Melodi Grand Prix 1992: "Visjoner". Merethe Trøan

Etter avlysningen av finalen året før, skulle NRK ta igjen det tapte og dundret til med en diger finale i Oslo Spektrum, som da var helt ny. Fire artister var på forhånd invitert til å sende inn bidrag, mens rundt 400 andre opphavsmenn og kvinner sendte inn sine i kamp om de seks siste finaleplassene. Av disse ble "Visjoner" plukket ut. Eva Jansen sto bak teksten til bidraget, mens Robert Morley sto bak melodien. Og dette "radarparet" hadde radar for hitlåter. De hadde tidligere levert "Cafè Le Swing" som Tor Endresen sang i finalen to år tidligere. (Les om "Cafè le Swing" i et annet blogginnlegg, du finner det hvis du scroller i menyen til høyre.Låta er en av de aller største Melodi Grand Prix hitsene gjennom alle tider.I hvert fall blant låtene som aldri vant.) Jansen og Morley hadde sørget for at Tor Endresen fikk sitt store gjennombrudd, og ønsket at han skulle synge "Visjoner". Men han hadde fått med sitt eget bidrag i finalen og skulle for første gang også delta som komponist. Han prioriterte derfor sin egen sang "Radio Luxemburg" - som han hadde skrevet i tospann med Rolf Løvland. Det skulle vise seg at han valgte feil låt.  Også Øystein Wiik og en da ganske ung, kommende klassisk sangerinne prøvde seg på "Visjoner" men fikk det ikke helt til. Men Merethe Trøan klarte sangen med brilijans.
For Robert Morleys del var det tredje gang han fikk med et bidrag i finalen, mens Eva Jansen hadde fått med i alt fire låter tidligere, dette ble hennes femte. Dermed tangerte hun Anita Skorgans rekord med å være den kvinnen som til da hadde fått med flest bidrag til Melodi Grand Prix. (Noen år senere skulle hun sette endelig rekord med flest, en rekord som skulle slås av - nettopp - Anita Skorgan.) Men hverken Robert Morley eller Eva Jansen hadde lykkes med å gå helt til topps med sine bidrag ennå. Da Tor Endresen takket nei til å synge "Visjoner" forelso NRK at Merethe Trøan kunne synge bidraget. Og det skulle vise seg å bli et lykketreff. Hun var da på toppen av sin karriere, spilte i musikaler i Oslo, var ofte å se på TV og var en ettertraktet norsk stemme til mange av Disneytegnefilmenes sangroller. Hun hadde også deltatt i Melodi Grand Prix alt som 14 åring i 1985, da med gruppa Pastell. Merethe Trøan er født 19 mai 1970 i Trondheim, og ble den første fra den landsdelen til å vinne Melodi Grand Prix som vokalist. Merethe Trøan hadde akkurat den ginsten, energien og ikke minst stemmeprakten som skulle til for å løfte låta de hakkene den trengte. Og ikke minst matchet stemmen hennes arrangementet som i den norske finalen var langt røffere enn det glatte og litt anonyme orkesterarrangementet låta fikk i plateversjonen og i den internasjonale finalen. At dette arrangementet ble tvunget igjennom av NRK til versjonen som skulle synges i den internasjonale finalen i Malmø var nok hovedårsaken til at låta ikke slo bedre an der. Det nye orkesterarrangementet -( som komponist Robert Morley kjempet intenst mot, han ville beholde det langt mer funky arrangementet fra den norske finalen )-  gjorde at låta ble tam og mistet noe av "piffen" og dermed også ikke helt matchet Merethe Trøans kraftfulle vokal og energi.
Men tilbake til den norske finalen. Merethe Trøan var et lykketreff for sangen, både tekstforfatter og komponist var strålende fornøyde, og med et særdeles fett band ledet av Rolf Løvland fikk låta nytt liv. Det var beinhard konkurranse i dette årets finale, og nivået var høyt. Tor Endresen var selvsagt favoritt med "Radio Luxemburg" men også Wenche Myhre, som var spesialinvitert av NRK var en storfavoritt. Hennes låt var da også skrevet av de to gutta i daværende Creation som var usannsynlig populære på denne tiden. Så "Visjoner" var ikke tippet helt til topps på oddsen før finalen. Da var det bare plateinnspillingen med det noe tammere uttrykket folk hadde hørt. I denne finalen ble det bevist at det er hold i utasgnet "det er nå det gjelder". For det var seerne som bestemte. Og de var satt sammen slik: I ti jurygrupper rundt i landet satt hvert av de 100 medlemmene med mentometerknapper og stemte med en gang hvert bidrag var ferdig fremført. Og da Merethe Trøan klinka til når det virkelig gjaldt fikk hun full uttelling. Hun startet aller først og  leverte med rutine, enda hun var livredd for å ramle i den usansynlig bratte trappa scenografene hadde laget på scenen i Oslo Spektrum. Merethe Trøan hadde da også sko som var svært uegnet til å gå i slike trapper med, og en "strømpekjole" som stadig truet med å "gli ned" slik at hun kunne begått et skikkelig "puppestunt" på direkten. Hun måtte holde i mikken, se rett i kameraet, passe på kjolen og gå ned trappen samtidig. Det hele ser lekende lett ut fra sofaens perspektiv.
Det skulle vise seg å bli en av de mest spennende avstemningene noen sinne. Eller det vil si, overraskende. For Tor Endresen ledet trygt nesten hele veien. Han fikk selvsagt kveldens høyeste poengsum fra "hjemmejuryen" i Bergen og dro fra de øvrige i startfeltet ganske tidlig. Men han var ikke på førsteplass hos alle juryene. Etter at syv jurygrupper hadde stemt hadde Wenche Myhre fått førsteplassen hos en jury, mens "Visjoner" hadde kapret toppen hos tre av juryene. Men med såpass små marginer at de på langt nær truet Tor Endresens ledelse.Det dro seg til, og "Visjoner" begynte å spise opp Tor Endresens ledelse da jury nummer åtte ga Merethe Trøan kveldens nest høyeste poengsum. Fra Fredrikstadjuryen trykket 87 av 100 jurymedlemmer på mentometerknappene for "Visjoner" mens Tor Endresen bare fikk 70 stemmer. Dermed var forspranget til Tor Endresen krympet til 19 poeng. Skulle det utrolige skje at Tor Endresen nok en gang ikke skulle vinne Melodi Grand Prix - og attpåtil tape mot låta han takket nei til å synge til fordel for sin egen?  Nest siste jury var i Merethe Trøans hjemby, og hun kunne da ta ut sin del av "lokalparioteeffekten" og fikk nok en høy poengsum, dermed var det bare 13 poeng opp til "Radio Luxemburg" som fortsatt ledet. Men Merethe Trøan var så sikker på at Tor Endresen kom til å få toppscore av den siste juryen.Merethe Trøan var på vei bort til Tor Endresen for å gratulere med seieren da hun fikk 86 poeng fra Oslojuryen. Plutselig var det 73 poeng Tor Endresen måtta ta igjen. Bare 48 av de 100 medlemmene av Oslojuryen trykket på mentometerknappene for "Radio Luxemburg", dermed dro Tor Endresen det korteste ståret og havnet 35 poeng bak "Visjoner" og Tor Endresen skulle igjen bli snytt for seieren, helt på tampen. Og det skulle skje flere ganger. Mer om det kan du lese i senere blogginnlegg. Merethe Trøans seier er ganske historisk, for det var nesten en tredjedel av jurymedlemmene som stemte på henne. Av 1000 mulige poeng, fikk hun 740.  Merethe Trøan er i dag bosatt på Hamar og er aktiv sanger. I 1996 kom albumet "Søtt og Salt" ut, der låta "Æ gir dæ min vår" skrevet av Rolf Graf ble den mest spilte låta. I 2013 ga hun ut singelen "Spor i snø". Hun har også skrevet flere låter, bl.a. "Det fineste av alt".

                                                            1,plass   740 poeng

Melodi Grand Prix 2010: "Yes Man" Bjørn Johan Muri

Alexander Rybaks seier i den internasjonale finalen i Moskva året før førte til rekordhøy opplsutning og over 1000 bidrag kom inn til NRK. Dette var ny rekord, og den gamle fra 1984 ble endelig slått. Og for et nivå det ble på denne finalen, flere av de 21 utplukkede bidragene ble store hits. En av de største ble "Yes Man" med Bjørn Johan Muri. Han startet i den første semifinalen i Oslo i 2010. Låta er skrevet av ekteparet Simone Larsen Eriksrud og Simen Eriksrud sammen med Bjørn Johan Muri selv. Simone Larsen er mest kjent som mangeårig vokalist i bandet D'Sound. Hun skrev også flere av bandets låter, fikk smaken på det og begynte å skrive for andre. Hennes ektemann Simen Eriksrud var allerede en etablert produsent og låtskriver for bl a  Donkeyboy. Bjørn Johan Muri fra Ålesund hadde nettopp fylt 20 år men hadde allerede solid scene og TV-erfaring etter andreplassen i Idol i 2007. Ukjent for de fleste er at jazzmuiskeren, komponisten og orkesterlederen - veteranen Kjell Karlsen (som også er en veteran i Melodi Grand Prix) tok han under sine vinger og lot han få synge med hans orkester. Kjell Karlsen har sørget for flere, norske artisters gjennombrudd gjennom tidene.Og det er croonerjazz som ligger Bjørn Johan Muris sangerhjerte nærmest.De siste årene har han konsentrert seg om å være produsent og låtskriver for andre og deltatt i senere finaler som dette. "Yes Man" er Muris største hit til nå i karrieren, og toppet VG lista i seks uker. Men denne suksessen var ikke selvfølgelig, det sier sitt om nivået i denne Melodi Grand Prix finalen. For i den første semifinalen tok Bjørn Johan Muri seg ikke direkte til finalen, men kom videre til "Andre Sjansen" som ble arrangert i Sarpsborghallen. Der var det åtte melodier som konkurrerte om en plass i finalen, og "Yes Man" gikk rett videre dit. I finalen i Oslo Spektrum var åtte låter plukket ut til første runde, og av disse skulle fire gå videre til Gullfinalen og kampen om å få representere Norge på hjemmebane i den internasjonale finalen. Konkurransen var beinhard i finalen, der Muri møtte konkurranse fra artister som Maria Haukaas Mittet, komponistverteranen Rolf Løvland og gruppa A1. Det var helt åpent hvem som kunne vinne, og forhåndstipsene sprikte i alle retninger, men flest snakket om "Yes Man". Den gikk videre til gullfinalen og da var håpet at Muri tok seieren. Men han nådde ikke igjennom til TV seerne, mulig det skyldes nerver, fremføringen var stiv og det virket som om han hadde problemer med å holde nervøsiteten i sjakk når det virkelig gjaldt. Det hele så dessverre litt komisk ut, og det var neppe intensjonen. Det ødela for hans seierssjanser, siden det var seerne som avgjorde - og de baserte seg på inntrykket de fikk av fremføringen der og da. Fagjuryene hadde bedre tid til å se flere prøver slik at fremføringen i fianlen ikke spilte riktig så stor rolle for dem. De ni jurygruppene, derav fire fagjuryer, hadde "Yes Man" jevnt over på en sisteplass. Dermed holdt det ikke helt inn for unge Muri. Trøsten får være at han fikk den største hiten etterpå, og klatret helt til topps på VG-lista. Det klarte ikke vinnermelodien.

                                                             4.plass   169174 poeng

Melodi Grand Prix 1969: "Bill. mrk. Fordomsfri" Elisabeth Granneman

Til tross for ganske labare resultater i den internasjonale finalen de to årene før, ble det satt ny rekord i antall innsendte bidrag i 1969 - med 418. Disse skulle kjempe om fem ledige plasser i finalen, ved siden av de seks forhåndsuttatte bidragene levert av komponister invitert av NRK. Og det var en god blanding av veteraner og unge, nye artister i finalen. Det samme gjaldt låtskriverne. "Bill. mrk Fordomsfri" var skrevet av ekteparet Jan og Sonja Berger. Han på melodi, hun på tekst. Jan Berger er født i Oslo i 1943 og startet tidlig med musikk. Gjennombruddet kom da han vant en av klassene i NM i jazz i 1961. Jan Berger var gitarist og fulltidsmuisker med flere faste orkestre og ble ofte benyttet av Norges ledende jazzvokalister når de skulle sttte sammne sine turnèband. Han var også fast leverandør i NRKprogrammet "Kammerjazz" som ble sendt i radio i en årrekke. Der spilte han sammen med sin da faste makker, bassisten Egil Amundsen. På 70-tallet utdannet han seg innen IT og var administrerende direktør for flere datafirmaer, dermed ble musikken mer en hobby. Jan og Sonja Berger drev en jazzklubb på Høybråten i Oslo en periode før de flyttet til Syd Farnkrike, der de nå bor. Som pensjonister har paret latt musikken være en viktig del av hverdagen, og de er sterkt engasjert i et norsk/fransk jazzband med base i Cote D'Azur. I 2009 kom Jan Bergers første soloalbum "Ego Trip" ut.
Sonja Berger var eneste opphavskvinne i startfeltet i 1969. Selv om Jan og Sonja Berger var "nykommere" innen popmusikken, fikk de utlevert en solid veteran av en artist til å synge sitt bidrag. Elisabeth Granneman sto på høyden av sin karriere, ikke bare som popsanger, komponist og tekstforfatter, men også som skuespiller, revyartist og TV-stjerne. Det var nesten ikke et underholdningprogram i Norge på den tiden- enten på radio eller TV- der ikke Elisabeth Granneman var med. Hun medvirket også mye i svensk fjernsyn og gjorde flere oppterdner i Sverige, spesielt i Gøteborg. Hun turnerte også Norge rundt, og med sin folkelige apell og sine godlynte revyviser var hun en svært folkekjær artist. Hun var ujålete og direkte og så ikke ut som de unge, pene popartistene. Hun skilte seg ut, og det likte folk. I tillegg hadde hun solide Grand Prix-meritter å se tilbake på. Hun hadde deltatt både i 1960 og 1964 - da tok hun en dobbeltseier for sikkerhets skyld. Granneman var eldste artist i startfeltet, hun fyllte 40 år kort tid etter Melodi Grand Prix finalen, og var ansett som dette årets store favoritt - bokstavelig talt. Hun valgte å fremføre låta med et glimt i øyet, slik hun gjorde de gangene hun var med i Melodi Grand Prix, teksten fikk den ironien den behøvde - og som Sonja Berger hadde ønsket den skulle få. Elisabeth Granneman sang om en dame som "løy litt" på alder og utseende for å finne drømmemannen i visshet om at han nok gjorde det samme. Låta startet som nummer to, før den melodien som skulle vise seg i vinne finalen.
Det var ti folkejuryer som avgjorde resultatet. De hadde fem medlemmer hver fordelt rundt i landet. Hvert jurymedlem hadde bare en stemme de fikk gi til den sangen som var deres favoritt. Dermed var det bare femti poeng å kjempe om totalt blant de elleve bidragene. "Bill. mrk Fordomsfri" så lenge ut til å bli helt uten stemmer, og nullen skinte lenge på poengtavlen. Men fra de to siste juryene - plassert i Hamar og Oslo- var det heldigvis noen som likte sangen. Elisabeth Granneman satte punktum for sine Grand Prix meritter med denne finalen, mens Jan og Sonja Berger skulle komme tilbake i finalen i 1971. "Bill. Mrk. Fordomsfri" er ikke spilt inn på plate.

                                                       3.plass              5 poeng

Melodi Grand Prix 2004: "I knock on Wood" Lise Marie Strandengen

I 2004 kom det inn 530 låter til Melodi Grand Prix, og tolv av dem ble tatt ut til finalen. En av dem var skrevet av Glenn Gulli og Åsmund Ruud. Glenn Gulli var en av drivkreftene i det kristne musikkmljøet og skrev både popmusikk og salmer rettet mot dette markedet. Han gjorde det bra og jobbet også som plateprodusent, musiker og sanger. Nå er han også Gestaltterapeut. I 1996 fikk Glenn Gulli bred komseriell suksess med låta "There's a way" som ble et av dette årets mest spilte sanger i norsk radio. Han skiftet fra Sony Music til Norske Gram og utga albumet "The only Thing " året etter. På dette albumet sang han duett med Carola på låta "When i needed You". Senere startet Glenn Gulli eget plateselskap og skrev for det kristne miljøet. Åsmund Ruud har sin bakgrunn fra samme musikkmiljø som Glenn Gulli ogd e har samarbeidet tett på flere plateinnspillinger.  Da de fikk med sitt bidrag til Melodi Grand Prix var det naturlig å velge en sanger fra samme miljø som de hadde bakrgunn i og skrev mest for. Lisa Marie Strandengen var aktiv sanger i samme miljø. Hun jobbet da mest som korist og var fast medlem av Oslo Gospel Choir. I dag har hun artistlivet deltidsjobb og er utdannet sangpedagog og logoped. I tillegg jobber hun med rehabilitering av exnarkomane på en institusjon. Hun bruker musikk aktivt i dette arbeidet også.
I finalen ble det gjort slik at det kun var sms-stemmer fra seerne som talte, det var ingen fagjury involvert. Poengene fra første runde plukket ut de fire låtene som gikk videre til gullfinalen og kampen om å få representere Norge under ESC. Dessverre fikk "I knock on Wood" for lav poengsum, og tok seg ikke videre til gullfinalen. Det skulle vise seg at "I knock on Wood" fikk et dårlig utgangspunkt. For både låta foran og etter i startfeltet gikk videre til Gullfinalen, der de havnet på hhv første og andreplass.

                                                         9.plass               11 poeng

Melodi Grand Prix 1963: "Vi slentret langs en vårlig sti" Jens Book- Jensen/Ray Adams

For fjerde gang skulle NRK delta i Eurovision Song Contest, og etter tre år med gode plasseringer var forventningene skyhøye. Men i stedet for å satse bredt, valgte NRK av en eller annen grunn å la Melodi Grand Prix finalen kun bli sendt på TV, og siden svært få husstander hadde det på denne tiden var det få som fikk med seg finalen. I og med at den ikke ble sendt i radio følte mange av opphavsmennene og artistene seg snytt, det var via radio man nådde ut til det norske folk, og man ville jo gjerne lansere melodiene bredt når man først hadde sjansen. Men slik ble det ikke. Defor er finalen i 1963 den mest anonyme av alle finaler gjennom tidene. Tre av melodiene ble spilt inn på plate, men ingen av dem hadde noen kommersiell suksess da ingen platekjøpere hadde noe forhold til låtene. (Vinnermelodien ble ikke en gang gitt ut før mange år etter, men det er en annen historie i et senere blogginnlegg.) "Vi slentret langs en vårlig sti" ble spilt inn av Jens Book- Jensen. Tekst og melodi var ved Lars Christian Sande. Det var sendt inn 221 bidrag til finalen dette året, og Sandes melodi var et av fem som ble plukket ut til å delta. Lars Christian Sande var født i 1936 og oppvokst i Egersund, og jobbet som journalist i Stavanger mens han skrev sanger til ymse formål på fritiden.
Det var to vokalister som fremførte låta, Jens Book- Jensen fikk fremføre med det lille orkesteret, som denne gangen besto av Jørg Petter Røeds ensemble. Ray Adams fikk æren av å være "hovedsanger" og fremføre bidraget med Kringkstingsorkesteret. Hadde bidraget vunnet, hadde det vært han som fikk respresentere Norge i den internasjonale finalen i London.
Til tross for at finalen kun ble sendt på TV og det dermed virket som om NRK ikke staset, er nok ikke det helt riktig. For den internasjonale finalen dette året skulle for andre gang finne sted i London, og når BBC var vertskap sendte de fleste land sine mest internasjonalt anerkjente artister. Slik var det i hvert fall på den tiden. Derfor hadde NRK valgt ut artister til Melodi Grand Prix som de visste hadde bred, internasjonal apell, og den mest kjente var Ray Adams. Eller Ragnar Asbjønsen som var hans norske navn. Han var født i Oslo i 1931. Han startet å synge på 50- tallet og ble straks kjent som en habil crooner og hadde flere hits i bagasjen da hna ble lansert internasjonalt i 1961 med en serie EP-er og singler. Hans plateselskap satset stort på å lansere han i Storbritannia. Der ble han tilknyttet den ferske popkomponisten Tony Hatch, som skrev de fleste av sangene han spilte inn, og backet han med eget orkester. Tony Hatch skulle senere bli en av Storbritannias fremste låtsnekkere med flesfoldige nummer en hits i bagasjen i USA, Europa og Australia. En av EP-ene Ray Adams spilte inn i Storbritannia inneholdt låta"Little Rosemary". Da Tony Hatch året etter vant den britiske Grand Prix uttagningen, ble det derfor helt naturlig at Ray Adams også spilte inn denne låta på plate.. Ray Adams var allerede svært populær i både Sverige og Danmark, og med låta "Voletta" som ble lansert i Storbritannia i 1961, solgte han over 400.000 plater- de fleste i Storbritannia. Dette hadde ingen skandinavisk artist klart før han, og 400 000 var et svært stort salgstall på den tiden. Han ble den aller første, norske artisten som fikk spille inn en hel LP i Storbritannia- en LP som var ment for det engelskspråklige markedet. Noe slikt hendte ikke med noen norsk artist før A-ha kom på banen 22 år senere. I tillegg ble han første norske artist på britiske hitlister. I kjøvannet av suksessen med "Violetta" og LP platen som kom ut i 1962, turnerte han i Storbritannia og Australia, der han etterhvert fikk et stort navn en periode på 60-tallet. Så Ray Adams var vår fremste, internasjonalt anerkjente popstjerne. Men det er dette med den norske juryen, da, som ikke alltid tar hensyn til slikt. Dessverre er ikke finalen i 1963 bevart, slik at juryens poengivning er kjent. Juryen besto av fem musikkjournalister fra Oslo, som utgjorde fagjuryen. mens deres respektive koner fikk være folkejury. "Vi slentret langs en vårlig sti" ble aldri spilt inn av Ray Adams, og Jens Book- Jensens plateinnspilling finnes dessverre ikke til nedlasning, men er å finne i NRKs arkiver. Jeg har hørt den, og det er en lett poplåt av det raske slaget. ( I stedet for sangen, legger jeg derfor ut Ray Adams store hit "Violetta.")  Dette ble hans eneste Melodi Grand Prix deltagelse. I fianlen sang han også låta som havnet på andreplass - med det lille orkesteret. "Vi slentret langs en vårlig sti" havnet på en tredjeplass i Melodi Grand Prix finalen, med 54 poeng. Revansje fikk han i 1969 da han gikk til topps i det man kalte Øst Europas Grand Prix, nemlig sangfestivalen i Rostock i daværende Øst- Tyskland. I Rostock representerte han Norge og vant overlegent. Dermed befestet han sin internasjonale karriere ytterligere, og han spilte inn plater i Tyskland og Italia, dit han også turnerte og var med i store TV-show. Han ble nummer to i samme konkurranse året etter. Her kan du lese en fullstendiog biografi om Ray Adams

