torsdag 4. januar 2018

Melodi Grand Prix 1975: "1 + 1 = 2" Maj Britt Andersen/Anne Karine Strøm

Det hadde aldri vært sendt inn så få bidrag til noen Grand Prix konkurranse som i 1975. Kun 120 bidrag kom inn til NRK. Det er det laveste antallet som har kommet inn i en åpen Grand Prix konkurranse gjennom tidene. De ti som senere utgjorde fagjuryen, plukket ut fem melodier til finalen. Der ble de fremført to ganger med ulike orkesterbesetninger.  Og for første gang i farger, og ikke svart/hvitt. «1 + 1 = 2» er det første bidraget i Grand Prix historien som inneholdt bare tall i tittelen. Det var blitt en trend i flere nasjonale Grand Prix konkurranser og etter hvert i de internasjonale finalene mot slutten av 70- tallet. Bidraget var et av to Grand Prix veteranen Ivar Børsum fikk med dette året. Dermed satte han en rekord som står fortsatt, han er den komponisten som har fått med desidert flest bidrag i Melodi Grand Prix gjennom tidene. Han satte rekord med dette, som ble det tiende. Hans bidrag nummer 11 startet sist i konkurransen. Mer om dette i en senere blogg. Ivar Børsum hadde vunnet Melodi Grand Prix med «Småting» i 1972 og allerede fått representere Norge i en internasjonal finale. Det ønsket han å gjøre igjen. Teksten ble skrevet av hans «faste leverandør» Paul Cappelen, som skrev tekst til fire av Børsums elleve Grand Prix bidrag. Paul Cappelen var en anerkjent arkitekt som skrev sangtekster på hobbybasis. Av kjente bygg han har tegnet, kan nevnes SAS- hotellet i Bodø, Molde Rådhus og en mengde andre offentlige bygg og private boliger. Bidraget «1 + 1 = 2» ble fremført med Terje Fjerns orkester av Grand Prix debutanten Maj Britt Andersen. Hun var 18 år og var allerede etablert i musikkbransjen som vokalist for bandene Bruno, som hun fikk sin TV Debut med i 1973, og Howards. Med sistnevnte fikk hun sin platedebut i 1974. Nå var hun klar for en solokarriere og hennes første solo LP «Et lite under» var på trappene. Da passet det godt med riksdekkende lansering ved å delta i Melodi Grand Prix. At hennes svoger, Terje Rypdal satt i fagjuryen, var ikke så farlig for NRK. Maj Britts storesøster, Inger Lise Rypdal hadde vært å se i mange Grand Prix finaler til da, men kunne ikke å delta i 1975 siden Terje Rypdal, som hun var gift med, satt i juryen. Men det viste seg at den melodien hun kunne tenkt seg å synge ikke ble blant de fem som kom til finalen dette året, så det var uansett ikke aktuelt for henne å delta. Dermed åpnet det seg en mulighet for lillesøster. Versjonen med det store orkesteret ble fremført av Anne- Karine Strøm, som allerede hadde vunnet Grand Prix to ganger og fått representere Norge både i 1973 og 1974. Til alt overmål konkurrerte hun mot sin daværende ektemann, Frode Thingnæs, som hadde skrevet et av de ande bidragene i finalen, og som sto bak hennes vinnerbidrag fra året før. Anne-Karine Strøm var «regjerende mester» og deltok i melodi Grand Prix for femte året på rad. Hennes versjon med Kringkastingsorkesteret gikk i et saktere tempo enn Maj Britt Andersens versjon.  De ti i fagjuryen var kjente komponister, artister og musikkjournalister. Blant dem var nevnte Terje Rypdal og vår internasjonalt anerkjente jazzsanger Karin Krog. Eldst i juryen var konsertpianist Robert Levin på 63 år. Yngst var samtidskomponist Synne Skouen med sine 26 år. Juryen veide «1 + 1 = 2» og fant den nok for lett. Det var nesten ingen i jurygruppa som hadde sitt hjerte i popmusikken, så i denne finalen var det knipent med poeng. Hvert jurymedlem kunne gi hvert bidrag poeng på skalaen fra ett til fem poeng. Fem poeng var best. «1 + 1 = 2» fikk ett poeng fra fire av jurymedlemmene, og fire poeng som høyeste sum fra to. Og Terje Rypdal tok ingen familiære hensyn, han ga låta en treer.  Det holdt ikke til noen topplassering, dessverre. Opphavsmennene Ivar Børsum og Paul Cappelen satte nå sin lit til det andre bidraget han hadde med i finalen. (Mer om dette i et senere blogginnlegg.)  Maj Britt Andersen tok noen års pause fra Grand Prix, mens Anne Karine Strøm tok en saftig revansj i Melodi Grand Prix alt året etter. PS! Hun tapte «duellen» mot ektemannen Frode Thingnæs. «1 + 1 = 2» ble spilt inn på plate av Maj- Britt Andersen og var å finne på hennes debut LP «Et lite under» som kom ut etter finalen. 

