mandag 5. februar 2018

Melodi Grand Prix 1969: "Om du går på en strand." Jan Høiland.


Til Melodi Grand Prix 1969 ble det satt ny rekord med 418 innsendte bidrag som kjempet om fem av ti plasser i startfeltet. De øvrige fem bidragene ble levert av komponister invitert av NRK. Et av bidragene som kom gjennom nåløyet var «Om du går på en strand.» Komponist og tekstforfatter var Olav Nikolaysen. Han var bankmann til daglig, skolert innen musikk og var dirigent for flere kor. Ved siden av arrangerte han musikk -  spesielt mye for kor - og komponerte flittig. Han skrev tekster og oversatte enkelte til norsk. Jan Høiland ble hentet inn som vokalist, og han var «Kongen av Grand Prix» på 60-tallet. Han deltok stadig vekk og 1969 var hans femte finale;  han hadde til da fremført seks bidrag og vunnet med «Solhverv» i 1963. Men han hadde fremdeles til gode å få representere Norge i en internasjonal finale. (I 1963 ble Anita Thallaug valgt ut til å synge "Solhverv" i den internasjonale finalen i London.) Jan Høiland hadde gått litt lei og ikke deltatt siden 1965. Nå var han klar for å vinne i sitt Grand Prix comeback. Dette året gikk NRK bort fra ordningen med å fremføre låtene to ganger med ulike vokalister og orkesterbesetninger, så Jan Høiland fikk synge med Kringkastingsorkesteret. Sangen var nok litt for sofistikert for et overraskende kommersielt startfelt til Melodi Grand Prix å være. "Om du går på en strand" var en klart jazzinspirert melodi med krevende fraseringer, så det var ikke mange vokalister som ville greie å gi den liv. Jan Høilands rike stemme klarte det, i en sang som ville altfor mye og hadde et usedvanlig langt instrumentalparti midt i. Det gjorde at den brøt reglene som sier at ingen låter skal vare mer enn tre minutter i de internasjonale finalene. Bidraget kunne diskvalifiseres om ikke komponisten forkortet bidraget, men få så vel for seg at det var en stor sjanse at den skulle vinne så NRK lot det passere, så med sine 3’30 er et av de lengste Grand Prix bidragene gjennom tidene -  og ikke før «Nocturne» deltok i Melodi Grand Prix i 1995 hadde noen låt hatt et så langt instrumentalparti. Og dette instrumentalpartiet gjorde nok at folk falt litt av, og at bidraget ble oppfattet som litt sært. Av de totalt femti poengene folkejuryen kunne dele ut- fordelt på ett poeng fra hvert av de fem jurymedlemmene plassert i ti norske byer - fikk «Om du går på en strand» kun to. De to eneste jurymedlemmene som hadde denne sangen som sin favoritt, satt i juryen i Kristiansand. Ikke en gang Stavangerjuryen tilgodeså sitt bysbarn Jan Høiland med ett eneste, lokalpatriotisk poeng. «Om du går på en strand» hadde ikke noe kommersielt potensiale og ble ikke innspilt på plate. Olav Nikolaysen skulle komme sterkere tilbake med et bidrag i 1974, da fremført av datteren Ellen. Jan Høiland skulle forsøke seg igjen i den neste, norske finalen som ble arrangert i 1971. (Norge deltok ikke i Eurovision Song Contest i 1970, og derfor ble det heller ikke arrangert noen Melodi Grand Prix finale.)
                                                         7.plass   2 poeng

søndag 4. februar 2018

Melodi Grand Prix 2006: "I Wanna Be". Jannicke Abrahamsen.


18 bidrag ble plukket ut blant 586 innsendte for å være med i Melodi Grand Prix 2006. Et av dem var «I Wanna Be» - et helsvensk bidrag med norsk vokalist. Det svenske låtskriverteamet Niklas Molinder og Joachim Persson hadde fått med hele tre låter i den norske finalen, sist en komponist fikk med tre låter i samme finale var i 1995. Molinder og Persson hadde litt ulike låtskrivere med seg i de tre låtene. Til «I Wanna Be» hadde de fått med seg svensk-amerikaneren Brian Hobbs og Stephan Berg som hadde vunnet den internasjonale finalen for Sverige i 1991 med «Fångat av en stormvind» framført av Carola. Det ble selvsagt mye publisitet rundt ham fordi han var den eneste med slike meritter i startfeltet. Parhestene Molinder/Persson sto bak tre bidrag, på to av dem fikk de hjelp av Brian Hobbs og Pelle Ankarberg og på et av dem fra Stephan Berg. I alt var 11 av 16 bidrag i Melodi Grand Prix 2006 levert av svenske låtskriverteam. Svenskene hadde en langt tidligere frist på å få inn bidrag, så man mistenker at flere av disse man fant i den norske finalen var refusert av SVT. Det ble etterhvert vanlig at de refuserte låtene fra Melodifestivalen ble sendt Europa rundt til de ble antatt et annet sted. Norge,  Danmark, Malta og de Baltiske landene fikk flest slike. Om «I wanna be» var et av disse, vites ikke. Låta startet sist i andre delfinale som fant sted i Bodø. På vokal hadde gutta fått med seg Jannicke Abrahamsen. Og det viste seg å være en god match. Hennes scenesjarm var det denne låta trengte. For den inneholdt stort sett bare et fengende refreng, resten var det ikke så nøye med Da er det greit å dekke over med en sikker fremføring for å løfte bidraget et par hakk opp fra å være intetsigende til å bli en tanke interessant, men fort glemt. Jannicke Abrahamsen er født i Skien og ble tidlig oppdaget. Hun var Norges største barnestjerne etter Anita Hegerland og hennes mange innspillinger- stort sett på kassett- solgte i bøtter og spann. Dette ga henne en solid sceneerfaring hun tok med seg videre som voksen artist. Det har vært få barnestjerner i Norge som har klart overgangen til en voksen artistkarriere. Det har Jannicke Abrahamsen greid til gangs. Hun utdannet seg videre innen musikk, dans og teater og spilte hovedroller i flere musikalproduksjoner i både Norge og Danmark. Hun driver på fortsatt og spiller revyer og musikalske show - stort sett i Porsgrunn og i Skien.  «I wanna be» ble Jannickes nasjonale gjennombrudd som voksen popartist. Hun hadde vært på TV før, men ikke så eksponert som hun ble her. «I wanna Be» ble raskt en av favorittene til å vinne delfinale nummer to som den deltok i. «Det skulle vise seg at denne delfinalen var den aller sterkeste. To av låtene herfra gikk senere til gullfinalen i Oslo Spektrum og knivet om seieren. Så da «I wanna be» som et av to bidrag gikk videre til andre sjansen, var ikke det et nederlag. Andre Sjansen ble arrangert i Oslo Spektrum kvelden før hovedfinalen, og seks låter var med her. Og det skulle vise seg at samtlige tre av team Molinder/Perssons var blant disse. Ville de i det hele tatt lykkes med å komme til finalen?  Det gjorde de  men det ble ikke  med «I wanna Be».Både Molinder/Persson og Jannicke Abrahamsen skulle komme sterkere tilbake allerede året etter, men da hver for seg. Sterkest skulle det bli for Jannicke. Mer om dette i et senere blogginnlegg.
                                                      Uplasset    Andre Sjansen

lørdag 27. januar 2018

Melodi Grand Prix 1965: "Karusell" Kirsti Sparboe.

338 bidrag kom inn til Melodi Grand Prix 1965, optimismen rådet og konkurransen hadde fått en ny giv både nasjonalt og i Europa – her i Norge mye pga «La meg være ung»-en tidsriktig poplåt som traff tiden med et brak og sendte Wenche Myhres karriere til himmels, men som ikke vant Melodi Grand Prix 1964. Internasjonalt slo den unge Gigliola Cinquetti igjennom med «Non ho l’eta» som ble en gigantisk hit over hele Europa og Italias første seier i den internasjonale finalen samme året. Senere skulle 1965 skulle vise seg å bli enda viktigere for Eurovision Song Contest da sagnomsuste Serge Gainsbourg traff den internasjonale «Yeah, Yeah» trenden med 17 år gamle France Gall på vokal. I Storbritannia hadde denne trenden nettopp startet med unge, kvinnelige popartister som sang raske poplåter. Sandie Shaw, Helen Shapiro, Lulu og Kathy Kirby sto i front for trenden. Og sistnevnte var allerede internasjonalt kjent og skulle være britenes representant til den internasjonale Grand Prix finalen i Napoli dette året. To av de andre skulle vi få stifte bekjentskap med i Eurovision Song Contest noen år senere. Så ny giv fantes. Men dessverre gjaldt ikke dette de fem melodiene som ble valgt ut til  Melodi Grand Prix finalen her hjemme. Det avspeilet nok at de tre mennene som valgte dem ut var mellom 47 og 57 år. Hvorav en var programdirektør Otto Nes som ville etterse at det ikke om for bråkete musikk med i finalen. Så de nye trendene måtte for all del ikke ta for mye plass. NRK skydde stort sett popmusikk som pesten, også i denne finalen. Men i valg av vokalist speilet NRK den internasjonale trenden. 18- åringen Kirsti Sparboe hadde tatt Norge med storm året før etter å ha sunget i et radioprogram fra hjembyen Tromsø. Plateprodusent Arne Bendiksen ringte umiddelbart og tilbød platekontrakt, og hun fikk opptre i Ada Haugs ungdoms-program i TV. Arne Bendiksen var den eneste med plateselskap stort nok til å ha noe å si i et så lite marked som det norske. Han hadde enorm makt og kunne eneveldig bestemme hvilke artister som skulle opp og frem og hvilke hvis karriere var over- når han bestemte det. (Det samme gjaldt Egil Monn- Iversen som bestemte hvem  som fikk slippe til de sjeldne gangene det ble sendt popmusikk i beste sendetid på NRK-TV.) Kirsti Sparboe kom inn på VG- lista med sin andre singel "Nå og for alltid" i 1964.Og for å få Sparboe ytterligere plantet i det norske folks bevissthet, var Melodi Grand Prix rett arena. Bare så inderlig dumt at hun fikk en håpløst gammeldags låt med en så dum tekst at det nesten er skammelig, komponert av en 64 åring som var mest kjent for sine marsjer -skrevet på bestilling av arbeiderbevegelsen. Jolly Kramer- Johansen var absolutt ingen slagerkomponist. Hans verker innenfor den mer kommersielle stilen kom med filmusikk, og i den grad det kan kalles en slager- var temaet fra filmen «Tante Pose» den mest kjente. Nå hadde han for første gang fått prøve seg som opphavsmann til en poplåt. Wenche Myhres tredjeplass med «La meg være ung» året før satt i, nå skulle hun endelig ta revansje og synge «Karusell» med Kringkastingsorkesteret, og dermed få delta i finalen i Napoli om låta vant. Det var slik da at alle sangene ble fremført to ganger med to forskjellige orkesterbesetninger og med to forskjellige vokalister. Debutanten Kirsti Sparboe ble tiltrodd å synge med Egil Kapstads trio. Hun var jo slett ikke tiltenkt å representere Norge i en internasjonal finale om hun vant, hun skulle bare vises frem på TV i beste sendetid og bli plantet i det norske folks bevissthet. Men så mistet Wenche Myhre stemmen, og kunne rett og slett ikke synge. Hun hadde slitt med stemmen i tiden før finalen - men den ble ikke bedre og hun måtte melde avbud tidlig samme dag som finalen skulle finne sted.  NRK  vurderte å sette inn enten Grynet Molvig eller Nora Brockstedt som var de andre kvinnelige vokalistene i finalen. Men begge sang allerede to bidrag hver, så det ble for kort tid for dem å lære seg enda et på bare noen timers varsel. (Lytter du til teksten forstår du at ingen av de mannlige ikke var rett valg- dog sang en mann «Casanova» i semifinalen i 1977- men det var mer tilfeldig.)  Så Kirsti Sparboe fikk et par gjennomganger med Kringkastingsorkesteret før finalen, som ble sendt direkte på TV for første gang siden 1960. (Til da ble sendingene tatt opp på ettermiddagen og sendt samme kveld.) Dermed var presset på unge Sparboe ekstra stor.  Det er blitt hevdet at Wenche Myhre ikke likte sangen, og derfor trakk seg under dekke av å ha blitt syk, men ryktet stemmer ikke. Hun hadde hatt et stort press på seg med omfattende turnering, plateinnspillinger og TV og radiospillinger i Norge, Sverige og Tyskland. Hun var rett og slett overarbeidet og måtte ta en pause. Kirsti Sparboe gjorde ikke skam på hverken seg eller melodien og ble eneste artist- så lenge denne ordningen varte - som sang samme sang to ganger i en finale. For første og eneste gang i Melodi Grand Prix' historie ble ikke vinneren kåret i programmet. NRK ville at hele landet skulle få bestemme, så seere og lyttere kunne sende postkort med navnet på sangen de mente skulle vinne. Resultatet ble kunngjort i et program i NRK TV uken etter. «Karusell» ble kåret til en klar vinner. De fleste TV-seerne håpet at Wenche Myhre, som var Norges desidert mest populære artist, likevel skulle få synge låta i den internasjonale finalen. NRK hadde ikke bestemt seg for dette før etter at fristen for å stemme var gått ut. De kom til at Kirsti Sparboe skulle representere Norge i den internasjonale finalen. Wenche Myhre mente det samme- hun unnet den unge jenta fra Tromsø å få synge, da det var hun som hadde hoppet inn på kort tid og gjort en god figur. Jolly Kramer- Johansen skulle prøve seg igjen året etter, og for Kirsti Sparboe ble dette den første av åtte, norske finaler hun deltok i mellom 1965 og 1977. Totalt ble det til at hun fremførte 14 bidrag- som den kvinnelige vokalist gjennom tidene som har sunget flest bidrag i norsk Melodi Grand Prix. «Karusell» ble en hit, og var det første vinnerbidraget siden «Voi- Voi» i 1960 som kom inn på VG- lista. Hele 9 uker ble det på singellista med sjuendeplass som beste resultat. Dermed var Kirsti Sparboes gjennombrudd som Norges nye popstjerne et faktum.Grynet Molvig spilte også inn sangen. 
                                                         1. plass  9886 poeng

                                                  Versjon med Egil Kapstads Trio:

fredag 26. januar 2018

Melodi Grand Prix 2009: "Tricky" Velvet.

I 2009 var antallet innsendte bidrag til Melodi Grand Prix nesten halvert fra året før, til tross for norsk suksess i den internasjonale finalen i 2008. Grunnen var en ny regel om at minst halve bidraget måtte være skrevet av norske komponister eller tekstforfattere. Noe som ga et stort løft selv om innsendte bidrag var færre. 21 bidrag ble plukket ut til å konkurrere i de tre innledende delfinalene. Et av bidragene var «Tricky» med gruppa Velvet, som startet som sjuende og siste bidrag i den første delfinalen i Kongsvinger.  Komponist for bidraget var Hanne Sørvaag, som hadde fått med to bidrag. Hun hadde debutertsom låtskriver i Melodi Grand Prix i 2003. Hanne Sørvaag er født i Stavanger i 1979 og startet tidlig med musikk og utdannet seg. Hun fokuserte mest på å bli en dyktig låtskriver og musikkprodusent. I tillegg spilte hun sine egne låter. Hun debuterte med singelen «Rock my World» med Columbia Records. Hun flyttet til Stockholm og fikk raskt innpass i låtskrivermiljøet der. I tillegg spilte hun inn sitt første album «You know me» i 2002, under artistnavnet Paris. En av låtene var skrevet av Roxettes Pär Gessle.  Hennes andre soloalbum kom ut i 2006. Innimellom skrev og produserte hun for artister og i den rollen fikk hun flere hits med artister i mange land. Med seg til å skrive låta hadde hun låtskriveteamet N2.  Gruppa som fremførte «Tricky» var Velvet Inc. Den besto av fire sangglade unge damer som alle hadde bakgrunn som dansere og musikalartister. De traff hverandre mens de hadde ensembleroller i en oppsetning av «Evita». Thea Bay, Charlotte Våset og Annette Amelia Larsen hadde begge vært med i Melodi Grand Prix som dansere og korister mens Cornelia Børnick var debutant. Gruppa hadde en fengende låt, og finalens korteste kjoler. Låta gikk rett videre til finalen i Oslo Spektrum som et av to bidrag fra delfianle nummer en.  I Oslo Spektrum ble de plassert midt i startfeltet. Da status var oppgjort, var de ikke blant de fire som kom videre til gullfinalen.
                                                          Finale  - Uplassert

torsdag 25. januar 2018

Melodi Grand Prix 1968: "Nysgjerrig- Per" Per Asplin/Nora Brockstedt.

228 bidrag kom inn til Melodi Grand Prix i 1968, fem ble plukket ut til finalen, og fire av dem var komponert av jazzpianisten og komponisten Tor Hultin med tekst av skuespilleren Ola B. Johannessen. Det har aldri skjedd senere at noen komponist eller tekstforfatter har fått med en så stor andel av finalistene, og ingen har siden (i skrivende stund) fått med flere enn tre låter til en finale. (I svenske Melodifestivalen er det imidlertid vanlig at mange har med opptil fem låter.) Det var ingen debutanter blant sangerne i startfeltet, og to av dem hadde sågar representert Norge i internasjonale finaler to ganger hver. De fem artistene i finalen hadde til sammen sunget 20 Grand Prix bidrag i årene før. Også komponisten og tekstforfatteren bak «Nysgjerrig- Per» hadde representert Norge i utlandet – de vant Melodi Grand Prix i 1967 med «Dukkemann» som Kirsti Sparboe sang den internasjonale finalen i Wien. «Nysgjerrig- Per» ble fremført to ganger, slik tradisjonen var. Per Asplin sang den med den lille orkesterbesetningen som dette året var Kjell Karlsens orkester. Per Asplin deltok i Melodi Grand Prix for femte gang. Nora Brockstedt kunne nok en gang tenke seg en tur til en internasjonal Grand Prix finale, også hun deltok for femte gang. Hun hadde vunnet tre finaler tidligere og sunget to ganger for Norge internasjonalt- i 1960 med «Voi-Voi» og i 1961 med «Sommer i Palma». Nå handlet sangen om «Nysgjerrig- Per» og Nora Brockstedt fikk æren med Kringkastingsorkesteret. Finalen gikk direkte på TV med opptak i radio senere på kvelden, dermed nådde finalen langt flere enn tidligere år da finalene bare ble TV-sendt. Som de to årene før var det folkejuryer som avgjorde resultatet. Også denne gangen var det plassert ti juryer rundt om i Norge, der fem medlemmer hadde ett poeng til rådighet de kunne gi til den av de fem melodiene vedkommende likte best. Det vil si at en sang i realiteten kunne stikke av med samtlige av de femti poengene som juryene til sammen hadde til rådighet. Eller de kunne bli helt uten poeng. Lenge så det ut til at «Nysgjerrig – Per» skulle forbli nettopp det. Men så kom det heldigvis inn tre poeng fra juryen i Trondheim, og en person likte låta i juryen i Ålesund. Flere var det ikke. Dermed ble det ingen ny tur til London for Nora Brockstedt- åtte år etter forrige gang. Hverken radio eller TV sendingen fra denne finalen er bevart i NRKs arkiver, og bare to av melodiene ble spilt inn på plate. «Nysgjerrig- Per» var ikke en av dem.  
4.plass   4 poeng


mandag 22. januar 2018

Melodi Grand Prix 2007: "Under stjernene" Malin Schavenius

464 bidrag kom inn til Melodi Grand Prix 2007, og det var en markant nedgang i antall fra årene før. Det var 21 bidrag som kom med dette året, fordelt på tre delfinaler. Fire av låtene i delfinale nummer to var skrevet at "Grand Prix- grossister» fra Sverige, så også «Under Stjernene». Malin Schavenius fra Sarpsborg var valgt ut til å synge Thomas Thörnholm, Dan Attlerud, Kurre Westling og Micke Løvdalens bidrag. To av svenskene var veteraner og hadde levert utallige bidrag til både norske, svenske og andre lands finaler mellom seg. Thomas Thörnholm og Dan Attlerud sto bak Knut Anders Sørums vinnerbidrag i Melodi Grand Prix i 2004, et bidrag som kunne feire «jubileum» som Norges tiende sisteplass gjennom tidene. Dette var guttas tredje bidrag levert til Norge. Thomas Thörnholm hadde til da skrevet fem bidrag til den svenske melodifestivalen uten å vinne. (To av dem var med i 2007.) Dan Attlerud var 50 år og hadde en lang karriere bak seg som hitmaker i Sverige. Han hadde hatt med sju bidrag i Melodifestivalen i Sverige, og nevne «High» i Norge i 2004. Kurre Westling debuterte i Melodi Grand Prix med dette bidraget. Teksten var oversatt fra svensk av Micke Løvdalen. Vokalisten Malin Schavenius sterke og sikre vokal løftet dette bidraget frem fra middelmådigheten, og seilte opp som en av outsiderne i delfinale nummer to som låta var plassert i. Malin Schavenius hadde debutert på teaterscenen som 12-åring med tittelrollen i musikalen «Annie» i hjembyen Sarpsborg. Hun debuterte som profesjonell artist i "Trollmannen fra Oz" på Det Norske Teatret i 1996 i en alder av 17 år. Deretter tok hun utdanning innen sang og musikalfaget og var med i flere musikaloppsetninger, var vokalist på flere av VGs sommerturneer og sang på Wallmanns salonger i Oslo. Og hun hadde prøvd seg i Melodi Grand Prix en gang tidligere, med «Sunshine» i 2004. Nå var hun klar for ny dyst. Og Malin Schavenius innfridde. Låta hadde et sterkt refreng og med hennes gode opptreden, kom låta til sin rett, og gikk videre til Andre Sjansen i Oslo Spektrum. Derfra skulle to av åtte låter kjempe om de to siste plassene i finalen uken etter.  Der var nivået høyt, og det ble for hard konkurranse. Malin Schavenius røk ut, men «Under Stjernene» ble en hit med hele 13 uker på Norsktoppen i NRK- med en andreplass som beste resultat. Dan Attlerud og Thomas Thörnholm skulle ikke gi seg med dette i Melodi Grand Prix, de skulle bli gjengangere både i norske og svenske finaler i flere år fremover. For Malin Schavneius har det foreløpig holdt med to forsøk. 
                                                     Andre sjansen- uplassert

søndag 21. januar 2018

Melodi Grand Prix 1966: "Lørdagstripp" Wenche Myhre/Kirsti Sparboe.

Av 325 innsendte bidrag ble fem plukket ut av NRKs tremannsjury til å være med i finalen i Melodi Grand Prix i 1966. Tre av dem var komponert av Arne Bendiksen, han var blitt «Kongen av Grand Prix» med dette. Men «Lørdagstripp» markerte debuten til en som skulle overta «tronen» etter Bendiksen. Ivar Børsum fikk med sitt første bidrag dette året. Når status var gjort opp ni år senere, hadde han satt rekord med å ha stått bak hele elleve bidrag, fordelt på åtte finaler. Rekorden står i skrivende stund (januar 2018.)  Denne gangen fikk Ivar Børsum hjelp av Bjørn Hornmoen til å skrive teksten til bidraget. I finalen ble låta, slik tradisjonen var da, fremført to ganger. Først med en mindre bandbesetning og andre gang med Kringkastingsorkesteret. I denne finalen var det Kjell Karlsens orkester som var hyret inn som det lille orkesteret, forsterket av Odd Børre på tamburin og bakgrunnsvokal. Wenche Myhre sang bidraget med det lille orkesteret. Hun hadde måttet trekke seg fra finalen året før der hun skulle ha sunget bidraget som vant finalen. Hun hadde også fått sitt internasjonale gjennombrudd i løpet av 1965. Så en Grand Prix deltagelse skulle hjelpe henne å nå videre ut. «Lørdagstripp» ble fremført med det store orkesteret av Kirsti Sparboe, som hadde fått sitt store gjennombrudd med å vinne Melodi Grand Prix året før, og fått representere Norge under den internasjonale finalen i Napoli. Skulle «Lørdgastripp» vinne finalen dette året, ville hun for andre året på rad få synge i den internasjonale finalen som skulle avholdes i Luxemburg. Unge France Gall hadde snudd opp ned på Eurovision Song Contest med å vinne med en tidsriktig, uptempo poplåt, og hele resten av Europa hermet, og dette ga Eurovision Song Contest ny og etterlengtet energi og optimisme.Nå var det unge, kvinnelige artister som skulle erobre Europa, og det speilet NRKs artistvalg. Fem unge kvinner deltok. Mens fem eldre menn som vanlig sto bak melodier og tekster. Finalen var likevel fornyende, og det var fem gode låter som var tatt ut til finalen. «Lørdagstripp» ble gitt en heftig beat arrangement i Wenche Myhres fremføring. I Kirsti Sparboes versjon hadde den mer slentrende showpreget og gikk adskillig saktere. Det var en versjon som var mer forankret i den litt gammeldagse slagertradisjonen, og kunne minne litt om Jaqueline Boyers «TomPillibi» som vant Eurovision Song Contest for Frankrike i 1960. NRK hadde for første gang ordningen med distriktsjuryer. Ti byer i Norge var plukket ut til å huse en jury med fem medlemmer i hver. Disse skulle ikke ha tilknytning til musikkbransjen, fordeles jevnt etter alder og kjønn og fikk gi ett poeng til den melodien de likte best. Dermed kunne en melodi få samtlige fem poeng fra en jury. Dessverre er ikke den delen av programmet der poengene fordeles, bevart i NRKs arkiver, så poengfordelingen er bare kjent hos noen få av juryene. «Lørdagstripp» ble spilt inn på plate og ble gitt ut på Kirsti Sparboes andre LP-plate «Livet er herlig». I tillegg ble den spilt inn på singel av en annen av deltagerne i finalen, Anita Thallaug. 
                                                          4.plass    6 poeng
                                Her er Wenche Myhres versjon med Kjell Karlsens orkester: