Til Melodi Grand Prix 1969 ble det satt ny rekord med 418
innsendte bidrag som kjempet om fem av ti plasser i startfeltet. De øvrige fem bidragene ble levert av komponister invitert av NRK. Et av bidragene som kom gjennom nåløyet var «Om
du går på en strand.» Komponist og tekstforfatter var Olav Nikolaysen. Han var
bankmann til daglig, skolert innen musikk og var dirigent for flere
kor. Ved siden av arrangerte han musikk - spesielt mye for kor - og komponerte
flittig. Han skrev tekster og oversatte enkelte til norsk. Jan Høiland ble
hentet inn som vokalist, og han var «Kongen av Grand Prix» på 60-tallet. Han deltok
stadig vekk og 1969 var hans femte finale; han hadde til da fremført seks bidrag og
vunnet med «Solhverv» i 1963. Men han hadde fremdeles til gode å få
representere Norge i en internasjonal finale. (I 1963 ble Anita Thallaug valgt
ut til å synge "Solhverv" i den internasjonale finalen i London.) Jan Høiland hadde gått litt lei og ikke deltatt siden 1965. Nå var han klar
for å vinne i sitt Grand Prix comeback. Dette året gikk NRK bort fra ordningen med å fremføre låtene to
ganger med ulike vokalister og orkesterbesetninger, så Jan Høiland fikk synge
med Kringkastingsorkesteret. Sangen var nok litt for sofistikert for et
overraskende kommersielt startfelt til Melodi Grand Prix å være. "Om du går på en strand" var en klart jazzinspirert
melodi med krevende fraseringer, så det var ikke mange vokalister som ville
greie å gi den liv. Jan Høilands rike stemme klarte det, i en sang som ville
altfor mye og hadde et usedvanlig langt instrumentalparti midt i. Det
gjorde at den brøt reglene som sier at ingen låter skal vare mer enn tre
minutter i de internasjonale finalene. Bidraget kunne diskvalifiseres om ikke
komponisten forkortet bidraget, men få så vel for seg at det var en stor sjanse at den
skulle vinne så NRK lot det passere, så med sine 3’30 er et av de lengste Grand
Prix bidragene gjennom tidene - og ikke før «Nocturne» deltok i Melodi Grand Prix i 1995 hadde
noen låt hatt et så langt instrumentalparti.Og dette instrumentalpartiet gjorde
nok at folk falt litt av, og at bidraget ble oppfattet som litt sært. Av de totalt femti poengene folkejuryen kunne dele ut- fordelt på ett poeng fra hvert
av de fem jurymedlemmene plassert i ti norske byer - fikk «Om du går på en strand»
kun to. De to eneste jurymedlemmene som hadde denne sangen som sin favoritt,
satt i juryen i Kristiansand. Ikke en gang Stavangerjuryen tilgodeså sitt
bysbarn Jan Høiland med ett eneste, lokalpatriotisk poeng. «Om du går på en strand»
hadde ikke noe kommersielt potensiale og ble ikke innspilt på plate. Olav
Nikolaysen skulle komme sterkere tilbake med et bidrag i 1974, da fremført av
datteren Ellen. Jan Høiland skulle forsøke seg igjen i den neste, norske
finalen som ble arrangert i 1971. (Norge deltok ikke i Eurovision Song Contest
i 1970, og derfor ble det heller ikke arrangert noen Melodi Grand Prix finale.)
18 bidrag ble plukket ut blant 586 innsendte for å være med
i Melodi Grand Prix 2006. Et av dem var «I Wanna Be» - et helsvensk bidrag med
norsk vokalist. Det svenske låtskriverteamet Niklas Molinder og Joachim Persson hadde
fått med hele tre låter i den norske finalen, sist en komponist
fikk med tre låter i samme finale var i 1995. Molinder og Persson hadde litt
ulike låtskrivere med seg i de tre låtene. Til «I Wanna Be» hadde de fått med seg svensk-amerikaneren Brian Hobbs og Stephan Berg som hadde vunnet
den internasjonale finalen for Sverige i 1991 med «Fångat av en stormvind» framført
av Carola. Det ble selvsagt mye publisitet rundt ham fordi han var den eneste
med slike meritter i startfeltet. Parhestene Molinder/Persson sto bak tre bidrag, på to av
dem fikk de hjelp av Brian Hobbs og Pelle Ankarberg og på et av dem fra Stephan
Berg. I alt var 11 av 16 bidrag i Melodi Grand Prix 2006 levert av svenske låtskriverteam. Svenskene
hadde en langt tidligere frist på å få inn bidrag, så man mistenker at flere av
disse man fant i den norske finalen var refusert av SVT. Det ble etterhvert vanlig at de refuserte låtene fra Melodifestivalen ble
sendt Europa rundt til de ble antatt et annet sted. Norge, Danmark, Malta og de Baltiske
landene fikk flest slike. Om «I wanna be» var et av disse, vites ikke. Låta
startet sist i andre delfinale som fant sted i Bodø. På vokal hadde gutta fått
med seg Jannicke Abrahamsen. Og det viste seg å være en god match. Hennes
scenesjarm var det denne låta trengte. For den inneholdt stort sett bare et fengende refreng, resten var det ikke så nøye med Da er det greit å dekke over med en sikker fremføring for å løfte bidraget et par hakk opp fra å være
intetsigende til å bli en tanke interessant, men fort glemt. Jannicke Abrahamsen er født i Skien og ble tidlig oppdaget. Hun var Norges største barnestjerne etter Anita Hegerland og hennes mange innspillinger- stort sett på kassett- solgte i bøtter og spann. Dette ga henne en
solid sceneerfaring hun tok med seg videre som voksen artist. Det har vært få
barnestjerner i Norge som har klart overgangen til en voksen artistkarriere.
Det har Jannicke Abrahamsen greid til gangs. Hun utdannet seg videre innen musikk,
dans og teater og spilte hovedroller i flere musikalproduksjoner i både Norge
og Danmark. Hun driver på fortsatt og spiller revyer og musikalske show - stort sett i Porsgrunn
og i Skien. «I wanna be» ble
Jannickes nasjonale gjennombrudd som voksen popartist. Hun hadde vært på TV
før, men ikke så eksponert som hun ble her. «I wanna Be» ble raskt en av
favorittene til å vinne delfinale nummer to som den deltok i. «Det skulle vise
seg at denne delfinalen var den aller sterkeste. To av låtene herfra gikk
senere til gullfinalen i Oslo Spektrum og knivet om seieren. Så da «I wanna be»
som et av to bidrag gikk videre til andre sjansen, var ikke det et nederlag. Andre Sjansen ble arrangert i Oslo Spektrum
kvelden før hovedfinalen, og seks låter var med her. Og det skulle vise seg at
samtlige tre av team Molinder/Perssons var blant disse.
Ville de i det hele tatt lykkes med å komme til finalen? Det gjorde de men det ble ikke med «I
wanna Be».Både Molinder/Persson og
Jannicke Abrahamsen skulle komme sterkere tilbake allerede året etter, men da
hver for seg. Sterkest skulle det bli for Jannicke. Mer om dette i et senere
blogginnlegg.
338 bidrag kom inn til Melodi Grand Prix 1965, optimismen
rådet og konkurransen hadde fått en ny giv både nasjonalt og i Europa – her i
Norge mye pga «La meg være ung»-en tidsriktig poplåt som traff tiden med et
brak og sendte Wenche Myhres karriere til himmels, men som ikke vant Melodi Grand Prix 1964. Internasjonalt slo den unge
Gigliola Cinquetti igjennom med «Non ho l’eta» som ble en gigantisk hit over
hele Europa og Italias første seier i den internasjonale finalen samme året. Senere skulle 1965 skulle vise seg å bli enda viktigere for Eurovision Song
Contest da sagnomsuste Serge Gainsbourg traff den internasjonale «Yeah, Yeah»
trenden med 17 år gamle France Gall på vokal. I Storbritannia hadde denne
trenden nettopp startet med unge, kvinnelige popartister som sang raske
poplåter. Sandie Shaw, Helen Shapiro, Lulu og Kathy Kirby sto i front for
trenden. Og sistnevnte var allerede internasjonalt kjent og skulle være
britenes representant til den internasjonale Grand Prix finalen i Napoli dette
året. To av de andre skulle vi få stifte bekjentskap med i Eurovision Song Contest noen år senere. Så ny giv fantes. Men dessverre gjaldt ikke dette de fem
melodiene som ble valgt ut til Melodi Grand Prix finalen her hjemme. Det avspeilet nok at de tre
mennene som valgte dem ut var mellom 47 og 57 år. Hvorav en var programdirektør Otto Nes som ville etterse at det ikke om for bråkete musikk med i finalen. Så de nye trendene måtte for all del ikke ta
for mye plass. NRK skydde stort sett popmusikk som pesten, også i denne finalen.
Men i valg av vokalist speilet NRK den internasjonale trenden. 18- åringen Kirsti
Sparboe hadde tatt Norge med storm året før etter å ha sunget i et
radioprogram fra hjembyen Tromsø. Plateprodusent Arne Bendiksen ringte
umiddelbart og tilbød platekontrakt, og hun fikk opptre i Ada Haugs ungdoms-program i TV. Arne Bendiksen var den eneste med plateselskap
stort nok til å ha noe å si i et så lite marked som det norske. Han hadde enorm
makt og kunne eneveldig bestemme hvilke artister som skulle opp og
frem og hvilke hvis karriere var over- når han bestemte det. (Det samme gjaldt
Egil Monn- Iversen som bestemte hvem som fikk slippe til de sjeldne gangene det ble sendt popmusikk i beste sendetid på NRK-TV.) Kirsti Sparboe kom inn på VG- lista med sin andre singel "Nå og for alltid" i 1964.Og
for å få Sparboe ytterligere plantet i det norske folks bevissthet, var Melodi
Grand Prix rett arena. Bare så inderlig dumt at hun fikk en håpløst gammeldags
låt med en så dum tekst at det nesten er skammelig, komponert av en 64 åring
som var mest kjent for sine marsjer -skrevet på bestilling av arbeiderbevegelsen.
Jolly Kramer- Johansen var absolutt ingen slagerkomponist. Hans verker innenfor
den mer kommersielle stilen kom med filmusikk, og i den grad det kan kalles en
slager- var temaet fra filmen «Tante Pose» den mest kjente. Nå hadde han for
første gang fått prøve seg som opphavsmann til en poplåt. Wenche Myhres tredjeplass
med «La meg være ung» året før satt i, nå skulle hun endelig ta revansje og
synge «Karusell» med Kringkastingsorkesteret, og dermed få delta i finalen i Napoli
om låta vant. Det var slik da at alle sangene ble fremført to ganger med to forskjellige
orkesterbesetninger og med to forskjellige vokalister. Debutanten Kirsti
Sparboe ble tiltrodd å synge med Egil Kapstads trio. Hun var jo slett ikke
tiltenkt å representere Norge i en internasjonal finale om hun vant, hun skulle
bare vises frem på TV i beste sendetid og bli plantet i det norske folks bevissthet. Men
så mistet Wenche Myhre stemmen, og kunne rett og slett ikke synge. Hun hadde slitt med stemmen i tiden før finalen - men den ble ikke bedre og hun måtte melde avbud tidlig samme dag som finalen skulle finne sted. NRK vurderte å sette inn enten Grynet Molvig eller Nora
Brockstedt som var de andre kvinnelige vokalistene i finalen. Men begge sang
allerede to bidrag hver, så det ble for kort tid for dem å lære seg enda et på
bare noen timers varsel. (Lytter du til teksten forstår du at ingen av de mannlige ikke var
rett valg- dog sang en mann «Casanova» i semifinalen i 1977- men det var mer
tilfeldig.) Så Kirsti Sparboe fikk et
par gjennomganger med Kringkastingsorkesteret før finalen, som ble sendt direkte
på TV for første gang siden 1960. (Til da ble sendingene tatt opp på ettermiddagen
og sendt samme kveld.) Dermed var presset på unge Sparboe ekstra stor. Det er blitt hevdet at Wenche Myhre ikke likte sangen, og derfor
trakk seg under dekke av å ha blitt syk, men ryktet stemmer ikke. Hun hadde
hatt et stort press på seg med omfattende turnering, plateinnspillinger og TV
og radiospillinger i Norge, Sverige og Tyskland. Hun var rett og slett
overarbeidet og måtte ta en pause. Kirsti Sparboe gjorde ikke skam på hverken
seg eller melodien og ble eneste artist- så lenge denne ordningen varte - som sang samme sang to ganger i en finale. For første og eneste gang i Melodi Grand Prix' historie ble
ikke vinneren kåret i programmet. NRK ville at hele landet skulle få bestemme,
så seere og lyttere kunne sende postkort med navnet på sangen de mente skulle
vinne. Resultatet ble kunngjort i et program i NRK TV uken etter. «Karusell»
ble kåret til en klar vinner. De fleste TV-seerne håpet at Wenche Myhre, som var
Norges desidert mest populære artist, likevel skulle få synge låta i den internasjonale
finalen. NRK hadde ikke bestemt seg for dette før etter at fristen for å stemme
var gått ut. De kom til at Kirsti Sparboe skulle representere Norge i den
internasjonale finalen. Wenche Myhre mente det samme- hun unnet den unge jenta
fra Tromsø å få synge, da det var hun som hadde hoppet inn på kort tid og gjort
en god figur. Jolly Kramer- Johansen skulle prøve seg igjen året etter, og for
Kirsti Sparboe ble dette den første av åtte, norske finaler hun deltok i mellom
1965 og 1977. Totalt ble det til at hun fremførte 14 bidrag- som den kvinnelige
vokalist gjennom tidene som har sunget flest bidrag i norsk Melodi Grand Prix. «Karusell»
ble en hit, og var det første vinnerbidraget siden «Voi- Voi» i 1960 som kom
inn på VG- lista. Hele 9 uker ble det på singellista med sjuendeplass som beste
resultat. Dermed var Kirsti Sparboes gjennombrudd som Norges nye popstjerne et
faktum.Grynet Molvig spilte også inn sangen.
I 2009 var antallet innsendte bidrag til Melodi Grand Prix
nesten halvert fra året før, til tross for norsk suksess i den internasjonale
finalen i 2008. Grunnen var en ny regel om at minst halve bidraget måtte være
skrevet av norske komponister eller tekstforfattere. Noe som ga et stort løft selv
om innsendte bidrag var færre. 21 bidrag ble plukket ut til å konkurrere i de
tre innledende delfinalene. Et av bidragene var «Tricky» med gruppa Velvet, som
startet som sjuende og siste bidrag i den første delfinalen i Kongsvinger. Komponist for bidraget var Hanne Sørvaag, som
hadde fått med to bidrag. Hun hadde debutertsom låtskriver i Melodi Grand Prix
i 2003. Hanne Sørvaag er født i Stavanger i 1979 og startet tidlig med musikk
og utdannet seg. Hun fokuserte mest på å bli en dyktig låtskriver og musikkprodusent.
I tillegg spilte hun sine egne låter. Hun debuterte med singelen «Rock my World»
med Columbia Records. Hun flyttet til Stockholm og fikk raskt innpass i låtskrivermiljøet
der. I tillegg spilte hun inn sitt første album «You know me» i 2002, under
artistnavnet Paris. En av låtene var skrevet av Roxettes Pär Gessle. Hennes andre soloalbum kom ut i 2006. Innimellom
skrev og produserte hun for artister og i den rollen fikk hun flere hits med
artister i mange land. Med seg til å skrive låta hadde hun låtskriveteamet
N2. Gruppa som fremførte «Tricky» var
Velvet Inc. Den besto av fire sangglade unge damer som alle hadde bakgrunn som
dansere og musikalartister. De traff hverandre mens de hadde ensembleroller i
en oppsetning av «Evita». Thea Bay, Charlotte Våset og Annette Amelia Larsen
hadde begge vært med i Melodi Grand Prix som dansere og korister mens Cornelia
Børnick var debutant. Gruppa hadde en fengende låt, og finalens korteste
kjoler. Låta gikk rett videre til finalen i Oslo Spektrum som et av to bidrag
fra delfianle nummer en. I Oslo Spektrum
ble de plassert midt i startfeltet. Da status var oppgjort, var de ikke blant
de fire som kom videre til gullfinalen.
228 bidrag kom inn til Melodi Grand Prix i 1968, fem ble
plukket ut til finalen, og fire av dem var komponert av jazzpianisten og
komponisten Tor Hultin med tekst av skuespilleren Ola B. Johannessen. Det har
aldri skjedd senere at noen komponist eller tekstforfatter har fått med en så
stor andel av finalistene, og ingen har siden (i skrivende stund) fått med flere
enn tre låter til en finale. (I svenske Melodifestivalen er det imidlertid
vanlig at mange har med opptil fem låter.) Det var ingen debutanter blant sangerne
i startfeltet, og to av dem hadde sågar representert Norge i
internasjonale finaler to ganger hver. De fem artistene i finalen hadde til
sammen sunget 20 Grand Prix bidrag i årene før. Også komponisten og
tekstforfatteren bak «Nysgjerrig- Per» hadde representert Norge i utlandet – de
vant Melodi Grand Prix i 1967 med «Dukkemann» som Kirsti Sparboe sang den
internasjonale finalen i Wien. «Nysgjerrig- Per» ble fremført to ganger, slik tradisjonen
var. Per Asplin sang den med den lille orkesterbesetningen som dette året var Kjell
Karlsens orkester. Per Asplin deltok i Melodi Grand Prix for femte gang. Nora
Brockstedt kunne nok en gang tenke seg en tur til en internasjonal Grand Prix
finale, også hun deltok for femte gang. Hun hadde vunnet tre finaler tidligere
og sunget to ganger for Norge internasjonalt- i 1960 med «Voi-Voi» og i 1961
med «Sommer i Palma». Nå handlet sangen om «Nysgjerrig- Per» og Nora Brockstedt
fikk æren med Kringkastingsorkesteret. Finalen gikk direkte på TV med opptak i
radio senere på kvelden, dermed nådde finalen langt flere enn tidligere år da
finalene bare ble TV-sendt. Som de to årene før var det folkejuryer som avgjorde
resultatet. Også denne gangen var det plassert ti juryer rundt om i Norge, der
fem medlemmer hadde ett poeng til rådighet de kunne gi til den av de fem
melodiene vedkommende likte best. Det vil si at en sang i realiteten kunne
stikke av med samtlige av de femti poengene som juryene til sammen hadde til
rådighet. Eller de kunne bli helt uten poeng. Lenge så det ut til at «Nysgjerrig
– Per» skulle forbli nettopp det. Men så kom det heldigvis inn tre poeng fra juryen i Trondheim,
og en person likte låta i juryen i Ålesund. Flere var det ikke. Dermed ble det
ingen ny tur til London for Nora Brockstedt- åtte år etter forrige gang. Hverken
radio eller TV sendingen fra denne finalen er bevart i NRKs arkiver, og bare to
av melodiene ble spilt inn på plate. «Nysgjerrig- Per» var ikke en av dem.
464 bidrag kom inn til Melodi Grand Prix 2007, og det var en
markant nedgang i antall fra årene før. Det var 21 bidrag som kom med dette året, fordelt på tre delfinaler. Fire av låtene i delfinale nummer to var
skrevet at "Grand Prix- grossister» fra Sverige, så også «Under
Stjernene». Malin Schavenius fra Sarpsborg var
valgt ut til å synge Thomas Thörnholm, Dan Attlerud, Kurre Westling og Micke Løvdalens
bidrag. To av svenskene var veteraner og hadde levert utallige bidrag
til både norske, svenske og andre lands finaler mellom seg. Thomas Thörnholm og
Dan Attlerud sto bak Knut Anders Sørums vinnerbidrag i Melodi Grand Prix i 2004,
et bidrag som kunne feire «jubileum» som Norges tiende sisteplass gjennom
tidene. Dette var guttas tredje bidrag levert til Norge. Thomas Thörnholm hadde
til da skrevet fem bidrag til den svenske melodifestivalen uten å vinne. (To av
dem var med i 2007.) Dan Attlerud var 50 år og hadde en lang karriere bak seg
som hitmaker i Sverige. Han hadde hatt med sju bidrag i Melodifestivalen i
Sverige, og nevne «High» i Norge i 2004. Kurre Westling debuterte i Melodi
Grand Prix med dette bidraget. Teksten var oversatt fra svensk av Micke Løvdalen.
Vokalisten Malin Schavenius sterke og sikre vokal løftet dette bidraget frem
fra middelmådigheten, og seilte opp som en av outsiderne i delfinale nummer to
som låta var plassert i. Malin Schavenius hadde debutert på teaterscenen som 12-åring med
tittelrollen i musikalen «Annie» i hjembyen Sarpsborg. Hun debuterte som profesjonell
artist i "Trollmannen fra Oz" på Det Norske Teatret i 1996 i en alder av 17 år. Deretter
tok hun utdanning innen sang og musikalfaget og var med i flere musikaloppsetninger,
var vokalist på flere av VGs sommerturneer og sang på Wallmanns salonger i
Oslo. Og hun hadde prøvd seg i Melodi Grand Prix en gang tidligere, med «Sunshine»
i 2004. Nå var hun klar for ny dyst. Og Malin Schavenius innfridde. Låta hadde
et sterkt refreng og med hennes gode opptreden, kom låta til sin rett,
og gikk videre til Andre Sjansen i Oslo Spektrum. Derfra skulle to av åtte låter
kjempe om de to siste plassene i finalen uken etter. Der var nivået høyt, og det ble for hard
konkurranse. Malin Schavenius røk ut, men «Under Stjernene» ble en hit med hele
13 uker på Norsktoppen i NRK- med en andreplass som beste resultat. Dan
Attlerud og Thomas Thörnholm skulle ikke gi seg med dette i Melodi Grand Prix,
de skulle bli gjengangere både i norske og svenske finaler i flere år fremover.
For Malin Schavneius har det foreløpig holdt med to forsøk.
Av 325 innsendte bidrag ble fem plukket ut av NRKs tremannsjury til å være med i finalen i Melodi Grand Prix i
1966. Tre av dem var komponert av Arne Bendiksen, han var blitt «Kongen av
Grand Prix» med dette. Men «Lørdagstripp» markerte debuten til en som skulle
overta «tronen» etter Bendiksen. Ivar Børsum fikk med sitt første bidrag dette
året. Når status var gjort opp ni år senere, hadde han satt rekord med å ha
stått bak hele elleve bidrag, fordelt på åtte finaler. Rekorden står i
skrivende stund (januar 2018.) Denne
gangen fikk Ivar Børsum hjelp av Bjørn Hornmoen til å skrive teksten til
bidraget. I finalen ble låta, slik tradisjonen var da, fremført to ganger.
Først med en mindre bandbesetning og andre gang med Kringkastingsorkesteret. I
denne finalen var det Kjell Karlsens orkester som var hyret inn som det lille
orkesteret, forsterket av Odd Børre på tamburin og bakgrunnsvokal. Wenche Myhre
sang bidraget med det lille orkesteret. Hun hadde måttet trekke seg fra finalen
året før der hun skulle ha sunget bidraget som vant finalen. Hun hadde også fått
sitt internasjonale gjennombrudd i løpet av 1965. Så en Grand Prix deltagelse skulle
hjelpe henne å nå videre ut. «Lørdagstripp» ble fremført med det store
orkesteret av Kirsti Sparboe, som hadde fått sitt store gjennombrudd med å
vinne Melodi Grand Prix året før, og fått representere Norge under den
internasjonale finalen i Napoli. Skulle «Lørdgastripp» vinne finalen dette
året, ville hun for andre året på rad få synge i den internasjonale finalen som
skulle avholdes i Luxemburg. Unge France Gall hadde snudd opp ned på Eurovision
Song Contest med å vinne med en tidsriktig, uptempo poplåt, og hele resten av
Europa hermet, og dette ga Eurovision Song Contest ny og etterlengtet energi og
optimisme.Nå var det unge, kvinnelige artister som skulle erobre Europa, og
det speilet NRKs artistvalg. Fem unge kvinner deltok. Mens fem eldre menn som vanlig sto
bak melodier og tekster. Finalen var likevel fornyende, og det var fem gode låter som
var tatt ut til finalen. «Lørdagstripp» ble gitt en heftig beat arrangement i
Wenche Myhres fremføring. I Kirsti Sparboes versjon hadde den mer slentrende showpreget
og gikk adskillig saktere. Det var en versjon som var mer forankret i den litt
gammeldagse slagertradisjonen, og kunne minne litt om Jaqueline Boyers «TomPillibi» som vant Eurovision Song Contest for Frankrike i 1960. NRK hadde for første gang ordningen med distriktsjuryer. Ti byer i Norge var plukket ut
til å huse en jury med fem medlemmer i hver. Disse skulle ikke ha tilknytning til musikkbransjen, fordeles jevnt etter alder og kjønn og fikk gi ett poeng til den
melodien de likte best. Dermed kunne en melodi få samtlige fem poeng fra en
jury. Dessverre er ikke den delen av
programmet der poengene fordeles, bevart i NRKs arkiver, så poengfordelingen er
bare kjent hos noen få av juryene. «Lørdagstripp» ble spilt inn på plate og ble gitt ut på Kirsti
Sparboes andre LP-plate «Livet er herlig». I tillegg ble den spilt inn på
singel av en annen av deltagerne i finalen, Anita Thallaug.
4.plass 6 poeng
Her er Wenche Myhres versjon med Kjell Karlsens orkester: