onsdag 13. desember 2017

Melodi Grand Prix 2009: "Like an Angel" Julius Winger

Det var åtte år siden sist en ung mann sang om engler i Melodi Grand Prix, så nå var det på tide. Det var rekordlave 350 bidrag å plukke fra, men det virket ikke slik, for det var mange gode låter blant de 21 som var plukket ut. Og det var en fin blanding av kjente og nye, både blant artister og låtskrivere. Julius Winger var et nytt, musikalsk bekjentskap for de aller fleste: Han var 39 år da finalen gikk av stabelen, og slett ingen ungfole i startfeltet. Han er utdannet spesialpedagog og jobbet i skolen, der han også fikk brukt sin musikalitet. han hadde låtskriving og artisteri som en hobby, og debuterte på plate i 2005. han kategoriserer sin musikk til visesjangeren. I 2009 hadde han fått med seg sin kollega fra SFO-jobben på Møllergata skole, Ole Jørgen Olsen til å skrive. han hadde vunnet Melodi Grand prix i 2001 med Halldor Lægreid. Håpet var en ny seier. Men det skulle ikke bli så lett. "Like an Angel" deltok under delfinalen i Bodø som start nummer sek av sju. Etter han skulle storfavoritten Tone Damli ha sin Grand Prix debut med "Butterflies". Så gikkd et somd et måtte gå. TV debutanten Julius Winger tapte stort mot en langt yngre men tilsvarende mer TV-vennlig artist med en langt sterkere låt. Da alle seerstemmer var talt opp, var "Like an Angel" et av to bidrag som ble slått ut i første runde. Julius Winger virket ikke helt stø i vokalen på versene. Og det hele ble litt flatt. Mulig en mer rutinert sanger hadde løftet låta til finalen?
                                                         Delfinale 2 - Uplassert


lørdag 9. desember 2017

Melodi Grand Prix 1984: "La musikken leve." Nick Borgen

I 1984 ble det satt en solid rekord i Melodi Grand Prix, det om inn hele 950 bidrag, og to av dem var komponert av Nick Borgen med tekst av Eva Jansen. «La musikken leve» valgte han å fremføre selv. Dette var Grand Prix debut for både han og Eva Jansen. Nick Borgen ble født i Andenes i Nordland i 1952, og flyttet til Sverige i 1969. Han drev med musikk og så større muligheter i Sverige enn her. Gjennombruddet kom da han vant en talentkonkurranse i Sverige i 1971 og fikk spille på Gröna Lund. Han turnerte med ulike danseband i Sverige frem til 1981, og spilte inn flere plater. Fra 1981 konsentrerte han seg nesten utelukkende om å være komponist, og skrev bl. A. «Det er lov å være blid» for Jens Book- Jenssen. Han var siden med i flere utgaver av den svenske Melodifestivalen og var nær ved å vinne med låta «We are all the winners» i 1993. Han tok senere tilleggsutdanning og jobber som lærer. «La musikken leve» var en gladlåt som raskt ble en outsider i startfeltet, enkelte tippen den helt i toppen, i en avstemning som ble utrolig spennende. De fem aldersbestemte juryene fulgte poengsystemet som var i de internasjonale finalene der 12 poeng var beste og ett poeng laveste. Låta var på tredjeplass hos andre jurygruppe, men fikk ikke nok poeng til å være med helt i toppen. Da siste jurygruppe ga låta 10 poeng, ble det ikke nok til en topp tre plassering.  Nick Borgen og Eva Jansen skulle komme sterkere tilbake i senere finaler. 

