganger. For Laila Dalseth ble det med dette forsøket. Ganske snart etter fikk hun sitt gjennombrudd som jazzsanger og etablerte raskt en internasjonal karriere. "Kom sol, kom regn" ble spilt inn på plate i flere versjoner, Laila Dalseth spilte inn en, men det var Inger Jacobsens versjon som ble den som ble populær. Den britiske vokalisten Lorne Lesley ga ut en versjon, på engelsk - "I Cried last Night" ment for det britiske markedet. Den ble ingen storselger. Lorne Lesley var gjestevokalist med Kjell Karlsens orkester på den tiden, og han brukte henne som vokalist på et par plateinnspillinger. Hun sang også et par sesonger med hans orkester på turneer i Norge og Sverige. I klippet kan du høre Inger Jacobsen fremføre "Kom sol, kom regn" under den internasjonale finalen i Luxemburg:
                                                       1.plass  65 poeng

Her kan du høre et utdrag av Laila Dalseths versjon, om du spoler deg frem til 19'21" i programmet.

                                               Bilde av Laila Dalseth etter finalen i 1962.

onsdag 14. mars 2018

Melodi Grand Prix 1972: "Et hus på landet" . Eli Tanja/ Jan Erik Berntsen


Til Melodi Grand Prix 1972 kom det inn rekordlave 175 bidrag til NRKs åpne konkurranse. Fem av bidragene ble plukket ut til finalen og ble der fremført to ganger med forskjellige vokalister og orkesterbesetninger. En av låtene som kom med, var «Et hus på landet» med melodi og tekst av Tor Arne Johnsen fra Haugesund. Låta skrev han basert på egen barndomsminner fra sommerferiene i Ålfjorden. Tor Arne Johnsen var en ekstremt produktiv, sin unge alder til tross. Han startet alt som barn med å spille på munnspill og sin tantes gitar. Han skrev en visesyklus ,«Alveland», som ble utgitt i 1969. Han startet flere visegrupper i Haugesund der han skrev mye av musikken og tekstene de fremførte, ofte på dialekt. En av gruppene het «Three Bells» men byttet til det mer politiske navnet «Sinn Fein» slik trenden var på slutten av 1960- tallet. For uten Tor Arne Johnsen selv, besto gruppa av Knut Gundersen og Hanne Knutsen. Så reiste Tor Arne Johnsen til Kristiansand for å begynne på folkehøgskole, og da forlot han gruppa. Da han senere flyttet til Bergen for å studere, ble han raskt aktiv i byens visemiljø. Og det var i studietiden han skrev og fikk antatt «Et hus på landet» til Melodi Grand Prix, plukket ut av en jury bestående av komponist og orkesterleder Sigurd Jansen, gitaristen Terje Rypdal og artist og låtskriver Benny Borg. Det lille orkesteret til denne utgaven av Melodi Grand Prix var en kvintett ledet av Chat Noirs kapellmester Kjell Halvorsen. Og med denne besetningen sang Eli Tanja Paulsen fra Fredrikstad. Eli Tanja debuterte i melodi Grand Prix sammenheng og hun droppet etternavnet til finalen. Hun var 26 år og hadde vært popvokalist siden hun var 12. Da ble hun med i en trio som turnerte rundt på militærforlegninger og messer. Som 16-åring turnerte hun rundt i Norge sammen med duoen Kurt Foss & Reidar Bøe og med skøytestjernen Hjallis som konferansier. I 1966, som tjueåring, debuterte hun på plate med en singel som vel er Norges lengste platetittel: «Den person som tok med seg en koffert i grønt fra bussholdeplassen i går» med «Jeg har elsket deg så lenge jeg kan minnes.» på b-siden. I tillegg hadde hun tre andre singelutgivelser bak seg før hun deltok i Melodi Grand Prix. Gjennom hele 60-tallet var hun på sommerturneer med kjente artister som Leif Juster og Elisabeth Granneman. I 1970 ble hun kjent for hele Norge da hun som en av seks unge, norske vokalister var med i fire sommerprogrammer på NRK i TV- serien «Nye ansikter.» I den serien møtte vi også Jan ErikBerntsen, som sang «Et hus på landet.» Han deltok i Melodi Grand Prix for andre gang. I finalen i 1971 sang han to bidrag, og var bare noen få poeng unna seieren med ett av dem. (Mer om dette i et senere blogginnlegg.) Jan Erik Berntsen var en etablert skuespiller, spesielt innen musikkteateret, og hadde debutert på Trøndelag teater som tjueåring i 1964 og hans allsidige talent ble stadig å høre på radio og se på TV. Han debuterte som plateartist i 1965 ned to singelplater,  Den tredje kom i 1967. Han spilte hovedrollen i TV-filmen «Nattmagasinet» som gikk i NRK 1970. Så fulgte serien «Nye Fjes» i 1970, og Melodi Grand Prix i 1971. Han hadde også eget program i NRK i 1970.
Juryen i Melodi Grand Prix 1972 besto av 14 medlemmer fra sju forskjellige norske byer. Et av medlemmene var under 25 år, og det andre var over 25 år. Ingen hadde noen profesjonell tilknytning til musikk. De kunne gi hvert sang poeng fra skalaen ett til fem, med fem som høyeste poengsum. «Et hus på landet» bergtok ikke akkurat juryen og fikk poeng nederst på skalaen, hos fire av dommerne fikk de ett poeng.  Det holdt bare til en femte og sisteplass. Tor Arne Johnsen sendte inn bidrag til Melodi Grand Prix året etter, men fikk det ikke med i finalen. Deretter ga han opp, og konsentrerte seg om å komponere i andre sammenhenger. Han ble svært produktiv og var i mange år fast leverandør av satiriske viser til Nitimen og Reiseradioen i NRK. Eli Tanja deltok hellere ikke i flere finaler. Hun reiste på turne med et italiensk band og ga ut en engelskspråklig LP med disse i 1974. Hun turnerte i Sverige, Danmark, Tyskland og Italia, der hun også sang i TV show etter hvert ble hun fast vokalist på cruisebåter og spilte i den norsk/italienske filmen «Henrys bakværelse». Hun flyttet tilbake til Norge i 1986, og det ble mange sangoppdrag og plateinnspillinger her, samt medvirkning på «Da Capo» og TV show i Tyskland. I 1996 ble hun portrettert i NRK i programmet «Eli Tanja - Havets Dronning.» Hun er fremdeles aktiv som sanger. Jan Erik Berntsen har spilt i over 130 oppsetninger på Trøndelag Teater, har sunget på radio og TV og har vært å se i bl.a. krimserien «Mammon" på NRK. Jan Erik Berntsen deltok ikke i flere Grand Prix finaler. «Et hus på landet» ble ikke spilt inn på plate i sin helhet, men instrumentalt som en del av et medley over låtene fra Grand Prix 1972. Dessverre er ikke opptaket fra finalen i 1972 bevart hverken i radio eller TV.
                                                          5.plass  30 poeng