Melodi Grand Prix 2011: "Alt du vil ha" Sie Gubba

I 2011 ble gruppa Sie Gubba plukket ut til å være blant de 21 artistene som skulle være med i semifinalerundene i Melodi Grand Prix. Gruppa er fra Ålen i Gauldalen i Sør- Trøndelag og definerer seg selv som et countryrockband. Sie Gubba ble dannet da medlemmene møtte hverandre under en musikkfestival i Tydal i 1995, og de ga ut flere album og hadde mange spillejobber i årene etter. Da var bandet stort sett en hobby for medlemmene, mens de ventet på det store gjennombruddet. Og det kom med et brak i 2006. Året før var Petter Øien hentet inn som vokalist og låtskriver, og det fikk fart på de Sie Gubban. Albumet "Sie Gubba" som kom i 2006 innehldt sangen "Sånn e livet", som dundret inn på Norsktoppen og lå der i hele 20 uker. Singelen lå også 11 uker på VG-lista. Senere skulle også låtene "Hemafrå" (2009) og Melodi Grand Prix bidraget "Alt du vil ha" komme inn på VG lista og ligge der i 11 uker hver. "Alt du vil ha" ble en slags "moralsk vinner" i 2011 da låta klatret helt til topps på VG-lista - som eneste låt fra Melodi Grand Prix dette året. Låta er skrevet av Petter Øien og Magne Almås. Sistnevnte var med å danne Sie Gubba i 1995. Han er fast låtskriver for bandet.
Sie Gubba fikk starte på hjemmebane i delfinale nummer en. Den ble arrangert i en diger hangar på Ørlandet flystasjon i Sør- Trøndelag. Sie Gubba var selvsagt storfavoritter sammen med en annen artist fra Trøndelag; Carina Dahl. Men til alles overraskelse fikk ikke Sie Gubba nok stemmer. Man glemte vel at det var seere fra hele Norge som avgjorde, og da havnet Sie Gubba på en tredjeplass. Dermed måtte de via "Andre Sjansen" i Sarpsborghallen. Derfra skulle to av åtte låter gå videre til finalen i Oslo Spektrum. Sie Gubba kom seg igjennom og tok seg til finalen. Der fikk de startnummer to. I finalen var det åtte låter som kjempet om de fire gullfinaleplassene. "Alt du vil ha" gikk videre til gullfinalen. Der var det en blanding av fagjury og seerstemmer som avgjorde hvem som skulle få representere Norge i den internasjonale finalen i Düsseldorf. Det gikk ikke hele veien for Sie Gubba, men de vant norske TV seeres hjerter og "Alt du vil ha" ble en stor hit på radio og solgte bra. Petter Øien skulle sette en nesten uslåelig rekord i Melodi Grand Prix noen år etter, da uten Sie Gubba men med en skikkelig amerikansk superstjerne.

                                                              4. plass  94 884 poeng
     

Melodi Grand Prix 1971: "Riv deg løs" Anne Lise Gjøstøl

I 1971 skulle Norge igjen "reise kjerringa" etter to nest siste og en sisteplass de siste årene, til vi hoppet av i 1970. Combacket skulle føre oss til topps, håpet NRK. Likevel kom det bare inn 196 bidrag til Melodi Grand Prix, så låtskriverne var nok ikke like begeistret som NRK var. Tolv låter ble plukket ut, fem av dem fra forhåndsinviterte komponsiter, og Anne Lise Gjøstøl fikk debutere i Melodi Grand Prix. Hun var 19 år, men likevel en erfaren artist man ofte så i TV og hørte i radio. 1971 ble et år der halvparten av artistene som deltok var under 23 år, en av de "yngste" finalene noensinne.  Anne Lise Gjøstøl var med i NRKs pikekor alt som 8 åring. Hun spilte inn sin første plate i 1965, singelen "Når karnevalet er over/Alle tider Kalle". I 1970 ble hun internasjonalt kjent da hun sang duett med selveste Cliff Richard i det BBC- produserte "Cliff Richard in Scandinavia". Hun var "Norges representant" i programmet som ble sendt over hele Europa til store seertall. Håpet var å vinne Melodi Grand Prix for så å ytterligere lansere Anne Lise Gjøstøl ute i Europa. I 1970 år fikk hun også sin aller største hit med "Dimmefesten", som ble en gjenganger i Ønskekonserten på NRK gjennom hele 70-tallet. "Ta min drøm" ble tittelen på hennes første LP som kom ut i 1972, og med tittelsporet kom hun inn på den aller første Norsktopplista i historien 20 januar 1973. Hun fikk også en stor hit med låta "Ben" i 1973. Hun vant Spellemannprisen 1975 for  sin LP "Anne Lise Gjøstøl" i klassen for "Årets Vokalist." For å oppsummere de første årene av hennes karriere.
Melodi Grand Prix veteranen Ivar Børsum hadde som eneste opphavsamnn i startfeltet fått med to bidrag i dette årets Melodi Grand Prix finale, dermed hadde han fem bidrag på samvittigheten. Denne gangen sto han bak både melodi og tekst. "Riv deg løs"var en låt som gikk alle steder, den hadde flere temposkifter og tonesprang og manglet et fengende refreng,  ganske ulikt det Ivar Børsum vanligvis komponerte av pophits. Dette gjorde at det var vanskelig å få "tak på" låta. Det syns tydligvis medlemmene av juryen også. Og Anne Lise Gjøstøl fikk et uheldig startnummer, hun skulle synge som artist nummer fire, rett etter folkefavoritten Anita Hegerland og rett før den forhåndsutropte favoritten blant musikkjournalistene, Dag Spantell. Juryen fulgte den nye ordningen som skulle gjelde i den internasjonale finalen fra og med 1971 og to år fremover, nemlig at hvert land sendte et jurymedlem under og et over 25 år  til å stemme for seg. NRK hadde plassert 14 jurymedlemmer rundt i sju byer i Norge for å stemme. De hadde mer eller mindre interesse for musikk, og de to eneste "proffene" var jazzmusiker og programleder Andreas Lunnan som representerte de "over 25 år" fra Trøndelag, og den unge artisten Rune Larsen fra Bergen som var "under 25 år" fra Hordaland. Alle jurymedelemmer kunne gi hver melodi fra ett til fem poeng. "Riv deg løs" fikk to femmere, en av dem fra  Andreas Lunnan, men sanket stort sett poeng nederst på skalen. Det skulle vise seg at det ble svært jevnt løp mellom låtene fra sjette til tolvteplass. I den halvdelen havnet "Riv deg løs". Både Anne Lise Gjøstøl og Ivar Børsum skulle komme sterkere tilbake i Melodi Grand Prix. "Riv deg løs" ble ikke spilt inn på plate.

                                                         8. plass      37 poeng