                                                         5.plass    35 poeng

torsdag 7. desember 2017

Melodi Grand Prix 2010: "The Touch" Maria Arredondo

Rekorden fra 1984 ble endelig slått og den magiske grensen på over 1000 innsendte bidrag ble nådd for første gang i finalen i Melodi Grand Prix 2010. Selvsagt hjalp det at Alexander Rybak vant året før og finalen dermed skulle arrangeres i Norge. Etter 15 års pause, gjorde Rolf Løvland comeback i Melodi Grand Prix som komponist og tekstforfatter til "The Touch". Han fikk med sitt niende bidrag, og bare komponisten Ivar Børsum har fått med flere gjennom tidene. Rolf Løvland hadde fire norske og to internasjonale seiere i Melodi Grand Prix. Derfor var hans bidrag selvsagt storfavoritt. Flere toppartister deltok i finalen, og blant komponister og tekstforfattere bak de 21 bidragene som var plukket ut, fantes det flere navn i den øverste divisjonen så konkurransen var beinhard, kanskje den hardeste gjennom Grand Prix historien. Rolf Løvland var den komponisten med flest internasjonale meritter i startfeltet. Han hadde fått sitt gedigne, internasjonale gjennombrudd med "You Raise me Up"  og skrevet låt for selveste Barbra Streisand.  Og som vanlig når Rolf Løvland leverte bidrag til Grand Prix, kunne han velge på øverste hylle blant artister - denne gangen ble det Maria Arredondo. Hun hadde slått igjennom med et brak som 14 åring, og året etter ble hun en av plateselskapet Universals norske hovedsatsinger og man så for seg en stor, internasjonal karriere for den unge jenta fra Vennesla. Hun fikk de beste låtskriverne og produsentene og allerede med debutlåta  "Can Let Go" kom gjennombruddet. I 2004 kom låta "Mad Summer" ut, og den ble sommerens store hit, og er fremdeles en gjenganger på radioenes spillelister.  Det store, internasjonale gjennombruddet uteble, Maria Arredondo vokste opp og ville velge annerledes. Hun spilte hovedrollen som Maria i "Sound of Muisc" på Edderkoppen i Oslo i 2008, og det ble hennes gjennombrudd som voksen artist. Siden har hun gått sine egne veier og spilt inn en vid katalog av låter. Hennes nydelige versjon av "Himmel på Jord" er blitt en klassiker, aller mest i forbindelse med julehøytiden. Men tilbake til 2010. Kombinasjonen Løvland/Arredondo ble straks forhåndsfavoritter, og en seier var ikke utelukket. De to sørlendingene forventet nok mange stemmer derfra. Og det begynte bra. "The Touch" startet som nummer fem i andre delfinale - delfinalen som var den desidert sterkeste.  "The Touch" er en vakker ballade som passer Maria Arrredondos stemme godt, og Løvland ga den et fint orkesterarrangement. Det funket og startfeltets eneste ballade ble en av to låter som gikk rett videre fra delfinalen i Skien til den store finalen i Oslo Spektrum. Og optimismen økte - skulle Rolf løvland bli den første opphavsmann i historien som fikk sin femte seier i Melodi Grand Prix? I finalen ble konkurransen desto hardere. "The Touch" var ikke den eneste balladen blant de ti i startfeltet, og flere av låtene ble hits i etterkant. Overraskende nok nådde ikke Maria Arredondo gullfinalen og fikk ikke sjansen til å være med i kampen om å få representere Norge på hjemmebane. "The Touch" druknet nok litt da den startet etter fjortisfavoritten og Idoldeltageren Bjørn Johan Muri med den knallsterke "Yes Man" som ble en monsterhit. (Se tidligere blogginnlegg om denne låta, bla deg frem i menyen til høyre.) Og ikke lenge etterpå startet Didrik Solli- Tangen... Nå venter vi bare på at Rolf Løvland skal levere sitt tiende Grand Prix bidrag, og håpe på å se Maria Arredondo delta igjen.


mandag 4. desember 2017

Melodi Grand Prix 1960: "Månen tur- retur" Jens Book- Jenssen

Det aller første bidraget som ble presentert i noen norsk Grand Prix finale ble fremført av Jens Book- Jenssen og Willy Andresens orkester. Programmet gikk i opptak og ble sendt torsdag 4. februar 1960, klokken 19.30. Av 303 innsendte bidrag ble 11 plukket ut til å delta. Disse ble alle presentert i denne radiosendte semifinalen, der seks sanger skulle plukkes ut, få nye vokalister og så presenteres med Kringkastingsorkesteret i både fjernsyn og radio fra NRKs Store Studio. I semifinalen ble låta "Månen tur- retur" trukket ut til å åpne programmet som ble ledet av Erik Diesen. Jens Book- Jenssen sang dette og tre andre bidrag i denne semifinalen. Den ble kun ble sendt i radio og ikke er bevart i NRKs arkiver. Bidraget var skrevet av Kristian Hauger med tekst av Gunnar Kaspersen.  Sistnevnte var ettertraktet tekstforfatter  og skrev tester til slagere og revyer. Kristian Hauger var født i 1905 og hadde debutert alt på 1920-tallet. Han skrev hundrevis slagere som ble spilt inn på plate, oftest med Jens Book- Jenssen. Kristian hauger skrev også lette toner for orkester.  Han var også arrangør, dirigent og orkesterleder på utallige plateinnspillinger, i radio og på teaterscenen. Kristian Hauger var Norges mest kjente og produktive slagerkomponist på 30, 40- og 50- tallet. I semifinalen ga ti jurymedlemmer hvert bidrag poeng på skalaen ti til ett poeng. Poengene i semifinalen ble lest opp samlet av programlederen, så detaljene er ikke kjent. "Månen tur- retur" åpnet alt, men ble også den første låta som kom aller sist.  Men hverken Kristian Hauger, Gunnar Kaspersen eller Jens Book- Jenssen hang med hodet av den grunn. Alle tre skulle forsøke seg igjen, Kristian Hauger hele fem ganger til. "Månen tur/retur" ble aldri spilt inn på plate.
                                                      Semifinale: 11. plass 17 poeng.

søndag 3. desember 2017

Melodi Grand Prix 1981: "Det er vår tur nå" Tramteatret

Ti komponister var invitert av NRK til å levere hvert sitt bidrag til Melodi Grand Prix 1981. Og Arne Garvang fra Tramteatret var en av dem. Tramteatret ble startet av Liv Aakvik i 1976, basert på Studentteatret som holdt til på Chateau Neuf i Oslo. Liv Aakvik ville lage en teatergruppe som skulle spille  politisk teater og bruke musikk og revy som sjanger. De skiftet ofte besetning, til de fikk sitt nasjonale gjennombrudd med NRK-serien om Pelle Parafins Bøljeband og "Serum- Serum!" Gjennom serien fikk de flere låter inn på både hitlister og ble ofte spilt i radio. Og det ble selvsagt et godt platesalg av det. Dermed ble denne radikale teatergruppa plutselig en del av det kommersielle popsirkuset, og da det takket ja til Grand Prix mente mange at deres troverdighet var blåst bort for alltid. Men det skjedde ikke. Tramteatret ble bare mer populære og nådde på den måten stadig flere med sine skråblikk på det norske samfunnet. Arne Garvang var den som skrev de fleste av Tramteatrets sanger, og det var han som var invitert som komponist. Mens Terje Nordby var tekstforfatter sammen med Liv Aakvik. Terje Nordby var Tramteatrets "husskribent."  Tramteatret besto i 1981 av ni medlemmer. Da Melodi Grand Prix har satt en grense på maksimalt seks deltagere på scenen i et bidrag, måtte det velges. Og dermed ble det hovedsaklig de som utgjorde "Pelle Parafins Bøljeband" fra Tv-serien som ble med på scenen. Hovedvokalist var Kine Hellebust, som hadde blitt kjent som skurken Randi i TV-serien. Hun fikk selskap av en svært alvorstynget Marianne Krogness på vokal, mens Arne Garvang spilte gitar og koret, Billy Johansson spilte bass, Anders Rogg var med på vokal og tangenter mens Carsten Loly trakterte slagverket. (Han skulle forøvrig gjøre et ganske underlig Grand Prix stunt noen år senere. Mer om dette i en senere blogg.) Tramteatrets politiske engasjement kom selvsagt frem i teksten. Melodien var overraskende kommersiell med et sterkt refreng, og med Kine Hellebusts unike stemme i front, ble dette en ganske god poplåt. Egil Monn- Iversen hadde pakket låta inn i et helt riktig orkesterarrangement, som løftet  og drev den fremover. "Det er vår tur nå" fikk kommersiell suksess, og det ble tre uker på Norsktoppen av det. (Der overtok den for "Her kommer Pelle Parafins Bøljeband" som lå på Norsktoppen i fem uker hvorav to uker på førsteplass.)
Tramteatret ble tidene første teatergruppe til å delta i Melodi Grand Prix. På forhånd anså pressen dem som outsidere som kunne overraske ved å vinne, mye av dette skyldtes låtas svært allsangvennlige refreng og den store populariteten gruppa nøt, spesielt blant norske tenåringer. Men nå var det slik at det var fagjury og ikke TVseerne som fikk bestemme utfallet av finalen. Dette var siste året med ren fagjury. De ni medlemmene av fagjuryen rangerte de ti låtene i finalen på en skala fra ti til ett poeng. Juryen besto av ni fagfolk, artister, komponister og musikkjournalister med forskjellig musikalsk ståsted. Blant dem var fire tidligere vinnere av Melodi Grand Prix. Det ble en god start for Tramteatret, for det førstejurymedlemmet, komponisten Åsmund Feidje slo til med full pott og ti poeng, og høye poengsummer fra de neste dommerne gjorde sitt til at Tramteatret var med i racet om seieren. Når jurymedlem Sigurd Jansen midtveis ga full pott, ble det ekstra spennende. Men det holdt ikke helt inn, og når siste runde med poeng skulle deles ut - var det kamp om den beste plasseringen fra to til fire som gjaldt. Dessverre ble det ikke nok poeng til å komme seg inn blant de tre beste låtene. Og de ble selvsagt de moralske vinnerne hos norske ungdommer.
                                                     4.plass    59 poeng

lørdag 2. desember 2017

Melodi Grand Prix 2005: "Can You Hear Me?" Seppo (Tor Endresen & Are Selheim.)

Tor Endresen deltok i Melodi Grand Prix for tiende gang, og valgte å ta med seg Are Selheim opp på scenen. Han hadde også skrevet teksten til bidraget, mens Tor Endresen selv sto for melodien. Det var femte gang Are Selheim fikk med et bidrag i Melodi Grand Prix. Hans beste plassering til da var en andreplass. Are Selheim er i likhet med Tor  Endresen fra Bergen og de to hadde allerede samarbeidet mye, men ikke i Melodi Grand Prix- før nå. Med en sang med et alvorlig innhold. Den handlet om ofrene for Tsunamien som hadde rammet Sørøst Asia julen 2004. Tor Endresen var en av åtte komponister NRK inviterte til å levere bidrag. Han kunne selv velge tekstforfatter og artist. Han tok som nevnt med seg Are Selhiem opp på scenen i Oslo Spektrum der han spilte flygel mens Tor Endresen sto for vokalen, og de ga seg selv navnet Seppo. De trakk start nummer sju, rett før storfavorittene Wig Wam. "Can You Hear Me?" var en stillferdig ballade, med et forsiktig orkesterarrangement som løftet frem Tor Endresens enorme stemmeprakt. Dessverre druknet låta helt i Wig Wams fest av et bidrag. (Mer om dette i et senere blogginnlegg.) Og når veteranen Jahn Teigen i tillegg gjorde Grand Prix comeback med en powerballade, var det ikke plass til Seppo i gullfinalen. Den gikk ikke videre etter første runde. For Tor Endresen ble dette et nederlag som sved. De sju siste gangene han hadde deltatt i Melodi Grand Prix hadde han alltid plassert seg blant topp tre, en bragd ingen har klart verken før eller etter.  Han søkte revansj allerede året etter, og Are Selheim skulle også gjøre nye forsøk.

                                                                     Uplassert

fredag 1. desember 2017

Melodi Grand Prix 1964: "En god gammel firkantet vals" Wenche Myhre/Elisabeth Granneman

Da man kunngjorde de fem opphavsmennene som sto bak de fem bidragene som var plukket ut til finalen i Melodi Grand Prix 1964, var overraskelsen stor. Av flere grunner. En av dem var at ingen trodde to «revyfolk» hadde noen interesse av å være med på dette. (Det var slik at ingen opphavsmenn ble kunngjort før etter at alle bidragene var fremført, så hemmelig var det på denne tiden. Ingen i juryen skulle bli tatt i å favorisere noen. Derav hemmelighetskremmeriet.) Revyteaterdirektøren Einar Schanke hadde komponert melodien og hans «parhest» Alfred Næss skrev teksten. For øvrig ble sistnevnte første finnmarking som fikk med bidrag i Melodi Grand Prix. Han var født i Vardø i 1927. han kom til Oslo som student og ble en nestor i Oslos studentrevyer. Revytekstene tok mer tid enn studiene, men det gjorde ingenting, han ble raskt oppdaget og kunne leve av å skrive tekster og var aktiv helt til han døde på sin 70 års dag 30. november 1997. Alfred Næss debuterte profesjonelt i 1957 som tekstforfatter i revyen «Ferske Fjes» som han og Einar Schanke leide seg inn på Det Norske Teatret for å sette opp. (Den gangen lå teatret i Stortingsgata, nå er det Christiania Teater som har sin scene der)  Alfred Næss fulgte Schanke til ABC-teatret, og jobbet parallelt med Dizzie Tunes på Chat Noir. Han skrev ikke bare tekster til sanger – han hadde også stor suksess med sketsjer og monologer. Bl.a. skrev han den klassiske monologen om «Stælken Gundersen» for Hege Schøyen. Av revysanger som ble gitt ut på plate, skrev han tekster til «Apekattene» for The Monn Keys. Av andre revytekster han skrev som ble gitt ut på plate, er «På Enerhaugen» med Arvid Nilssen. Hans mest kjente poplåt er teksten til Wenche Myhres hit «Vinter og sne» som var VM-sangen til Ski-VM i Oslo i 1966.
Einar Schanke var revydirektør og komponist men hadde ikke popsanger som spesialitet. Og «En god, gammel firkantet vals» hadde nok vært mer egnet for revyscenen. Noen poplåt som tok tidens trend på pulsen var den definitivt ikke. Revypreget ble forstørret ved at datidens fremste revydiva – Elisabeth Granneman sang låta med Kringkastingsorkesteret og dermed ville være den som fikk representere Norge i den internasjonale finalen i København om melodien vant. Wenche Myhre sang med Jørg Petter Røeds kvartett. Finalen i 1964 ble tatt opp på forhånd og sendt i TV så sent som kl. 22 på kvelden en lørdag. Få hadde TV på denne tiden, og enda færre så på så sent på kvelden – og da finalen ikke ble sendt i radio, fikk få høre sangene. Men det hindret ikke flere av dem å bli slagere. Finalen er ikke bevart i NRKs arkiver, men flere av sangene ble spilt inn på plate.

Juryen var satt sammen av fem musikkjournalister fra Oslo, som var til stede i studio sammen med sine koner, sistnevnte var «folkets røst». Alle stemte anonymt og ble i stedet tildelt hver sin bokstav fra a-j, slik at ingen visse hvilken dommer som skjulte seg bak hver bokstav. Hver dommer kunne gi hver melodi fra ett til ti poeng. Så maksimal poengsum var 100, og minstesum var 10. Og for «En god gammel firkantet vals» startet det overraskende bra. De to første dommerne slo til med toppscore og bragte «En god, gammel firkantet vals» rett til topps. Og der lå den lenge i en av tidenes mest spennende avstemninger. Bare en gang var en annen låt oppe og ledet, ellers var det svært tett mellom fire av de fem bidragene. «En god, gammel firkantet vals» fikk et lite forsprang men før siste jurymedlem skulle avgi sine stemmer, var dette nesten spist opp. Det var åtte poeng som skilte tre av låtene, så de kunne alle vinne. Andreplassen lå to poeng bak. Og tok siste stikk. Arne Bendiksens «Spiral» - som ikke hadde vært oppe i ledelsen i det hele tatt, tok siste stikk og snøt Elisabeth Granneman for en seier. (Du kan lese mer om «Spiral» i et tidligere blogginnlegg, bla deg ned i menyen til høyre.) Ett usselt poeng manglet «En god gammel firkantet vals» for å vinne. Kanskje nederlaget ble ekstra forsmedelig med så små marginer for Næss og Schanke, for de deltok ikke i Melodi Grand Prix igjen. Det kom Elisabeth Granneman til å gjøre, mens for Wenche Myhre ble dette bare en spe begynnelse på en eventyrlig karriere.
                                                 2. plass      60 poeng


I klippet under kan du høre et lite utdrag av "En god gammel firkanten vals". Spol frem til 1'27"