mandag 12. mars 2018

Melodi Grand Prix 1975: "Kjærlighetens under". Jahn Teigen/Jan Høiland.


Til Melodi Grand Prix 1975 kom det inn bare 120 låter, det laveste tallet noen gang. Mye av grunnen var nok at NRK tviholdt på det gamle systemet med å ha bare fem låter i finalen, som ble fremført to ganger av to forskjellige artister og med forskjellig orkesterbesetning. Dette systemet var helt utdatert og ingen ville sende inn bidrag med så liten sjanse til å bli antatt. En av de fem låtene som passerte nåløyet, var «Kjærlighetens under.» Tekst og melodi var ved Arild Finsnes, lite annet er kjent om han enn at han var en hobbymusiker fra Farsund, og dette ble hans eneste bidrag inn i den nasjonale pop-musikken i Norge. Men selv om opphavsmannen var ukjent, var artistene som ble valgt ut til å fremføre hans bidrag desto mer kjent. Jahn Teigen hadde allerede blitt et navn med Popul Ace, og ble NRKs kjærkomne rockealibi  i konkurransen. Han hadde sjokkert sine rockefans og debutert i Melodi Grand Prix året før.  Jahn Teigen ville ta skrittet over i mer kommersiell pop og Melodi Grand Prix skulle sørge for det. Han fikk synge «Kjærlighetens under» med den lille orkesterbesetningen som besto av Terje Fjerns orkester. Med Kringkastingsorkesteret stilte Jan Høiland opp. Dette var hans sjuende Grand Prix deltagelse-(han var med første gang i 1962) -fremdeles uten å få representere Norge i en internasjonal finale. (Han vant med «Solhverv» i 1963, men Anita Thallaug ble foretrukket som artist i den internasjonale finalen det året.) Nå ville han vinne. Og NRK hadde tenkt smart for den internasjonale finalen i 1975 skulle avholdes i Stockholm, og Jan Høiland var jo nesten som en svensk artist å regne. Han var en stor popstjerne i Sverige, spilte inn plater på svensk og var stadig på Svensktoppen. Hans suksess med Thore Skogmanns «Tio Tusen Röda Rosor» gjorde at til og med norske radiolyttere trodde han var svensk. Allerede i 1962 begynte hans svenske karriere, da slo han igjennom med et brak  «En natt i Moskva» som han sang i det felles skandinaviske underholdningsprogrammet på TV- "Hylands Hörna" - og dundret inn på Svensktoppen i Sveriges Radio for første gang. Han turnerte folkeparkene sammen med de mest kjente artistene i nabolandet, og han tok med seg familien og flyttet til Sverige i 1966. Han bodde der til 1975. NRK tenkte vel å få en pott med poeng fra Sverige dersom Jan Høiland fikk reise til den internasjonale finalen. De åtte mennene og to kvinnene i utvalgsjuryen fungerte også som fagjury under finalen. De ti var - ordnet etter alder: 
60-70 år: Robert Levin- konsertpianist og Kåre Siem, forfatter og visetekstskribent. 
50-60 år: Gunnar Rugstad- trombonist.
40-50 år: Sigurd Jansen- dirigent, komponist og kapellmester.
30-40 år: Svein Erik Børja – musikkjournalist NRK, Helge Hurum – jazzmusiker og orkesterleder, Karin Krog – jazzvokalist, Egil Kapstad – jazzmusiker. 
20-30 år: Synne Skouen- komponist og Terje Rypdal – gitarist og komponist. 
Hver av disse kunne gi hvert av de fem bidragene i finalen fra ett til fem poeng, med fem poeng som best. «Kjærlighetens under» fikk fem poeng fra tre av jurymedlemmene, ett poeng fra et av dem, ellers lå poengsummene sånn passe midt på. Men det fikk de andre bidragene også, dermed ble det en andreplass til slutt. Dette ble Jan Høilands siste forsøk i Melodi Grand Prix. Han var med senere også, men da som som en del av pauseinnslaget. Jahn Teigen skulle få sitt virkelige gjennombrudd som soloartist – i en duett i Melodi Grand Prix året etter. "Kjærlighetens under" ble ikke spilt inn på plate.
                                                 2. plass   32 poeng
                      Her kan du høre Jahn teigens versjon med den lille orkesterbesetningen: