Melodi Grand Prix 1988: "Je ne sais pas." Anita Kanstad.

Blant 400 innsendte bidrag, plukket NRK ut 15 bidrag som skulle konkurrere to og to i dueller. Jahn Teigen var nok en gang spesialinvitert av NRK til å sende inn bidrag. Men i motsetning til i 1982, måtte han denne gangen være med i duell.  Det ble det åtte "par" i hver duell. Disse fant sted i LørDan fra januar 1988, og tusen husholdninger var plukket ut til å stemme på sin favoritt. I duell nummer to var Anita Kanstad først ute, og ville hun klare det sensasjonelle å slå ut spesialinviterte Jahn Teigen og hans bidrag "Glasnost" fra finalen?  Det tvilte de fleste på. Anita Kanstad fra Skedsmo hadde vært vokalist i flere danseband, og likte show. Det  prøvde hun å lage med sin ene danser på scenen. Det skulle nok mer til enn som så, mente seerne og dømte bidraget nord og ned. Anita Kanstad hadde selv komponert melodien til bidraget "Je ne sais pas" mens Bjørn Terje Bråthen sto for teksten. Han var også manager og aktiv musiker i flere band og spilte på flere plateinnspillinger. Anita Kanstad hadde vært med i trioen Silhouette en kort stund. Nå skulle hun vises frem for hele Norge, i duell mot Jahn Teigen. "Je ne sais pas" ble fullstendig knust av "Glasnost." Bare 26,4 % av stemmene tilfalt Anita Kanstad. Hadde alle de seksten låtene vært i en finale, hadde "Je ne sais pas" havnet på en 14.plass. Men håpet var ikke ute. Men i stedet for å la de to bidragene som kom nærmest, få finaleplass. lot  NRK en fagjury ledet av Ingrid Bjørnov plukke ut to av sangene som kulle få plass i finalen,  Det viste seg at denne juryen var totalt uten teft og valgte ut to av bidragene som fikk minst stemmer totalt blant alle duellantene. Je ne sais pas" fikk en ny sjanse, og en revansjesugen og ganske nervøs Anita Kanstad ga alt hun hadde og mere til fra scenen i Chateau Neuf.  Det gikk i alle retninger. Hun fikk startnummeret etter den stillferdige balladen "For vår jord" som også var en av favorittene. sunget av  Karoline Krüger. Anita Kanstad var en av to debutanter i finalen. Den andre var nettopp Karoline Krüger, som overbeviste med sin ro der Anita Kanstad var tydelig nervøs, stresset med koreografien hun ikke fikk til og stadig var i utakt med, i tillegg til å synge ganske surt. Det ble rett og slett for dårlig. Det var sju folkejuryer plassert rundt i Norge som skulle avgi sine stemmer, og fulgte systemet fra de internasjonale finalene der favoritten får tolv poeng, neste får ti poeng, så bærer det nedover fra åtte til ett poeng. Første jury i Vadsø lot seg smitte av Anita Kanstads energi, og klinket til med ti poeng. Men de var også de eneste. Tre juryer ga "Je ne sais pas" ett poeng, og de øvrige juryene var ikke noe særlig rausere. De to "Wild card" melodiene havnet til slutt på henholdvis åttende og siste plass, (Det andre bidraget var Jan Eggums med "Deilige drøm" ) Finalefeltet forøvrig er et av de sterkeste i MGP, så det sier vel kanskje sitt. Anita Kanstad fortsatte som sanger i diverse band og har gitt ut et par CD-er. "Je ne sais pas"ble ført gitt ut i 2017. Det ble med denne ene finalen for Anita Kanstads del. Bjørn Terje Bråthen skulle komme sterkere tilbake i Melodi Grand Prix i 1995.

                                                      8.plass  25 poeng

Melodi Grand Prix 1978: "Den danseglade fruen." Ingrid Elisabeth Johansen.

I 1978 ble det satt en utrolig rekord i antall innsendte bidrag til Melodi Grand Prix. Det kom inn 625 sanger, over 200 flere enn 1969 som var toppåret til da. Det var flere grunner til den store økningen i interessen for Melodi Grand Prix: NRK hadde fornyet konkurransen året før, og internasjonalt hadde ABBA begynt å få full effekt av seieren i den internasjonale finalen i 1974. I tillegg hadde alle vinnerne fra 1971 og fremover blitt hits og solgt godt. Showet hadde også høye seertall og nådde bredere enn noensinne da flere asiatiske TV-stasjoner sendte konkurransen. Dermed var sjansen for å nå ut veldig stor, og for norske artister var en Grand Prix deltaglese eneste mulige måte å nå et bredt internasjonalt publikum på. Åtte bidrag passerte juryens nåløye og ble plukket ut til finalen. Utvalgsjuryen besto av det nye komponiststjerneskuddet Svein Gundersen, og  den unge og hotte orkesterlederen og arrangøren Fred Nøddelund, supplert med dirigentveteran Carsten Kloumann. Bidragene som ble plukket ut var skrevet av både veteraner og nykommere, og artistene var kjente ansikter, bortsett fra en. Debutanten var Ingrid Elisabeth Johansen fra Hammerfest. Hun hadde vunnet den sangkonkurransen "Stjerne 75" som fant sted på Momarkedet, og som NRK overførte i radio. Før hun vant "Talent 75" hadde hun vært fast vokalist i dansebandet Albatross i to år, og fortsatte med det en stund til, ved siden av å synge med Ole Ivars. Nå var hun blitt 24 år og hadde spilt inn en singelplate som soloartist og en singelpalte med Ole Ivars. Nå skulle hun satses på, og en LP-plate var under innspilling hos Arne Bendiksen A/S. Da var det greit å få litt "lanseringstid" på TV, og dermed ble det Grand Prix deltagelse. Ingrid Elisabeth ble tildelt sangen "Den danseglade fruen" som var skrevet av en annen Grand Prix debutant, Dag Kolsrud. Han ble født i Voss i 1957 og vokste opp på Gjøvik der han startet sin musikalske løpebane. I 1978 var han klar for sin debut i Melodi Grand Prix. "Den danseglade fruen" skulle synges som bidrag nummer seks. NRK lot en fagjury bestemme, og denne gangen skulle den sangen som fikk minst poeng, vinne. Dermed var ett poeng toppscore, og åtte poeng sisteplass hos de ni dommerne. De var nennsomt utvalgt og besto av sangere, musikkjournalister og komponister. De tilhørte ulike musikksjangere og det var en god aldersspredning. Det var fire tidligere Melodi Grand Prix deltagere i juryen, Ellen Nikolaysen, Laila Dalseth, Kjell Karlsen og Odd Børre. De ni dommerne var ikke veldig begeistret for "Den danseglade fruen," og melodien havnet nest sist. For Dag Kolsrud skulle det gå noen år før han for alvor slo igjennom, da med gruppa "One 2 Many" og de fikk en internasjonal hit med hans "Downtown."
I 1991skulle han skrive Norges bidrag til Eurovision Song Contest på bestilling. For Ingrid Elisabeth Johansen skulle Grand Prix deltagelsen ha stor, positiv effekt på karrieren, dårlig resultat til tross. Hun spilte ikke inn "Den danseglade fruen" selv om hun var i gang med sin første LP-plate. Ingrid Elisabeth spilte i stedet inn en norsk versjon av Bonnie Tylers super hit  "It's a Heartache". På norsk ble den til "Du er ensom" og gikk rett inn på en andreplass på Norsktoppen 5.mai 1978.Så fulgte fem uker på topp, før det dabbet av. "Er du ensom" fikk sine åtte uker på lista. Det var så lenge en sang etter reglene kunne ligge på lista. I 1979 var Ingrid Elisabeth igjen å se i Melodi Grand Prix, da sang hun om "Boogie Bill".

                                                           7.plass  52 poeng

Melodi Grand Prix 2007: "Hooked on You." Infinity.

Selv om det var åpnet for at komponister fra hele Europa kunne sende inn bidrag, kom det bare inn 464 bidrag til Melodi Grand Prix 2007. Det var en markant nedgang fra året før. Det ble en langt mer variabel runde med delfinaler enn i årene før, og det var ikke så mange bidrag som skapte bred begeistring og ble store hits. Til det var kvaliteten jevnt over for dårlig. Men noen lyspunkt fantes blant de 18 låtene som ble valgt ut til å konkurrere i tre delfinaler rundt om i Norge. Den første delfinalen, som ble arrangert i Alta, var den klart sterkeste. Og sist blant de seks bidragene i startfeltet fant vi "Hooked on You" med Infinity. De lagde fest både i Finnmarkshallen og hos TV-seerne. Infinity besto av Birgitte Moe og Kjell Gabriel Henriksen. Gruppa startet som et dance music prosjekt, med Bærum som baseog besto i starten av  Egil Storstein og Kjell Gabriel Henriksen. De tok navnet "Barbie-Q". I 1998 ble de en trio da Birgitte Moe ble med, og de byttet navn til Infinity. Debutsingelen "Happy" kom ut i 1999 og ble en umiddelbar suksess. De to neste låtene fra gruppa, "Feeling Good" og "Makin' Out" klatret begge høyt på VG lista. Det ble flere singler og mange opptredener rundt i landet, til det hele ble satt på pause etter singel nummer ni, "Pink Panther", kom ut i 2003. Egil Storstein hoppet av prosjektet i 2000, så Infinity fortsatte som duo.  I 2007 ville de gjøre comeback, og Melodi Grand Prix skulle være arenaen for dette. Rune Minde skrev "Hooked on You" sammen med Birgitte Moe. Rune Minde jobber som produsent, lydtekniker og låtskriver i Oslo, og er aktiv i å få ungdom i Oslo til å bli opptatt av musikk. "Hooked on You" var en skikkelig partylåt og ble pakket inn i et sceneshow med dansere og stilig grafikk. TV-seerne ble begeistret og Infinity gikk rett videre til finalen i Oslo Spektrum. Og der fikk de æren av å åpne showet og å sette stemningen, og det gjorde Infinity til de grader. I finalen var det åtte bidrag, og Infinity var tippet å kjempe helt i toppen. Men konkurransen i finalen ble for stor, Kvaliteten på låtene i delfinalene var veldig opp og ned, men de åtte låtene i finalen var de absolutt sterkeste,  så dermed ble konkurransen for hard for Infinity. Da første runde med seerpoeng var talt opp, kom ikke Infinty videre til gullfinalen. Men de hadde uansett brakt ny energi inn i finalen og gjorde seg bemerket. Det ble ingen flere Grand Prix deltagelser på Infinity, men de opptrer fortsatt og siste singel "Rainbow Sky" om ut i 2016, Nå er duoen et hobbyprosjekt som Kjell Gabriel Henriksen og Birgitte Moe gjør innimellom andre prosjekter.

                                                   Finale. Uplassert.

Melodi Grand Prix 1997: "Consensus." Guro Håvik.

350 bidrag kom inn til NRK og Melodi Grand Prix 1997. Åtte av dem ble plukket ut til finalen. Interressen var laber, og selv om en del av komponistene var kjente navn, var det motsatte tilfellet med artistene. Tor Endresen var eneste kjente navn. Blant de ukjente komponistene var Gunnar Lorentzen. Han bor på Valderøy på Sunnmøre, der han komponerer, arrangerer musikk og korverk og har innspillingsstudio. Han skrev tekst og melodi til "Consensus". Til å synge fikk han Guro Håvik fra Volda. Hun jobbet fulltid som korist for de mest kjente artistene i Norge, både på plate og på konserter. Hun hadde debutert i Melodi Grand Prix i 1995, som hovedvokalist i gruppa "Fem damer med mannskor" i acapellalåta "Ham og meg". Denne ble slått ut i fjerde semifinaleduell og nådde ikke finalen. Gunnar Lorentzen benyttet henne ofte som korist, men nå mente han Guro Håvik var klar for å stå på egne ben som solist. Hun trakk startnummer tre i en ganske kjedelig finale. Blant alle debutantene var ikke "Consensus" spesiell nok til å skille  seg ut, så det var ikke særlig begeistring å spore hos hverken fagjuryen eller TV-seerne som ringte inn sine stemmer. Det ble ingen runde med utdeling av poeng. Fagjuryen og TV-seernes stemmer ble regnet sammen og delt ut samlet. De ble omregnet til prosent der fagjuryens stemmer talte 40 % og seerstemmene talte 60%. Ingen av bidragene fikk store stemmetall, det hele var ganske jevnt. Marginene var ikke på Guro Håviks side, så hun tok seg ikke inn blant de fem beste. Hverken Gunnar Lorentzen eller Guro Håvik deltok i Melodi Grand Prix igjen, men begge har fortsatt musikken som fulltidsjobb. Guro Håviks første soloalbum "Godt å vere to" kom ut i 2015. "consensus" ble ikke spilt inn på plate. NRK har ikke rettighetene til å vise Melodi Grand Prix 1997, så opptaket av sangen er ikke tilgjengelig.

7.plass  10,9% av stemmene.          

Melodi Grand Prix 2006: "Misled". Kirsti Carr

586 bidrag kom inn til NRK. 18 av dem ble valgt ut til å konkurrere i tre delfinaler, med seks sanger i hver. Den første delfinalen fant sted i Finnmarkshallen i Alta, og der var "Misled"  tildelt start nummer tre. Kirsti Carrr skrev melodien og skulle synge bidraget, mens hun fikk hjelp av Snorre Rønning på tekst. Han var fra Bærum og jobbet som musikklærer, produsent og låtskriver. Kirsti Carr hadde platedebutert i 2005 med albumet «Like a Tiger». Allerede som 13 åring reiste Porsgrunnsjenta rundt som artist og var en av oppvarmingsartistene for Bobbysocks på deres store Norgesturné i 1985. Siden da har Kirsti Carr skrevet musikk og vært vokalist og korist. Hun har utdannet seg til revisor, og jobber også som dette. I delfinalene var det slik at seerne hadde den fulle og hele makten over hvilke bidrag som gikk videre. I første runde skulle det stemmes over hvilke fire av seks bidrag som gikk videre. De to som fikk flest stemmer, gikk rett videre til finalen i Oslo Spektrum, mens to bidrag fikk en sjanse til. Kirsti Carr og "Misled" gikk til andre sjansen. Den ble arrangert i Oslo Spektrum kvelden før hovedfinalen. I "Andre Sjansen" var det seks bidrag som skulle kjempe om de to ledige finaleplassene. Seerne bestemte alt også her. Kirsti Carr sanket ikke nok poeng til å gå videre. Det ble aldri kunngjort noen endelig rekkefølge hverken i delfinalene eller i andre sjansen, så bidragene fikk ingen plassering. "Misled" ble ikke spilt inn. Sondre Rønning lot det bli med dette ene Grand Prix forsøket. Kirsti Carr var tilbake allerede året etter, men da hadde hun overlatt vokalistjobben til Marianne Solberg. 

                                                 Andre sjansen. Uplassert.

Melodi Grand Prix 1996: "I evighet." Elisabeth Andreassen.

