Melodi Grand Prix 1996: "Frieri." Helga Hatløy Hagen & Marie Hatløy Osdal

For andre gang i Melodi Grand Prix historien sang et tvillingpar i finalen. Første gang det skjedde var i 1967  da tvillingene Randi og Torill Eriksen sang Arne Bendiksens Grand Prix bidrag "Jeg vet om en liten gutt". 1967 var samme året tvillingene Helga og Marie Hatløy ble født.  De vokste opp i Fosnavåg på synnmøre, og de har sunget og opptrådt fra de var små, de gikk begge i korps, spilte piano, var engasjert i revy og teater. De sang så ofte de kunne, og startet tidlig med å komponere egne sanger. På åttitallet forsøkte de seg med en sang i Melodi Grand Prix. De satte kassettspilleren i opptak på stuegulvet og klinka til. Det holdt dessverre ikke, og bidraget kom ikke med. En novemberkveld i 1995 satt søstrene fra Volda sammen for å skrive låter til sitt debutalbum som skulle komme ut våren 1996.  "Frieri" ble til og var egentlig ment for debutalbumet. Søstrene følte at låta hadde noe ekstra, så de sendte en demotape avgårde til Melodi Grand Prix 1996. Stor var gleden da sangen de hadde skrevet tekst og melodi til, passerte nåløyet. Marie og Helga hadde laget en sang blott til lyst og glede, og det smittet. De to ble raskt medias yndlinger med sitt glade oppsyn og flotte sang. Noen ymtet frempå om at de kanskje kunne gå helt til topps og representere Norge i den internasjonale Grand Prix finalen i Oslo Spektrum. "Frieri" ble et friskt pust i en balladetung finale, og norske TV-seere likte det de hørte. Det var åtte bidrag i finalen. Et av dem var "I evighet" som Elisabeth Andreasen sang. Denne låta ble for sterk og ledet avstemningen nesten hele veien. Helga og Marie.gjorde på ingen måte skam på seg i sin debut foran over en million norske TV-seere. Som eneste amatører i feltet, var det seier nok bare å komme til finalen. Sanggleden og sjarmen smittet over på TV-seerne, som raskt trallet med i det iørefallende refrenget. De var på andreplass hos fire av ti folkejuryer, og det holdt til en delt andreplass til slutt. Våren 1996 kom albumet "Frieri" ut. Det inneholdt 11 låter med nynorsk tekst, alle skrevet av duoen selv. Tvillingsøstrene hadde ikke ambisjoner om å være popartister på fulltid, familieliv og jobb ble prioritert. Begge jobbet som lærere, også i musikk. De fortsatte å opptre når det passet, og skrev låter på si. De har vært aktive i lokalt musikkliv, dirigerert kor og korps og ga ut en ny CD i 2005. Da var det melodier med engelske tekster. Søstrene dyrker nå sine genge, musikalske interesser, de synger både sammen og hver for seg og skriver stadig nye låter. I Melodi Grand Prix ga de seg "på topp." De var strålende fornøyde med en andreplass, og har tenkt å la det forbli sånn. "Frieri" fikk to uker på Norsktoppen,, også der ble en andreplass beste resultat.

                                                          2.plass  56 poeng

Melodi Grand Prix 1986: "Tilbake." Anne-Marie Giørtz.

Bobbysocks seier i den internasjonale Grand Prix finalen året før gjorde sitt til at antall innsendte bidrag til den nasjonale finalen i 1986 ble det nest høyeste til da.750 bidrag kom inn til NRKs uttaksjury, som besto av sanger og skuespiller Ellen Nikolaysen,  og orkesterlederne Fred Nøddelund og Jens Wendelboe. Disse tre fikk i oppgave å velge ut fem av bidragene til finalen. De fem øvrige kom fra komponister NRK hadde forhåndsinvitert. Et av de innsendte bidragene var "Tilbake", med tekst og melodi av Grand Prix veteranen Kristian Lindeman.  Dette  var det åttende bidraget han hadde fått med i Melodi Grand Prix siden debuten med "Friaren" i 1969. Kristian Lindeman hadde jobbet i plateselskap, ved siden av å komponere popmusikk og å synge selv. I 1986 jobbet han i NRK, der han ble en forkjemper for at det skulle spilles mer  norskprodusert popmusikk i radio og TV. Etterhvert ble han programleder for Norsktoppen. Anne-Marie Giørtz ble spurt om å tre frem fra koristenes rekker og ut i Grand Prix rampelyset som solist. Anne-Marie Giørtz ble født i Stockholm i 1958, men familien flyttet tilbake til Oslo ganske raskt etterpå. I Norge vokste hun opp i en musikalsk familie, hennes onkel var den kjente komponisten Harald Sæverud. Anne-Marie Giørtz utdannet seg innen musikk og hadde piano og saksofon som hovedinstrument. Men hun sang også, og jobbet som vokalist og sanglærer. Hun hadde etablert seg som en ledende kraft i norsk jazz, bl.a. som vokalist i broren Ole-Henrik Giørtz trio. Hun hadde også sin egen kvintett hun spilte inn plater og gjorde jazzkonserter med. I 1983 kom hennes første soloalbum; "Breaking out", som selvsagt var godt plassert i jazz og jazzrockuniverset. Nå skulle hun prøve seg i en mer poprelatert sjanger med balladen "Tilbake." Finalen fant foran 4000 tilskuere i Stavanger Forum. Anne-Marie Giørtz stillferdige ballade druknet helt, da storfavoritten og Norges mest populære artist, Jørn Hoel hadde startnummeret etter med "Inkululeko."  Det var sju jurygrupper som skulle avgi sine poeng i finalen. Seks folkejuryer og en fagjury- bestående av utvalgte representanter blant norske musikkjournalister.
"Tilbake" vakte ikke særlig begeistring og det ble lave poengsummer. Fra juryen i Vadsø ble "Tilbake" gitt ett poeng. Det ble en jumboplass for Anne-Marie Giørtz i hennes solistdebut i Melodi Grand Prix. Hun ga seg med dette, men deltok senere som korist. Låtskriver Kristian Lindeman skulle forsøke seg på nytt. I 1988 deltok han i Melodi Grand Prix for niende og siste gang. Anne-Marie Giørtz skulle oppleve et stort gjennombrudd i 1993, da hun som vokalist sammen med Rita Eriksen i Trio de Janairo" fikk en stor hit med "Sonho meu" fra albumet "Brazilikum". Trio de Janeiro fikk Spellemannprisen i 1993 for dette albumet. Anne- Marie Giørtz har vært svært aktiv i norsk jazzmiljø siden,. Hun har  vært aktiv som sangpedagog og bidratt med vokal på utallige plateinnspillinger. Hun har også vært festivalmusiker ved Moldejazz og opptrer stadig på jazzfestivaler rundt i Europa. Kristian Lindeman er i dag pensjonert fra NRK. Han ledet Norsktoppen i NRK P1 i 13 år. "Tilbake" ble ikke utgitt som singeplate, men kom ut på kassett og samleplate med alle finalemelodiene.

                                                     10.plass  22 poeng.

Melodi Grand Prix 2005: "You are the One." Blissed.

NRK inviterte et utvalg låtskrivere til å sende inn bidrag til Melodi Grand Prix 2005. Åtte bidrag  fikk plass i finalen. Blant dem var et bidrag skrevet av en  svensk låtskrivertrio bestående av Mikael Gunnerås, Magnus Lindqvist og Magdalena Lindström. Alle tre hadde solid hiterfaring, og det lovet godt for gruppa Blissed som skulle fremføre bidraget "You are the One." Gruppa var satt sammen av NRK for anledningen, og besto av Marit Strømøy, Marianne Solberg Follestad, Anthony Robinson og Kristian Hajdu. Alle fire hadde bakgrunn som musikalartister. Marit Strømøy var opprinnelig medlem av  Charmed,, som vant Melodi Grand Prix 2000, men forlot gruppa før finalen. Den eneste av de fire i gruppa som hadde vært involvert i Melodi Grand Prix tidligere, var Kristian Hajdu, som hadde deltatt som korist. Nå skulle han få komme frem i rampelyset. Det ble med tre minutter. "You are the One" fikk ikke nok poeng til å bli  blant de fire bidragene som gikk til gullfinalen. Dermed ble gruppa oppløst og de fire medlemmene gikk hvert til sitt. Marit Strømøy var den eneste av de fire i Blissed som skulle forsøke seg i Melodi Grand Prix igjen.

                                                                      Uplassert.

Melodi Grand Prix 1995: "Uten lyst, uten tro." Geir Rønning

Litt over 300 bidrag kom inn til Melodi Grand Prix 1995. Forbausende få, sett i lys av at Norge hadde hevdet seg svært bra i de internasjonale finalene to år på rad. Det speilet nok trenden ute i Europa,der interessen for Eurovision Song Contest var på et lavmål. Konkurransen skrek etter fornyelse og kjente artister. Slik var det til en viss grad i Melodi Grand Prix her hjemme også. Men noe var på gang, og de etablerte komponistene og artistene var for en stakket stund på vei tilbake i konkurransemodus. Fjorten melodier ble plukket ut blant de 300 innsendte bidragene, i tillegg hadde NRK invitert fire komponister direkte. Men alle måtte igjennom en duell, der vinneren gikk videre til finalen. Hver lørdag fra 14. januar til 18. mars møttes to bidrag til duell. I den fjerde av dem deltok Geir Rønning. Han sto selv for tekst og melodi til "Uten lyst, uten tro." Geir Rønning var fra Ålesund, men var bosatt i Sverige. Han var blitt 33 år og ville skape seg et navn i hjemlandet. Han hadde blitt kjent i Finland, som han senere skulle representere i Eurovision Song Contest, men det er lenge til ennå. Han debuterte i Melodi Grand Prix i 1994, da skrev han "Gi alt vi har" som Jahn Teigen sang i finalen. Nå ville Geir Rønning synge selv. I sin duell møtte han artisten Gry Jeanette Antonsen fra Arendal. Hun sang "Fly avsted." 300 forhåndsuttatte husholdninger fra hele Norge hadde en stemme hver som de ga til et av bidragene, og kunne ringe inn sine stemmer underveis i programmet duellene var en del av. Med knappet mulig margin av de ti bidragene som til slutt endte i finalen, gikk Geir Rønning videre. "Uten lyst, uten tro" vant med 51 mot 49%. I finalen, som ble arrangert i et av NRKs studioer på Marienlyst, startet Geir Rønning som nummer tre. NRKs seere kunne ringe inn sine stemmer, I tillegg var det folkejuryer på plass i  Bergen og Trondheim, mens det var fagjuryer plassert i Dublin og Oslo. Seerstemmene ble bearbeidet og delt ut som folkejurystemmer. Fra hver jury kunne et bidrag oppnå maksimalt 100 poeng. "Uten lyst, uten tro" vakte ikke særlig begeistring, spesielt ikke hos fagjuryen som delte ut kveldens nest laveste poengsum til Geir Rønnings bidrag. Geir Rønning ga seg ikke,dette var bare begynnelsen på hans Grand Prix karriere. Allerede året etter var han tilbake. "Uten lyst, uten tro" var et av sporene på Geir Rønnings debut-LP, "Første gang" som kom ut i 1996.

7.plass 134 poeng

Du kan se bidraget fremført om du spoler deg frem til 30`20"

                                                    7.plass  134 poeng

Melodi Grand Prix 1985: "Livet har en sjanse." Hilde Heltberg.

En gruppe musikere og artister foreslo kandidater blant norske komponister som skulle inviteres til Melodi Grand Prix 1985. Til slutt sto NRK igjen med et knippe navn, og de fem i uttaksjuryen fikk stemme på fem navn hver. De ti som fikk flest stemmer fikk levere bidrag til Melodi Grand Prix 1985. Tre av komponistene var kvinner, en av dem var Hilde Heltberg. Hun hadde opparbeidet seg et godt navn som soloartist etter debuten i Melodi Grand Prix i 1980 med sangen "Maestro".  Selv om den kom sist i finalen, fikk den tre uker på Norsktoppen, og Hilde Heltberg kunne legge sin jobb som blomsterdekoratør til side og bli artist og låtskriver på heltid. Hennes virkelige gjennombrudd kom med låta "Skrinet med det rare i" fra debut LP-en som kom ut i 1982. Hun fikk en rad med låter inn på Norsktoppen, spilte i Ole Paus sin revy, var aktiv som låtskriver og korist. I 1984 hadde hun prøvd seg i Melodi Grand Prix for andre gang, da med Anne Grete Preus sin låt "Ditt smil."  Da ble det en skuffende sjuendeplass. Nå var hun klar for å klatre på resultatlistene i sitt tredje Grand Prix forsøk. Denne gangen hadde hun komponert bidraget selv. Teksten til "Livet har en sjanse" var skrevet av Stein Gulbrandsen, kjent fra bl.a. rockebandet Lumbago. Hilde Heltberg hadde begynt å satse mer på å skrive låter selv, og på hennes fjerde LP, som skulle gis ut i kjølvannet av Grand Prix finalen, sto hun for brorparten av sangene selv. "Livet har en sjanse" var start nummer ni i feltet, og finalen holdt et skyhøyt nivå. De fire i den internasjonale fagjuryen var ikke like begeistret som folkejuryene. Tre av disse hadde Hilde Heltberg på tredjeplass mens hos fagjuryrepresentantene var hun nederst på lista hos to av dem. Det ble for lavt gjennomsnitt til slutt, og heller ikke denne gangen klarte Hilde Heltberg å ta seg inn blant de fem beste. "Livet har en sjanse" kom ikke ut på singelplate, men var et av sporene på LP-en "Noe vi deler."  At det ble en dårlig plassering, gjorde ingenting for Hilde Heltberg. Fra LP-en  "Noe vi deler" kom to av sangene inn på Norsktoppen. "Ikaros" som også kom ut på singel, fikk  åtte uker på lista, med tredjeplass som beste plassering. "Ikaros" var en coverversjon av Bjørn Afzelius låt, med norsk tekst av Åge Aleksandersen. Så var det en fire ukers pause, til Hilde Heltberg fikk en ny sang inn på Norsktopplista. Denne gangen med "Jeg er jeg" som ble en av Hilde Heltbergs mest kjente sanger på åttitallet. Også den fikk åtte uker på lista, og fikk en uke på førsteplass. Hilde Heltberg leverte den ene hitlåta etter den andre, både som artist og låtskriver, men Grand Prix fristet ikke på en stund ennå. Først i 2000 kom hun tilbake i konkurransen, og da ble det endelig en plassering helt i toppen med låta "If" med Leif Anders som vokalist. Hilde Heltberg var en av våre fremste, kvinnelige artister og låtskrivere helt til hun døde i 2011.

                                                            6.plass 49 poeng

Melodi Grand Prix 2004: "See The World". Svein Lindland.

Oppturen fortsatte og for tredje gang i Melodi Grand Prix' historie til da kom det inn over 500 bidrag til NRKs åpne konkurranse. Tolv bidrag kom gjennom nåløyet, nesten alle var skrevet og ble fremført av ukjente fjes. Dette var virkelig debutantenes aften. En av Grand Prix debutantene var sørlendingen Svein Lindland. Han skulle synge Dag Lauvlands bidrag "See the World." Svein Lindland var 39 år og fra Sør Audnedal, men bosatt i Mandal. Han var eldste artist blant alle debutantene. Han jobbet som kundemottager hos Dekkmann  mens han på fritiden drev med revy, teater og musikk. Han opptrådte med band og var trubadur på puber og i diverse selskapelige sammenhenger. Han hadde gitt en singel, den kom i 1989. Da var han en del av bandprosjektet Al Hagen & The Lindlanders, der han skrev tekst og spilte gitar på låtene "Give it All to Me" og "Life Can Be  So Wonderful."  Nå skulle Svein Lindland endelig nå et nasjonalt publikum. Dag Lauvland hadde skrevet tekst og melodi til "See the World." Han bodde også i Mandal, og han og Svein Lindland spilte ofte sammen. Dag Lauvland hadde også platedebutert  i 1989, med soloalbumet "One Step Closer"  Siden fortsatte han som komponist, musiker og produsent og frilans jounalist.  Nå var det Melodi Grand Prix som gjaldt. Finalen ble arrangert i Oslo Spektrum, og Svein Lindland trakk startnummer åtte. Det skulle gis poeng i to omganger, først for å avgjøre hvilke fire sanger som skulle til Gullfinalen, deretter skulle disse fire kjempe om seieren i Melodi Grand Prix 2004. Det var ingen fagjuryer involvert, så det var helt og holdent opp til TV-seerne å bestemme hvem som skulle gå videre. De sendte sms eller ringte inn sine stemmer, som i første omgang ble fordelt slik det var i den internasjonale finalen, der førsteplassen fikk tolv poeng, andreplassen fikk ti poeng, så gikk skalaen fra åtte og ned til ett poeng., så ble de fordelt til landsdelen de hørte hjemme. Det var fem distriktsjuryer i alt. og det var tolv melodier i finalen. Ti av dem fikk poeng i hver omgang. Risikoen for å få null poeng var så absolutt til stede. (Det skjedde med Malin Schavenius og hennes bidrag "Sunshine.") Men null poeng skulle ikke Svein Lindland behøve å bekymre seg over. Da de poengene skulle fordeles, så startet det smått, men en lokalpatriotisk sørlandsjury dro til med 12 poeng. Dermed så det ut som om "See The World" skulle hevde seg helt i toppen. Men TV-seerne fra resten av Norge var ikke like entusiastiske og det ble lave poengsummer. Før siste runde med stemmer skulle avgis, var det fire bidrag som hadde poeng nok til å kjempe om de to siste finaleplassene. Svein Lindland trakk korteste strå og havnet fire poeng unna en finaleplass. Hverken Svein Lindland eller Dag Lauvland forsøkte seg i Melodi Grand Prix igjen. Dag Lauvland fortsatte å komponere for andre artister, men ga ikke ut flere plater i eget navn. Svein Lindland er fortsatt en aktiv utøver i musikklivet i Sør- Norge.

                                                        6. plass   30 poeng

Melodi Grand Prix 1994: "Mor." Elin Furubotn.

I 1994 var det ingen forhåndsinviterte komponister til Melodi Grand Prix. Alle de ti finalebidragene ble plukket ut blant 300 innsendte. Et av dem var skrevet av Lina Holt fra Porsgrunn. Hun var aktiv i Telemarks musikkliv både som sanger og låtskriver. Nå skulle hun  endelig nå et nasjonalt publikum. Hun skrev tekst og melodi til bidraget "Mor", men valgte å la en annen fremføre bidraget. Det ble Elin Furubotn som var født i Tydal i Trøndelag  men vokste opp i Sirdal i Rogaland og var blitt 31 år. Hun var låtskriver, gitarist og sanger og hadde, i likhet med låtskriver Lina Holt, vært en ledende figur i den lokale og regionale musikkscenen. Nå skulle også hun debutere foran et nasjonalt publikum, på TV i beste sendetid. "Mor" startet som sang nummer fire, og det var det mest uheldige startnummeret i finalen. For på startnummer tre befant Jahn Teigen seg, og som vanlig ble det fullt oppstyr når han deltok. Og ikke lenge etter startet Tor Endresen med en sterk ballade og til slutt kom Bettan og Jan Werner. Grand Prix debutantene Lina Holt og Eli Furubotns ballade kom helt i skyggen av de etablerte artistene og alle de andre balladene i startfeltet. (For de var det mange av.) De sju folkejuryene dømte sangen nord og ned, og det ble en sisteplass, hele75 poeng bak neste konkurrent. Totalt utklasset lot de to damene det bli med dette ene Grand Prix forsøket. Lina Holt fortsatte å skrive musikk og synge, og ga ut sitt debutalbum i 1998. Hun jobber som bestyrer i barnehage i Porsgrunn ved siden av å være musiker og sanger. Elin Furubotn har spilt inn flere album, og debuterte med "Tikk Takk" i 1999. Hun bor i Sirdal og skriver musikk og synger. Hun har gitt ut flere album, og bl.a. sunget duett med Morten Abel. Elin Furuboten har egen skrivestue og ministudio på landstedet sitt i Sirdal.

                                                     10.plass  49 poeng
                                             

                                                 Spol frem til 36`00 for å se bidraget.