Melodi Grand Prix 2009: "Tricky" Velvet.

I 2009 var antallet innsendte bidrag til Melodi Grand Prix nesten halvert fra året før, til tross for norsk suksess i den internasjonale finalen i 2008. Grunnen var en ny regel om at minst halve bidraget måtte være skrevet av norske komponister eller tekstforfattere. Noe som ga et stort løft selv om innsendte bidrag var færre. 21 bidrag ble plukket ut til å konkurrere i de tre innledende delfinalene. Et av bidragene var «Tricky» med gruppa Velvet, som startet som sjuende og siste bidrag i den første delfinalen i Kongsvinger.  Komponist for bidraget var Hanne Sørvaag, som hadde fått med to bidrag. Hun hadde debutertsom låtskriver i Melodi Grand Prix i 2003. Hanne Sørvaag er født i Stavanger i 1979 og startet tidlig med musikk og utdannet seg. Hun fokuserte mest på å bli en dyktig låtskriver og musikkprodusent. I tillegg spilte hun sine egne låter. Hun debuterte med singelen «Rock my World» med Columbia Records. Hun flyttet til Stockholm og fikk raskt innpass i låtskrivermiljøet der. I tillegg spilte hun inn sitt første album «You know me» i 2002, under artistnavnet Paris. En av låtene var skrevet av Roxettes Pär Gessle.  Hennes andre soloalbum kom ut i 2006. Innimellom skrev og produserte hun for artister og i den rollen fikk hun flere hits med artister i mange land. Med seg til å skrive låta hadde hun låtskriveteamet N2.  Gruppa som fremførte «Tricky» var Velvet Inc. Den besto av fire sangglade unge damer som alle hadde bakgrunn som dansere og musikalartister. De traff hverandre mens de hadde ensembleroller i en oppsetning av «Evita». Thea Bay, Charlotte Våset og Annette Amelia Larsen hadde begge vært med i Melodi Grand Prix som dansere og korister mens Cornelia Børnick var debutant. Gruppa hadde en fengende låt, og finalens korteste kjoler. Låta gikk rett videre til finalen i Oslo Spektrum som et av to bidrag fra delfianle nummer en.  I Oslo Spektrum ble de plassert midt i startfeltet. Da status var oppgjort, var de ikke blant de fire som kom videre til gullfinalen.

                                                          Finale  - Uplassert

Melodi Grand Prix 1968: "Nysgjerrig- Per" Per Asplin/Nora Brockstedt.

228 bidrag kom inn til Melodi Grand Prix i 1968, fem ble plukket ut til finalen, og fire av dem var komponert av jazzpianisten og komponisten Tor Hultin med tekst av skuespilleren Ola B. Johannessen. Det har aldri skjedd senere at noen komponist eller tekstforfatter har fått med en så stor andel av finalistene, og ingen har siden (i skrivende stund) fått med flere enn tre låter til en finale. (I svenske Melodifestivalen er det imidlertid vanlig at mange har med opptil fem låter.) Det var ingen debutanter blant sangerne i startfeltet, og to av dem hadde sågar representert Norge i internasjonale finaler to ganger hver. De fem artistene i finalen hadde til sammen sunget 20 Grand Prix bidrag i årene før. Også komponisten og tekstforfatteren bak «Nysgjerrig- Per» hadde representert Norge i utlandet – de vant Melodi Grand Prix i 1967 med «Dukkemann» som Kirsti Sparboe sang den internasjonale finalen i Wien. «Nysgjerrig- Per» ble fremført to ganger, slik tradisjonen var. Per Asplin sang den med den lille orkesterbesetningen som dette året var Kjell Karlsens orkester. Per Asplin deltok i Melodi Grand Prix for femte gang. Nora Brockstedt kunne nok en gang tenke seg en tur til en internasjonal Grand Prix finale, også hun deltok for femte gang. Hun hadde vunnet tre finaler tidligere og sunget to ganger for Norge internasjonalt- i 1960 med «Voi-Voi» og i 1961 med «Sommer i Palma». Nå handlet sangen om «Nysgjerrig- Per» og Nora Brockstedt fikk æren med Kringkastingsorkesteret. Finalen gikk direkte på TV med opptak i radio senere på kvelden, dermed nådde finalen langt flere enn tidligere år da finalene bare ble TV-sendt. Som de to årene før var det folkejuryer som avgjorde resultatet. Også denne gangen var det plassert ti juryer rundt om i Norge, der fem medlemmer hadde ett poeng til rådighet de kunne gi til den av de fem melodiene vedkommende likte best. Det vil si at en sang i realiteten kunne stikke av med samtlige av de femti poengene som juryene til sammen hadde til rådighet. Eller de kunne bli helt uten poeng. Lenge så det ut til at «Nysgjerrig – Per» skulle forbli nettopp det. Men så kom det heldigvis inn tre poeng fra juryen i Trondheim, og en person likte låta i juryen i Ålesund. Flere var det ikke. Dermed ble det ingen ny tur til London for Nora Brockstedt- åtte år etter forrige gang. Hverken radio eller TV sendingen fra denne finalen er bevart i NRKs arkiver, og bare to av melodiene ble spilt inn på plate. «Nysgjerrig- Per» var ikke en av dem.  

4.plass   4 poeng

Melodi Grand Prix 2007: "Under stjernene" Malin Schavenius

464 bidrag kom inn til Melodi Grand Prix 2007, og det var en markant nedgang i antall fra årene før. Det var 21 bidrag som kom med dette året, fordelt på tre delfinaler. Fire av låtene i delfinale nummer to var skrevet at "Grand Prix- grossister» fra Sverige, så også «Under Stjernene». Malin Schavenius fra Sarpsborg var valgt ut til å synge Thomas Thörnholm, Dan Attlerud, Kurre Westling og Micke Løvdalens bidrag. To av svenskene var veteraner og hadde levert utallige bidrag til både norske, svenske og andre lands finaler mellom seg. Thomas Thörnholm og Dan Attlerud sto bak Knut Anders Sørums vinnerbidrag i Melodi Grand Prix i 2004, et bidrag som kunne feire «jubileum» som Norges tiende sisteplass gjennom tidene. Dette var guttas tredje bidrag levert til Norge. Thomas Thörnholm hadde til da skrevet fem bidrag til den svenske melodifestivalen uten å vinne. (To av dem var med i 2007.) Dan Attlerud var 50 år og hadde en lang karriere bak seg som hitmaker i Sverige. Han hadde hatt med sju bidrag i Melodifestivalen i Sverige, og nevne «High» i Norge i 2004. Kurre Westling debuterte i Melodi Grand Prix med dette bidraget. Teksten var oversatt fra svensk av Micke Løvdalen. Vokalisten Malin Schavenius sterke og sikre vokal løftet dette bidraget frem fra middelmådigheten, og seilte opp som en av outsiderne i delfinale nummer to som låta var plassert i. Malin Schavenius hadde debutert på teaterscenen som 12-åring med tittelrollen i musikalen «Annie» i hjembyen Sarpsborg. Hun debuterte som profesjonell artist i "Trollmannen fra Oz" på Det Norske Teatret i 1996 i en alder av 17 år. Deretter tok hun utdanning innen sang og musikalfaget og var med i flere musikaloppsetninger, var vokalist på flere av VGs sommerturneer og sang på Wallmanns salonger i Oslo. Og hun hadde prøvd seg i Melodi Grand Prix en gang tidligere, med «Sunshine» i 2004. Nå var hun klar for ny dyst. Og Malin Schavenius innfridde. Låta hadde et sterkt refreng og med hennes gode opptreden, kom låta til sin rett, og gikk videre til Andre Sjansen i Oslo Spektrum. Derfra skulle to av åtte låter kjempe om de to siste plassene i finalen uken etter.  Der var nivået høyt, og det ble for hard konkurranse. Malin Schavenius røk ut, men «Under Stjernene» ble en hit med hele 13 uker på Norsktoppen i NRK- med en andreplass som beste resultat. Dan Attlerud og Thomas Thörnholm skulle ikke gi seg med dette i Melodi Grand Prix, de skulle bli gjengangere både i norske og svenske finaler i flere år fremover. For Malin Schavneius har det foreløpig holdt med to forsøk. 

                                                     Andre sjansen- uplassert

Melodi Grand Prix 1966: "Lørdagstripp" Wenche Myhre/Kirsti Sparboe.

Av 325 innsendte bidrag ble fem plukket ut av NRKs tremannsjury til å være med i finalen i Melodi Grand Prix i 1966. Tre av dem var komponert av Arne Bendiksen, han var blitt «Kongen av Grand Prix» med dette. Men «Lørdagstripp» markerte debuten til en som skulle overta «tronen» etter Bendiksen. Ivar Børsum fikk med sitt første bidrag dette året. Når status var gjort opp ni år senere, hadde han satt rekord med å ha stått bak hele elleve bidrag, fordelt på åtte finaler. Rekorden står i skrivende stund (januar 2018.)  Denne gangen fikk Ivar Børsum hjelp av Bjørn Hornmoen til å skrive teksten til bidraget. I finalen ble låta, slik tradisjonen var da, fremført to ganger. Først med en mindre bandbesetning og andre gang med Kringkastingsorkesteret. I denne finalen var det Kjell Karlsens orkester som var hyret inn som det lille orkesteret, forsterket av Odd Børre på tamburin og bakgrunnsvokal. Wenche Myhre sang bidraget med det lille orkesteret. Hun hadde måttet trekke seg fra finalen året før der hun skulle ha sunget bidraget som vant finalen. Hun hadde også fått sitt internasjonale gjennombrudd i løpet av 1965. Så en Grand Prix deltagelse skulle hjelpe henne å nå videre ut. «Lørdagstripp» ble fremført med det store orkesteret av Kirsti Sparboe, som hadde fått sitt store gjennombrudd med å vinne Melodi Grand Prix året før, og fått representere Norge under den internasjonale finalen i Napoli. Skulle «Lørdgastripp» vinne finalen dette året, ville hun for andre året på rad få synge i den internasjonale finalen som skulle avholdes i Luxemburg. Unge France Gall hadde snudd opp ned på Eurovision Song Contest med å vinne med en tidsriktig, uptempo poplåt, og hele resten av Europa hermet, og dette ga Eurovision Song Contest ny og etterlengtet energi og optimisme.Nå var det unge, kvinnelige artister som skulle erobre Europa, og det speilet NRKs artistvalg. Fem unge kvinner deltok. Mens fem eldre menn som vanlig sto bak melodier og tekster. Finalen var likevel fornyende, og det var fem gode låter som var tatt ut til finalen. «Lørdagstripp» ble gitt en heftig beat arrangement i Wenche Myhres fremføring. I Kirsti Sparboes versjon hadde den mer slentrende showpreget og gikk adskillig saktere. Det var en versjon som var mer forankret i den litt gammeldagse slagertradisjonen, og kunne minne litt om Jaqueline Boyers «TomPillibi» som vant Eurovision Song Contest for Frankrike i 1960. NRK hadde for første gang ordningen med distriktsjuryer. Ti byer i Norge var plukket ut til å huse en jury med fem medlemmer i hver. Disse skulle ikke ha tilknytning til musikkbransjen, fordeles jevnt etter alder og kjønn og fikk gi ett poeng til den melodien de likte best. Dermed kunne en melodi få samtlige fem poeng fra en jury. Dessverre er ikke den delen av programmet der poengene fordeles, bevart i NRKs arkiver, så poengfordelingen er bare kjent hos noen få av juryene. «Lørdagstripp» ble spilt inn på plate og ble gitt ut på Kirsti Sparboes andre LP-plate «Livet er herlig». I tillegg ble den spilt inn på singel av en annen av deltagerne i finalen, Anita Thallaug. 

                                                          4.plass    6 poeng

                                Her er Wenche Myhres versjon med Kjell Karlsens orkester: 

Melodi Grand Prix 2004: "Crying" Christian Hovda.

530 bidrag var kommet inn til Melodi Grand Prix 2004, en økning på over hundre fra året før. Jostein Hasselgårds fjerdeplass i den internasjonale finalen året før ga nok inspirasjon til at flere enn før sende inn bidrag. Tolv låter ble plukket ut, og for første gang var det ingen låter med norsk tekst i en Grand Prix finale. «Crying» er skrevet av Arne Hovda og Per Kristian Ottestad. Begge var begge med i Stavangerbandet The Getaway People. De fikk platekontrakt i 1997, og skulle lanseres internasjonalt. De reiste på turné i USA og spilte inn to album før de plateselskapet sa opp kontrakten, og bandet ble oppløst i 2001. Selv om den helt store suksessen uteble, fikk de noen hits her i Norge og satte spor etter seg i USA ved å levere kjenningsmelodien til TV serien «Young Americans.»  Ottestad var også akkreditert som låtskriver for selveste Robbie Williams hit «Come undone»i 2002. Han hadde også vært med å skrive vinnerbidraget i Melodi Grand Prix 1998. Arne Hovda hadde i tillegg til The Getaway People, bakgrunn som musiker i Leif & Kompisane, og har også vært med å skrive låter for Robbie Williams og jobbet som produsent både for norske og amerikanske artister. Så dette var et låtskriverteam med sterk internasjonal erfaring, og det lovet godt for en seier i Melodi Grand Prix. I 2004 var det ingen kjente artister i startfeltet, og mange debuterte som vokalister i finalen. Arne Hovdas lillebror syslet med sang ved siden av servitørjobben i Stavanger, og ble kastet rett ut i rampelyset i Oslo Spektrum. Han hadde vært sanger i ten-sing miljøet, og hadde vært med i flere hobbyband i hjembyen Stavanger. «Crying» ble helt greit fremført, men det ble en for kjedelig låt i startfeltet. Den fikk et utakknemlig startnummer midt i, og druknet helt da den startet etter favoritten i feltet. Etter at første runde med stemmer fra seerne var talt opp, ble poengene omregnet og fordelt. Dermed avgjorde dette hvilke fire snager som ble med i superfinalen og videre i kampen om seieren. Nederlaget var totalt, for det ble ingen poeng på Christian Hovda i første runde. Det ble med dette forsøket for Arne og Christian Hovda. P.K. Ottestad skulle forsøke seg i Melodi Grand Prix en gang til noen år senere, uten å lykkes helt. 