For første gang på flere år valgte NRK en helt åpen konkurranse for å plukke ut de åtte finalistene til Melodi Grand Prix 1996. Ingen artister eller låtskrivere var forhåndsinvitert og 365 bidrag kom inn totalt. Blant de åtte sangene som ble valgt ut til finalen, var "I evighet". Torhild Nigar skrev tekst og melodi. Hun hadde opprinnelig sendt inn bidraget til finalen i 1991. Denne finalen ble avlyst og NRK valgte i stedet å velge ut sitt bidrag til den internasjonale finalen internt. Arne Bendiksen arrangerte en alternativ finale der åtte bidrag ble fremført. Torhld Nigar fikk tilbud om å stille opp med "I evighet" der, men var klok nok til å takke nei. Dermed kunne hun spare bidraget til senere, og i 1996 - da den internasjonal Grand Prix finalen skulle arrangeres i Oslo, sendte Torhild Nigar inn bidraget igjen, og passerte nåløyet. Torhild Nigar deltok for første gang i Melodi Grand Prix 1992, da sang hun sitt eget bidrag, "Hjembygd", uten særlig suksess. I denne finalen var Elisabeth Andreassen programleder, og de to fant tonen. Dermed var Elisabeth Andreassen ønsket som vokalist for "I evighet."  Bettan stilte opp i sin tredje, norske Grand Prix finale, og hadde unnet to ganger før. I tillegg hadde hun deltatt i den svenske Melodifestivalen fire ganger, og vant den sammen med Kikki Danielsson med "Dag efter Dag" i 1982. Bettan vant den internasjonale finalen med "La det swinge" i duett med  Hanne Krogh i 1985. I 1994 vant hun igjen Melodi Grand Prix, denne gangen  sammen med Jan Werner Danielsen i Rolf Løvlands "Duett" som fikk en sjetteplass i den internasjonale finalen i Dublin. Ville Bettan ta sin tredje Melodi Grand Prix seier med "I evighet"? Pressen var samstemte, det ville hun i følge dem og fansen. "I evighet" var rett og slett den beste låta i et ganske variabelt startfelt. Sangen skrev Torhild Nigar på åttitallet. Da oppholdt hun seg i USA og spilte inn sangen som demotape og sendte den rundt til forskjellige plateselskaper i håp om å få napp. Det fikk hun ikke, og heldigvis sparte hun sangen til Bettan og Melodi Grand Prix. Sangen passet Bettans stemme perfekt, og med Roar Engelberg på panfløyte i Rolf Grafs vakre orkesterarrangement ble "I evighet" løftet til det maksimale av sitt potensial. Sangen  er rett og slett en helt fantastisk ballade, og den traff tidsånden perfekt. Bettan sto rett opp og ned og leverte, ekstra fakter behøvdes ikke, og det samme mente medlemmene av folkejuryene. Denne gangen var det ti juryer med femten medlemmer i hver plassert rundt i Norge. De kunne gi ti poeng til sin favorittlåt, så rangerte de dem videre med åtte poeng til neste beste låt, så nedover til ett poeng for sangen de likte minst. Sju av åtte bidrag fikk poeng i hver runde.  Avstemningen ble rett og slett en seiersmarsj for Elisabeth Andreassen og Torhild Nigar. "I evighet" fikk toppscore og ti poeng fra sju av ti juryer, etter en litt treg start og bare fire poeng fra den aller første jurygruppa som befant seg i Stavanger. Det ble til slutt en totalt overlegen seier. "I evighet" vant med hele 32 poeng foran neste konkurrent, og fikk 88 av 100 mulige poeng. Elisabeth Andreassen var klar for sin fjerde, internasjonale finale og vant Melodi Grand Prix for tredje gang. Tre ganger tidligere hadde hun sunget i internasjonale finaler som duettpartner, nå skulle hun endelig få skinne på scenen i Oslo Spektrum alene. Men så fant noen ut at Torhild Nigar hadde spilt inn låta på kassett, og ville at NRK skulle vurdere om " I evighet" skulle diskvalifiseres. Det er ikke lov å delta med en låt som er utgitt før den skal delta i Melodi Grand Prix. NRK måtte ha eksperthjelp fra EBU (Den Europeiske Kringkastingsunionen) til å vurdere dette. "I evighet" oppfylte kriteriene, fordi kassettene aldri var lagt ut for kommersielt salg eller radiospilling, de var bare ment som demotaper til platestudioer. Mange andre deltagerland i Eurovision Song Contest hadde hatt med låter som var spilt inn på lignende måte tidligere. Spesielt vanlig var dette i de franske, interne utvelgelsene der både Monaco og Luxemburg fikk plukke sanger som skulle representere dem. Flere komponister sendte sine demotaper til både plateselskaper og andre lands nasjonale Grand Prix finaler uten at dette fikk konsekvenser hvis de fikk med et bidrag på et senere tidspunkt , så lenge sangen ikke var utgitt for salg eller spilt offentlig. Dermed ble "I evighet" godkjent, og Bettan leverte glitrende i Oslo Spektrum, og innkasserte en andreplass på hjemmebane i den internasjonale finalen. "I evighet" ble en internasjonal suksess, den ble selvsagt spilt inn på svensk, men også tysk og engelsk. Singelen kom inn på VG-lista, og fikk sju uker på Norsktoppen. I tillegg ble sangen plukket ut til å være tittellåt i et gedigent, internasjonalt idrettsstevne i Tyskland, så den fikk ekstra mye spilling i forbindelse med dette i både fjernsyn og radio rundt i Europa. Torhild Nigar satte punktum for sin Melodi Grand Prix karriere med "I evighet" mens Elisabeth Andreassen skulle forsøke seg igjen - i både norske og svenske finaler.

