Melodi Grand Prix 1978: "Spillemann" New Jordal Swingers

Ny rekord ble satt og hele 650 sanger kom inn til Melodi Grand Prix. Det kan virke noe søkt da Norge hadde hatt svært labre resultater i de fire, internasjonale finalene forut for denne. Men i 1978 så man den fulle effekten av ABBAs gjennombrudd da de vant i 1974, og Brotherhood of Mans eventyrlige salg av sin vinnermelodi fra 1976 inspirerte nok også. I tillegg hadde flere artister fått internasjonal suksess og finalen skulle avholdes i Paris, dit det var bebudet superstjerner i finalen både på låtskriver og artistsiden. Så det var nok det som trakk opp. Og NRK toppet laget med både etablerte artister og noen nykommere som var i vinden. For første gang var rockeband med som deltagere i finalen og ikke bare som backingorkester. New Jordal Swingers var Norges mest kjente og mestselgende popband, og hadde en klar strategi bak sin deltagelse. De skulle vinne og bli verdensstjerner, slik ABBA hadde fått til. Året før var New Jordal Swingers bidrag blitt refusert. Da det viste seg å være låta «Rock Machine» som ble en internasjonal hit, ble det debatt. Publikum mente NRK ikke tillot rockegrupper å delta fordi det var for upraktisk og dyrt å sende en gruppe til en internasjonal finale. Og New Jordals Swingers enorme fanskare i Norge var ingen man kimset av når de først mobiliserte. Så da det var klart at gruppas låtskriver,  Eigil Berg og Ivar Hovden, hadde fått med en låt til finalen, ble ikke gruppa oversett. New Jordal Swingers trakk til alt overmål start nummer en, og ble dermed historiens første rockegruppe i en norsk Melodi Grand Prix finale. (Grupper hadde stilt før, men da som rene vokalgrupper. Popol Ace ble bare akkreditert som backingband de gangene de stilte opp sammen med Jahn Teigen.) New Jordal Swingers var selvsagte favoritter i finalen og hadde startfeltets soleklart sterkeste låt. Og publikum så frem mot at NRKs lokale folkejuryer skulle feie all konkurranse til side, sikre NJS en finalebillett til Paris og derfra skulle verden erobres. Men så fant NRK ut at fagjury var det store.  (Alle de andre europeiske kringkastingsselskapene som arrangerte nasjonale finaler hadde for lengst forlatt fagjury som eneste juryordning.) Etter svært dårlige resultater i den internasjonale finalene fra 1974 til 1977 – i finaler der det norske folk selv fikk bestemme hvem som skulle sendes, kunne ikke dette lenger overlates folkedypet. Her måtte det eksperter til. I alt ni stykker, blant dem popartister, jazzsangere og musikkjournalister. Og i denne finalen var det bakvendt, her skulle favoritten få ett poeng mens den låta juryen likte dårligst, fikk åtte. Grand Prix veteran og tidligere deltager Ellen Nikolaysen, vår internasjonalt anerkjente jazzsanger Laila Dalseth og hennes jazzkollega – pianisten Einar «Pastor’n» Iversen så ikke det kommersielle vinnerpotensialet i «Spillemann» og hadde den på sisteplass. Ellers ble det for mange midt på plasseringer fra de øvrige dommerne og fans og seerne var i harnisk. Hvordan kunne NRK forbigå denne låta med en gruppe som alt var i ferd med å slå igjennom i utlandet? Gikk NRK bevist inn for å tape? Trøsten for fansen var at låta de såkalte ekspertene hadde valgt ut som den med mest slagkraft internasjonalt, fikk null poeng i finalen og ble tidenes mest berømte nederlag og NRK ble latterliggjort foran hele Europa. «Spillemann» dundret rett inn på Norsktoppen og fikk seks førsteplasser og to andreplasser. Da kunne en låt bare ligge på lista i maks åtte uker. Singelen solgte bra, LP-en med innspillingen av låta enda bedre. Og den kom i engelsk versjon og ble NRKs bidrag til Europatoppen sommeren 1978, der den nesten vant. Nå ventet fansen bare på Melodi Grand Prix 1979 der de håpet av NJS ville komme med, for låtskriver Eigil Berg hadde bebudet at de skulle ikke gi seg – de skulle sende inn sang også året etter. For da ville vel folket selv få bestemme etter fadesen med fagjuryens valg i 1978?  Den gang ei. Null poeng i Paris hjalp ikke. NRK skulle følge samme oppskrift også da, ha med en fagjury og på nytt refusere New Jordal Swingers fra finalen – med en låt som ble årets største hit her hjemme. (Mer om dette i en senere blogg.)

                                                       6.plass     50 poeng

Melodi Grand Prix 1991: Alternativ finale. "Du kan godt få lov". Mari Maurstad

I 1991 avlyste NRK Melodi Grand Prix finalen fordi de mente bidragene var for dårlige. De avlyste en knapp måned før finalen skulle ha gått av stabelen. Det var rekordlave 140 innsendte bidrag. TV3 med Robert Aschberg kastet seg rundt og plukket ut noen av de refuserte bidragene og arrangerte en egen, uoffisiell finale. De prøvde å vise muskler og mente de kunne sende vinnerbidraget, men TV3 var ikke medlem av EBU slik man må for å kunne delta i Melodi Grand Prix og Eurovision Song Contest. Men likefullt, de tok seg bryet og hadde to norsk/svenske fagjuryer i studio - som bl.a. besto av Robert Aschbergs daværende makker i hans show på TV3, Elisabeth Granneman, og andre Grand Prix veteraner som Arne Bendiksen, Grynet Molvig og Bettan i den norske juryen, og Bert Karlsson og medlemmer av The Herreys var noen av medlemmene i den svenske. Av de åtte bidragene som Arne Bendiksen og Phillip Kruse hadde plukket ut, var "Du kan godt få lov" var komponert av Atle Bakken. Han debuterte som Melodi Grand Prix komponist i 1982 og hadde også levert bidrag i 1986, uten å gå til topps. Nå var han refusert, men plukket ut til å være med i den alternative finalen. Atle Bakken var en svært ettertraktet keyboardist i ulike band, samtidig som han komponerte poplåter. Som 19 åring, i 1980 ble Sandefjordgutten lagt merke til etter å ha deltatt på et jazzsymposium i Søgne i Vest- Agder der norsk jazzelite deltok. Fra da av var musikken hans levebrød. Han startet tidlig sitt samarbeid med artisten Alex og skrev to av hennes Melodi Grand Prix bidrag. (Mer om dette i senere blogger.) Tekstforfatteren til "Du kan godt få lov" var skuespilleren Trond Brænne. Han skrev sangtekster ved siden av skuespillerjobben. Han skrev tekster til både barnesanger og poplåter, og hadde nettopp startet sitt samarbeid med Maj- Britt Andersen. Han debuterte i Melodi Grand Prix i 1982, da også som tekstforfatter for Atle Bakkens bidrag.

Skuespilleren Mari Maurstad fusket litt i popfaget innimellom skuespillerjobbene. Hun var 34 år i 1991 og allerede etablert som en av våre fremste scenekunstnere. Hun hadde også spilt i flere musikaler. Nå stilte hun opp i den alternative Melodi Grand Prix finalen som dets sterkeste og mest etablerte artistnavn. Men det hjalp ikke stort. De to fagjuryene delte ut hver sine poeng fra ett til åtte poeng. Mari Maurstad fikk tre poeng fra begge juryene. Komponist Atle Bakken gjorde seg ferdig med Melodi Grand Prix etter dette, mens Trond Brænne skulle delta flere ganger som tekstforfatter. Mari Maurstad har ikke dukket opp i Melodi Grand Prix siden.
Du ser bidraget ved å spole deg frem til 1'55. 

                                                     6.plass      6 poeng                                             

Melodi Grand Prix 1982: "Kom heim." Bo

I 1982 debuterte Rolf Løvland i Melodi Grand Prix. Hans bidrag ble plukket ut blant 403 innsendte bidrag, som ett av fire. (De øvrige bidragene kom inn via invitasjon fra NRK.)  Rolf Løvland var forholdsvis ukjent i norsk popmusikkliv men hadde klare ambisjoner om å slå igjennom internasjonalt som låtskriver. Og det skulle han lykkes med noen år senere. Men i 1982 hadde han ikke nådd helt dit ennå. Han hadde sett hvordan bl.a. Bjørn Ulvæus og Benny Andersson hadde lykkes som popkomponister, og han ønsket å nå like langt. Fremdeles var den internasjonale Melodi Grand Prix finalen veien å gå for et internasjonalt gjennombrudd som låtskriver. Og i 1982 tok han første forsiktige steg på veien. Rolf Løvland var 27 år og nettopp ferdig med musikkstudiene i Kristiansand og i Oslo. Hans interesse for musikk ble vakt da han var en del av gospelmiljøet i hjembyen Kristiansand. Mens han studerte, ga han ut LP-platen "En dag" sammen med en kollega fra Gospelmiljøet, Kjell Fjalsett. Plata inneholdt Løvlands komposisjoner med Fjalsett på vokal. Videre samarbeidet han med Terje Formoe - som også bodde i Kristiansand og også debuterte i Melodi Grand Prix -  som tekstforfatter for "Kom Heim". "Kom Heim" var den første teksten på nynorsk i konkurransen på flere år, og dermed måtte de finne en vokalist som kunne beherske det uanstrengt. Valget falt på sangerinnen Bodil Norunn Nilsen fra Haramsøy på Sunnmøre hadde de rette kvalitetene. Det skulle vise seg å stemme. Hun sang denne jazzinspirerte balladen med gode fraseringer, i tillegg til å beherske den nynorske teksten uanstrengt. Bo markerte seg ved å vinne konkurransen Talent 81, og var i Melodi Grand Prix eneste debutant i et startfelt preget av Norges ypperste artistelite. Bos stillferdige, «West Coast Jazz» inspirerte ballade vakte oppsikt i fagmiljøene. Bo var sikker og avslappet og sangen fløt fint av gårde. I fagmiljøene var denne sangen holdt som en av favorittene og var en ganske utypisk Melodi Grand Prix sang. Pål Thowsen forsterket Kringlastingsorkesteret som perkusjonist i dette bidraget, nettopp fordi hans erfaring fra akkurat denne typen musikksjanger var verdifull for sounden på låta. Og man tenkte internasjonalt og Pål Thowsen var et kjent navn ute i den internasjonale musikkindustrien. Rolf Løvland valgte selv å arrangere melodien, og arrangementet smøg seg nydelig rundt Bos kraftfulle stemme. Dessverre for Bo og Løvland var det ingen fagjury dette året. De 11 jurygruppene rundt om i Norge hadde ikke låta på topp. Den fikk bunnplassering av to juryer, og det beste resultatet var fra juryen i Bergen som hadde «Kom heim» på en tredjeplass. Ikke en gang fra Kristiansand, hjembyen til de to opphavsmennene, vanket det mer enn to poeng.  Bo startet helt sist i feltet, og juryen var kanskje blitt litt mette. Sett med dagens øyne er nok «Kom heim» en poplåt som hadde kledd å delta senere på åttitallet da West Coast popen for alvor etablerte seg som sjanger i Norden med grupper som Mezzoforte og Lava. «Kom heim» traff ikke tidsånden – men er en liten perle av en melodi som er ganske tidløs og har holdt seg godt. For Rolf Løvland skulle dette bare være starten på en lang rekke deltagelser i Melodi Grand Prix. og en stor, internasjonal karriere. Terje Formoe skulle også levere flere bidrag. Men for Bo er det blitt med dette ene. «Kom Heim» kom ut på singel med Bos vokal på A-siden mens det på B-siden var en instrumentalversjon med Fred Nøddelund på flygelhorn og Halldor Krogh på fløyte. I 1983 kom Bo med LP-en «Songar om kjærleik» der Norges fremste låtskrivere leverte bidrag. Siden dukket hun opp i Forente Artister og «Sammen for livet». Siden ble det stille. Bo har senere syslet med musikk på hobbybasis hjemme på Haramsøy. 

                                                   8.plass   46 poeng

GP 2011

Melodi Grand Prix 2007: "Love on the Dancefloor". Torhild Sivertsen & The Funky Family

Av 464 innsendte bidrag kom 18 låter med til Melodi Grand Prix 2007. Det var tre delfinaler, og i den aller første var det "Love on the Dancefloor" som åpnet ballet. Torhild Sivertsen hadde vært ønsket til Melodi Grand Prix gjennom hele åttitallet da hun slo igjennom med et brak med bandet "Tomboy". De var rene hitmaskiner og preget norsk popmusikk med god kvalitetspop fra 1983 til 1991. Men Tomboy svarte bastant nei, de ville ikke på noe vis assosieres med Melodi Grand Prix. Etter en intens periode med et stort antall konserter, ble Tomboy opplest i 1991. Da hadde de solgt masse plater og fått internasjonal anerkjennelse. Gjennombruddslåta "People Get Moving" ble mye spilt på MTVs internasjonale TV kanaler og debutalbumet "Back to the Beat" solgte i over 40.000 eksemplarer. Torhild Sivertsen ble i 1992 vokalist med Notodden Blues Band, så tok hun seg en lang pause fra musikken. Det vil si, hun syslet med musikk hele tiden, men tok en pause fra media.Men så gjorde hun comeback som soloartist ble programleder på TV og gjorde musikalske show på Edderkoppen Teater i Oslo. Og endelig fikk NRK henne med i Melodi Grand Prix. Hun stilte som vokalist med backingbandet The Funky Family. Låta  "Love on the Dancefloor" er skrevet av brødrene Toiwo og Kehinde Karlsen fra Vevelstad i Nordland. De er to svært allsidige musikere låtskrivere og produsenter av musikk for andre og stilte som backingartister for Torhild Sivertsen på scenen under finalen.
"Love on the Dancefloor" var en vitaminbombe av en poplåt og slo an umiddelbart. Låta fikk nok seerstemmer til å gå rett til finalen i Oslo Spektrum. Der fikk den startnummer fem, midt i. Dessverre fikk ikke låta nok stemmer til å gå videre til Gullfinalen, men låta ble en moderat hit og markerte et comeback for Torhild Sivertsen.
Her kan du høre låta

Melodi Grand Prix 2011: "Daisy." Use Me

Av de 700 sangene som kom inn til finalen i 2011, ble "Daisy" valgt ut til å konkurrere. Låta startet i den første semifinalen. Melodi og tekst er av Jim Andre Bergsted, som med sine 19 år var den yngste opphavsmannen i startfeltet. Han er fra Moss og er aktiv som låtskriver, vokalist og gitarist i Use Me. Bandet startet i 2005. De vant en demo konkurranse i 2009 og ble dermed lagt merke til i bransjen. I januar 2011 kom deres debutalbum "A Little Romantic" ut, etter at bandet hadde fått kontrakt med Universal. Dermed var Melodi Grand Prix et bra sted å få TV-tid og oppmerksomhet rundt debutalbumet. "Daisy" tok seg videre til andre sjansen. De kom seg videre til andre runde, men ble slått ut av dansebandet Sie Gubba. Dermed ble det ingen internasjonal eksponering for gutta fra Østfold i den omgangen. Jim Andre Bergsted og de andre gutta i Use Me spiller fortsatt sammen. Jim Andrè Bergstad debuterte som soloartist med singelen "Reality" i 2015. Han fulgte opp med singelen "Mental Lover". Han er også med i duoen Cars & Calories sammen med bandkompisen fra Use Me Michael Markussen. 

                                                   

Melodi Grand Prix 1971: "Fjell-låt". Jan Høiland

Tolv sanger var plukket ut til å være med i Melodi Grand Prix 1971. En av dem var "Fjell-låt" med tekst og melodi av Frode Færøyvik. Dette bidraget ble plukket ut til å være et av de seks som fikk plass  i finalen, utvalgt blant 140 innsendte bidrag. De seks øvrige bidragene var levert av komponister invitert av NRK. Jan Høiland deltok i sin sjette Melodi Grand Prix finale, og ble med det den artisten som hadde deltatt i flest finaler totalt. Den rekorden ble tangert av Kirsti Sparboe i 1974. (Mer om det i en senere blogg.) Opphavsmannen Frode Færøyvik jobbet som geolog, var fagjournalist og komponerte musikk på si. Hans arbeidsfelt var boring i fjell, kanskje det inspirerte den lyriske teksten?  "Fjell-låt" (med bindestrek av en eller annen uklar grunn) var en typisk Grand Prix ballade. Den startet spennende men ble svært kjedelig etterhvert. Det var Egil- Monn Iversens mesterlige orkesterarrangement og Jan Høilands store stemme og evne til formidling som løftet denne låta til å bli litt mer enn bare et gjesp. Og sangen fikk ikke det beste utgangspunktet heller, den startet etter en som var storfavoritt, og foran en annen som ble fremført av Anita Hegerland som var enormt populær akkurat da. (Les mer om hennes bidrag i en tidligere blogg, du finner den i menyen til høyre.) "Fjell-låt" ble fort glemt av de 14 jurymedlemmene som kunne gi hver melodi poeng fra ett til fem.  "Fjell-låt" fikk stort sett toere og treere. Låta ble fort glemt og heller aldri spilt inn på plate. For Frode Færøyvik ble det med dette ene forsøket i Melodi Grand Prix. Jan Høiland fikk heller ikke denne gangen representere Norge i den internasjonale finalen. Men han ga ikke opp så lett.

                                                           6. plass      38 poeng