Melodi Grand Prix 1966: "Gi meg fri." Kirsti Sparboe/Åse Kleveland.

325 bidrag kom inn til NRK og kjempet om de fem finaleplassene. Da bidrag var valgt og navnene til komponister og tekstforfattere ble offentliggjort etter at alle sangene var fremført to ganger, viste det seg at Arne Bendiksen sto bak tre av fem bidrag i finalen. Dette hadde ikke skjedd før. Rekorden hans var i 1964 da han sto bak to bidrag og sang et tredje. Han hadde allerede representert Norge internasjonalt som vokalist, men hadde til gode å vinne som komponist. I 1966 skulle det skje, og låta han mente hadde størst sjanse, var «Gi meg fri». Og det var en poplåt som traff tidsånden best.Det var slik at alle sangene ble sunget to ganger med forskjellige vokalister og orkesterbesetninger. Kirsti Sparboe sang låta med Kjell Karlsens orkester, mens det nye, unge stjerneskuddet Åse Kleveland sang med Kringkastingsorkesteret. Åse Kleveland var 17 år, men allerede erfaren, og hadde fått et navn ute i Europa. Nå skulle «Gi meg fri» lansere henne videre. Arne Bendiksen hadde allerede fått Wenche Myhre ut i Europa, nå skulle flere, unge norske vokalister følge etter. Kirsti Sparboe hadde fått fokus ved å vinne Melodi Grand Prix året før, og sang under den internasjonale finalen i Napoli.  Nå var det Åse Klevelands tur Hun hadde allerede opptrådt i TV og radio og hennes første LP-plate kom ut i 1965. Den ble en braksuksess og hun inntok både VG lista og Ti i Skuddet. LP-en «Åse» hadde tekster på både norsk, svensk og engelsk og var tenkt lansert bredt i Europa. Hun fikk sitt gjennombrudd i Skandinavia og Finland gjennom Hylands Hörna som da ble sendt i alle de nordiske landene. Nå skulle Melodi Grand Prix gi henne drahjelpen hun trengte. NRK testet for første gang ut ordningen med lokale folkejuryer plassert rundt i Norge. Det var fem jurymedlemmer plassert rundt i hver av de ti juryene. Hvert medlem hadde ett poeng til rådighet, så i realiteten kunne et bidrag karre til seg samtlige femti poeng som juryene hadde til rådighet. Detaljene i poengfordelingen er ikke bevart, men «Gi meg fri» fikk jevnt med stemmer. Det ble bare litt for få til å gå helt til topps. Åse Kleveland skulle gå til topps med et annet bidrag, men mer om dette i et senere blogginnlegg.  «Gi meg fri» ble spilt inn på singel med både Kirsti Sparboe og Åse Kleveland. Kirsti Sparboe spilte den inn med sitt andre bidrag «Vims» på a-siden, i tillegg ble den inkludert på hennes andre LP-plate som kom ut i 1968. Åse Kleveland spilte inn flere versjoner på singel, foruten den norske, kom det ut en svensk og en tyskspråklig versjon.

                                                    2.plass  11 poeng

                                       Kirsti Sparboes versjon med Kjell Karlsens orkester: 

Melodi Grand Prix 2010: "The Dragontower." Keep of Kalessin.

Til Melodi Grand Prix 2010 kom det for første gang inn flere enn tusen bidrag, noe som var ny rekord. Blant de 21 bidragene som ble plukket ut til å være med i de tre delfinalene var det stor, musikalsk spennvidde. Den største overraskelsen blant deltagerne var ekstremmetalbandet Keep of Kalessin fra Trondheim. Bandet ble startet i 1993 under navnet «Ildskjær.»  De spilte inn sin debutplate i 1997. Bandet byttet besetning og navn, og i 2006 fikk de sitt store gjennombrudd med albumet «Armada.» De ble nominert til Spellemannprisen og Alarmprisen. De fulgte opp suksessen med albumet «Kolossus» i 2008. Nå besto gruppa av fire medlemmer med følgende alias: Thebon, Obsidian C, Wizziac og Vyl. Nå ville de erobre Europa med sin musikk, og Melodi Grand Prix skulle brukes til det. «The Dragontower» er komponert av Arnt Grønbech- alias Obsidian C – mens teksten sto alle de fire medlemmene av gruppa bak. «The Dragontower» ble en umiddelbar suksess og det var tydelig at ekstremmetalfansen mobiliserte, gruppa gikk rett videre til finalen i Oslo Spektrum. Der møtte Keep of Kalessin sju sterke konkurrenter. «The Dragontower» starter sist og blir stemt frem som et av fire bidrag som går videre til gullfinalen og kjempe om å få representere Norge på hjemmebane i den internasjonale finalen i 2010. Når nye poeng deles ut, ligger Keep of Kalessin godt an, før siste jury skal gi sine stemmer. Det går ikke hele veien inn for Keep of Kalessin. Men det ble en suksess likevel, de brukte TV opptredenen aktivt og fikk suksess også utover Norges grenser.

                                                      3.plass   241 164 poeng

Melodi Grand Prix 1969: "Lena" Odd

I Melodi Grand Prix 1969 var det plukket ut ti bidrag, fem fra forhåndsinviterte komponister og fem fra åpen konkurranse. En av de inviterte var Kjell Karlsen. NRK skulle arrangere Melodi Grand Prix for tiende gang og hadde derfor spurt de opphavsmennene som hadde vunnet Melodi Grand Prix til da om de ville levere bidrag. Kjell Karlsen hadde vunnet i 1962 med «Kom sol, Kom regn» og som Inger Jacobsen sang i den internasjonale finalen i Luxemburg. «Lena» ble hans andre Grand Prix bidrag, og denne gangen fikk han hjelp av Terje Mosnes. Han var da 22 år gammel og kulturjournalist i Dagbladet og hadde slått igjennom med et brak da han skrev den norske teksten til Inger Lises sang om «Fru Johnsen» som ble forbudt spilt i NRK og dermed selvsagt ble enormt populær. Dette var hans første Grand Prix bidrag. Til å synge «Lena» fikk Kjell Karlsen en vokalist fra sin egen «stall». Han hadde en fast gruppe vokalister han samarbeidet med når hans orkester hadde ulike spillejobber i radio, TV, plateinnspillinger og på turné. Kjell Karlsens orkester var et begrep i norsk underholdningsliv på seksti og syttitallet.  Odd Børre var en av orkesterets faste vokalister. Han var enormt populær på 60 tallet og hadde året før vært NRKs representant i den internasjonale finalen i London. Det gikk ikke så bra som man hadde håpet, og nå skulle det revansjeres. «Lena» var en frisk poplåt, og trakk startnummer 10, helt sist. Og det ble et gunstig utgangspunkt. I finalen var Kirsti Sparboe fra Tromsø favoritt. Odd Børre fra «nabobyen» Harstad gjorde dette til et Nord- Norsk lokaloppgjør. Men det ble ingen lokalpatriotiske poeng til Odd Børre fra juryen i Tromsø som var «nærmest». Ikke så rart når byens store stjerne, Kirsti Sparboe stilte med en råsterk låt i finalen. I de ti distriktsjuryene satt det fem medlemmer som hver hadde ett eneste poeng å gi bort til den sangen de likte aller best. Det startet trått for Odd Børre men etter å ha fått samtlige fem poeng fra juryen i Ålesund, knivet han om teten hakk i hel på Kirsti Sparboe men så ble det bråstopp. Det kom bare ett poeng til, fra juryen i Kristiansand. Så Odd Børre fikk ikke sin revansje. Men han ga seg ikke med dette. Både han, Terje Mosnes og Kjell Karlsen skulle komme sterkere tilbake i den enste finalen NRK arrangerte i 1971. (NRK bestemte seg for å ta en pause fra Melodi Grand Prix i 1970.) «Lena» ble en liten hit, den ble spilt en del i radio og kom inn på VG lista med en sjuendeplass som beste plassering.

                                                           2. plass   9 poeng

Melodi Grand Prix 2005: "My Heart is my Home." Jahn Teigen

            NRK inviterte et utvalg komponister til å sende inn bidrag til en lukket konkurranse der åtte av dem ble plukket ut til finalen i Melodi Grand Prix 2005. Hvor mange bidrag som kom inn totalt, og hvem som sendte inn utover de åtte utplukkede er ikke kunngjort. Et av bidragene markerte slutten på Grand Prix- karrieren til de to absolutt fremste og mest dominerende av komponister og artister som har deltatt gjennom tidene, nemlig Anita Skorgan og Jahn Teigen. Til sammen hadde de deltatt hver for seg i alt 18 ganger og fremført 21 bidrag. I tillegg hadde de fire bidrag de hadde samarbeidet om. Totalt blir dette 25 bidrag til Melodi Grand Prix fra Jahn Teigens debut i konkurransen i 1974 til de to satte punktum sammen i 2005. Og nesten hvert eneste bidrag de to deltok med enten sammen eller hver for seg, ble en hit uansett utfall i finalen.Til sammen representerte de Norge i seks internasjonale finaler. Dette er en helt unik rekord som vel er umulig å slå. (Nærmest  på lista kommer de fire medlemmene i gruppa Bendik Singers som dominerte norsk Grand Prix totalt mens gruppa eksisterte fra 1972 til 1976. Men de var ikke i nærheten av Skorgan/Teigens meritter.) Jahn Teigen deltok altså i sin fjortende Grand Prix finale, mens for Anita Skorgan var det hennes ellevte deltagelse. Jahn Teigen sang alltid sine egen bidrag enten som solist eller i duett mens Anita Skorgan holdt seg unna rampelyset i sine tre siste finaler. Der leverte hun kun bidrag som komponist. «My Heart is My Home» hadde Jahn Teigen og Anita Skorgan komponert sammen og fått teksthjelp til av Jan Vincents Johannessen. Og selvsagt ble musikerparet Skorgan/Teigens første samarbeidsprosjekt på 15 år en enorm mediabegivenhet. Det ble også et comeback for Jahn Teigen som ikke hadde deltatt i Grand Prix siden 1996. Men den som trodde Teigen var ferdig som artist, tok feil. I finalen fremsto han slik vi kjenner han, vokalt sterk og sikker. Han sang for en gangs skyld en ballade i Melodi Grand Prix, han var jo kongen av «gladlåter» mens Anita Skorgan stort sett sørget for det langsommere tempoet  med sine bidrag. Jahn Teigen og Anita Skorgan ble selvsagt finalens mediafavoritter og var igjen superstjerner, slik de hadde vært det som popduo på 80 tallet. Dette var lenge siden, hadde de to fremdeles "hit-gnisten" og ville Jahn Teigen klare å komme seg til en internasjonal finale som artist 22 år etter siste deltagelse med «Do-Re-Mi»? For Anita Skorgans del var det 17 år siden forrige seier med «For vår jord.» Muligheten var så absolutt til stede. Jubelen i finalearenaen Oslo Spektrum dundret løs i det han ble introdusert som deltager nummer fem i finalen, og ville ingen ende ta etter at sangen var sunget ferdig. Han fikk selvsagt stående applaus og jubel. Kongen av Grand Prix var tilbake. Stakkars de fire i gruppa Blissed som startet etterpå, de ble totalt glemt og druknet helt i jubelen. Alle var mer opptatt av å snakke om Jahn Teigens innsats enn å ofre gruppa Blissed noen oppmerksomhet. Når de i tillegg sang historisk surt, var det ikke særlig med poeng igjen til dem. Men det ble det til gjengjeld for Skorgan/Teigen. Etter første runde med poengfordeling gikk selvsagt Jahn Teigen til finalen. Der var det fire bidrag som konkurrerte om TV- seernes SMS og telefonstemmer. Jahn Teigen leverte stødig der også, men hadde fått hard konkurranse. Han var på fjerdeplass hos fire av fem juryer, så det ble ikke noe sensasjonelt comeback for Jahn Teigen i den internasjonale finalen i Kiev i 2005. Men han var fornøyd og sammen med Anita Skorgan satte han et verdig punktum for to usedvanlige Melodi Grand Prix- merittlister. Dette ble også tredje og siste tekstbidrag fra Jan Vincents Johannessens side. Men han hadde alle glemt oppi all viraken. "My Heart is My Home" kom ut på en samleplate med alle finalelåtene og på CD-singel, og senest i 2016 var den på spillelisten i Danmarks Radio. Det ble også en kort svipptur innom Norsktoppen.

                                                        4.plass   48 026 poeng

Melodi Grand Prix 1975: "Det skulle ha vært sommer nå." Stein Ingebrigtsen/Ellen Nikolaysen.

Til Melodi Grand Prix 1975 kom det inn bare120 bidrag, det laveste antallet som er kommet inn til Melodi Grand Prix de gangene det har vært åpnet for alle å sende inn. Litt underlig var det, for den internasjonale finalen skulle holdes i Stockholm, og ABBA som vant året før, hadde allerede fått et internasjonalt gjennombrudd. Og Eurovision Song Contest var på sitt mest populære både i Storbritannia, Frankrike og Tyskland og flere toppartister og komponister var ventet til den internasjonale finalen i Stockholm. De norske bidragene hadde mer eller mindre siden 1967 kommet helt nederst på resultatlistene- og året før kom vi sist for fjerde gang. I Norge hadde interessen dabbet av. NRK tviholdt på det utdaterte systemet med at fem sanger  skulle fremføres to ganger med ulike vokalister og orkesterbesetning, mens man rundt i Europa fornyet sine nasjonale uttaginger. Og la for all del ikke folket få avgjøre vinnermelodien, da går det galt - tenkte de også, og satte sammen en fagjury på ni musikkbransjefolk som plukket ut bidrag og ble jury i finalen. Norges finaler i første del av 70- tallet var ganske gammelmodige greier og representerte på ingen måte utviklingen til popmusikken. NRK bestemte og skulle popmusikk på radio eller TV måtte det for all del være familievennlig, tannløst og noe alle måtte like. Og finalen i 1975 er håpløst gammelmodig og så lite representativ for norsk pop i sin tid som det nærmest går an å få til. Men et bidrag stakk seg ut. «Det skulle ha vært sommer nå» hadde fått tekst og melodi av Svein Hundsnes. Han var 24 år i 1975 og jobbet som musikklærer i hjembyen Haugesund. Han komponerte flittig både popmusikk og klassiske verk. Og «Det skulle ha vært sommer nå» ble hans første bidrag i Melodi Grand Prix. Han skrev en skikkelig powerballade som krevde en vokalist med stort register til å synge den. Slikt hadde vært vinneroppskriften i Eurovision Song Contest fra 1971 til 1973. Men nå var det 1975 og i Norge hadde man ikke helt fått med seg det som skjedde i Eurovison Song Contest da ABBA vant. Nå var det popgrupper med fengende melodier som var in, ikke kvinnelige vokalister som sang powerballader. Men det gjorde ikke melodien mindre god. «Det skulle ha vært sommer nå» var uten tvil det sterkeste bidraget i finalen. Stein Ingebrigtsen sang med Terje Fjerns orkester og med Kringkastings-orkesteret sang Ellen Nikolaysen. I 1975 var hun på toppen av sin popsangerkarriere. Hun deltok i sin fjerde Melodi Grand Prix konkurranse på rad, og hadde allerede  vunnet Melodi Grand Prix i 1973 og representert Norge i Luxemburg som en del av kvartetten Bendik Singers og fått en svært hederlig sjuendeplass. Hun var nominert til Spellemannprisen for 1973 i kategorien «Årtes kvinnelige vokalist» for debut LP-en «Stans! Jeg vil gi deg en sang.» og i 1974 gjorde hun rent bord og vant «Verdens Grand Prix- World Popular Song Contest» i Tokyo, der hun slo ut toppartister fra 41 land. Hun ble den første, norske artisten som spilte inn plate i Japan på japansk og slo igjennom der. I tillegg ble hun også lansert i Tyskland, så gjennom Melodi Grand Prix håpet man nok på en enda større internasjonal suksess. Ellen Nikolaysens stemme passet perfekt til denne dramatiske balladen. Og de ni medlemmene av fagjuryen likte den åpenbart. De kunne gi hvert bidrag fra ett til fem poeng, der fem poeng var høyest sum.  «Det skulle ha vært sommer nå» fikk tre femmere og mange firere og ledet avstemningen helt fra start. Det var NRKs programsekretær Svein Erik Børja, komponist og tidligere Grand Prix vinner Sigurd Jansen og gitarist og komponist Terje Rypdal som ga Ellen Nikolaysen toppscore. Dermed kunne hun innkassere en seier og representere Norge i Eurovision Song Contest for andre gang. Selv om bidraget kom nest sist i den internasjonale finalen, ble det likevel en viss suksess internasjonalt. I Eurovision Song Contest fikk bidraget engelsk tekst, og denne versjonen ble gitt ut på singelplate både i Norge, Nederland og Portugal med vinnerlåta fra World Popular Song Contest på b-siden. I tillegg ble det gjort en coverversjon av låta på finsk med IngaSulin. I 1975 kom også Ellen Nikolaysen ut med en engelskspråklig LP som ble gitt ut i Japan, og det ble gitt ut en ny tysk singel. Hvordan det gikk med «Det skulle ha vært sommer nå» i den internasjonale finalen, kan du lese mer om her. Ellen Nikolaysen skulle ta en lang pause fra Melodi Grand Prix og delta for siste gang med «Opus» ni år senere. Svein Hundsnes skulle etter hvert pense seg inn på å komponere orkestermusikk, men dukket opp i Melodi Grand Prix igjen i 1979. (Mer om dette i en senere blogg.) 

                                                       1. plass    39 poeng

      I linken under kan du høre Stein Ingebrigtsens versjon med den lille orkesterbesetningen: 

    

Melodi Grand Prix 1973: "Rett deg opp". Gro Anita Schønn/Stein Ingebrigtsen

191 bidrag kom inn til NRK og kjempet om de fem plassene i finalen i Melodi Grand Prix 1973. Trompetist Finn Eriksen og komponistene og Grand Prix veteranene Sigurd Jansen og Tor Hultin var utvalgsjury. Og en av melodiene som kom med, var «Rett deg opp», som startet først i finalen. Melodien er komponert av Bernt Erik Tylden. Han var da 20 år gammel medisinstudent med musikk som hobby. (Det skulle utover 70 tallet bli ganske vanlig at medisinstudenter fikk med bidrag i Melodi Grand Prix – spesielt i 1977, 78 og 79.) Han er nå lege og bosatt i Risør. Han har vært aktiv hobbymusiker i mange år, og aktiv på kulturkvelder, i kor og med band. Han har produsert to korplater, bl.a. en med Risør MiniSing med nye salmer. «Rett deg opp» var opprinnelig første reserve til finalen i 1973, og kom med når bidraget «Solskinn på vår vei» ble diskvalifisert da det viste seg at komponisten bak bidraget var nederlandsk statsborger. Og det var brudd med NRKs regler for deltagelse i Melodi Grand Prix på den tiden. (Mer om dette i et annet blogginnlegg.) Dermed åpnet det for «Rett deg opp» og Bernt Erik Tylden fikk med sitt første bidrag til Melodi Grand Prix. Teksten var skrevet av Kjellaug Hopsnes, som var en av tre kvinnelige tekstforfattere i finalen. Dette var rekord i antall kvinner i Melodi Grand Prix. Kjellaug Hopsnes studerte også helsefag og ble senere gift med Bernt Erik Tylden. Nå bor og jobber hun i Bergen. Hun hadde også musikken som hobby. Da «Rett deg opp» ble valgt ut, var det ikke så mye tid igjen frem mot finalen, så de overtok vokalistene som var tiltenkt å synge det diskvalifiserte bidraget.  De fikk de to mest populære norske popartistene dette året til å synge for seg. Gro Anita Schønn var på toppen av karrieren og akkurat dette året passerte hun Inger Lise Rypdal i både platesalg og Norsktopplasseringer. Hun deltok i sin tredje Grand Prix finale på rad. Som regelen var, ble de fem bidragene fremført to ganger av to forskjellige vokalister og orkesterbesetninger. «Rett deg opp» sang hun med det lille orkesteret som ble ledet av Roy Hellvin. Med Kringkastingsorkesteret sang Stien Ingebrigtsen. Norges uovertruffent mestselgende og mest populære popsanger gjennom hele 70-tallet. På tross av sin popularitet hadde han bare deltatt i Melodi Grand Prix en gang før  - i 1969, så han fikk enorm oppmerksomhet rundt sitt comeback i konkurransen. Dermed ble «Rett deg opp» en storfavoritt i finalen, uten at noen hadde fått høre den. Det var nemlig veldig strengt, det var forbudt å spille sangene offentlig før finaledagen. Finalen gikk i opptak, det ble gjort på ettermiddagen og finalen gikk på lufta i TV og radio samme kveld. NRK fulgte juryordningen som var i den internasjonale finalen. To jurymedlemmer – et under 25 år og et over, var plassert på sju forskjellige steder i Norge og kunne gi hvert bidrag poeng fra et til fem. Fem poeng var høyeste poengsum. «Rett deg opp» bar preg av å ha kommet inn som reserve , og de høye poengsummene uteble. I 1973 var det usedvanlig sterk konkurranse og nivået var betraktelig høyere enn året før. Dessverre fikk ikke «Rett deg opp» høyere poengsum enn tre, de fleste ga bidraget to poeng og det fikk to bunnoteringer – ett poeng- og havnet helt sist.  «Rett deg opp» kom ut på singelplate med Gro Anita Schønn. Både hun og Stein Ingebrigtsen skulle søke revansj allerede året etter. Bernt Erik Tylden og Kjellaug Hopsnes forsøkte seg i 1977 men ble slått ut i semifinalen.

                                                 5. plass      29 poeng

                     I linken under kan du høre Gro Anita Schønns versjon med det lille orkesteret.

Melodi Grand Prix 1960: "Et sommereventyr" Inger Jacobsen/Elisabeth Granneman

Arne Ivar Larsen var en trøndersk hobbykomponist og tekstforfatter som fikk med sitt bidrag til den aller første utgaven av Melodi Grand Prix i 1960. 303 melodier kom inn til NRK der en jury bestående av fire menn valgte ut elleve melodier som gikk videre til en semifinale. «Et Sommereventyr» het Arne Ivar Larsens bidrag som startet som nummer tre i den radiosendte semifinalen. Fra den skulle seks bidrag plukkes ut til finalen. Semifinalen ble sendt i NRK Radio 4. februar 1960, og de elleve bidragene ble fremført av Inger Jacobsen og Jens Book- Jenssen. Hun sang sju bidrag, han sang fem. «Et sommereventyr" ble stemt frem av en fagjury på ti medlemmer, alle menn. De kunne gi hvert bidrag fra ett til fem poeng, med fem som beste sum. Detaljene rundt poengfordelingen er ikke kjent. Men «Et Sommereventyr» fikk nok poeng til å komme seg til finalen. Det ble en 3. plass med 32 poeng. Til finalen, som gikk direkte fra Store Studio i NRK og også ble sendt i TV, fikk alle de seks bidragene nye vokalister. Elisabeth Granneman ble valgt ut til å synge «Et sommereventyr.» Hun var hjemmeværende husmor med musikk som hobby- bosatt på Lørenskog da hun ble oppdaget. Hun hadde som ung studert klassisk piano med Robert Riefling senere giftet hun seg med nederlenderen Jan Granneman og ble oppdaget da hun sang under et arrangement i den nederlandske ambassaden i Oslo. Der var innspillingssjefen i plateselskapet Phillips  gjest og han tilbød henne kontrakt på stedet. Platedebuten kom i 1959 med singelen «Tenk en mann» som hun skrev tekst og melodi til selv. Hun ble raskt landskjent som deltager i radioserien «På morgenkvisten» med Odd Grythe, og på TV gjennom «Slagerparaden» - en serie storslagne TV show NRK sendte de første årene og som de få som hadde TV kunne nyte alt fra 1959. Phillips ville satse på den syngende husmoren fra Lørenskog, som de kalte henne, og da var Melodi Grand Prix en gyllen anledning til å få eksponering.  «Et sommereventyr» ble fremført som nummer fire i finalen, akkompagnert av Kringkastingsorkesteret og ble sendt direkte 20.februar 1960. I denne første utgaven av Melodi Grand Prix var NRK tydelig redd for å gjøre feil, så det var strenge regler rundt finalen. Ingen av opphavsmennenes navn ble offentliggjort-  (for det var bare menn som sto bak bidragene). Først etter at alle poeng var avgitt og vinneren kåret, leste man opp navnene på komponister og tekstforfattere. Juryen var plassert i et annet rom, og satt adskilt i hver sin bås så de ikke skulle påvirkes av hverandre. De ga poeng anonymt ved å stille poengskiltet med summen gjennom et hull i en vegg i studio. Selv om poenggivingen er kjent, vet man ikke hvilken dommer som skjuler seg bak poengene, for programlederne leste ikke opp navnet på dommerne, bare  et nummer som hvert jurymedlem ble tildelt. Fagjuryen på ti var den samme som i semifinalen. To av publikum i Store Studio ble plukket ut til å være folkejury. En mann og en kvinne. Så totalt var det elleve menn og en kvinne i juryen. Alle i fagjuryen var enten programsekretærer i NRK, musikkjournalister eller komponister. Hvert jurymedlem kunne gi hver melodi fra ett til ti poeng, slik at et bidrag kunne vinne med 120 poeng eller tape med 12. «Et sommereventyr» fikk stort sett poeng midt på skalaen, men fikk en topplassering fra en av dommerne som ga melodien 10 poeng. Selv om melodien ikke vant, gjorde deltagelsen i Melodi Grand Prix Elisabeth Granneman landskjent, og senere på året kom en annen sommersang ut, nemlig landeplagen «Alleventer på sommer» som ble en stor slager og fortsatt spilles jevnlig på radio. Arne Ivar Larsen deltok ikke i flere finaler, dette ble hans eneste låt som ble spilt inn på plate. I flere versjoner, men ikke med Elisabeth Granneman, hun spilte inn to av de andre bidragene i finalen, i duett med Mikkel Aas spilte hun inn "Voi-Voi"  og på b- siden snag hun "Lille Lilli- Ann fra Lillesand" et bidrag som kom på femteplass i finalen. (Mer om dette i et senere blogginnlegg.)  Det ble Nora Brockstedt som  spilte inn "Et sommereventyr" slik sangen hørtes ut i finalen, mens duoen Engerdahl & Stordahl spilte inn en versjon som gikk raskere. Arne Ivar Larsens andre låt som kom på plate var «Strindfjordvisa» som kom ut på samleplaten «Trivelige Trøndelag.» Den ble sunget av duoen Janne & Harriet. Elisabeth Granneman skulle komme tilbake i Melodi Grand Prix i 1964. og der tok hun dobbeltseier.

                                                               4. plass  74 poeng

                          I linken under kan du høre Nora Bockstedts versjon av "Et sommereventyr."