                                                     1. plass   88 poeng.

Melodi Grand Prix 1986: "Stille før stormen." Frank Aleksandersen.

Frank Aleksandersen ble plukket ut til å være med i Melodi Grand Prix 1986. Hans bidrag var blant 750 innsendte som kjempet om de fem ledige plassene i finalen. De fem øvrige bidragene ble plukket ut gjennom invitasjon fra NRK. Frank Aleksandersen slo igjennom i Melodi Grand Prix 1982. Da hoppet han inn på kort varsel og sang Benny Borgs bidrag "Vi får, vi gir, vi går vi blir" opp til en tredjeplass. Sangen ble en hit, og Frank Aleksandersen kunne legge ned frisørsaksen og satse som artist på fulltid. Frank Aleksandersen var 33 år og hadde sin bakgrunn fra hjembyen Namsos musikkliv. Der ble han inspirert av den eldre fetteren Åge. Frank Aleksandersen deltok også med et annet bidrag i 1982. Sangen "Åi" ble slått ut i semifinalen. Siden gjennombruddet i 1982 hadde han gitt ut to LP-plater, og en tredje var underveis. "Vi får, vi gir vi går vi blir" hadde kjempet side om side med fetter Åge Aleksandersens "Rio de Janeiro" på Norsktoppen forsommeren 1982. I september samme år kom Frank Aleksandersen nok en gang inn på Norsktoppen, denne gangen med sangen "Du e for lætt", hentet fra LP-en "Frank A." Han skrev samtlige ti spor på albumet. Men suksessen uteble, og han fikk bare to uker på lista. I desember 1982 kom en annen låt fra plata inn på Norsktoppen. denne gangen var det "Vakre jord." Og nok en gang kjempet han om gode plasseringer på Norsktopplista med fetter Åge. Denne gangen ble det fem uker på lista. Frank Aleksandersen ga ut en ny LP i 1983- "Vi e som vi e". Også her skrev han tekst og musikk til alle de ti låtene på albumet. Ingen av disse kom inn på Norsktoppen. I 1984 kom singelen "Sommer'n skal bli lang" som endelig tok han inn på listen igjen,  og han ble der i åtte uker.  Han gikk i studio igjen, denne gangen med andres sanger. bortsett fra tittellåten som han sparte til Melodi Grand Prix. "Stille før Stormen" skulle være Frank Aleksandersens comeback, og drømmen var å bli første artist fra Trøndelag som fikk representere Norge i en internasjonal finale- attpåtil på hjemmebane. Startfeltet i Melodi Grand Prix i 1986 var usedvanlig sterkt, og de ble ikke den parademarsjen Frank Aleksandersen hadde håpet i sitt andre forsøk i Melodi Grand Prix. De som skulle avgjøre det hele, var seks juryer satt sammen av folk flest og plassert rundt i landet, i tillegg til en fagjury bestående av musikkjournalister. Juryene delte ut poengene slik som i den internasjonale finalene,der tolv poeng var best og ett poeng dårligst. Frank Aleksandersen startet med lave poengsummer, helt til juryen i Trondheim ga åtte lokalpatriotiske poeng. Juryen på Satfjord A - plattformen i Nordsjøen hadde også "Stille før stormen" på en tredjeplass, men totalen ble for svak. Frank Aleksandersen greide ikke å følge opp suksessen fra 1982, og var skuffet over ikke å havne blant topp fem på resultatlisten. "Stille før stormen" kom ikke inn på Norsktoppen. Men Frank Aleksandersen, som for øvrig hadde skrevet tekst og melodi til "Stille før stormen", ga ikke opp så lett. Han skulle prøve seg i Melodi Grand Prix alt året etter. Da med bidraget "Tru mæ."

                                                7.plass    30 poeng.