onsdag 7. mars 2018

Melodi Grand Prix 1960: "En drøm er alt" Inger Jacobsen/Siss Hartmann


Til NRKs aller første Melodi Grand Prix konkurranse kom det inn 303 bidrag, og elleve av disse ble tatt ut til en radiosendt semifinale. Her hadde Inger Jacobsen og Jens Book- Jenssen delt bidragene mellom seg og fremførte dem med en kvartett i ryggen. Et av bidragene var «En drøm er alt», som Inger Jacobsen fremførte i semifinalen. Komponistene bak låta var brødreparet Ola og Birger Braaten. Komponistbrødrene hadde musikken som hobby.  Tekstforfatteren Thorleif Holm – Glad var født i 1902 og var litt mer kjent en brødreparet. Han hadde komponert en slager fra før av. Det var 78 platen «Hjelp meg/Å være din» med Edel Johansen. Den ble ingen storselger. Thorleif Holm- Glad skrev flere kristne sanger og ga ut plate under navnet Pastor Holm- Glad. Han sang sin versjon av «Å være din» sammen med sin kone Randi. Da sang duoen under artistnavnet «Pastor Holm- Glad med frue.» Nå gjaldt det for første gang en kommersiell slager. Det kan virke underlig at en pastor fra en menighet som mente at popmusikk og TV var synd, stilte opp i Melodi Grand Prix. Men det var kanskje ikke så farlig, likevel? «En drøm er alt» fikk en fjerdeplass av fagjuryen i første runde og gikk dermed videre til finalen. Den skulle avvikles i Store Studio og ble kringkastet direkte på radio (for de mange) og på TV (for de få). Der var et publikum og stort orkester på plass. Til den finalen beholdt man juryen med tillegg av to tilfeldig utplukkede publikummere  som utgjorde «folkets røst». Hvert av de seks bidragene i finalen skulle få hver sin vokalist. Det var opprinnelig meningen at det skulle være fem bidrag i finalen, men siden fjerdeplassen i semifinalen ble delt mellom tre bidrag, utvidet man med en plass. Siss Hartmann var en ung og lovende sangerinne med et dusin plateinnspillinger bak seg. Hun debuterte på plate i 1958 og ga ut jevnt med EP-er og singler de nærmeste årene. På flere av platene sang hun duett med Anders Saus. Men det store gjennombruddet hadde uteblitt, og plateselskapet var usikre på videre satsning på henne. Derfor var utsiktene til større nasjonal og kanskje internasjonal eksponering fristende. Men det var ingen lett konkurranse. I finalen møtte hun etablerte artister som alle hadde hatt større slagere, så Siss Hartmann var den ukjente blant dem. «En drøm er alt» fikk startnummer tre av seks i finalen, og Siss Hartmann må ha gjort inntrykk. For da de tolv i juryen skulle dele ut sine poeng på en skala fra ett til ti poeng til hver sang, gikk «En drøm er alt» rett opp i ledelsen med ni poeng fra første juryrepresentant. Slik poengsystemet var rigget, kunne hvert bidrag få maksimalt 100 poeng og minimum 10. Men jurymedlemmene var ikke samstemte, «En drøm er alt» fikk poeng over hele skalaen og endte opp med tre ganger ni poeng som høyest sum. Til slutt ble det delt andreplass, med Torhild Lindal. For første og eneste gang hadde NRK en regel om at ingen bidrag kunne dele en plassering, (nå gjelder det bare for vinneren), så jurymedlemmene måtte på banen og avgjøre om Siss Hartmann eller Torhild Lindahl skulle få andreplassen. Til slutt trakk Siss Hartmann korteste strå og ble tilkjent tredjeplassen. Sis Hartmann spilte inn et fåtall plater til, så sluttet plateselskapet å satse på henne, det var tid for nye talenter. Hverken opphavsmennene, eller Siss Hartmann deltok i Grand Prix igjen. «En drøm er alt» ble spilt inn på plate av Nora Brockstedt.
                                                        3. plass   79 poeng
                                   Her kan du høre bidraget innspilt med Nora Brockstedt: 


søndag 4. mars 2018

Melodi Grand Prix 1992: "Det er lørdag og rock n' roll". Stephen Ackles


400 bidrag ble sent inn til Melodi Grand Prix 1992. Et av dem var «Det er lørdag og rock n' roll". Melodien er komponert av Hans Uleberg, mens teksten og fremføringen sto Stephen Ackles for. Uleberg/Ackles samarbeidet som låtskrivere og hadde flere hits i bagasjen. Dette ble deres debut i Melodi Grand Prix. Stephen Ackles startet sitt førte band som 15 åring i 1981, og fikk rask suksess. Hans store sangstemme vakte oppsikt, og i 1986 ble han nominert til Spellemannprisen i kategorien Country med sitt daværende band, Memphis News. Flere album fulgte innenfor countrysjangeren, og det ble flere nominasjoner til Spellemannprisen, da som soloartist. Hans plateinnspillinger vakte oppsikt ute i Europa og USA og han la ut på omfattende, internasjonale turnéer. Nå skulle Melodi Grand Prix hjelpe til med å befeste hans karriere internasjonalt. «Det er lørdag og rock n' roll" startet som låt nummer fem av ti. Det var ti juryer med hundre medlemmer hver, de stemte via mentometerknapper og kunne gi poeng til så mange av bidragene de ville. Det vil si at et bidrag kunne få 100 poeng maks, eller null poeng om det gikk riktig galt. Ingen av disse summene ble delt ut. Det startet riktig bra for Stephen Ackles, etter første jury hadde stemt, lå han på delt andreplass, ett poeng etter bidraget i tet. Men så dabbet det litt av, lavest poengsum kom fra juryen i Fredrikstad der bare 21 av de hundre i juryen stemte på «Det er lørdag og rock n' roll". Men Stephen Ackles kom inn blant de fem beste. Hans tradisjonelle swinglåt ble en hit og fikk fire uker på Norsktoppen med en andreplass som beste resultat. 
                                                     4.plass     593 poeng

lørdag 3. mars 2018

Melodi Grand Prix 2007: "I Wanna be with You" - Andreea.


Over hundre bidrag færre enn året før kom inn til Melodi Grand Prix 2007. Atten bidrag ble plukket ut til å konkurrere i de tre delfinalene. Det var en god blanding mellom etablerte og nye artister og låtskrivere. Den yngste artisten i startfeltet var Andreea Proteasa fra Fetsund i Akershus. Hun er født i Romania men oppvokst i Norge. Hun hadde allerede debutert i Melodi Grand Prix to år tidligere, så hun var slett ingen novise. I mellomtiden brukte hun tiden godt, var i studio og spilte inn musikk og skolerte seg frem mot en profesjonell karriere. Svenske Maria Marcus sto bak låta. Hun startet sin musikkarriere i hjembyen Skövde. Alt som tiåring lekte hun seg med samplere og datamaskin og begynte med å programmere trommerytmer som hun og vennene snag og danset til. Dermed var kursen staket ut. Hun prøvde seg som artist, men fant raskt ut at hun heller ville skrive låter for andre artister, og det gjorde hun til gangs. Deltagelsen i Melodi Grand Prix var bare et steg på veien. Hun ble for alvor kjent da hun komponerte temamusikken til TV seriene om Wallander som allerede var å se på norske Tv skjermer i 2007. Nå skulle sangen «I wanna be with you» bli hennes Grand Prix- debut. Låta startet som nummer fire i den andre delfinalen som fant sted i Bodø. Der ble konkurransen for sterk og låta røk ut. 
                                                  Delfinale 2  - Uplassert

søndag 25. februar 2018

Melodi Grand Prix 1966: "Gi meg fri." Kirsti Sparboe/Åse Kleveland.


325 bidrag kom inn til NRK og kjempet om de fem finaleplassene. Da bidrag var valgt og navnene til komponister og tekstforfattere ble offentliggjort etter at alle sangene var fremført to ganger, viste det seg at Arne Bendiksen sto bak tre av fem bidrag i finalen. Dette hadde ikke skjedd før. Rekorden hans var i 1964 da han sto bak to bidrag og sang et tredje. Han hadde allerede representert Norge internasjonalt som vokalist, men hadde til gode å vinne som komponist. I 1966 skulle det skje, og låta han mente hadde størst sjanse, var «Gi meg fri». Og det var en poplåt som traff tidsånden best.Det var slik at alle sangene ble sunget to ganger med forskjellige vokalister og orkesterbesetninger. Kirsti Sparboe sang låta med Kjell Karlsens orkester, mens det nye, unge stjerneskuddet Åse Kleveland sang med Kringkastingsorkesteret. Åse Kleveland var 17 år, men allerede erfaren, og hadde fått et navn ute i Europa. Nå skulle «Gi meg fri» lansere henne videre. Arne Bendiksen hadde allerede fått Wenche Myhre ut i Europa, nå skulle flere, unge norske vokalister følge etter. Kirsti Sparboe hadde fått fokus ved å vinne Melodi Grand Prix året før, og sang under den internasjonale finalen i Napoli.  Nå var det Åse Klevelands tur Hun hadde allerede opptrådt i TV og radio og hennes første LP-plate kom ut i 1965. Den ble en braksuksess og hun inntok både VG lista og Ti i Skuddet. LP-en «Åse» hadde tekster på både norsk, svensk og engelsk og var tenkt lansert bredt i Europa. Hun fikk sitt gjennombrudd i Skandinavia og Finland gjennom Hylands Hörna som da ble sendt i alle de nordiske landene. Nå skulle Melodi Grand Prix gi henne drahjelpen hun trengte. NRK testet for første gang ut ordningen med lokale folkejuryer plassert rundt i Norge. Det var fem jurymedlemmer plassert rundt i hver av de ti juryene. Hvert medlem hadde ett poeng til rådighet, så i realiteten kunne et bidrag karre til seg samtlige femti poeng som juryene hadde til rådighet. Detaljene i poengfordelingen er ikke bevart, men «Gi meg fri» fikk jevnt med stemmer. Det ble bare litt for få til å gå helt til topps. Åse Kleveland skulle gå til topps med et annet bidrag, men mer om dette i et senere blogginnlegg.  «Gi meg fri» ble spilt inn på singel med både Kirsti Sparboe og Åse Kleveland. Kirsti Sparboe spilte den inn med sitt andre bidrag «Vims» på a-siden, i tillegg ble den inkludert på hennes andre LP-plate som kom ut i 1968. Åse Kleveland spilte inn flere versjoner på singel, foruten den norske, kom det ut en svensk og en tyskspråklig versjon.
                                                    2.plass  11 poeng
                                       Kirsti Sparboes versjon med Kjell Karlsens orkester: 



lørdag 24. februar 2018

Melodi Grand Prix 2010: "The Dragontower." Keep of Kalessin.


Til Melodi Grand Prix 2010 kom det for første gang inn flere enn tusen bidrag, noe som var ny rekord. Blant de 21 bidragene som ble plukket ut til å være med i de tre delfinalene var det stor, musikalsk spennvidde. Den største overraskelsen blant deltagerne var ekstremmetalbandet Keep of Kalessin fra Trondheim. Bandet ble startet i 1993 under navnet «Ildskjær.»  De spilte inn sin debutplate i 1997. Bandet byttet besetning og navn, og i 2006 fikk de sitt store gjennombrudd med albumet «Armada.» De ble nominert til Spellemannprisen og Alarmprisen. De fulgte opp suksessen med albumet «Kolossus» i 2008. Nå besto gruppa av fire medlemmer med følgende alias: Thebon, Obsidian C, Wizziac og Vyl. Nå ville de erobre Europa med sin musikk, og Melodi Grand Prix skulle brukes til det. «The Dragontower» er komponert av Arnt Grønbech- alias Obsidian C – mens teksten sto alle de fire medlemmene av gruppa bak. «The Dragontower» ble en umiddelbar suksess og det var tydelig at ekstremmetalfansen mobiliserte, gruppa gikk rett videre til finalen i Oslo Spektrum. Der møtte Keep of Kalessin sju sterke konkurrenter. «The Dragontower» starter sist og blir stemt frem som et av fire bidrag som går videre til gullfinalen og kjempe om å få representere Norge på hjemmebane i den internasjonale finalen i 2010. Når nye poeng deles ut, ligger Keep of Kalessin godt an, før siste jury skal gi sine stemmer. Det går ikke hele veien inn for Keep of Kalessin. Men det ble en suksess likevel, de brukte TV opptredenen aktivt og fikk suksess også utover Norges grenser.

                                                      3.plass   241 164 poeng

fredag 23. februar 2018

Melodi Grand Prix 1969: "Lena" Odd


I Melodi Grand Prix 1969 var det plukket ut ti bidrag, fem fra forhåndsinviterte komponister og fem fra åpen konkurranse. En av de inviterte var Kjell Karlsen. NRK skulle arrangere Melodi Grand Prix for tiende gang og hadde derfor spurt de opphavsmennene som hadde vunnet Melodi Grand Prix til da om de ville levere bidrag. Kjell Karlsen hadde vunnet i 1962 med «Kom sol, Kom regn» og som Inger Jacobsen sang i den internasjonale finalen i Luxemburg. «Lena» ble hans andre Grand Prix bidrag, og denne gangen fikk han hjelp av Terje Mosnes. Han var da 22 år gammel og kulturjournalist i Dagbladet og hadde slått igjennom med et brak da han skrev den norske teksten til Inger Lises sang om «Fru Johnsen» som ble forbudt spilt i NRK og dermed selvsagt ble enormt populær. Dette var hans første Grand Prix bidrag. Til å synge «Lena» fikk Kjell Karlsen en vokalist fra sin egen «stall». Han hadde en fast gruppe vokalister han samarbeidet med når hans orkester hadde ulike spillejobber i radio, TV, plateinnspillinger og på turné. Kjell Karlsens orkester var et begrep i norsk underholdningsliv på seksti og syttitallet.  Odd Børre var en av orkesterets faste vokalister. Han var enormt populær på 60 tallet og hadde året før vært NRKs representant i den internasjonale finalen i London. Det gikk ikke så bra som man hadde håpet, og nå skulle det revansjeres. «Lena» var en frisk poplåt, og trakk startnummer 10, helt sist. Og det ble et gunstig utgangspunkt. I finalen var Kirsti Sparboe fra Tromsø favoritt. Odd Børre fra «nabobyen» Harstad gjorde dette til et Nord- Norsk lokaloppgjør. Men det ble ingen lokalpatriotiske poeng til Odd Børre fra juryen i Tromsø som var «nærmest». Ikke så rart når byens store stjerne, Kirsti Sparboe stilte med en råsterk låt i finalen. I de ti distriktsjuryene satt det fem medlemmer som hver hadde ett eneste poeng å gi bort til den sangen de likte aller best. Det startet trått for Odd Børre men etter å ha fått samtlige fem poeng fra juryen i Ålesund, knivet han om teten hakk i hel på Kirsti Sparboe men så ble det bråstopp. Det kom bare ett poeng til, fra juryen i Kristiansand. Så Odd Børre fikk ikke sin revansje. Men han ga seg ikke med dette. Både han, Terje Mosnes og Kjell Karlsen skulle komme sterkere tilbake i den enste finalen NRK arrangerte i 1971. (NRK bestemte seg for å ta en pause fra Melodi Grand Prix i 1970.) «Lena» ble en liten hit, den ble spilt en del i radio og kom inn på VG lista med en sjuendeplass som beste plassering.
                                                           2. plass   9 poeng

tirsdag 20. februar 2018

Melodi Grand Prix 2005: "My Heart is my Home." Jahn Teigen


            NRK inviterte et utvalg komponister til å sende inn bidrag til en lukket konkurranse der åtte av dem ble plukket ut til finalen i Melodi Grand Prix 2005. Hvor mange bidrag som kom inn totalt, og hvem som sendte inn utover de åtte utplukkede er ikke kunngjort. Et av bidragene markerte slutten på Grand Prix- karrieren til de to absolutt fremste og mest dominerende av komponister og artister som har deltatt gjennom tidene, nemlig Anita Skorgan og Jahn Teigen. Til sammen hadde de deltatt hver for seg i alt 18 ganger og fremført 21 bidrag. I tillegg hadde de fire bidrag de hadde samarbeidet om. Totalt blir dette 25 bidrag til Melodi Grand Prix fra Jahn Teigens debut i konkurransen i 1974 til de to satte punktum sammen i 2005. Og nesten hvert eneste bidrag de to deltok med enten sammen eller hver for seg, ble en hit uansett utfall i finalen.Til sammen representerte de Norge i seks internasjonale finaler. Dette er en helt unik rekord som vel er umulig å slå. (Nærmest  på lista kommer de fire medlemmene i gruppa Bendik Singers som dominerte norsk Grand Prix totalt mens gruppa eksisterte fra 1972 til 1976. Men de var ikke i nærheten av Skorgan/Teigens meritter.) Jahn Teigen deltok altså i sin fjortende Grand Prix finale, mens for Anita Skorgan var det hennes ellevte deltagelse. Jahn Teigen sang alltid sine egen bidrag enten som solist eller i duett mens Anita Skorgan holdt seg unna rampelyset i sine tre siste finaler. Der leverte hun kun bidrag som komponist. «My Heart is My Home» hadde Jahn Teigen og Anita Skorgan komponert sammen og fått teksthjelp til av Jan Vincents Johannessen. Og selvsagt ble musikerparet Skorgan/Teigens første samarbeidsprosjekt på 15 år en enorm mediabegivenhet. Det ble også et comeback for Jahn Teigen som ikke hadde deltatt i Grand Prix siden 1996. Men den som trodde Teigen var ferdig som artist, tok feil. I finalen fremsto han slik vi kjenner han, vokalt sterk og sikker. Han sang for en gangs skyld en ballade i Melodi Grand Prix, han var jo kongen av «gladlåter» mens Anita Skorgan stort sett sørget for det langsommere tempoet  med sine bidrag. Jahn Teigen og Anita Skorgan ble selvsagt finalens mediafavoritter og var igjen superstjerner, slik de hadde vært det som popduo på 80 tallet. Dette var lenge siden, hadde de to fremdeles "hit-gnisten" og ville Jahn Teigen klare å komme seg til en internasjonal finale som artist 22 år etter siste deltagelse med «Do-Re-Mi»? For Anita Skorgans del var det 17 år siden forrige seier med «For vår jord.» Muligheten var så absolutt til stede. Jubelen i finalearenaen Oslo Spektrum dundret løs i det han ble introdusert som deltager nummer fem i finalen, og ville ingen ende ta etter at sangen var sunget ferdig. Han fikk selvsagt stående applaus og jubel. Kongen av Grand Prix var tilbake. Stakkars de fire i gruppa Blissed som startet etterpå, de ble totalt glemt og druknet helt i jubelen. Alle var mer opptatt av å snakke om Jahn Teigens innsats enn å ofre gruppa Blissed noen oppmerksomhet. Når de i tillegg sang historisk surt, var det ikke særlig med poeng igjen til dem. Men det ble det til gjengjeld for Skorgan/Teigen. Etter første runde med poengfordeling gikk selvsagt Jahn Teigen til finalen. Der var det fire bidrag som konkurrerte om TV- seernes SMS og telefonstemmer. Jahn Teigen leverte stødig der også, men hadde fått hard konkurranse. Han var på fjerdeplass hos fire av fem juryer, så det ble ikke noe sensasjonelt comeback for Jahn Teigen i den internasjonale finalen i Kiev i 2005. Men han var fornøyd og sammen med Anita Skorgan satte han et verdig punktum for to usedvanlige Melodi Grand Prix- merittlister. Dette ble også tredje og siste tekstbidrag fra Jan Vincents Johannessens side. Men han hadde alle glemt oppi all viraken. "My Heart is My Home" kom ut på en samleplate med alle finalelåtene og på CD-singel, og senest i 2016 var den på spillelisten i Danmarks Radio. Det ble også en kort svipptur innom Norsktoppen.
                                                        4.plass   48 026 poeng