                                                      4. plass    23 poeng

                                          Maj Britt Andersens versjon med det lille orkesteret:

onsdag 3. januar 2018

Melodi Grand Prix 1986: "Romeo" Ketil Stokkan

Selv om Norge hadde fått sin første seier i Eurovision Song Contest i 1985, og en finale endelig skulle finne sted på norsk jord, ble det ingen rekord i antall innsendte bidrag. 750 bidrag kom inn, 200 færre enn sist NRK arrangerte åpen konkurranse – i 1984. Juryen som tok ut de ti bidragene til melodi Grand Prix 1986, besto av sanger og skuespiller og tidligere Grand Prix vinner Ellen Nikolaysen, kapellmester og arrangør Jens Wendelboe og orkesterleder Fred Nøddelund. Og de gjorde en god jobb, for det var mange knallsterke bidrag dette året, mange uptempolåter etter flere år med balladetunge finaler. Finalen ble lagt til Stavanger, der Ketil Stokkan skulle delta med bidrag for andre gang. Han hadde vært en del av norsk rock og pop lenge, og var blitt kjent gjennom den nord norske rockebølgen som kom på slutten av 70-tallet. Han var vokalist i Zoo, som konkurrerte med Unit Five om å være Norges beste band fra Nord Norge. Zoo hadde en haug med hits fra de ble dannet i 1977 til de ble oppløst i 1983. Ketil Stokkan debuterte som soloartist i Melodi Grand Prix i 1983 og tok en sølvplass. Nå skulle han vinne i sitt andre forsøk og hadde skrevet tekst og melodi til sitt egent bidrag «Romeo». Han fylte 30 år ikke lenge etter finalen og hadde holdt på med musikk på fulltid i ti år. Han hadde også tatt utdanning som musikklærer så han hadde noe å falle tilbake på. Men årene med Zoo ga han fullt opp å gjøre og han fikk mye å gjøre også som soloartist så musikklærergjerningen ble satt på vent.  På scenen fikk Ketil Stokkan hjelp av to dansere fra draggruppa Great Garlic Girls, og låta var en liten fest i seg selv. Alle kunne de enkle trinnene i dansen under refrenget, og låta satt i øret med en gang. Men konkurransen var beinhard. Flere toppartister stilte opp med gode låter, og flere av dem ble nevnt som favoritter, spesielt hard konkurranse var ventet fra «hjemmefavoritten» MiaGundersen, en annen nordnorsk popfavoritt - Jørn Hoel og ikke minst fra gutta i Creation. Pressen og publikum hadde ingen klar favoritt, så her var det helt åpent. En fagjury og seks folkejuryer skulle avgjøre det hele. Ketil Stokkan ledet fra og med andre jury hadde avgitt sine stemmer, selv om ikke alle juryene hadde han helt i toppen. Men han trakk endelig lengste strå. «Romeo» fikk to uker på Norsktoppen og fem uker på VG- lista og er en av vinnermelodiene som har tålt tidens tann og stadig trekkes frem og blir spilt i radio. Og ingen Grand Prix fest med respekt for seg selv lar være å danse til «Romeo.» Og Ketil Stokkans lakserøde dress er blitt et varemerke på åttitallsmoten. Hvordan det gikk i den internasjonale finalen kan du lese om her. Ketil Stokkan skulle hevde seg i Melodi Grand Prix noen år senere. 
                                                     1. plass    70 poeng

tirsdag 2. januar 2018

Melodi Grand Prix 2011: "Jobbe litt mindre og tjene litt mer" Gatas Parlament

Gatas Parlament er nok et eksempel på artister som ikke skulle røre Grand Prix med ildtang, men som etter en stund ville være med likevel. De kom seg høvelig unna ved å gjøre som alle andre i samme situasjon, skylde på at det var «på fleip». Dem om det, de hadde tatt seg bryet med å sende inn bidrag, og ble plukket ut som et av 21 til Melodi Grand Prix 2011. Brødrene Borgersrud hadde fått hjelp til tekst og melodi av sin da faste samarbeidspartner, rapperen Don Martin. Melodien var laget av rappkollega Alex Molkom.  Mange fans ble skuffa over Gatas Parlaments prinsippløshet over å delta i MGP, noe som stred mot alt de sto for. Men det var ikke så farlig, ingen tok det veldig høytidelig, for det passet godt med en platelansering. Til og med anarkister liker å tjene penger og MGP var en gylden anledning til litt ekstra eksponering.

Og de ble dette årets «tøysebidrag», selv om det hele selvsagt var godt forberedt. Og de fikk folket med seg. For det første hadde bidraget norsk tekst og gutta i Gatas Parlament hadde en solid fanskare som heiet dem frem. De deltok i den første delfinalen på Ørland men ble slått ut. Imidlertid var det rom for to ekstra låter i andre sjansen, og da sto det mellom låtene som hadde havnet på femteplass i de tre delfinalene. Gatas Parlament gikk videre og fikk en av plassene. Men der stoppet det. Låta gikk ikke videre, men gutta fikk promotert plata si og hatt det litt gøy. 
                                                         Uplassert

søndag 31. desember 2017

Melodi Grand Prix 2005: "I am Rock'n'Roll" Jorun Erdal

I 2005 var det åpent for komponister fra hele Europa til å sende inn låter til Melodi Grand Prix finalen. Et av bidragene var signert svenske låtskrivere. Claes Andersson og Torbjørn Wassenius hadde fått med et bidrag året før og hadde havnet på andreplass. Og de hadde også levert flere bidrag til den svenske Melodifestivalen uten å gå helt til topps. Denne gangen hadde de to fått med seg Tommy Denander til å skrive tekst og melodi. Også han en veteran fra den svenske Melodifestivalen. Til å fremføre sitt bidrag "I am Rock'n'Roll" fikk gutta Jorun Erdal. Og hun var en perfekt match. Jorunn Erdal hadde sunget fast med showet til Hege Schøyen og Øyvind Blunck gjennom flere sesonger og tok steget frem som solist for alvor da hun deltok i Melodi Grand Prix 2000. Da havnet hun på en fjerdeplass i Gullfinalen. Nå skulle hun vinne. «"I am Rock'n'Roll" seilte raskt opp som en av favorittene og låta var tippet helt til topps.  Det er en låt som falt lett i øret og toppet med Jorun Erdals fantassike stemme, regnet mange seieren som sikker, i et av de beste bidragene fra finalene i den første halvdelen av 00-tallet. Startfeltet var sterkt, det var mange låter som hevdet seg, og to veteraner- Tor Endersen og Jahn Teigen stilte begge opp som vokalister på hver sin låt, og stakk av med mye av medieoppmerksomheten. I finalen var det åtte bidrag, og Jorun Erdal var først ut. Seerne ringte inn sine stemmer, som ble presentert fra hver sin region rundt i Norge, fem i alt. Første omgang gjaldt Gullfinalen, dit Jorun Erdal tok seg. Så var det å fremføre bidraget igjen, og ny runde med utdeling av poeng. Det startet bra for Jorun Erdal. Hun ledet etter at de to første regionjuryene hadde gitt sine poeng. Men så ble hun tatt igjen. Andreplass ble det til slutt. Både Jorun Erdal og opphavsmennene skulle prøve seg i Melodi Grand Prix året etter.
                                                   2. plass    64 153 poeng

lørdag 30. desember 2017

Melodi Grand Prix 1971: "India" Inger Jacobsen

I 1971 ble det igjen arrangert finale i Melodi Grand Prix etter at NRK valgte ikke å delta året før. Interessen hadde dalt betydelig, selv om NRK virkelig slo på stortromma og fristet med tidenes beste finale til da. Til den internasjonale finalen var reglene gjort om, nye land kom med og poengsystemet endret slik at man slapp den ydmykende nullen. NRK inviterte seks komponister til finalen, mens de tok ut seks øvrige blant 196 innsendte bidrag. (Det var en nedgangpå nesten 250 fra forrige finale i 1969.) I utvalgsjuryen satt vår internasjonale jazzstjerne Karin Krog sammen med skuespiller og programleder Rolv Wesenlund, kapellmester Kjell Halvorsen og trompetist Finn Eriksen. Veteranen Kristian Hauger var en av de seks inviterte komponistene, og var allerede klar for finalen. Han var 66 år og en veteran i norsk populærmusikk og i Melodi Grand Prix. Dette var hans fjerde Melodi Grand Prix bidrag. Han hadde fremdeles til gode å gå helt til topps. Og han fikk litt å bryne seg på, for 1971 innbød til en ny vår for Melodi Grand Prix, her var det etablerte opphavsmenn og kvinner i elitedivisjonen i norsk pop, og det samme gjaldt for artistene. Her var alle de nye navnene som skulle prege norsk popmusikk det neste tiåret: Gro Anita Schønn, Anne- Karine Strøm, Anne Lise Gjøstøl, Hanne Krogh og Dag Spantell. Noen etablerte veteraner var det også i artistrekka. Den eldste og mest erfarne var Inger Jacobsen. Hun deltok i sin fjerde finale og hadde representert Norge i Luxemburg i 1962. Hun hadde hatt et samarbeid med Kristian Hauger siden 1940 - tallet og hun var hans favorittvokalist. Inger Jacobsen trakk startnummer seks, uheldigvis midt mellom to av favoriteene i finalen. Inger Jacobsen leverte sikkert og rutinert til et vakkert orkesterarrangement av opphavsmannen selv. «India» tilhørte nok en litt annen generasjon popmusikk, og ble mer identifisert med slagertradisjonen fra 1950-tallet. Men det ble et spennende og annerledes innslag i finalen.  Inger Jacobsen var 48 år,  og desidert eldste artist i feltet, 16 år eldre enn neste veteran, Jan Høiland. (Og 33 år eldre enn Hanne Krogh som vant.) Juryordningen fulgte endringene som skulle skje i de internasjonale finalene noen år fremover. Der skulle to jurymedlemmer fra hvert land avgi sine stemmer, det ene jurymedlemmet måtte være under 25 år. NRK valgte å følge dette i finalen, og i sju norske byer satt det to jurymedlemmer. De kunne gi hver låt poeng på skalaen ett til fem. Fem poeng til beste og ett poeng til det bidraget de likte minst. «India» fikk poeng på nederste del av skalaen, og slo ikke helt an. Dermed ble det sisteplass på Kristian Haugers tekst og melodi. Inger Jacobsen satte punktum for Melodi Grand Prix med "India". Kristian Hauger deltok igjen i 1976. Selv om låta havnet sist, var det som vanlig en fryd å høre Inger Jacobsen synge det hun kunne best, jazzinspirerte ballader. «India» ble ikke spilt inn på plate. 
                                                   12.plass  30 poeng

fredag 29. desember 2017

Melodi Grand Prix 1965: "Jeg har en øy" Jan Høiland/Per Asplin

I 1965 ble det satt ny rekord og for første gang kom det inn over 300 bidrag til Melodi Grand Prix. Av de fem bidragene komponist Finn Ludt, dirigent Øyvind Bergh og tekstforfatter og programleder Otto Nielsen plukket ut til finalen, var «Jeg har en øy». Alle de tre i uttaksjuryen var født før 1913, så spesielt ungdommelig og friskt var det ikke – denne gangen heller. Det speilet også musikkuttrykket i finalen, som var gammeldags og tilbakeskuende. Av de sju som var akkreditert som komponister og tekstforfattere, var tre over seksti år, og ytterligere to over femti. «Ungdomsalibiet» sto Sigurd Jansen og Helge Hagerup for, de var begge i starten av 30 årene. Men de skrev et usedvanlig gammelmodig bidrag. Sigurd Jansen hadde fått en hederlig plassering med «Spiral»som Arne Bendiksen sang i den internasjonale finalen året før. Så han hadde litt å forsvare i årets norske finale. Sigurd Jansen fikk med sitt tredje bidrag på rad. Denne gangen fikk han lyrikeren Helge Hagerup til å skrive teksten. Den ble et dikt og melodien en slags jazzhybrid. Teksten var ingen slagertekst, men forsøksvis lyrisk og symboltung. Det rare er at Sigurd Jansen valgte to tenorer til å synge en sang som åpenbart gikk for dypt for begge. De ser litt fortapte ut i både tekst og melodi. Sigurd Jansen virker å ha vært veldig inspirert av Sveriges bidrag fra 1963. Jan Høiland sang melodien med Egil Kapstads trio, og sangen gjorde seg bedre for hans stemme og med den lille besetningen. For Per Asplin gikk sangen til tider for dypt, og uendelig lange saksofonsoloer gjorde ikke jobben enklere for han. Han så ganske utilpass ut og leverte en heller kjedelig og ganske inspirasjonsløs fremføring - men gjorde så godt han kunne med et ganske håpløst bidrag. Opphavsmenn og orkesterarrangør hadde ikke gitt han noe særlig godt utgangspunkt.  Det ble tungt og dystert og kjedelig. Og det falt slett ikke i smak hos NRKs seere og lyttere som skulle få avgjøre det hele med å sende inn postkort der de stemte på sin favorittmelodi. Sangen havnet helt sist med nesten fire tusen stemmer bak førsteplassen og tusen stemmer bak nærmeste konkurrent. Mer ydmykende tap i en norsk finale skal en lete lenge etter. 
For Jan Høiland var dette hans fjerde finale på rad, han ble første til å delta så mange ganger etter hverandre. For Per Asplin var det tredje forsøk. Både Sigurd Jansen, Jan Høiland og Per Asplin skulle prøve seg i Melodi Grand Prix igjen. 
                                              5. plass     404 poeng

torsdag 28. desember 2017

Melodi Grand Prix 1978: Stein Ingebrigtsen

Medisinerstudenten Petter Hurlen hadde fått blod på tann etter å ha fått med en låt til semifinalen i Melodi Grand Prix 1977. (Les mer om bidraget «Springaren» med Nora Brockstedt, du finner det ved å bla deg nedover i menyen til høyre.)  Nå hadde han endelig fått med en låt til selve finalen. Han fikk med seg sin studiekompis Espen Dietrichs til å skrive teksten. Gutta var 22 år gamle og fulle av pågangsmot. Verden skulle erobres, og de fikk med sitt bidrag blant åtte andre som var plukket ut blant 635 innsendte bidrag. Dette var ny rekord. Den forrige var på 418 bidrag tilbake i 1969. Både Petter Hurlen og Espen Dietrichs hadde syslet med musikk gjennom hele ungdomstiden, skrev låter og var medlem av diverse band. Musikken var en kjærkommen avveksling fra studiene. Bidraget de hadde fått med, het «Fortsett sangen» og ingen ringere enn Stein Ingebrigtsen skulle fremføre dette. Han var på denne tiden i ferd med å trappe ned på virksomheten som artist, han ville vie mer tid til familien. Dermed ble det færre turneer og mindre kveldsjobbing. I 1978 spilte han inn den siste i serien av Treff- plater, og signaliserte at han kunne tenke seg å jobbe mer bak kulissene. Men han skulle ikke forlate rampelyset helt ennå. Han var fortsatt å se og høre i NRK TV og radio, og var aktiv i platestudio. (Det var livespilling og turneer det ble mindre av, men han trappet gradvis ned på plateinnspillinger de neste fire- fem årene og gikk inn i en helt annen bransje.) Men nå sto melodi Grand Prix for tur. Dette året var et usedvanlig sterkt startfelt, samtlige åtte bidrag ble fremført av etablerte artister. Stein Ingebrigtsen var den virkelige veteranen blant dem. Han var eldst med sine 33 år, og var den med flest meritter fra tidligere finaler. Dette var hans sjette deltagelse, og han hadde vunnet to ganger uten å få representere Norge i en internasjonal finale, som den eneste gjennom tidene. Han sang vinnerbidragene i 1973 og 1975 med det lille orkesteret , frem til og med 1976 var reglene var slik at alle bidrag ble fremført to ganger med to forskjellige artister og orkesterbesetninger og den som sang med det store orkesteret ble sendt til den internasjonal finalen.Så etter å ha trukket korteste strå to ganger var han lysten på en seier, og det kunne smake godt med en reise til den internasjonale finalen i Paris. NRK hadde igjen valgt, som nesten eneste kringkaster i Europa, å la en fagjury helt og holdent avgjøre resultatet, til seernes store forargelse. Forrige gang fagjuryen fikk avgjøre var i 1975, da endte vi nest sist i finalen i Stockholm. Av en eller annen grunn hadde de valgt det fiffige grepet å la juryen dele ut poeng i motsatt rekkefølge, med ett poeng til favoritten, så ned til åtte poeng for den de likte minst. Så det ble om å gjøre å få minst poeng tildelt av de ni fagfolkene i juryen. Og «Fortsett sangen» fikk poeng langs hele skalaen. Dårligste poengsum kom fra NRK mannen Svein Erik Børja som hadde låta på sisteplass, mens orkesterleder og komponist Kjell Karlsen hadde den på en andreplass.  Dermed ville det seg ikke for Stein Ingebrigtsen denne gangen heller. Men selv om han trappet ned, så skulle han gjøre ytterligere et forsøk i Melodi Grand Prix, med et heller ydmykende resultat. (Les mer om hans sjuende og siste deltagelse med «Uflaks» fra 1982 ved å bla deg nedover i menyen til høyre.) For Petter Hurlen var dette bare starten, året etter skulle han komme sterkt tilbake. 
                                                          5.plass  43 poeng