                                                      11. plass  0 poeng

Melodi Grand Prix 1963: "Drømmekjolen". Nora Brockstedt/Anita Thallaug

Til Melodi Grand Prix 1963 kom det inn 221 bidrag, hundre fler enn året før. Men på tross av økningen, virket det ikke som om det var noen særlig musikalsk fornyelse. Det gikk i den tradisjonelle jazzvalsstilen – vel forankret i den franske chansonstilen som dominerte i de internasjonale finalene de første 10 årene. Det var fem bidrag i finalen, fremført to ganger av hver sin vokalist med stor og liten orkesterbesetning. Nora Brockstedt sang låta med sistnevnte, som da var Jørg. Petter Røeds ensemble, mens Anita Thallaug fikk æren med Kringkastingsorkesteret. «Drømmekjolen» var komponert av Bjarne Amdahl, som allerede var kjent over hele Norge for sine melodier til Alf Prøysens tekster. De slo igjennom som låtskriverteam med Norges første internasjonalt kjente slager-  «Tango for To» -som ble Nora Brockstedts store gjennombrudd som soloartist i 1957. Året før skrev de Norges mest kjente, refuserte Grand Prix bidrag, «Æille så nær som a’ Ingebjørg» som var tiltenkt Inger Jacobsen om den hadde kommet til finalen.  I stedet fikk han med et annet bidrag som havnet på tredjeplass. Nå var Bjarne Amdahl sugen på seier. Denne gangen hadde han fått med seg Edith Thronsen som tekstforfatter, og hun ble historisk som første kvinne som var med i Melodi Grand Prix som låtskriver. Edith Thronsen het også Ranum til etternavn, og var mest kjent under dette navnet. Hun var født i Oslo i 1922 og var egentlig på vei til å bli skuespiller. Som 20 åring måtte hun avbryte denne yrkesveien fordi hun fikk en øyesykdom som gjorde henne gradvis blind. I stedet slo hun inn på forfatterbanen. Og dermed fikk hele Norge en rad grøssende gode kriminalhørespill fra hennes hånd, ofte med den skarpe Julia Tindberg som detektiv. Rollen ble alltid spilt av Ingerid Vardund. Edith Ranum debuterte som dramatiker i Radioteatret med et hørespill for barn i 1956.Og hun ble etterhvert en fast leverandør av dramatikk til Radioteatret, der hun også jobbet som regissør. «Drømmekjolen» ble hennes debut som slagertekstforfatter. I finalen var det fem mannlige musikkjournalister fra Oslo som utgjorde fagjuryen, og deres koner og ledsagere utgjorde folkets røst. I alt ti jurymedlemmer. Da finalen aldri ble sendt i radio og ikke er bevart i NRKs fjernsynsarkiver, vet man ikke detaljene rundt stemmegivingen, annet enn at hver dommer kunne dele ut poeng på skalaen fra ett til ti. Ti poeng var maksimum sum. Så i alt kunne ett bidrag få maksimalt hundre poeng og minimalt 10. «Drømmekjolen» havnet akkurat midt på skalaen. Da finalen ikke ble sendt i radio og få hadde TV- ble finalen i 1963 en ganske anonym affære. «Drømmekjolen» ble aldri spilt inn på plate og er dessverre ikke bevart for ettertiden. Bjarne Amdahl leverte ingen flere bidrag, men hans sønn Magne Amdahl skulle bli aktiv Grand Prix komponist noen år senere. Både Nora Brockstedt og Anita Thallaug skulle delta igjen. 

                                         

                                                        4.plass  50 poeng

Melodi Grand Prix 1975: "Åh - du gjør meg så glad." Brit Elisabeth Haagenli/Gro Anita Schønn

«Åh – du gjør meg så glad» ble Ivar Børsums ellevte og siste bidrag som kom med til en finale i Melodi Grand Prix, og han er i skrivende stund – januar 2018- den komponisten som har fått med desidert flest bidrag i norsk Melodi Grand Prix gjennom tidene. Bidraget var et av to han hadde fått med til dette årets finale. For tredje gang samarbeidet han med arkitekten og tekstforfatteren Paul Cappelen. De hadde også skrevet «1 + 1 =2» til denne finalen. I motsetning til Ivar Børsum, vant aldri Paul Cappelen. Og det så ut som om han gikk lei av å prøve, for dette ble også hans siste bidrag. Til å fremføre låta i to forskjellige orkesterbesetninger, slik det var vanlig den gangen, hadde de fått med en nybegynner og en veteran. Brit Elisabeth Haagensli er født i Arendal i 1953, og var skuespillerelev på Det Norske Teatret. Den gangen tok teatrene opp unge talenter de kunne skolere og ha i egne rekker. Musikkspillene ble en stadig større del av  Det Norske Teatrets repertoar og med en sanger av Brit Elisabeths kaliber, så teatret et stort talent. Hun hadde debutert på plate som korist på Ole Paus låta "Hustavle" fra albumet «Zarepta» i 1974. Hennes TV-debut kom med Melodi Grand Prix 1975. Hun sang bidraget med den lille orkesterbesetningen som besto av et knippe musikere ledet av Terje Fjærn. Fjærns daværende kone, Gro Anita Schønn, sang «Åh – du gjør meg så glad» med Kringkastingsorkesteret. (Han kunne ikke dirigere sin kone, sånt kunne det bli favorisering av.) Dette var hennes femte forsøk på rad i Melodi Grand Prix, og hun var den desidert største stjerna i startfeltet. Gro Anita var blitt Norges mest berømte og bestselgende, kvinnelige popartist, bare slått av sin kollega på Treffplateserien, Inger Lise Rypdal. Gro Anita herjet Norsktopplistene, ble spilt i radio og var med i utallige TV-produksjoner. 1975 ble hennes virkelige toppår. Til da hadde hun medvirket på 14 Lp-er i «Treff» serien, i tillegg til å ha spilt inn fire soloalbum og medvirket på tre samle-LP-er med andre artister. Hun fikk også sin debut som revyskuespiller på selveste Chat Noir i Oslo i «Einar Schankes Gledeshus» i 1974. Revyen gikk for dundrende fulle hus, og det ble både kinofilm og dobbelt LP-plate av det hele. I tillegg var hun blitt nominert til Spellemannspris og hadde utallige plasseringer både på Norsktoppen og flere av hennes 22 singler kom inn på VG-lista. Hun hadde hatt i alt 11 låter på Norsktoppen til da, og mange av dem lå på topp i ukevis. Hennes aller største hit kom i 1973 med «Eviva Espana». Hennes Spellemannprisnominasjon kom i 1975 for soloalbumet «Ikke gråt om det er vinter og det snør» med tittelspor fra sangen som visesangeren Stein Ove Berg skrev til henne. Det sies at han hadde blitt oppfordret til å sende denne sangen inn til Melodi Grand Prix 1975 – med Gro Anita på vokal. Men han ville ikke sende den inn av frykt for å bli refusert. Han spilte den inn selv først i 1980. I Melodi Grand Prix 1975 startet Gro Anita Schønn aller sist, og fikk et flott orkesterarrangement av Carsten Klouman med seg. Og det passet stemmen hennes perfekt. Der "Åh- du gjør meg så glad" ble litt musikaltungt fremført med Brit Elisabeth Haagensli, ble det lett og slentrende med Gro Anita på vokal. Og skulle Norges mest populære popstjerne endelig få representere Norge i en internasjonal finale? Attpåtil i Sverige der Gro Anita Schønn var velkjent både fra radio, TV og plateinnspillinger?  Det ble det opp til de åtte mennene og to kvinnene i fagjuryen å avgjøre. Hver låt ble bedømt og kunne få poeng på skalaen fra en til fem, med en som dårligste poengsum. Halvparten av juryen hadde «Åh – du gjør meg så glad» på sisteplass, ytterligere fire ga den to poeng mens visesangeren Kåre Siem likte den aller best og ga den tre poeng. Sangen ble ikke spilt inn på plate. For Gro Anita Schønn betød det ikke noe fra eller til, hun hadde nok å gjøre. Hun skulle for øvrig gjøre et aller siste forsøk i Melodi Grand Prix året etter, da som en del av en kvartett.

                                                              5. plass   16 poeng

                                              Britt Elisabeth Haagensli med det lille orkesteret: